-
101 pour
po:1) (to (cause to) flow in a stream: She poured the milk into a bowl; Water poured down the wall; People were pouring out of the factory.) helle; strømme ut2) ((only with it as subject) to rain heavily: It was pouring this morning.) pøsregne, hølje nedhelle--------skjenke--------strømmeIsubst. \/pɔː\/1) ( også overført) strøm2) ( hverdagslig) øsregn3) støping (dvs. den mengde betong e.l. som støpes på én gang)4) støpehullIIverb \/pɔː\/1) helle, øse, slå2) ( om skudd) avfyre, løsne3) strømme, flyte, renne, munne4) øsregne• it is pouring (with rain) \/ it is pouring down5) støpe (betong), helle i støpeformit never rains but it pours en ulykke kommer sjelden alenepour cold water on somebody's ardour helle kaldt vann i blodet på noenpour it on (amer., hverdagslig) stå på, legge alle krefter tilpour oil on troubled waters ( overført) gyte olje på opprørt havpour oneself into ( spøkefullt) kle på seg, presse seg inn ipour out slå\/helle ut slå i, servere, skjenkespy utøse utpour out one's troubles utøse sitt hjerte, klage sin nødpour something into donere noe til, gi noe til -
102 reach
ri: 1. verb1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå, komme fram til2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) rekke, nå, gripe etter3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) strekke ut etter4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) nå, få tak i5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) strekke, rekke2. noun1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rekkevidde, avstand2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rekkevidde3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) rett strekningnå--------rekke--------rekkevidde--------strekningIsubst. \/riːtʃ\/1) det å rekke, det å strekke2) rekkevidde, omfang, utstrekning, fatteevne3) ( om skytevåpen) skuddvidde4) strekning, strekke, områdebeyond one's reach over ens fatteevnebeyond\/out of (the) reach of gunshot ( om skytevåpen) utenfor skuddvidde, ikke på skuddholdget out of reach trekke seg unna, komme seg vekkkeep out of the reach of danger unngå alle farerout of reach utenfor rekkevidde, uoppnåeligto be kept out of children's reach eller to be kept out of the reach of children oppbevares utilgjengelig for barnwithin arm's reach se ➢ arm, 1within easy reach of i umiddelbar nærhet avIIverb \/riːtʃ\/1) strekke, rekke (ut)2) gripe, ta3) rekke, gi• reach me that book, please4) ( også overført) nå, nå opp til, nå frem til, rekke (frem til), komme frem til• as soon as they had reached the station, they started to bickerså snart de hadde kommet frem til stasjonen, begynte de å kjekle5) nå, komme opp i6) kontakte, sette seg i forbindelse med7) ( om alder) (opp)nå, bli8) ( sjøfart) seile med vinden på tvers9) (amer., slang) bestikke, kjøpe, smørereach for somebody\/something gripe etterreach somebody by something få tak i noen på noe -
103 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
104 damp
dæmp 1. adjective(slightly wet: This towel is still damp.) fuktig, klam2. noun(slight wetness, especially in the air: The walls were brown with (the) damp.) fuktighet- dampen- damper
- dampness
- damp downfuktig--------klam--------væteIsubst. \/dæmp\/1) fukt(ighet), væte2) (periode med) fuktig vær3) gruvegasscast\/strike a damp over\/upon ( overført) dempe, legge en demper påIIverb \/dæmp\/1) fukte, væte2) bli fuktig, bli klam3) ( overført) dempe, legge en demper på, hindre, redusere, stenge4) ( om vasketøy) dynke og legge sammen5) (om lyd, vibrasjoner, akustikk e.l.) dempe6) ( mineralogi) kvele (med gruvegass)dempe, kvele, stengedamp off råtne vekk (av fukt)damp somebody's spirits ta motet fra noenIIIadj. \/dæmp\/1) fuktig, klam, rå2) ( gammeldags) nedslått, trist (til mote) -
105 note
