-
1 dust
1. noun1) (fine grains of earth, sand etc: The furniture was covered in dust.) støv, pulver2) (anything in the form of fine powder: gold-dust; sawdust.) -støv, -pulver, -pudder, dryss2. verb(to free (furniture etc) from dust: She dusts (the house) once a week.) tørke støv (av)- duster- dusty
- dustiness
- dustbin
- dust-jacket
- dustman
- dustpan
- dust-up
- dust down
- throw dust in someone's eyesstøvIsubst. \/dʌst\/1) støv• a dust• what a dust!• make\/raise a dustvirvle opp støv, virvle opp en støvsky2) bråk, oppstyr• raise\/make\/kick up a dustlage bråk, lage oppstyr3) søppel, avfall4) pudder, pulver5) dryssdryss\/strø over litt mel6) ( overført) støv, aske7) ( slang) gryn, pengerallow the dust to settle ( overført) la situasjonen roe seg nedbite the dust bite i gressetearth to earth, (ashes to ashes) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blihumbled in\/to the dust ydmyket på det versteincoherent dust løst støvin dust and ashes i støv og askebe in the dust ligge i støvet, være ydmyketshake the dust from\/off one's feet ( overført) riste støvet av sine føtterthrow dust in someone's eyes kaste blår i øynene på noenIIverb \/dʌst\/1) støve ned, støve til, gjøre støvete2) bestrø, (over)strø, pudre3) tørke støv (av)4) ( om fugler) bade seg i støvdust off børste av seg støvet, riste (klær)dust somebody's jacket ( hverdagslig) gi noen juling -
2 ash
æʃ(the dust etc that remains after anything is burnt: cigarette ash; the ashes of the bonfire.) aske- ashen- ashes
- ashtrayaskIsubst. \/æʃ\/2) forklaring: samlebetegnelse på flere tresorter med askeliknende bladerIIsubst. \/æʃ\/ ( ofte i flertall) askeashes aske( farge) askegråttearth to earth, ashes to ashes, dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blirise from the ashes reise seg av asken(turn to) ashes in one's mouth bli en gedigen skuffelseIIIsubst. \/æʃ\/( språkvitenskap) Æ, æ (i gammelengelske runer og i det latinske alfabet)IVverb \/æʃ\/ ( oftest) be ashed1) brenne til aske• it was ashed at 500°Cdet ble brent til aske ved 500°C2) strø med aske -
3 brush
1. noun1) (an instrument with bristles, wire, hair etc for cleaning, scrubbing etc: a toothbrush; He sells brushes.) børste, kost2) (an act of brushing.) børsting, kosting3) (a bushy tail of a fox.) busket hale4) (a disagreement: a slight brush with the law.) sammenstøt2. verb1) (to rub with a brush: He brushed his jacket.) børste, pusse2) (to remove (dust etc) by sweeping with a brush: brush the floor.) børste, koste3) (to make tidy by using a brush: Brush your hair!) børste, gre4) (to touch lightly in passing: The leaves brushed her face.) stryke, streife•- brush away
- brush up
- give
- get the brush-offbuskvegetasjon--------børste--------stubbeskogIsubst. \/brʌʃ\/1) børste, pensel, kost2) børsting, det å børste3) busket hale (på rev e.l.)4) kratt, krattskog5) streif, kort møte, sammenstøt6) ( elektronikk) børste, velger (telefoni)7) (hverdagslig, om kvinnes kjønnsbehåring) dott8) ( hverdagslig) tøyte (kvinne oppfattet som sexobjekt)9) kunstmalerfrom the same brush av samme malergive someone a brush børste av noenIIverb \/brʌʃ\/1) børste2) pusse (tenner)• before you go to the dentist, you have to brush your teeth3) røre ved, streife bort i, stryke forbibrush aside\/away ( overført) avvise, avferdige, avfeiebrush away tørke bort, vifte bort, stryke bortbrush off børste av, børste vekk ( hverdagslig) avspise, avfeiebrush off on ( overført) smitte over påbrush past stryke forbibrush up (on) something ( om kunnskaper e.l.) friske opp på, gjenoppfriske -
4 vacuum cleaner
(a machine that cleans carpets etc by sucking dust etc into itself.) støvsugersubst. \/ˈvækjʊmkliːnə \/støvsuger -
5 thick
