-
1 dismiss
dis'mis1) (to send or put away: She dismissed him with a wave of the hand; Dismiss the idea from your mind!) sende vekk, bli av med2) (to remove from office or employment: He was dismissed from his post for being lazy.) avskjedige, si opp3) (to stop or close (a law-suit etc): Case dismissed!) avvise, avferdige•verb \/dɪˈsmɪs\/1) gi avskjed, si opp, få avskjed, bli oppsagt2) sende bort, sende hjem3) ( om forsamling e.l.) oppløse4) ( overført) avvise, avfeie, forsmå5) ( overført) slå fra seg, forkaste, oppgi6) utsette, legge til side7) ( jus) avslå, heve, erklære for ugyldig8) ( i cricket) slå utdismiss! ( militærvesen) tre av! -
2 alternative
o:l'tə:nətiv 1. adjective(offering a choice of a second possibility: An alternative arrangement can be made if my plans don't suit you.) alternativ2. noun(a choice between two (or sometimes more) things or possibilities: You leave me no alternative but to dismiss you; I don't like fish. Is there an alternative on the menu?) valg, alternativalternativIsubst. \/ɔːlˈtɜːnətɪv\/alternativ, valg, annen mulighet\/løsning, utveiIIadj. \/ɔːlˈtɜːnətɪv\/alternativ, annen, som innebærer valg mellom minst to muligheter -
3 axe
æks 1. noun(a tool with a (long) handle and a metal blade for cutting down trees and cutting wood etc into pieces.) øks2. verb1) (to get rid of; to dismiss: They've axed 50% of their staff.) si opp, gi sparken2) (to reduce (costs, services etc): Government spending in education has been axed.) skjære ned påøksIsubst. \/æks\/ eller ax1) øks, kløyve2) ( slang) (elektrisk)gitar3) (gammeldags, slang) saksofonapply the axe (to) ( om budsjett) la øksen gå, gjøre kraftige nedskjæringer (i), bruke spareknivenaxe to grind skjult motiv, baktankeproblem som må luftesget the axe få sparken pga. nedskjæringerlay the axe (to) ( bibelsk) legge øksen ved rotenIIverb \/æks\/ eller ax1) hugge, økse, kløyve2) (hverdagslig, overført) skjære ned, kutte, avskjedige -
4 claim
kleim 1. verb1) (to say that something is a fact: He claims to be the best runner in the class.) påstå, hevde2) (to demand as a right: You must claim your money back if the goods are damaged.) kreve, gjøre krav på3) (to state that one is the owner of: Does anyone claim this book?) gjøre krav på, påberope seg2. noun1) (a statement (that something is a fact): Her claim that she was the millionaire's daughter was disproved.) påstand2) ((a demand for) a payment of compensation etc: a claim for damages against her employer.) krav, fordring, forlangende3) (a demand for something which (one says) one owns or has a right to: a rightful claim to the money.) krav, det en gjør krav på•- claimantfordring--------krav--------reklamasjonIsubst. \/kleɪm\/1) krav, fordring, forlangende2) påstand3) ( forsikring) krav om skadeerstatning, forsikringskrav, erstatningskrav4) rett5) ( jus) tilgodehavende, fordring6) ( også mining claim) jordstykke (som det gjøres krav på, f.eks. til skjerp)7) forklaring: det man gjør krav påabandon a claim ( jus) frafalle et kravclaim for reimbursement ( jus) regresskravclaim in bankruptcy ( jus) konkursfordringclaims on assets ( jus) formueskravdismiss a claim ( jus) avvise et kravdrop a claim ( jus) frafalle et kravhave (many) claims on one's time ha mye å stå i med, ha det traveltlay claim to gjøre krav pålegal claim ( jus) rettskrav, lovfestet rettmake a claim for gjøre krav på, reise krav om fremsette en påstand ommake good a claim bevise gyldigheten av et kravsecured claim ( jus) pantefordringset up a claim for gjøre krav påsubstantial claim begrunnet krav, reelt kravIIverb \/kleɪm\/1) kreve, fordre, forlange, gjøre krav på2) kreve3) hevde, påstå, forsikre, påberope seg4) begjære utlevert5) ( særlig når berettiget eller fortjent) trengeclaiming race (amer.) forklaring: hesteveddeløp der hestene selges til avtalte priser etter løpetclaim to påstå seg å, påstå at, hevde at -
5 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
6 disgrace
dis'ɡreis 1. noun1) (the state of being out of favour: He is in disgrace because of his behaviour.) vanære, skam2) (a state of being without honour and regarded without respect: There seemed to be nothing ahead of him but disgrace and shame.) vanære, skandale, skam3) (something which causes or ought to cause shame: Your clothes are a disgrace!) skam, skandale2. verb1) (to bring shame upon: Did you have to disgrace me by appearing in those clothes?) bringe skam over, gjøre skam på2) (to dismiss from a position of importance: He was publicly disgraced.) skjemme ut, falle i unåde•- disgracefullyskam--------unådeIsubst. \/dɪsˈɡreɪs\/1) ugunst, unåde2) vanære, skam3) skam, skamplett4) skandale• this is a disgrace!be a disgrace to være til skam forbring disgrace on\/upon være en skam for, vanæredu har vanæret familien\/slektenfall into disgrace falle i unådeIIverb \/dɪsˈɡreɪs\/1) vanære2) skjemme ut, være en skam for3) bringe skam overbe disgraced være i unåde, ha falt i unådedisgrace oneself skjemme seg ut, nedverdige seg -