nəut 1. noun1) (a piece of writing to call attention to something: He left me a note about the meeting.) beskjed, notat2) ((in plural) ideas for a speech, details from a lecture etc written down in short form: The students took notes on the professor's lecture.) notater3) (a written or mental record: Have you kept a note of his name?) notat, opptegnelse4) (a short explanation: There is a note at the bottom of the page about that difficult word.) kommentar5) (a short letter: She wrote a note to her friend.) kort brev, kort6) ((American bill) a piece of paper used as money; a bank-note: a five-dollar note.) pengeseddel7) (a musical sound: The song ended on a high note.) note; tone; tangent8) (a written or printed symbol representing a musical note.) notetegn9) (an impression or feeling: The conference ended on a note of hope.) tone, undertone2. verb1) ((often with down) to write down: He noted (down) her telephone number in his diary.) skrive opp, notere2) (to notice; to be aware of: He noted a change in her behaviour.) legge merke til, merke seg•- notable- notability
- notably
- noted
- notelet
- notebook
- notecase
- notepaper
- noteworthy
- noteworthiness
- take note ofnota--------note--------notisIsubst. \/nəʊt\/1) antegnelse, notat2) kort brev, kort meddelelse, (skriftlig) beskjed3) ( diplomati) note4) note, anmerkning (i margen eller under teksten)5) ( penge) seddel6) ( musikk) tone7) ( musikk) note(tegn)8) ( musikk) tangent9) ( poetisk) melodi, sang, fuglesang10) tone, undertone, stemning11) (skille)tegncompare notes utveksle erfaringer, utveksle meningermake a note of notere seg, skrive neda note of infamy en skampletta note of sadness en vemodsstemningnote of warning advarende tone( også) kommentar(er)of note viktig, verd å legge merke tilstrike a false note eller sound a false note slå an en gal tonestrike a note of warning eller sound a note of warning gi en advarselstrike the right note slå an den rette tonentake note legge merke tiltake notes skrive notater til referatthis strikes a discordant note eller this strikes a jarring note dette skurrer, dette rimer dårligIIverb \/nəʊt\/1) legge merke til, se, notere seg, ta ad notam, ta til etterretning, konstatere• we note from your letter that...vi ser av ditt brev at...2) bemerke, fremholde, påpeke3) ( også note down) skrive ned, notere -
106 pin
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappIsubst. \/pɪn\/1) nål, knappenål2) ( teknikk) pinne, tapp, plugg3) stift, tegnestift4) (f.eks. på jakkeslag) nål, pins5) (elektronikk, på støpsel) plugg, pinne6) ( tømrerfag) trenagle, sinke (i svalehaleskjøt)7) (musikk, på strengeinstrumenter) skrue8) (hverdagslig, i flertall) bein9) ( sport) kjegle10) hårnål, hattenålneat as a pin i skjønneste ordennot worth a pin ikke verdt en døyt(be) on pins and needles (sitte) som på nåler, vente i spenningpin alley kjeglebane, bowlingbanepins and needles prikking og stikking (i lem som sover)IIverb \/pɪn\/1) feste opp med tegnestifter2) holde fast, klemme fast, binde fast3) spidde på nål, feste på nålpin oneself down binde segpin one's faith on sette sin lit tilpin one's hopes on sette sitt håp tilpin somebody down (om hensikt, mening e.l.) tvinge noen til å uttale seg klart og utvetydig holde noen nede med makt ( militærvesen) innskrenke noens bevegelsesfrihet ved å beskyte dempin something down ( ofte om følelser) sette fingeren på noe, definere noe nøyaktigpin something on someone få noe på noen, knytte noen til f.eks. en forbrytelse -
107 plump
I adjective(pleasantly fat and rounded; well filled out: plump cheeks.) god og rund, småfet- plumply- plumpness
- plump up IIlubben--------plumpeIsubst. \/plʌmp\/1) tungt fall, dump2) ( spesielt skotsk) regnskurIIsubst. \/plʌmp\/( gammeldags) flokkIIIverb \/plʌmp\/bli fyldigere, legge seg ut, ese ut, gjøre fetere, gjøre fyldigplump out bli fyldig, bli rundere, legge seg utplump up bli fyldig, bli rundere, legge seg ut gjøre fyldig, gjøre tykkere, fete opp (om husdyr)IVverb \/plʌmp\/1) falle brått, slenge seg, kaste seg, dumpe ned, plumpe2) kaste, slippe brått3) ( om utsagn) plumpe ut med, kaste frem4) rose, berømmeplump down ( også plump oneself down) slenge seg, kaste segslippe, kasteplump for (politikk, spesielt britisk) bruke alle sine stemmer på en kandidat(britisk, hverdagslig) foretrekke, holde på, velgeplump out kaste frem, plumpe ut med kontant, direkteplump up (om sengeklær, puter e.l.) riste oppVadj. \/plʌmp\/1) fyldig, lubben, rund2) ( hverdagslig) stinn, full3) ( hverdagslig) stor, fetVIadj. \/plʌmp\/( overført) direkte, kontant, likefrem, uttrykkeligsvare noen tvert «nei»VIIadv. \/plʌmp\/ ( hverdagslig)1) pladask, bums2) ( overført) direkte, kontant, rett ut3) loddrett, rett ned -