Ɵik 1. adjective1) (having a relatively large distance between opposite sides; not thin: a thick book; thick walls; thick glass.) tykk2) (having a certain distance between opposite sides: It's two inches thick; a two-inch-thick pane of glass.) tykk3) ((of liquids, mixtures etc) containing solid matter; not flowing (easily) when poured: thick soup.) tykk4) (made of many single units placed very close together; dense: a thick forest; thick hair.) tett, tykk5) (difficult to see through: thick fog.) tett, tykk6) (full of, covered with etc: The room was thick with dust; The air was thick with smoke.) tett med, fylt av7) (stupid: Don't be so thick!) dum, teit2. noun(the thickest, most crowded or active part: in the thick of the forest; in the thick of the fight.) midt i det tykkeste; tykke skogen; kampens hete- thickly- thickness
- thicken
- thick-skinned
- thick and fast
- through thick and thintett--------tykk--------uklarIsubst. \/θɪk\/1) den tykke, det tykke2) ( hverdagslig) kjøtthuecome right into the very thick of it eller come right into the very thick of things havne midt i begivenhetenes sentrumin the thick of the crowd midt i trengselen, der trengselen er som størstin the thick of the fight eller in the thick of the battle midt (oppe) i striden, i kampens hetestick together through thick and thin holde sammen i tykt og tyntstick to somebody through thick and thin følge noen gjennom tykt og tyntthrough thick and thin gjennom tykt og tyntIIadj. \/θɪk\/1) tykk, grov2) (om f.eks. skog eller tåke) tett, tettpakket3) tykk, fyldig4) tallrik, hyppig forekommende5) ( om væske) tykk, tyktflytende, jevn6) ( om væske) grumset, uklar7) ( om luft) tett, tykk, tung8) tåket9) ( om stemme) grøtet, tykk, snøvlet, utydelig12) ( hverdagslig) tykkskallet, dum, treg13) ( hverdagslig) på god fot, uatskillelige14) ( hverdagslig) mye, drøythave a thick head være tykk i hodet være tung i hodetbe thick as thieves henge sammen som erterisbe thick as two short planks være dum som et brødthick with ( også overført) tykk av, full av, fylt medmed et tykt lag av( hverdagslig) god venn med, bestevenn medthis is a bit (too) thick! eller that is a bit (too) thick! nå går det for langt!, det er det verste!, det er i drøyeste laget!IIIadv. \/θɪk\/1) tykt2) tett, rikelig, fyldiglay it on thick ( overført) smøre tykt på, overdrivethick (and fast) tett i tett, tett etter hverandre, tett på hverandre, slag i slag -
6 incoherent
inkou'hiərənt(talking, writing etc in a way which is not easy to follow: He was quite incoherent with rage.) usammenhengende, uklar- incoherenceadj. \/ˌɪnkə(ʊ)ˈhɪər(ə)nt\/1) usammenhengende, løs, springende2) ( om person) ute av stand til å uttrykke seg sammenhengende, ute av stand til å snakke forståelig, ute av stand til å gjøre rede for seg3) motsigende, inkonsekventincoherent dust se ➢ dust, 1 -
7 raise
reiz 1. verb1) (to move or lift to a high(er) position: Raise your right hand; Raise the flag.) løfte, heise, rekke opp2) (to make higher: If you paint your flat, that will raise the value of it considerably; We'll raise that wall about 20 centimetres.) øke, heve, forhøye3) (to grow (crops) or breed (animals) for food: We don't raise pigs on this farm.) dyrke; avle4) (to rear, bring up (a child): She has raised a large family.) oppdra/-fostre5) (to state (a question, objection etc which one wishes to have discussed): Has anyone in the audience any points they would like to raise?) ta opp, reise; gjøre innvendinger6) (to collect; to gather: We'll try to raise money; The revolutionaries managed to raise a small army.) samle (inn)7) (to cause: His remarks raised a laugh.) vekke, framkalle8) (to cause to rise or appear: The car raised a cloud of dust.) virvle opp9) (to build (a monument etc): They've raised a statue of Robert Burns / in memory of Robert Burns.) reise, sette/føre opp10) (to give (a shout etc).) komme med11) (to make contact with by radio: I can't raise the mainland.) få samband med2. noun(an increase in wages or salary: I'm going to ask the boss for a raise.) lønnspålegg- raise hell/Cain / the roof
