-
1 distringere
distrìngere* vt, vi lett 1) v. stringere 2) fig ant v. costringere -
2 distringere
-
3 distringere
непр. книжн.см. stringere, уст. costringere -
4 distringere
1. сущ.общ. крепко связывать2. гл.1) общ. заключать, теснить, включать в себя, сжимать, стискивать, стягивать2) перен. угнетать, печалить, прижимать к стене, принуждать -
5 distringere
1) заставлять кого разделить свою деятельность, особ. о верителе, который принужден взыскивать свое требование с нескольких должников (1. 27 § 8 D. 15, 1); (1. 3 pr. D. 34, 1. 1. 12 D. 46, 6). 2) вооб. затруднять, беспокоить кого, мешать кому, distringi occupationibus, officiorum necessitatibus (1. 15 § 5 D. 48, 16), iudicio, valetudine etc. (1. 20 D. 3, 3).Латинско-русский словарь к источникам римского права > distringere
-
6 distringo
distringere, distrinxi, districtus V TRANSstretch out/apart; detain; distract; pull in different directions -
7 distringo
distringo, ĕre, strinxi, strictum - tr. - [st2]1 [-] tirer en tous sens. [st2]2 [-] occuper en plusieurs points. [st2]3 [-] maintenir écarté, maintenir étendu, maintenir à l'écart, maintenir éloigné. [st2]4 [-] entraver, retenir, arrêter, embarrasser, empêcher, distraire de. - (Jovem) votis distringere, Plin. Pan. 94, 2: importuner (Jupiter) de ses voeux. - ad distringendos Romanos, Liv. 35, 18 fin.: pour occuper l'attention des Romains. - distringor officio maximo, Plin. Ep. 1, 10, 9: je suis retenu (empêché, accaparé) par une tâche très importante.* * *distringo, ĕre, strinxi, strictum - tr. - [st2]1 [-] tirer en tous sens. [st2]2 [-] occuper en plusieurs points. [st2]3 [-] maintenir écarté, maintenir étendu, maintenir à l'écart, maintenir éloigné. [st2]4 [-] entraver, retenir, arrêter, embarrasser, empêcher, distraire de. - (Jovem) votis distringere, Plin. Pan. 94, 2: importuner (Jupiter) de ses voeux. - ad distringendos Romanos, Liv. 35, 18 fin.: pour occuper l'attention des Romains. - distringor officio maximo, Plin. Ep. 1, 10, 9: je suis retenu (empêché, accaparé) par une tâche très importante.* * *Distringo, distringis, distrinxi, districtum, distringere. Plaut. Cic. Fort serrer et estraindre.\Distringi. Plin. iunior. Estre fort enveloppé et pressé de plusieurs affaires, Estre fort empesché.\Distringere. Ouid. Poindre, ou picquer, ou frapper, ou blesser aucunement et par dessus.\Distringere. Martial. Racler quelque chose par dessus, ou Frotter fort pour oster les ordures, Estriller.\Distringere crustam panis. Budaeus. Chapeler du pain.\Distringere, Decerpere. Colum. Cueillir.\Distringere. Columel. Esmier.\Distringere gladium. Cic. Mettre l'espee au poing, Mettre la main à l'espee, et la tirer et desgainer. -
8 beschäftigen
beschäftigen, jmd., occupare. occupatum tenere (jmd. so in Anspruch nehmen, daß er an sonstige Arbeiten gar nicht denken kann). – detinere (jmd. so fest bannen, daß er gar nicht loskommen kann). – jmd. vielfach b., alqm distinere, distringere (beide von Arbeiten. Prozessen etc.). – sich mit etwas b., occupari in alqa re od. bl. alqā re; tractare alqd (etw. handhaben = bearbeiten, physisch, z. B. lanam: u. geistig, z. B. causas amicorum); versari in alqa re (dauernd sich mit etwas abgeben); dare se alci rei od. operam dare alci rei (sich einer Sache hingeben, z. B. historiae): einzig u. allein, penitus uni rei deditum esse: ganz, ausschließlich, se totum collocare in alqa re: gern, se delectare alqā re (z. B. artificiosis rebus): sich sein ganzes Leben mit den Wissenschaften b., aetatem conterere (consumere) in litterarum studiis. – sich mit jmd. b. (in Gedanken), cogitare alqm: mit andern Dingen sich b., alias res agere: sich mit einer Kunst nicht mehr b. wollen, desinere artem. – mit etwas beschäftigt sein, occupatum esse in alqa re; intentum esse alci rei; in manibus mihi est alqd. in manibus habeo alqd (ich habe etwas, ein Werk etc. unter den Händen): mit der Führung vieler Prozesse, agendis causis distringi. – damit beschäftigt sein, zu etc., id agere od. moliri, ut etc. (es betreiben, daß etc.); parare m. Infin. (eben Anstalten treffen, zu etc.). – beschäftigt, occupatus. – vielfach, viel b., vehementer occupatus; distentus negotiis; impeditus