108 curse
kə:s 1. verb1) (to wish that evil may fall upon: I curse the day that I was born!; The witch cursed him.) forbanne2) (to use violent language; to swear: He cursed (at his own stupidity) when he dropped the hammer on his toe.) banne; skjelle ut/huden full2. noun1) (an act of cursing, or the words used: the witch's curse.) forbannelse2) (a thing or person which is cursed: Having to work is the curse of my life.) plage, forbannelse•forbanneIsubst. \/kɜːs\/1) forbannelse, ed2) plage, forbannelse3) ed, banning, kraftuttrykk4) ( kirkelig) bannput\/call down a curse on somebody nedkalle forbannelse over noen• he put a curse on them!IIverb \/kɜːs\/1) forbanne, nedkalle forbannelse over2) banne, sverge3) ( historisk) lyse i bannbe cursed with something være plaget med noecurse out (amer.) banne over, skjelle utcurse someone up and down skjelle noen ut etter noter, skjelle noen huden fullcurse you! ( slang) pokker ta deg! -
109 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
110 pull
pul 1. verb1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk3) (to row: He pulled towards the shore.) ro4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi2. noun1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse•- pull down
- pull a face / faces at
- pull a face / faces
- pull a gun on
- pull off
- pull on
- pull oneself together
- pull through
- pull up
- pull one's weight
- pull someone's legdra--------hale--------trekk--------trekke--------trekkingIsubst. \/pʊl\/1) tak, krafttak2) haling, trekking3) ( medisinsk) forstrekning4) slurk, tår5) (på pipe, sigarett) drag6) ( overført) slit og slep7) ( boktrykking) korrekturavtrekk8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft9) ( overført) tyngde, betydning12) håndtak (til å trekke i)have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noenhave a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noenon the pull på sjekkerenIIverb \/pʊl\/1) trekke, dra, hale2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker• can you pull the curtains, please?3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge5) bevege seg, slepe seg6) dra, kjøre7) ( om røyk) trekke inn, inhalere8) ( om forestilling) avlyse9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere10) gjøre grimaser13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arresterepull a boner gjøre en brølerpull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundtpull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frempull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammenpull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge påpull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foranpull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedrepull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn• the train pulled in to \/ into the station( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekkepull in at gjøre et kort opphold hospull off klare, greiepull oneself off ( slang) masturbere, runkepull oneself together ta seg sammenpull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opppull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noepull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til sidenpull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne tilpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noenpull something off klare noe, få noe tilpull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!pull through overleve, klare segkomme overpull together samarbeide, trekke i hoppull to open ( på dør e.l.) trekkpull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen( overført) stoppe, irettesette, gi en overhalingrykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremoverpull up short bråstoppe overraskepull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse -
