-
1 fault
fo:lt 1. noun1) (a mistake; something for which one is to blame: The accident was your fault.) feil, skyld2) (an imperfection; something wrong: There is a fault in this machine; a fault in his character.) feil, lyte, mangel3) (a crack in the rock surface of the earth: faults in the earth's crust.) forkastning, sprekk2. verb(to find fault with: I couldn't fault him / his piano-playing.) kritisere, bebreide- faultlessly
- faulty
- at fault
- find fault with
- to a faultfeil--------mangel--------mistak--------skyldIsubst. \/fɔːlt\/, \/fɒlt\/1) feil, brist, skavank, lyte, mangel2) feiltrinn, forseelse3) skyld, feil• whose fault is it?4) ( tennis e.l.) feil(serve)5) ( geologi) forkastning6) ( elektronikk) isolasjonsfeilbe at (a) fault være skyldig, ha gjort seg skyldig, ta skylden være feil, være uriktig være på villspor, ta feil, være i villrede (jakt, om hunder) ha mistet sporet, ha mistet fertenbe at fault for not having eller be at fault in not having ha gjort seg skyldig i en feil ved ikke åbe in fault ha skyld(en)find fault eller find fault with klage (på), klandre, kritisere, finne feil (hos)the fault lies with someone eller the fault is with someone feilen\/skylden ligger hos noenthrough no fault of one's own uforskyldt, uten å være skyld i noe selvto a fault overdrevent, aldeles forwho is at fault? hvem har skylden?, hvem sin feil er det?with all faults ( handel) med manglerIIverb \/fɔːlt\/, \/fɒlt\/1) kritisere, klandre, finne noe å utsette på2) ( sport) dømme for feilserve3) ( geologi) forkaste (seg)4) ( tennis e.l.) serve feil5) ( gammeldags) feile, begå en feil -
2 decency
noun ((the general idea of) what is proper, fitting, moral etc; the quality or act of being decent: In the interests of decency, we have banned nude bathing; He had the decency to admit that it was his fault.) anstendighet, sømmelighetsubst. \/ˈdiːsnsɪ\/1) anstendighet, sømmelighet2) ærbarhet3) det passende, det tilbørligein (common) decency ( in all decency) for anstendighets skyld, for skams skyldobserve the decencies oppføre seg sømmelig, holde på formene -
3 failing
noun (a fault or weakness: He may have his failings, but he has always treated his children well.) feil, skavank, svakhetIsubst. \/ˈfeɪlɪŋ\/feil, brist, svakhet, mangel, skavankIIadj. \/ˈfeɪlɪŋ\/streikende, manglende, skortende, avtagende, sviktendeIIIprep. \/ˈfeɪlɪŋ\/i mangel av, om det ikke finnes, hvis ikkefailing this eller failing that i motsatt fall, om så ikke skjer, hvis ikke, ellers -
4 punishment
1) (the act of punishing or process of being punished.) refsing, avstraffelse2) (suffering, or a penalty, imposed for a crime, fault etc: He was sent to prison for two years as (a) punishment.) straffstraffsubst. \/ˈpʌnɪʃmənt\/1) straff, avstraffelse2) ( hverdagslig) bank, juling, hard medfartescape punishment unngå straffimpose a punishment (up)on somebody gi noen straff, straffe noenin\/by way of punishment som straffit brings\/carries its own punishment det straffer seg selv, det hevner segtake punishment tåle medfart, tåle mye (juling)han tåler mye (juling)\/han tåler litt av hvert -
5 shortcoming
noun (a fault.) mangel, feil, lytesubst. \/ˌʃɔːtˈkʌmɪŋ\/1) feil, mangel, svakhet, skavank2) underskudd, mangel -
6 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
7 vice
I noun(a kind of strong tool for holding an object firmly, usually between two metal jaws: The carpenter held the piece of wood in a vice; He has a grip like a vice.) skrustikke, tangII noun1) (a serious moral fault: Continual lying is a vice.) last, moralsk lyte2) (a bad habit: Smoking is not one of my vices.) uvane, lastlast--------skruestikkeIsubst. \/vaɪs\/1) last, tilbøyelighet til umoral, unote2) brist, svakhet, defekt, feil, lyte, mangel3) ( gammeldags) (kroppslig) lyteVice forklaring: narr i engelske middelalderdramaerIIsubst. \/vaɪs\/ eller viseskrustikkeIIIadj. \/vaɪs\/( hverdagslig) vise-IVverb \/vaɪs\/ eller viseskru fast, holde (som) i en skrustikkeVprep. \/ˈvaɪsɪ\/ ( latin) i stedet for, etter• he has been appointed chairman vice Mr. Brown -
8 blame
