-
61 generosity
nounGroßzügigkeit, die; (magnanimity) Großmut, die* * *[-'rosəti]noun die Freigiebigkeit* * *gen·er·os·ity[ˌʤenəˈrɒsəti, AM -rɑ:sət̬i]n no pl* * *["dZenə'rɒsItɪ]n1) Großzügigkeit f; (of terms) Günstigkeit f2) (= nobleness) Großmut m* * *1. Großzügigkeit f:a) Freigebigkeit fb) Edelmut m, Hochherzigkeit f2. edle Tat3. Fülle f* * *nounGroßzügigkeit, die; (magnanimity) Großmut, die* * *n.Edelmut m.Freigebigkeit f.Freigiebigkeit f.Großherzigkeit f.Großmut m.Großzügigkeit f.Gutmütigkeit f. -
62 glut
1. 2. transitive verb,- tt- überschwemmen* * *(too great a supply: There has been a glut of apples this year.) die Fülle* * *[glʌt]I. n Überangebot nt\glut of graduates Akademikerschwemme f fama \glut on the market eine Marktschwemmean oil \glut eine ÖlschwemmeII. vt<- tt->1. (overstock)2. (overeat)* * *[glʌt]1. vt2)to glut oneself (with food) — schlemmen
2. nSchwemme f; (of manufactured goods also) Überangebot nt (of an +dat)* * *glut [ɡlʌt]A v/t1. den Appetit stillen, befriedigen2. übersättigen (auch fig):4. verstopfenB s1. Übersättigung f (auch fig)glut in the market Überangebot auf dem Markt, Marktschwemme;glut of money Geldüberhang m, -schwemme;* * *1.(Commerc.)noun Überangebot, das (of an, von + Dat.)2. transitive verb,- tt- überschwemmen* * *v.überfüllen v. -
63 harvest
1. nounErnte, die2. transitive verbfind/reap a [rich] harvest — (fig.) einen [tollen] Fang machen
ernten; lesen [Weintrauben]* * *1. noun 2. verb- academic.ru/33788/harvester">harvester* * *har·vest[ˈhɑ:vɪst, AM ˈhɑ:r-]I. napple \harvest Apfelernte fa bumper \harvest eine Rekordernteto reap the \harvest die Ernte einbringena rich \harvest of information eine Fülle von Informationento reap the \harvest of sth (benefit) die Ernte einer S. gen einfahren; (suffer) den Misserfolg einer S. gen erntenII. vt▪ to \harvest sth1. (gather) etw erntento \harvest fish Fische fangento \harvest grapes Trauben lesento \harvest timber Holz schlagenIII. vi die Ernte einbringen* * *['hAːvɪst]1. nErnte f; (of wines, berries also) Lese f; (of the sea) Ausbeute f, Ertrag m; (fig) Frucht f, Ertrag mthe harvest of ideas — die Ausbeute an Ideen
2. vt(= reap also fig) ernten; vines also lesen; trees, timber schlagen; fish fangen; (= bring in) einbringen3. viernten* * *harvest [ˈhɑː(r)vıst]A s1. Ernte f:a) Erntezeit fb) Ernten nc) (Ernte)Ertrag m2. fig Ertrag m, Früchte plB v/t1. ernten, fig auch einheimsen2. eine Ernte einbringen3. fig sammelnC v/i die Ernte einbringen* * *1. nounErnte, die2. transitive verbfind/reap a [rich] harvest — (fig.) einen [tollen] Fang machen
ernten; lesen [Weintrauben]* * *n.Ernte -n f.Herbst m. v.ernten v. -
64 body
<tech.gen> (gen.) ■ Gehäuse n<mech.eng> ■ Schaft mpract < mvhcl> (of cars and trucks; esp. of vehicles with separate chassis/frame) ■ Aufbau m ; Karosserie f ugs.rarcoll < mvhcl> ■ Karosserie f ; Kraftfahrzeugkarosserie f form ; Autokarosserie f ; Karosse f rar< opt> ■ Tubus m<qualit.mat> (of paints and oils) ■ Konsistenz f< silic> ■ Scherben m< srfc> ■ Füllkraft fvt <srfc.wood> (build up; a top coat, polish, finish) ■ Deckschicht aufbauen vt -
65 bulk
<tech.gen> (large amount) ■ Masse f<chem.petr> ■ Fülle f -
66 flood
-
67 absolute
'æbsəlu:t(complete: absolute honesty.) absolutt, fullstendig, ubetingetabsolutt--------fullstendigIsubst. \/ˈæbs(ə)luːt\/, \/ˈæbs(ə)ljuːt\/( filosofi) absoluttIIadj. \/ˈæbs(ə)luːt\/, \/ˈæbs(ə)ljuːt\/1) fullkommen, perfekt, ren, ekte2) fullstendig, hel, total3) ( også jus) ubetinget, uinnskrenket, endelig4) grunnleggende, kategorisk• don't be so absolute!5) ( om makt) eneveldig, uinnskrenket, absolutt6) absoluttabsolutt\/ren alkohol7) ( grammatikk) absolutt, selvstendigabsolute ceiling ( luftfart) maksimalhøyde, topphøydeabsolute construction ( grammatikk) partisippkonstruksjon, absoluttkonstruksjonthe absolute truth den absolutte sannhet, den fulle og hele sannhetabsolute verb absolutt verb (transitivt verb uten objekt) -