111 roar
ro: 1. verb1) (to give a loud deep cry; to say loudly; to shout: The lions roared; The sergeant roared (out) his commands.) brøle, vræle2) (to laugh loudly: The audience roared (with laughter) at the man's jokes.) brøle av latter3) (to make a loud deep sound: The cannons/thunder roared.) dundre, buldre4) (to make a loud deep sound while moving: He roared past on his motorbike.) dundre/drønne forbi2. noun1) (a loud deep cry: a roar of pain/laughter; the lion's roars.) brøl, vræl2) (a loud, deep sound: the roar of traffic.) drønn, støy, bråk•brake--------brus--------brøl--------vrælIsubst. \/rɔː\/1) brøl, brøling2) brusing, brus, drønn, larm3) latterbrøl, lattersalvegive a roar utstøte et brølroar of applause stormende applaus\/bifallroar of laughter lattersalve, gapskrattset the table in a roar få alle ved bordet til å gapskratteIIverb \/rɔː\/1) brøle, vræle, skrike2) brøle av latter3) bruse, skralle, drønne4) dure av gårde, suse av gårde5) pruste (om hest e.l.)6) (veterinærfag, om hest) pipe i lungeneroar oneself hoarse skrike seg hesroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelroar someone down ( om forsamling) forklaring: brøle slik at en taler e.l. må sette segroar someone up skjelle noen ut -
112 rod
rod(a long thin stick or piece of wood, metal etc: an iron rod; a fishing-rod; a measuring-rod.) stang, kjeppkjepp--------stang--------stavsubst. \/rɒd\/1) stang, kjepp2) ( gammeldags) stokk, ris, spaserstokk3) ( på plante) skudd, kvist4) fiskestang5) målestokk, målestav, målestang6) (amer., hverdagslig) pistol, skyter, skytejern7) ( bibelsk) gren, kvist, skudd (overført)8) ( anatomi) stav(celle) (sansecelle i øyet)9) ( mikrobiologi) stavbakterie (stavformet bakterie)10) (vulgært, slang) stake, pikk11) ønskekvistbe clever with rod and line være en god fisker, være god til å fiskecome down in rods regne i strie strømmerhave a rod in pickle for somebody det å skulle gi noen juling, skylde noen julinghan har juling i vente, han kan vente segkiss the rod krype til korset, kysse risetmake a rod for one's back lage ris til egen bakride the rods være blindpassasjer i godstogrule with a rod of iron styre med jernhåndspare the rod and spoil the child den som elsker sin sønn tukter hamthe rod of correction tuktens ris -
113 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
114 slam
slæm 1. past tense, past participle - slammed; verb1) (to shut with violence usually making a loud noise: The door suddenly slammed (shut); He slammed the door in my face.) smelle, slå/slenge igjen2) (to strike against something violently especially with a loud noise: The car slammed into the wall.) smelle2. noun((the noise made by) an act of closing violently and noisily: The door closed with a slam.) smell, slagsmellIsubst. \/slæm\/1) smell2) slag, smekk3) voldsom kritikkthe slam (amer., hverdagslig) fengselIIsubst. \/slæm\/( bridge) slemgrand slam storeslemlittle slam lilleslemIIIverb \/slæm\/1) smelle (igjen), slenge (igjen), smekke (igjen)2) forklaring: gjøre noe brått (og hardt)3) slå løs på, slå til4) ( slang) skjelle ut, kritisereslam down smelle igjen, slå igjenslam into smelle inn islam the door smelle i dørene, ikke gå stille i dørene (overført)slam the door on someone smelle døren igjen etter noen smelle igjen døren for nesen på noenslam to slå igjenIVadv. \/slæm\/med et smell -
115 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
116 tack