- raise someone's spiritsheve--------løfte--------oppfostreIsubst. \/reɪz\/1) (spesielt amer.) pålegg, lønnsforhøyelse, lønnsøkning2) ( i bridge) støttemelding3) ( i poker) forhøyning av innsatsenIIverb \/reɪz\/1) heve, løfte (opp)2) rekke i været3) slå opp, skyve opp4) ( om dyr fra et leie) jage opp5) (om priser, skatter e.l.) forhøye, legge på, øke, sette opp6) forøke, stimulere, få til å vokse, øke7) ( om byggverk e.l.) reise, sette opp, oppføre, bygge (opp)sette opp \/ reise et monument8) ( om uro e.l.) starte, (an)stifte9) opphøye, forfremme10) ( om planter) dyrke, produsere12) (om barn, familie) oppdra, oppfostre13) provosere, vekke, egge opp14) ( fra det hinsidige) vekke opp, oppvekke, mane frem, fremkalle15) forårsake, volde, fremkalle, vekke, avstedkomme, gi anledning tilfremkalle\/forårsake blemmer16) (om krav, innvendinger, spørsmål e.l.) legge frem, fremsette, ta opp18) samle (sammen), skaffe, skrape sammen, reise, stable på bena• raise troops\/an army20) ( om sanksjoner e.l.) heve, oppheve22) ( matematikk) opphøye23) (musikk, fonetikk) heve25) ( om bakverk e.l.) heve, få til å heve seg27) (om røst, litterært) oppløfte (dvs. begynne å tale)28) (handel, om beløp) forhøye (i bedragersk hensikt)raise a report sette ut et rykteraise Cain eller raise hell eller raise the devil ( hverdagslig) holde et helvetes spetakkel, sette himmel og jord i bevegelse, stelle til bråkraise from the dead vekke opp fra de døderaise funds samle inn pengerraise one's hand against\/to somebody hytte med neven mot noen, true noenraise one's hat to somebody løfte på hatten for noenraise one's head løfte (opp) hodet ( overført) rette ryggen, rette seg oppraise oneself up svinge\/slå seg opp (stort)raise one's voice against something protestere mot noeraise somebody's spirit live noen oppraise the roof (slang, ved bifall) få taket til å løfte seg ( slang) rive ned huset (dvs. holde et skikkelig leven) ( slang) slå seg løs ( slang) bli (potte)surraise the temperature øke temperaturen ( overført) øke spenningenraise the wind ( hverdagslig) skaffe pengerraise up løfte (opp), ta opp, heise\/dra opp -
8 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
9 film
film 1. noun1) ((a thin strip of) celluloid made sensitive to light on which photographs are taken: photographic film.) film2) (a story, play etc shown as a motion picture in a cinema, on television etc: to make a film; ( also adjective) a film version of the novel.) spillefilm3) (a thin skin or covering: a film of dust.) hinne, tynt lag/belegg2. verb1) (to make a motion picture (of): They are going to film the race.) filme, filmatisere2) ((usually with over) to cover with a film: Her eyes gradually filmed (over) with tears.) dekke med en hinne/et tynt lag•- filmy- filmstarfilm--------filme--------hinneIsubst. \/fɪlm\/1) hinne, tynt lag, slør, belegg2) film (også fotografering), filmrull3) tynn tråd, silketråd (hos edderkopper)go to the films gå på kinoturn a film spille inn en film, filmeIIverb \/fɪlm\/1) filme, spille inn, ta (opp)2) filmatisere3) dekke(s) med en hinne\/tynt slør4) gjøre seg på film, passe for filmatiseringa filmed version en filmatisering -
10 gather
'ɡæðə 1. verb1) (to (cause to) come together in one place: A crowd of people gathered near the accident.) samle(s)2) (to learn (from what has been seen, heard etc): I gather you are leaving tomorrow.) anta, forstå3) (to collect or get: He gathered strawberries from the garden; to gather information.) sanke, samle, plukke4) (to pull (material) into small folds and stitch together: She gathered the skirt at the waist.) rynke2. noun(a fold in material, a piece of clothing etc.) rynking, rynker- gather round