68 auto
'o:təu(short for automobile or automatic.)Isubst. (i flertall: autos) \/ˈɔːtəʊ\/ (amer., hverdagslig)1) (forkortelse for automobile) bil2) ( hverdagslig, forkortelse for automatic pilot) autopiloton auto ( hverdagslig) på autopilot (i fly e.l.) automatisk, uten å tenke, uten den fulle oppmerksomhetIIverb \/ˈɔːtəʊ\/( høytidelig) bile -
69 blame
bleim 1. verb1) (to consider someone or something responsible for something bad: I blame the wet road for the accident.) gi noe/noen skylden (for)2) (to find fault with (a person): I don't blame you for wanting to leave.) klandre, bebreide2. noun(the responsibility (for something bad): He takes the blame for everything that goes wrong.) skylddaddel--------dadle--------skyldIsubst. \/bleɪm\/1) skyld2) kritikk, klanderbear the blame eller take the blame bære ta på seg skyldenincur blame pådra seg kritikklay\/fix\/put\/throw\/cast the blame (up)on somebody legge skylden på noen, gi noen skyldenno blame attaches to him\/her det faller ingen skyld på ham\/henne, han\/hun er uskyldigIIverb \/bleɪm\/klandre, dadle, dømmebe to blame ha skylden, være skyldig, være ansvarligblame somebody for something eller blame something (up)on somebody legge skylden på noen for noe, laste noen for noehave only oneself to blame ha seg selv å takke, ha selv skyld i det som har hendtI can't blame eller I don't blame jeg vil ikke klandre..., jeg støtter...,... har min fulle sympati• she said she'll never ring him again, and I don't blame herhun sa at hun aldri vil ringe ham igjen, og det holder jeg med henne i -
70 canvas
'kænvəsplural - canvases; noun1) (( also adjective) (of) a coarse cloth made of hemp or flax etc, used for sails, tents etc, and for painting on: canvas sails.) seilduk, strie, grovt lerret2) ((a piece of canvas for) a painting: He painted twenty canvases.) lerret•seilsubst. \/ˈkænvəs\/1) lerret, seilduk, teltduk2) ( til broderi) kanvas, kanevas3) seil4) telt5) ( kunst) maleri, bilde, lerret6) (boksing, bryting) mattebe on the canvas ( boksing) bli sendt i kanvasen, bli slått i gulvetunder canvas i teltunder (full) canvas for fulle seil -
71 capacity
kə'pæsətiplural - capacities; noun1) (ability to hold, contain etc: This tank has a capacity of 300 gallons.) rominnhold, volum, kapasitet2) (ability: his capacity for remembering facts.) kapasitet, evne3) (position: in his capacity as a leader.) stilling, egenskap; i embets medførkapasitetIsubst. \/kəˈpæsətɪ\/1) kapasitet2) kapasitet, plass, volum (fysikk), rom (fysikk)3) fatteevne4) ( jus) kompetanse, rettskapasitet5) egenskap, stilling• in my capacity of...i min stilling som...6) evne, mulighetcarrying capacity bærekraftfilled to capacity full til randen, fullsattlegal capacity ( jus) rettsevnemeasure of capacity rommålwork to capacity arbeide for fulltIIadj. \/kəˈpæsətɪ\/fullsatt, full-, topp- -
72 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
73 compos mentis
-
74 din
din(a loud continuous noise: What a terrible din that machine makes!) drønn, bråk, spetakkelbråke--------larmIsubst. \/dɪn\/drønn, bulder, larm, ulydIIverb \/dɪn\/1) drønne, brake, buldre2) bedøve med bråkdin into somebody's ears (uavbrutt) tute ørene fulle på noendin into somebody's head hamre\/banke inn i hodet på noen -
75 dinkum
Isubst. \/ˈdɪŋkəm\/(austr., newzealandsk) jobb, arbeidIIadj. \/ˈdɪŋkəm\/ (austr., newzealandsk)1) ekte2) korrekt, riktigdinkum oil den hele og fulle sannhetfair dinkum ekte, helt sant, bra greier• I did it myself, mate. Fair dinkum!Jeg gjorde det selv, kompis. Helt sant! -
76 drink