multis oder plurimis occupationibus (negotiis); negotii plenus (voller Unmuße, der viele Geschäfte hat od. sich macht, z. B. deus). – b. sein, aliquid agendo occupatum esse: anderweitig b. sein, in alio negotio occupatum esse: ich bin eben nicht b., mihi vacat. – Beschäftigung, occupatio (die Verrichtung, die uns vorzüglich in Anspruch nimmt). – negotium [427]( Geschäft). – ars (Kunst, Wissenschaft, mit der man sich beschäftigt). – opus, Plur. opera (die Arbeit, das Werk, womit man sich beschäftigt). – studium (eifrige Bemühung für etwas). – cura (Sorge für etwas). – B. mit dem Ackerbau, agrorum cultus: mit den Dichtern, pertractatio poëtarum: gelehrte Beschäftigungen, studia doctrinae. – B. suchen, opus quaerere: eine B. haben, aliquid agendo occupatum esse.
-
9 Diversion machen
Diversion machen (dem Feinde). hostem distinere; hostem distrahere; hostes distringere; adversariorum manus diducere.
-
10 flechten
flechten, texere (wie der Weber aneinanderreihend zusammenflechten, künstlich zusammenfügen). – nectere (ineinanderschlingen, winden; beide Kränze, Körbchen etc., aus Blumen, Binsen etc.). – Girlanden aus Blumen s., serta e floribus facere. – Efeu in die Haares., hederā religare crines: sich um etwas f., alci rei se circumvolvere: ineinander geflochtene Zweige, immissi alii in alios rami. – das Haar s., comam in gradus formare od. frangere; comere caput in gradus. – jmd. aufs Rad s., alqm radiis rotae distringere: aufs Rad geflochten sein, radiis rotae districtumpendēre.
-
11 zerstreuen
zerstreuen, I) auseinanderstreuen: dispergere (hier-und dahinstreuen, auseinanderstreuen, Dinge, z.B. corpus per agros; dann = vereinzeln, Menschen, z.B. homines fusi per agros et dispersi vagantur). – dissipare (eine zusammenbefindliche Masse auseinanderteilen, z.B. membra: u. ordines pugnantium: u. hostes: u. hostes in fugam). – disicere (auseinanderwerfen, z.B. nubes: u. naves [vom Sturm]: u. copias barbarorum, hostes in fugam). – distrahere (auseinanderziehen, vereinzeln, z.B. careo familiarissimis multis, quos aut mors eripuit nobis aut fuga distraxit). – dispellere (auseinandertreiben, z.B. equitem [die Reiterei]; u. nebulam, caliginem). – discutere (mit Gewalt auseinandertreiben, z.B. concilium, coetum: dann bildl. = vertreiben, hintertreiben, z.B. periculum). – pellere. depellere. propulsare (bildl., vertreiben, verscheuchen, z.B. curas pell.: u. me. tum alci dep.: u. periculum prop.). – sich zerstreuen, dissipari (zerstreut werden). – dilabi. diffugere (auseinanderlaufen, -stieben, -fliehen). – inter se discedere, auch bl. discedere (auseinandergehen). – dispersis agminibus abire (nach dem Kampfe sich in einzelne Züge zerstreuen u. so abziehen, z.B. von den Persern). – ad praedam discurrere oder dilabi (auseinanderlaufen, um Beute zu machen). – sich an einem Orte z., se spargere alqo loco (z.B. toto passim campo): sich auf einer Fläche z., liberius se eicere in mit Akk. (z.B. praedandi vastandique causā in agros). – II) auf verschiedene Gegenstände lenken, a) störend: avocare alqm od. alcis animum (jmds. Geist abziehen) – avocare alcis curam (jmds. Sorge von seiner eigentlichen Beschäftigung abziehen). – alcis industriam in plura studia distrahere (jmds. Tätigkeit auf mehrere Beschäftigungen lenken). – alqm distinere (jmd. von einer Sache entfernt halten, so daß er [2780] sich weniger mit ihr beschäftigen kann, z.B. multis et magnis negotiis distineri). – distringere alqm (mit mehr als einer Sache beschäftigen). – zerstreuende Geschäfte, occupationes. – b) erheiternd: alqm oblectare (jmd. ergötzen). – animum alcis a curis od. a sollicitudine abducere (jmds. Gemüt von Sorgen od. vom Kummer abziehen). – relaxare alcis tristitiam (jmds. Betrübnis aufheitern). – alcis tristes cogitationes discutere (jmds. traurige Gedanken verscheuchen). – sich zerstreuen, animum relaxare oder remittere (übh. seinem Geiste Erholung gönnen, ihn abspannen). – aberrare a miseria (sich der Gedanken an das Elend entschlagen). – sich durch etwas z., se avocare alqā re (im allg., z.B. passerculis, pupulis); levari alqā re (z.B. eorum sermonibus); luctum avocare alqā re (bei Trauer, z.B. lusibus).