- gather togethersamle--------sankeverb \/ˈɡæħə\/1) samle (seg)2) samle sammen3) plukke, samle, høste, sanke4) samle (inn), berge (inn), høste (inn)5) ta opp6) få, vinne7) skaffe seg, innhente8) erverve9) slutte seg til, trekke konklusjoner, forståhan har visst reist, det sies at han har reist• what did you gather from his statement?10) rynke11) ( håndarbeid) rynke12) samle seg, vokse, forstørres, øke13) heve seg, hovne opp14) svøpe, hylle, viklegather breath få igjen pustengather dust samle støvbe gathered to one's fathers gå til sine forfedre (dø)gather from oppfatte, forstå (av)gather ground vinne terreng, få innpassgather head samle seg, samle kreftergather in samle inn, berge inn, høste inn, sankegather oneself together samle seg, samle krefter, hente seg inngather round samles i en ringgather rust rustegather speed få opp fartengather that anta atgather together samle sammengather up løfte opp (fra bakken) samle sammen, samle opplegge sammen, summere sammengather way ( særlig sjøfart) skyte fart, få fart fremover -
11 return
rə'tə:n 1. verb1) (to come or go back: He returns home tomorrow; He returned to London from Paris yesterday; The pain has returned.) komme/gå/vende tilbake2) (to give, send, put etc (something) back where it came from: He returned the book to its shelf; Don't forget to return the books you borrowed.) returnere, levere tilbake3) (I'll return to this topic in a minute.) komme tilbake til4) (to do (something) which has been done to oneself: She hit him and he returned the blow; He said how nice it was to see her again, and she returned the compliment.) gjengjelde5) ((of voters) to elect (someone) to Parliament.) velge til parlament(et)6) ((of a jury) to give (a verdict): The jury returned a verdict of not guilty.) avgi kjennelse7) ((in tennis etc) to hit (a ball) back to one's opponent: She returned his serve.) sende tilbake, returnere2. noun1) (the act of returning: On our return, we found the house had been burgled; ( also adjective) a return journey.) tilbakekomst; tilbakereise/-tur2) (especially in United Kingdom, a round-trip ticket, a return ticket: Do you want a single or a return?) tur-returbillett•- return match
- return ticket
- by return of post
- by return
- in return for
- in return
- many happy returns of the day
- many happy returnsavkastning--------retur--------returnere--------svare--------tilbaketur--------utbytteIsubst. \/rɪˈtɜːn\/1) hjemkomst, hjemreise, tilbakereise, tilbaketur, gjenkomst2) retur-, tilbake-3) tilbakelevering, tilbakesending, returnering, returforsendelse4) tilbakebetaling5) ( også return ticket) tur-retur-billett6) ( medisin) tilbakefall (av sykdom)• unfortunately, Tim's had a return7) gjengjeldelse, lønn, gjengjeld, vederlag8) ( sport) retur(ball)9) ( økonomi) avkastning, utbytte10) (ligningsvesen, også income-tax return)selvangivelse11) ( til parlamentet) valg12) (offisiell) melding, rapport, (inn)beretning14) ( elektronikk) returledning15) ( arkitektur) sidefløy (på bygning), knekk, vinkel16) (tastatur, også return key) returtast (for linjeskift)be at the point of no return være ved et punkt der det er ingen vei tilbakeby return (of post) omgåendeget a return for one's money få valuta for pengenein return til gjengjeld, som lønn for strevetin return for til gjengjeld for, som betaling forin return to som svar påmake one's return of income fylle ut selvangivelsenon sale or\/& return med returrett, på kommisjonsbasisplay someone a return hevne seg på noenthe point of no return så langt at det er for sent å snu, så langt at det ikke er noen vei tilbakereturn a blow slå tilbake• many happy returns of the day!statistiske opplysninger, statistikk, resultatIIverb \/rɪˈtɜːn\/1) vende tilbake, gå tilbake, komme igjen, returnere2) returnere, gi tilbake, levere tilbake, sende tilbake3) sette\/legge tilbake på plass4) ( om lys eller lyd) kaste tilbake, reflektere5) tilbakebetale, betale tilbake• have you returned your loan?6) besvare, gjengjelde7) ( sport) slå tilbake, sende tilbake, gi retur, returnere8) ( økonomi) kaste av seg, innbringe• the sale returned a profit of £400salget innbrakte et overskudd på £4009) anmelde, rapportere, oppgi, erklære• have you returned the details of your income yet?