bleim 1. verb1) (to consider someone or something responsible for something bad: I blame the wet road for the accident.) gi noe/noen skylden (for)2) (to find fault with (a person): I don't blame you for wanting to leave.) klandre, bebreide2. noun(the responsibility (for something bad): He takes the blame for everything that goes wrong.) skylddaddel--------dadle--------skyldIsubst. \/bleɪm\/1) skyld2) kritikk, klanderbear the blame eller take the blame bære ta på seg skyldenincur blame pådra seg kritikklay\/fix\/put\/throw\/cast the blame (up)on somebody legge skylden på noen, gi noen skyldenno blame attaches to him\/her det faller ingen skyld på ham\/henne, han\/hun er uskyldigIIverb \/bleɪm\/klandre, dadle, dømmebe to blame ha skylden, være skyldig, være ansvarligblame somebody for something eller blame something (up)on somebody legge skylden på noen for noe, laste noen for noehave only oneself to blame ha seg selv å takke, ha selv skyld i det som har hendtI can't blame eller I don't blame jeg vil ikke klandre..., jeg støtter...,... har min fulle sympati• she said she'll never ring him again, and I don't blame herhun sa at hun aldri vil ringe ham igjen, og det holder jeg med henne i -
9 blemish
'blemiʃ 1. noun(a stain, mark or fault: a blemish on an apple.) flekk, merke; lyte, plett2. verb(to spoil.) vansire, skjemmeplett--------skjemmeIsubst. \/ˈblemɪʃ\/flekk, skjønnhetsflekk, skavank, bristwithout a blemish eller without blemish feilfri, plettfri, uten lyteIIverb \/ˈblemɪʃ\/vansire, flekke, skjemme -
10 confession
- ʃən1) (acknowledgment of a crime or fault: The youth made a confession to the police officer.) tilståelse, innrømmelse2) ((an) act of confessing one's sins to a priest: She went to confession every Friday.) skriftemålsubst. \/kənˈfeʃ(ə)n\/1) innrømmelse, vedgåelse, vedkjennelse, tilståelse, bekjennelse2) syndsbekjennelse, skriftemål, skrifteauricular confession personlig skriftemål, hemmelig skriftemålconfession of faith trosbekjennelsethe Confession of Augsberg Den Augsburganske konfesjon -
11 critic
'kritik1) (a person who judges or comments on books, art etc: He is the book critic for the local newspaper.) kritiker, (bok)anmelder2) (a person who finds fault: His critics would say that he is unsuitable for the job.) kritisk røst/person, dommer•- critical- critically
- criticize
- criticise
- criticismsubst. \/ˈkrɪtɪk\/1) kritiker, anmelder (av film, bok, musikk, kunst e.l.)2) kritisk person, streng dommer3) ( ved disputas) opponent -
12 defect
1. 'di:fekt noun(a fault or flaw: It was a basic defect in her character; a defect in the china.) feil, mangel, skavank2. di'fekt verb(to leave a country, political party etc to go and join another; to desert: He defected to the West.) hoppe av, flykte, falle fra- defectivefeil--------mangel--------plettIsubst. \/ˈdiːfekt\/, \/dɪˈfekt\/1) mangel2) defekt3) ufullkommenhet, feil, lyte, skavankdefect in character ( jus) karakterbristIIverb \/dɪˈfekt\/1) falle fra (parti e.l.)2) (politikk, også) hoppe av -
13 flaw
flo:(a fault; something which makes something not perfect: a flaw in the material.) skjønnhetsfeil, lyte, mangel- flawed- flawlessfeil--------mangelIsubst. \/flɔː\/vindkast, (kort) snøbyge, (kort) regnbygeIIsubst. \/flɔː\/1) feil, skavank, lyte, mangel2) revne, sprekk3) ( overført) brist, feil, mangel, ufullkommenhet, svakhet, svakt punkt4) ( jus) (formell) feilpick flaws (forsøke å) finne feilIIIverb \/flɔː\/1) sprekke2) skjemme, forderve -
14 impediment
1) (something that delays or prevents.) hinder, hindring, hemsko2) (a small fault in a person's speech: A stammer is a speech impediment.) talefeilhinder--------hindringsubst. \/ɪmˈpedɪmənt\/1) hinder, hindring, hemsko2) ( også speech impediment) talefeil3) ekteskapshinderimpediment to hinder for, hemsko forloose impediments ( golf) løse naturgjenstander -
15 imperfect
im'pə:fikt1) (having a fault: This coat is being sold at half-price because it is imperfect.) defekt, mangelfull, ufullkommen2) (( also noun) (a verb) of the tense expressing an action or state in the past which is not completed: The verb `go' in `I was going' is in the imperfect tense.) imperfektum, preteritum•- imperfectionimperfektum--------mangelfullIsubst. \/ɪmˈpɜːfɪkt\/( grammatikk) imperfektivt aspektIIadj. \/ɪmˈpɜːfɪkt\/1) uferdig, ufullstendig2) utilstrekkelig, mangelfull, feilaktig, defekt3) ( grammatikk) imperfektiv4) imperfekt, uavsluttet, ufullkommen5) ( musikk) uavsluttethalvkadens \/ uavsluttet kadens -
16 imperfection
-
17 shame
ʃeim 1. noun1) ((often with at) an unpleasant feeling caused by awareness of guilt, fault, foolishness or failure: I was full of shame at my rudeness; He felt no shame at his behaviour.) skam(fullhet)2) (dishonour or disgrace: The news that he had accepted bribes brought shame on his whole family.) skam3) ((with a) a cause of disgrace or a matter for blame: It's a shame to treat a child so cruelly.) synd, skam4) ((with a) a pity: What a shame that he didn't get the job!) synd2. verb1) ((often with into) to force or persuade to do something by making ashamed: He was shamed into paying his share.) gjøre til skamme2) (to cause to have a feeling of shame: His cowardice shamed his parents.) skjemme ut, bringe skam over•- shameful- shamefully