driŋk 1. past tense - drank; verb1) (to swallow (a liquid): She drank a pint of water; He drank from a bottle.) drikke2) (to take alcoholic liquids, especially in too great a quantity.) drikke (alkohol)2. noun1) ((an act of drinking) a liquid suitable for swallowing: He had/took a drink of water; Lemonade is a refreshing drink.) drikk(e)2) ((a glassful etc of) alcoholic liquor: He likes a drink when he returns home from work; Have we any drink in the house?) drink•- drink in- drink to / drink to the health of
- drink to / drink the health of
- drink upalkohol--------drikk--------drikke--------drikkevareIsubst. \/drɪŋk\/1) drikk, drikke2) drikkevarer3) drukkenskap, drikkfeldighet4) rus, fyll5) slurk, tår, glass, drink• have a drink!fond of drink være svak for det sterke, være glad i det sterkelong drink ( hverdagslig) longdrink (i høyt glass)stand drinks all round gi en omgang, gi en runde, rive i en omgangstrong drink sterke drikkevarer, spritvarertake to drink begynne å drikkebe the worse for drink være fullunder the influence of drink alkoholpåvirket, påvirket av alkoholIIdrikke, tømmehan drakk opp hele formuen sin \/ alt han eidedrink deep ta en stor slurkdrink heavily drikke (svært) myedrink in\/up suge inndrink oneself to death drikke seg i hjeldrink out of a bottle eller drink from a bottle drikke av flaskendrink success to the enterprise drikke for foretagendets suksess, skåle på at det skal gå bradrink to somebody skåle for noenskåle med noenwhat are you drinking? hva vil du ha å drikke? -
77 elbow
'elbəu 1. noun(the joint where the arm bends: He leant forward on his elbows.) albue2. verb(to push with the elbow: He elbowed his way through the crowd.) bruke albuene, dytte, skubbe- at one's elbow Isubst. \/ˈelbəʊ\/1) albue2) ( mekanikk) (rør)kne, knekk, (rør)bøyning, vinkel(rør), krokat one's elbow like ved siden av en, for hånden, innen rekkeviddebend\/tip\/lift the elbow (noe gammeldags, hverdagslig) svinge begeret, drikkebe up to the elbows (in) ha hendene fulle (med)elbow to elbow side ved sidegive a person the elbow gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenrub elbows\/shoulders with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medIIverb \/ˈelbəʊ\/1) albue seg, bane seg vei, trenge seg frem2) skubbe vekk (med albuen(e)) -
78 faculty
'fækəltiplural - faculties; noun1) (a power of the mind: the faculty of reason.) evne, anlegg2) (a natural power of the body: the faculty of hearing.) sans, evne3) (ability or skill: She has a faculty for saying the right thing.) evne, anlegg, dyktighet4) ((often with capital) a section of a university: the Faculty of Arts/Science.) fakultetevne--------fakultetsubst. \/ˈfæk(ə)ltɪ\/1) evne, sans2) (spesielt amer.) dyktighet, særlig evne, talent, egenskap3) ( universitet) fakultet4) ( universitet) fakultet(smedlemmer), fakultetets lærerstab5) (amer.) lærerkollegium, lærerstab6) ( gammeldags) autorisasjon, tillatelse7) ( spesielt kirkelig) dispensasjon, særlig tillatelsedispensasjonsdomstol\/dispensasjonsrettbe in possession of all one's faculties være ved sine fulle fem, ha alle sansene i beholdcourt of faculties ( spesielt kirkelig) dispensasjonsdomstol, dispensasjonsrettfaculty for evne til, talent for -
79 flood
1. noun1) (a great overflow of water: If it continues to rain like this, we shall have floods.) flom, oversvømmelse, høyvann2) (any great quantity: a flood of fan mail.) flom, hav2. verb(to (cause something to) overflow with water: She left the water running and flooded the kitchen.) sette under vann, oversvømme3. -lit verb(to light with floodlights.) flombelyse, opplyse- floodlit