• the doctor returned his income at £5,00010) svare, gi svar tilbake, avgi (svar), avlegge (rapport)11) ( til parlamentet) velge12) (jus, om kjennelse eller dom) avgi, avsibut to return men, for å komme tilbake til sakenreturn a verdict avsi en domreturn good for evil gjengjelde ondt med godt, lønne ondt med godtreturn ill for good se ➢ ill, 1return like for like gi\/ta igjen med samme myntreturn someone guilty erklære noen skyldig, finne noen skyldigreturn to dust bli til støv igjenreturn to oneself komme til seg selv igjenreturn to (the) sender ( på brev) returneres til avsenderen, ettersendes ikke -
12 sap
I sæp noun(the liquid in trees, plants etc: The sap flowed out when he broke the stem of the flower.) sevje, plantesaftII sæp past tense, past participle - sapped; verb(to weaken or destroy (a person's strength, confidence, courage etc): The disease slowly sapped his strength.) tappe (for kraft), utmattesaft--------tosk--------underminereIsubst. \/sæp\/1) sevje, (plante)saft2) ( overført) livskraft3) ( overført) livsnerve, hjerteblod4) ( også sapwood) splintved, geite, yte5) (amer.) dust, idiot, tosk• can't you see that I'm joking, you sap!skjønner du ikke at jeg tuller, din idiot!6) ( slang) batong, (politi)køllebe in sap sevje, fylles med sevjeIIsubst. \/sæp\/ ( militærvesen)1) løpegrav, sappe2) pionerarbeid, graving av løpegraverIIIverb \/sæp\/tappe saften ut avIVverb \/sæp\/1) ( militærvesen) grave løpegrav(er)2) ( også overført) underminere, undergrave, knuse3) ( overført) svekke, utmatte, tappe for krefter, ta livskraften fra -
13 shield
ʃi:ld 1. noun1) (a broad piece of metal, wood etc carried as a protection against weapons.) skjold2) (something or someone that protects: A thick steel plate acted as a heat shield.) skjold, skjerm, vern3) (a trophy shaped like a shield won in a sporting competition etc: My son has won the archery shield.) skjold, premie2. verb1) (to protect: The goggles shielded the motorcyclist's eyes from dust.) skjerme, verne2) (to prevent from being seen clearly: That group of trees shields the house from the road.) skjule, dekke overskjold--------vernIsubst. \/ʃiːld\/1) skjold2) ( overført) skjold, skjerm, vern3) ( heraldikk) (våpen)skjold4) (elektronikk, telekommunikasjon) skjerm(ing)5) ( geologi) skjold6) ( hagebruk) okulerskjold7) ( på maskin) beskyttelsesplate, skjerm8) ( radio) skjerm9) ( zoologi) skjold (på skilpadde)IIverb \/ʃiːld\/1) skjerme, verne2) avverge, forby3) dekke over4) ( radio) avskjermeshield the ball ( sport) dekke ballen -
14 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
15 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
16 bin
bin(a container (usually metal or plastic, often large) in which corn etc is stored or rubbish is collected: a waste-paper bin; a dustbin.) binge; silo; søppelbøttebingeIsubst. \/bɪn\/2) kasse, kiste3) binge4) boks, eske5) ( også bread bin) brødboks6) beholder7) silo8) lagerplass for vinIIverb \/bɪn\/1) kaste i søppelet2) ( overført) dumpe, vrake3) ( om vin) lagre, tappe i beholder4) ( statistikk) sortere data, kategorisere -
17 dirt
də:t 1. noun(any unclean substance, such as mud, dust, dung etc: His shoes are covered in dirt.) skitt, søle- dirty2. verb(to make or become dirty: He dirtied his hands/shoes.) skitne til, bli skitten- dirt-cheap
- dirt tracklort--------skandale--------skitt--------smuss--------sølesubst. \/dɜːt\/1) gjørme, søle, løs jord, grus2) (hverdagslig, også overført) møkk, skitt3) uanstendig språk4) ( slang) skittkasting5) (slang, amer.) gryn (penger)6) ( slang) vanlig sigarett (i motsetning til marihuanasigarett)as common as dirt tretten på dusinetdo dirt to somebody ( slang) sverte noeneat dirt svelge en ydmykelsefling\/throw dirt at somebody ( hverdagslig) sverte\/baktale noen, prate skitt om noentreat somebody like dirt behandle noen som dritt -