-
12 carmen
[st1]1 [-] carmĕn, ĭnis, n.: - [abcl][b]a - chant (vocal ou instrumental). - [abcl]b - vers, poème, partie d'un poème, poésie, poésie lyrique, chant. - [abcl]c - prédiction. - [abcl]d - paroles magiques, enchantement, charme. - [abcl]e - formule (religieuse ou judiciaire), sentence, maxime, article (d'une loi).[/b] - contexere (fundere) carmina: composer des vers. [st1]2 [-] carmĕn, ĭnis, n.: carde, peigne (du cardeur).* * *[st1]1 [-] carmĕn, ĭnis, n.: - [abcl][b]a - chant (vocal ou instrumental). - [abcl]b - vers, poème, partie d'un poème, poésie, poésie lyrique, chant. - [abcl]c - prédiction. - [abcl]d - paroles magiques, enchantement, charme. - [abcl]e - formule (religieuse ou judiciaire), sentence, maxime, article (d'une loi).[/b] - contexere (fundere) carmina: composer des vers. [st1]2 [-] carmĕn, ĭnis, n.: carde, peigne (du cardeur).* * *Carmen, carminis. pen. cor. n. g. Chanson.\Arma carminis. Ouid. Toutes choses qui aident à composer chansons et carmes.\Ars carminis. Horat. L'art et science de composer carmes.\Carmen cruciatus. Cic. Les parolles ou la formule dont use un juge condemnant le malfaicteur à souffrir quelque peine.\Carmen virtutis. Cic. Un accord.\Absurdum carmen. Cic. Inepte, Mal convenable.\AEolium carmen. Horat. Poesie grecque.\Alterna carmina. Ouidius. Hexametres et pentametres, Elegiaques.\Connubiale carmen. Claud. Chanson nuptiale.\Carmina exequialia. Ouid. De funerailles.\Exorabile carmen. Valer. Flac. Par lequel nous impetrons aucune chose.\Famosum. Horat. Diffamatoire.\Festum. Claud. De feste, Joyeux.\Ficto carmine tenere aliquem. Virgil. L'amuser de fables.\Flebile carmen. Ouid. Triste.\Foedum. Horat. Laid, et ord, Mal composé.\Foelicia carmina. Ouid. Bons, Parfaicts, Bien composez.\Honorum carmen. Valer. Flac. Digne d'estre loué et honoré.\Incondita carmina. Liu. Chansons sans mesure.\Lucida carmina. Lucret. Clers, et faciles à entendre.\Mansurum carmen. Stat. Qui ne perira point.\Medicabile carmen. Valer. Flac. Qui oste toutes fascheries et ennuis, Qui console et resjouist.\Mordax. Ouid. Picquant, et injurieux.\Mortale. Ouid. Qui ne durera point.\Obliquum. Stat. Qui picque couvertement aucun.\Operosa carmina. Horat. Laborieux, Faicts avec grande peine et labeur.\Perpetuum. Ouid. Continu, sans interruption.\Carmina probrosa factitare. Tacit. Injurieux, Pleins d'injures.\Socialia carmina. Ouid. Chansons nuptiales.\Triuiale. Iuuenal. Vulgaire, De petite estime.\Sibi intus canere carmen. Cic. Parler à son prouffit particulier.\Capi carmine. Virg. Estre prins, et attraict, ou amiellé par, etc.\Componere carmen alicui. Cic. Luy bastir et composer son roullet.\Concordant carmina neruis. Ouid. Quand la voix du chantre accorde avec le luc, ou la harpe, ou autre tel instrument.\Condere carmen. Cic. Composer.\Contingere carmina Musaeo lepore. Lucret. Oindre.\Deductum carmen. Virgil. Gresle, de petit style.\Delenda carmina. Horat. Dignes d'estre abolis et effacez.\Dicere aliquem carmine. Virgil. Escrire les louanges d'aucun par carmes.\Distringere aliquem carmine. Ouid. Picquer, Navrer, Taxer.\Ferire carmen triuiale moneta communi. Iuuenal. Carmen facere stylo vulgari. Forger et faire des vers vulgaires et de style commun.\Fingere carmina linenda cedro et seruanda cupresso. Horat. Digne de ne perir jamais,\Fundere carmina. Sil. Composer en abondance.\Intendere carmen alicui. Claud. Escrire de quelcun.\Ludere carmina. Virgil. Composer par passetemps.