- shamefulness
- shameless
- shamelessly
- shamelessness
- shamefaced
- put to shame
- to my
- his shameskamIsubst. \/ʃeɪm\/1) skam, skamfullhet• to my shame, I must admit that she was right2) skjensel, ydmykelse, vanære3) synd, beklagelig situasjon4) ( som interjeksjon) fy for skam!bring shame (up)on bringe skam overa crying shame synd og skamfor shame av skamfor shame! ( gammeldags) fy skam!for very shame ( gammeldags) for skams skyldput somebody to shame skjemme ut noen, bringe skam over noen gjøre noen flau, skamme segshame (up)on you! fy skam!, skam deg!• shame upon the one who swears!what a shame! så synd!a wicked shame synd og skamIIverb \/ʃeɪm\/1) vanære, bringe skam over, skjemme ut2) gjøre skamfull, skamme segshame somebody into doing something få en til å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flaushame somebody out of doing something få en til ikke å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flau -
18 tango
'tæŋɡou 1. plural - tangos; noun((music for) a type of South American dance.) tango2. verb(to perform this dance.) danse tangoIsubst. (flertall: tangos) \/ˈtæŋɡəʊ\/tangoIIverb \/ˈtæŋɡəʊ\/danse tangoit takes two to tango (amer., hverdagslig, oftest brukt negativt) det kreves at man er to, to må man være• it's not her fault alone, it takes two to tango, you knowdet er ikke bare hennes feil, du må ta din del av skylden -
19 vanity
1) (excessive admiration of oneself; conceit: Vanity is her chief fault.) forfengelighet2) (worthlessness or pointlessness: the vanity of human ambition.) fånytte, tomhetsubst. \/ˈvænətɪ\/1) forfengelighet2) hulhet, tomhet, intethetinjure\/wounds someone's vanity såre noens forfengelighettickle someone's vanity pirre noens forgengelighetvanity of vanities forfengelighetens forfengelighet
См. также в других словарях:
fault — noun 1 responsibility for sth wrong ADJECTIVE ▪ stupid ▪ It s his own stupid fault his car was stolen he should have kept it locked. ▪ entire ▪ It was my entire fault. I ruined everything. FAULT + VERB … Collocations dictionary
fault — ► NOUN 1) an unattractive or unsatisfactory feature; a defect or mistake. 2) responsibility for an accident or misfortune. 3) (in tennis) a service that infringes the rules. 4) Geology an extended break in a rock formation, marked by the relative … English terms dictionary
fault — n [Anglo French faute lack, failing, ultimately from Latin fallere to deceive, disappoint] 1: a usu. intentional act forbidden by law; also: a usu. intentional omission to do something (as to exercise due care) required by law see also negligence … Law dictionary
fault line — noun (geology) line determined by the intersection of a geological fault and the earth s surface • Topics: ↑geology • Hypernyms: ↑line • Part Holonyms: ↑fault, ↑faulting, ↑geological fault … Useful english dictionary
fault — [fɔːlt ǁ fɒːlt] noun [countable] 1. MANUFACTURING something that is wrong with a machine, system etc that prevents it from working correctly: fault in • Soviet engineers identified 32 design faults in the reactor, any of which could have led to… … Financial and business terms
fault tolerance — fault tolerant ˈfault ˌtolerant adjective COMPUTING fault tolerant computer/machine a computer that continues working even if it has a fault or when there is a fault in a program fault tolerance noun [uncountable] * * * fault tolerant UK US… … Financial and business terms
fault plane — noun : a fault surface that is not notably curved * * * Geol. See under fault (def. 6). [1885 90] * * * fault plane noun (geology) A usu uncurved surface of rock strata where a fault has occurred • • • Main Entry: ↑fault * * * fault … Useful english dictionary
fault-tolerant — ˈfault ˌtolerant adjective COMPUTING fault tolerant computer/machine a computer that continues working even if it has a fault or when there is a fault in a program fault tolerance noun [uncountable] … Financial and business terms
fault breccia — noun or fault rubble : a rock composed of angular fragments that have resulted from movement along a fault : crush breccia * * * Geol. angular rock fragments produced by fracture and grinding during faulting and distributed within or adjacent to… … Useful english dictionary
fault´i|ness — fault|y «FL tee», adjective, fault|i|er, fault|i|est. 1. having faults; containing blemishes or errors; wrong; imperfect; defective: » … Useful english dictionary
fault´i|ly — fault|y «FL tee», adjective, fault|i|er, fault|i|est. 1. having faults; containing blemishes or errors; wrong; imperfect; defective: » … Useful english dictionary