tæk 1. noun1) (a short nail with a broad flat head: a carpet-tack.) nellik-/pumpespiker2) (in sewing, a large, temporary stitch used to hold material together while it is being sewn together properly.) tråklesting3) (in sailing, a movement diagonally against the wind: We sailed on an easterly tack.) baug4) (a direction or course: After they moved, their lives took a different tack.) kurs2. verb1) ((with down, on etc) to fasten (with tacks): I tacked the carpet down; She tacked the material together.) stifte, feste med småspiker2) ((of sailing-boats) to move diagonally (backwards and forwards) against the wind: The boat tacked into harbour.) baute, kryssefeste--------tråkleIsubst. \/tæk\/1) stift, liten spiker (med stort hode), tegnestift (amer.)2) ( tekstil) tråklesting, nest3) provisorisk festing (av noe)4) (sjøfart, på seil) hals, halsbarm5) ( sjøfart og overført) kurs, retning6) metode, taktikk, fremgangsmåte7) (sjøfart, vending opp mot vinden) baut, stagvending8) ( sjøfart) slag (under krysning)9) klebrighet, bindeevne10) seletøy, ridetøybe on the port\/starboard tack seile for babords\/styrbords halserhang by a tack henge i en trådIIsubst. \/tæk\/( hverdagslig) matIIIsubst. \/tæk\/skrap, smørjeIVverb \/tæk\/1) spikre, stifte, feste med stift2) tråkle, neste3) ( sjøfart) stagvende, krysse, baute4) ( overført) endre kurs, forandre taktikk5) ( om lov e.l.) tilføye, legge til, hefte påtack about ( sjøfart) stagvende, gå over stag krysse, bautetack to port seile for babords halser -
117 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
118 clamp
klæmp 1. noun(a piece of wood, iron etc used to fasten things together or to strengthen them.) skrutvinge, klemme2. verb(to bind together with a clamp: They clamped the iron rods together.) spenne/klemme fastklemmeIsubst. \/klæmp\/1) skrutvinge2) klemme3) kloss, klamp, spennbakke4) ( også wheel clamp) hjullås (som benyttes ved parkeringsforseelse)5) ( byggfag) bøyleput a clamp on ( hverdagslig) sette en stopper forIIsubst. \/klæmp\/1) (britisk, landbruk) kule (haug av rotfrukter dekket med halm og jord til beskyttelse mot frost)2) forklaring: haug av murstein stablet i en bestemt form for brenningIIIverb \/klæmp\/1) spenne fast, klemme fast, trykke sammen, føye sammen2) forsterke3) forklaring: sette hjullås på feilparkert bilclamp controls on innføre kontroll overclamp down innføre plutselig, beordre plutselig ( hverdagslig) bli strengereclamp down on slå ned på, prøve å stoppeIVverb \/klæmp\/(britisk, landbruk) kule, legge i en haug -
119 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
120 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker
Страницы
См. также в других словарях:
Down with — Down Down, adv. [For older adown, AS. ad[=u]n, ad[=u]ne, prop., from or off the hill. See 3d {Down}, and cf. {Adown}, and cf. {Adown}.] 1. In the direction of gravity or toward the center of the earth; toward or in a lower place or position;… … The Collaborative International Dictionary of English
Down with It! — Studio album by Blue Mitchell Released 1965 Recorded July 14, 1965 … Wikipedia
down with... — down with... spoken phrase used for showing that you are opposed to a leader, government etc and you want to get rid of them People shout this when they are protesting Down with racism! Thesaurus: ways of making or receiving criticism or… … Useful english dictionary
down with — ˈ ̷ ̷(ˌ) ̷ ̷ phrasal 1. : in the direction of gravity or toward the center of the earth : from a higher point to or toward the earth s surface often used interjectionally to express a wish, exhortation, or command that someone or something should … Useful english dictionary
down with — do not support, stop that plan, not Down with the sales tax! they shouted. Down with the tax! … English idioms
down with — interjection away with!, cease! Down with the war! Ant: long live … Wiktionary
down with — idi to remove from power or do away with (used imperatively): Down with the king![/ex] … From formal English to slang
Down with — accepting of; cool about; hip to: That would be cool if he was down with it … Dictionary of Australian slang
down with — Australian Slang accepting of; cool about; hip to: That would be cool if he was down with it … English dialects glossary
down with — adj close to, supportive of. An item of black street argot popular among rappers and hip hop aficionados. My crew, they re all down with me … Contemporary slang
Down with the Trumpets — Single by Rizzle Kicks from the album Stereo Typical Released 10 June 2011 … Wikipedia