\Mandare carmina foliis. Virgil. Escrire sur des fueilles.\Nectere carmina. Stat. Composer.\Sancire alicui carmina. Stat. Desdier.\Tradere carminibus res gestas. Lucret. Descrire les faicts.\Vaticinari carminibus. Cic. Prophetizer par carmes.\Carmen. Plin. Priere ou roullet contenant certains mots, esquels on n'adjouste ne diminue on rien.\Carmen, pro cantu bubonis auis. Virgil. Le chant d'un hibou.\Carmen, pro Vaticinio. Virgil. Devinement, Prophetie, Prediction des choses futures.\Immota carmina Sibyllae. Claud. Veritables et certaines propheties.\Diuino carmine dicere. Virgil. Par prophetie, et inspiration de Dieu.\Carmen, pro Incantatione. Virgil. Enchantement, Charme, Incantation.\Auxiliare carmen. Ouid. Qui aide.\Soluere mentes carminibus. Virg. Oster hors de soulci et chagrin par, etc. -
13 gladius
glădĭus, ĭi, m. - Lebaigue P. 545 et P. 546. - gladium, n., Lucil. d. Non. 20.8, 13 ; Varr. L. 9, 81; Quint. 1, 5, 16. - voir hors site gladius. [st1]1 [-] épée, glaive [pr. et fig.]. - gladium educere (stringere, destringere): sortir l'épée du fourreau, dégainer l'épée. - jus gladii habere, Dig. 1, 18, 6, § 8: avoir le droit de vie et de mort. - aut tuo, quemadmodum dicitur, gladio aut nostro defensio tua conficiatur necesse est, Cic. Caec. 82: il faut de toute nécessité que dans ta défense tu sois battu ou par tes propres armes, comme on dit, ou par les miennes. - plumbeo gladio jugulare, Cic. Att. 1, 16, 2: tuer avec un sabre de plomb [inoffensif] [prov.]. - gladiorum impunitas, Cic. Phil. 1, 27: impunité des meurtres. [st1]2 [-] métier de gladiateur. - se ad gladium locare, Sen. Ep. 87, 8: se louer pour être gladiateur. [st1]3 [-] coutre [de la charrue]. - Plin. 18, 172. [st1]4 [-] espadon, poisson-épée. - Plin. 9, 3.* * *glădĭus, ĭi, m. - Lebaigue P. 545 et P. 546. - gladium, n., Lucil. d. Non. 20.8, 13 ; Varr. L. 9, 81; Quint. 1, 5, 16. - voir hors site gladius. [st1]1 [-] épée, glaive [pr. et fig.]. - gladium educere (stringere, destringere): sortir l'épée du fourreau, dégainer l'épée. - jus gladii habere, Dig. 1, 18, 6, § 8: avoir le droit de vie et de mort. - aut tuo, quemadmodum dicitur, gladio aut nostro defensio tua conficiatur necesse est, Cic. Caec. 82: il faut de toute nécessité que dans ta défense tu sois battu ou par tes propres armes, comme on dit, ou par les miennes. - plumbeo gladio jugulare, Cic. Att. 1, 16, 2: tuer avec un sabre de plomb [inoffensif] [prov.]. - gladiorum impunitas, Cic. Phil. 1, 27: impunité des meurtres. [st1]2 [-] métier de gladiateur. - se ad gladium locare, Sen. Ep. 87, 8: se louer pour être gladiateur. [st1]3 [-] coutre [de la charrue]. - Plin. 18, 172. [st1]4 [-] espadon, poisson-épée. - Plin. 9, 3.* * *Gladius, gladii, masc. gen. Cousteau ou espee, Glaive.\Conficere gladio aliquem. Cic. Tuer d'une espee.\Distringere gladium. Cic. Desgainer.\Finire dolorem gladio. Ouid. Se tuer pour se oster de peine et d'ennuy.\Stricto gladio insequi aliquem. Cic. L'espee desgainee, L'espee toute nue.\Recondere gladium in vaginam. Cic. Rengainer.\Recondere gladium lateri. Ouid. Fourrer dedens le costé.\Stringere gladios. Virgil. Desgainer.\Traiectus gladio. Ouid. Traversé, ou persé tout oultre d'une espee.\Transegit seipsum gladio. Tacit. Il se donna d'une espee à travers du corps. -
14 включать в себя
-
15 заключать