- flood-tideflo--------flomIsubst. \/flʌd\/1) høyvann, flo2) oversvømmelse, flom3) ( overført) flod, strøm, vell, flom4) ( overført) bølge, hav5) ( hverdagslig) prosjektør, lyskaster, flomlysat the flood ( overført) i rette øyeblikkflood and field hav og landfloods strøm, flomin flood ( også overført) over sine bredderIIverb \/flʌd\/1) ( også overført) oversvømme, sette under vann2) bli oversvømt, bli overfylt3) gå over sine bredder, flomme over4) ( overført) flomme, strømme5) ( medisin) forklaring: ha kraftige blødninger fra livmorenflooded oversvømt, under vann, over sine bredder (om elv)vi holdt på å drukne i søknader \/ søknadene flommet inn over ossflooded out jaget av flomflood with light se ➢ light, 1 -
80 fully
1) (completely: He was fully aware of what was happening; fully-grown dogs.) fullt (ut), fullstendig, helt2) (quite; at least: It will take fully three days.) godt og velfullstendig--------ganske--------heltadv. \/ˈfʊlɪ\/1) fullt (ut), helt, fullstendig, fullkomment, til fulle2) utførlig, grundig, detaljert3) drøyt, godt (og vel)4) minst, samfulle, ikke mindre enn, helefully automatic helautomatisk
См. также в других словарях:
Fülle — ist der Name folgender Personen: Reiner Fülle (* 1938), MfS Agent Siegfried Fülle (* 1939), deutscher Geräteturner und zweifacher Medaillengewinner bei Olympischen Spielen Diese Seite ist eine Begriffsklärung zur Unterscheid … Deutsch Wikipedia
Fülle — Sf std. (8. Jh.), mhd. vülle, ahd. fullī, follī Stammwort. Aus g. * full īn f. Fülle , auch in gt. (ufar)fullei, anord. fylli, ae. fyll; Adjektiv Abstraktum zu voll. voll, füllig, Füllhorn gemeingermanisch s. voll … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Fülle — Fülle: Das gemeingerm. Substantiv mhd. vülle, ahd. fullī, got. (ufar)fullei, engl. fill, aisl. fylli ist eine Bildung zu dem unter ↑ voll behandelten Adjektiv. Abl.: füllig »beleibt« (17. Jh.; aus mnd. vüllīk). Zus.: Füllhorn (im 18. Jh. für… … Das Herkunftswörterbuch
Fulle — (Roc de F.), Pyrenäenspitze im französischen Departement Arriège … Pierer's Universal-Lexikon
Fülle — Fülle, 1) womit eine Speise angefüllt wird, z.B. gehacktes Fleisch, geriebene Semmel u. Ei zu einem Teig gemacht; 2) (Füllwein, Füllbier), Wein od. Bier, mit welchem das Faß wieder angefüllt wird; 3) Vertiefung, welche da bei dem Meiler entsteht … Pierer's Universal-Lexikon
Fülle — Fụ̈l·le die; ; nur Sg; 1 eine Fülle von etwas (Pl); eine Fülle + Gen (Pl); geschr; eine große Menge oder Anzahl von etwas: Auf seinen Reisen gewann er eine Fülle von neuen Eindrücken; Er schmückte seine Rede mit einer Fülle literarischer Zitate 2 … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
Fülle — Prosperität; Gedeihen; Wohlstand; Menge; Überfluss; Reichtum; Wohlhabenheit; Reichhaltigkeit; Unzahl; Schwung; Anhäufung; Masse; … Universal-Lexikon
Fülle — Von beachtlicher Fülle sein: eine rundliche Figur haben, dick sein. In dieser, wie auch in anderen ähnlichen Wendungen, z.B. etwas in Fülle haben oder in der verstärkenden Zwillingsformel ›Etwas in Hülle und Fülle haben‹, steht die Fülle für das… … Das Wörterbuch der Idiome
Fülle — Fụ̈l|le, die; • Fülle Auch wenn nach Fülle ein Plural folgt, steht das Verb gewöhnlich im Singular: Eine Fülle von Möglichkeiten bot sich an. Es ist aber auch zulässig, das Verb in den Plural zu setzen: Eine Fülle von Möglichkeiten boten sich… … Die deutsche Rechtschreibung
Fülle — 1. Die fülle dess Reichen lasst jhn nicht schlaffen. – Henisch, 1284, 30. 2. Ein füll bringt die ander. – Franck, I, 90a; Henisch, 514; Körte, 1689. 3. Wer in der Fülle lebt, der lebt am besten. – Petri, II, 723. 4. Wo alle Fülle ist, kann man… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Fülle — die Fülle (Mittelstufe) eine große Menge, Vielfalt von etw. Beispiele: Er hat immer eine Fülle von Ideen. Wir haben eine Fülle von Arbeit zu bewältigen … Extremes Deutsch