18 fallout
-
19 goggles
'ɡoɡlz(a type of spectacles used to protect the eyes from dust, water etc: Many swimmers wear goggles in the water.) beskyttelsesbrillerbeskyttelsesbrillersubst. flt. \/ˈɡɒɡlz\/1) beskyttelsesbriller2) ( også diving goggles) svømmebriller, dykkerbriller3) solbriller4) sveisebriller5) ( slang) øyne6) ( slang) brilleslange (person som bruker briller)7) ( veterinærfag) dreiesyke -
20 sucker
1) ((slang) a person who is easily fooled or is stupid enough to do something: Who is the sucker who bought your car?) lettlurt person2) (a person or thing that sucks: Are these insects bloodsuckers?) suger3) (an organ on an animal, eg an octopus, by which it sticks to objects.) sugeskål/-skive4) (a curved pad or disc (of rubber etc) that can be pressed on to a surface and stick there.) sugekopp5) (a side shoot coming from the root of a plant.) villskudd, rotskuddsubst. \/ˈsʌkə\/1) sugeapparat, sugeanordning2) ( zoologi) sugeorgan, sugefot, sugeskål, sugemunn, sugekopp3) sugekopp4) sugerør5) diende barn, spedbarn6) spedkalv7) ( fisk i familien Catostomidae) sugekarpe8) ( botanikk) rotskudd9) ( botanikk) sideskudd10) pumpesko11) (hverdagslig, skjellsord) fehode, naiv person, dust12) (amer.) slikkepinne, kjærlighet på pinne13) ( hverdagslig) parasitt, snyltegjest14) (amer., hverdagslig) dings, greie, sak• see, this little sucker belongs up herese her, denne lille dingsen skal være her oppebe a born sucker bite på hver gang, tro hva som helstbe a sucker for something være svak for noe, ha hang til, falle for noe, like godtplay a sucker for a sucker lure noen, få noen til å gå i baret
- 1
- 2
См. также в других словарях:
dust-ball — dustˈ ball noun A ball of grain dust, etc, in a horse s intestine • • • Main Entry: ↑dust … Useful english dictionary
dust — n. & v. n. 1 a finely powdered earth, dirt, etc., lying on the ground or on surfaces, and blown about by the wind. b fine powder of any material (pollen dust; gold dust). c a cloud of dust. 2 a dead person s remains (honoured dust). 3 confusion… … Useful english dictionary
dust — 1 /dVst/ noun 1 (U) dry powder consisting of extremely small bits of earth or sand: The truck drove off in a cloud of dust. | the heat and dust of an Indian town 2 (U) dry powder consisting of extremely small bits of dirt which you find in… … Longman dictionary of contemporary English
dust — [dust] n. [ME < OE, akin to MLowG: for IE base see DUN1] 1. powdery earth or other matter in bits fine enough to be easily suspended in air 2. a cloud of such matter 3. confusion; turmoil 4. a) earth, esp. as the place of burial … English World dictionary
Dust Networks — Type private Industry specialized semiconductors Founded 2004 Headquarters 30695 Hu … Wikipedia
Dust (cómic) — Saltar a navegación, búsqueda Dust (cómic) Publicación Marvel Comics Primera aparición New X Men vol. 2 N° 133 (2002) Creador(es) … Wikipedia Español
Dust'n Off the Ol' Guitar — Studio album by I Can Make a Mess Like Nobody s Business Released September 10, 2010 … Wikipedia
dust bunny — ☆ dust bunny n. Informal any of the small, light balls of dust, hair, etc. that collect on unswept floors, as underneath furniture … English World dictionary
dust somebody down — ˌdust sb/sthˈdown derived (especially BrE) to remove dust, dirt, etc. from sb/sth • Mel stood up and dusted herself down. Main entry: ↑dustderived … Useful english dictionary
dust something down — ˌdust sb/sthˈdown derived (especially BrE) to remove dust, dirt, etc. from sb/sth • Mel stood up and dusted herself down. Main entry: ↑dustderived … Useful english dictionary
dust somebody off — ˌdust sb/sthˈoff derived to remove dust, dirt, etc. from sb/sth • She got out the best china and dusted it off. • He put down the box and dusted off his hands. • (figurative) … Useful english dictionary