1) см. заключить2) ( содержать) contenere, comprendere* * *несов.* * *v1) gener. finalizzare (напр. контракт, соглашение), chiudere, concludere (договор и т.п.), distringere, racchiudere, ritrarre, serrare (договор и т.п.), (da q.c.) argomentare, contrarre (договор), rinchiudere (в тюрьму), stringere, arguire (èç+G), cavare un'illazione, concludere, concludere (речь и т.п.), dedurre, dedurre un'illazione, desumere (+A), inferire, ricavare, trarre un'illazione2) phil. inducere (от частного к общему), indurre (от частного к общему)3) book. evincere4) busin. stipulare (договор, соглашение) -
16 крепко связывать
advgener. distringere -
17 печалить
несов. Вaffliggere vt, (r)attristare vi, accorare vt, addolorare vt* * *v1) gener. rattristire, accorare, affannare, attristare, attristire, contrire, funestare, premere, rattristare, sconfortare, sconsolare2) liter. distringere -
18 прижимать к стене
vliter. distringere -
19 принуждать
-
20 сжимать
- 1
- 2
См. также в других словарях:
distringere — di·strìn·ge·re v.tr. LE stringere con forza: il crine, il petto | afferrami, distrignemi (Foscolo); tener legato, trattenere | fig., angustiare, travagliare {{line}} {{/line}} VARIANTI: distrignere. DATA: av. 1250. ETIMO: dal lat. distrĭngĕre, v … Dizionario italiano
distringere — /distrinjsriy/ In feudal and old English law, to distrain; to coerce or compel … Black's law dictionary
distringere — /distrinjsriy/ In feudal and old English law, to distrain; to coerce or compel … Black's law dictionary
distringere — To distrain … Ballentine's law dictionary
détresse — [ detrɛs ] n. f. • destrece fin XIIe; lat. pop. °districtia « étroitesse », de districtus, p. p. de distringere « serrer » → étreindre 1 ♦ Sentiment d abandon, de solitude, d impuissance que l on éprouve dans une situation difficile et… … Encyclopédie Universelle
district — [ distrikt ] n. m. • 1421; bas lat. districtus « territoire », de distringere 1 ♦ Hist. Circonscription territoriale d une juridiction. Un juge ne peut juger hors de son district. 2 ♦ (1789) Hist. Subdivision de département établie par la loi du… … Encyclopédie Universelle
Distrito — (Del lat. districtus < distringere, separar.) ► sustantivo masculino ADMINISTRACIÓN División territorial administrativa o jurídica: ■ en este distrito abundan los comercios, pero hay carencia de zonas verdes. * * * distrito (del lat.… … Enciclopedia Universal
détroit — [ detrwa ] n. m. • destreit « défilé » 1080; lat. districtus → détresse 1 ♦ (XVIe) Bras de mer entre deux terres rapprochées et qui fait communiquer deux étendues marines. ⇒ bras, vx 1. manche; et aussi chenal. Le pas de Calais, détroit entre la… … Encyclopédie Universelle
Stress — (psychische) Belastung; Aufregung; Nervosität; Hektik * * * Stress [ʃtrɛs], der; es: 1. erhöhte körperliche oder seelische Anspannung, Belastung, die bestimmte Reaktionen hervorruft und zu Schädigungen der Gesundheit führen kann: körperlicher,… … Universal-Lexikon
distretto — 1di·strét·to s.m. 1a. TS ammin. ripartizione del territorio a fini amministrativi o giurisdizionali: distretto notarile, distretto postale | estens., la sede degli uffici di tale organo 1b. TS ammin. distretto militare: presentarsi al distretto… … Dizionario italiano
espée — Espée, Ensis, Spatha, en Grec {{t=g}}spathê,{{/t}} dont il procede. L Espagnol et l Italien le retiennent plus en son entier, disans Spada, usans de la consone moyenne, ou moitoyenne (s il se peut dire) qui est d, au lieu de la consone aspirée,… … Thresor de la langue françoyse