7 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
8 give
(to dismiss (someone) or to be dismissed (usually from a job): He got the boot for always being late.) gi/få sparkenforære--------gi--------skjenke--------vieIsubst. \/ɡɪv\/1) elastisitet, svikt, fjæring2) ( overført) tilpasningsevne, fleksibilitetII1) ( også billedlig) gi, skjenke, forære2) unne (seg)3) bevilge, avlegge, avgi4) ( om medisin e.l.) foreskrive, forskrive5) betale, gi (mot vederlag)• how much did you give for that?6) gi etter, svikte, bøye seggrenen gav etter, men brakk ikke7) overlate, betro, overlevere, gi8) ( om tidsbruk) ofre, bruke, vie, sette av9) ( om arrangement) gi, holde, arrangere11) smitte12) ( høytidelig) utstede, avgi, avsi13) utbringe14) legge frem, fremsette, oppgi, gi, angi16) ( om handling) utføre, fremføre, gjennomføre17) presentere, introdusere, sitere• ladies and gentlemen, I give you... Johnny Depp!18) overbringe, formidlegive and take gi og ta, vise vilje til kompromiss, inngå kompromissgive as good as one gets ta\/gi igjen med samme myntgive away gi bort røpe (f.eks. en hemmelighet)• we were planning a surprise party, but Sally gave it away• Neil hid behind the curtain, but his heavy breathing gave him awayoverrekke, overleveredele utgive back gi tilbake, gi (ekko) ( gammeldags) gå unnagive ear to se ➢ ear, 1give forth gi fra seg, avgi, sende ut, tilkjennegi, oppgigive ground se ➢ ground, 1give in overgi seggive it to somebody ( hverdagslig) kjefte, gi noen inn, gi noen det glatte laggive notice ( høytidelig) si opp (en stilling)give off slippe ut, lekke, gi fra seggive onself out as eller give oneself out to be gi seg ut for å væregive oneself over to hengi seg tilgive oneself up overgi seg, melde seg (til politiet)give or take ( hverdagslig) omtrent, fra eller til• it was ten o'clock, give or take a couple of minutesgive out utgi, publisere, dele uttomt, slutt• you can't take a bath, the hot water has given outgive (out) with something (amer., hverdagslig) komme ut med, gi fra seg informasjongive over! ti stille!give rise to forårsake, skapegive (someone) a ring se ➢ ring, 2give (someone) a tinkle se ➢ tinkle, 1give someone away røpe identiteten til en persongive someone best ( slang) innrømme nederlaggive someone one (britisk, vulgært, om mann) ha sex med noengive someone the glad hand se ➢ hand, 1give someone the sack se ➢ sack, 1give someone to understand ( høytidelig) informere, opplysegive someone up slutte å håpe at vedkommende skal komme• oh, there you are, we'd almost given you upgive the game\/show away røpe en hemmelighetgive up sluttegive up on miste troen på slutte å håpe at noe skal skjegive up the ghost se ➢ ghost, 1give way gi etter ( i trafikken) overholde vikeplikten, vike falle sammen, klappe sammengive what for ( slang) irettesette, straffewhat gives? ( slang) hva skjer? -
9 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
10 relieve
-v1) (to lessen or stop (pain, worry etc): The doctor gave him some drugs to relieve the pain; to relieve the hardship of the refugees.) lindre, mildne, lette2) (to take over a job or task from: You guard the door first, and I'll relieve you in two hours.) avløse3) (to dismiss (a person) from his job or position: He was relieved of his post/duties.) bli fritatt for tjeneste4) (to take (something heavy, difficult etc) from someone: May I relieve you of that heavy case?; The new gardener relieved the old man of the burden of cutting the grass.) avhjelpe, unnsette, avlaste5) (to come to the help of (a town etc which is under siege or attack).) komme til unnsetningberge--------frelse--------redde--------understøtteverb \/rɪˈliːv\/1) lette, lindre, mildne2) gi understøttelse\/stønad, bøte på, bistå3) avløse4) befri, komme til unnsetning for, hjelpe5) gi avveksling fra6) ( foreldet) fremheve, la fremstå i relieff, la avtegne seg7) ( mekanikk) forsyne med fri(gangs)vinkel, forsyne med klaringsvinkelbe heartily relieved være så inderlig lettetrelieved against i relieff mot, skarpt avtegnet mot, i kontrast tilrelieve one's conscience lette samvittigheten sinrelieve oneself gjøre sitt fornødnerelieve one's feelings lufte sine følelser, gi utløp for sine følelser, avreagererelieve someone of something hjelpe noen (av) med noe( hverdagslig) stjele noe fra noenbefri\/frita\/løse noen fra noe -
11 sack
I sæk noun(a large bag of coarse cloth, strong paper or plastic: The potatoes were put into sacks.) sekk; pose- sacking- sackcloth II sæk verb(to dismiss (a person) from his job: One of the workmen was sacked for drunkenness.) gi sparken, kvitte seg medavskjed--------plyndring--------sekkIsubst. \/sæk\/1) sekk2) (amer.) pose3) ( hverdagslig) innkjøpsveske, shoppingbag4) ( hverdagslig) avskjed, sparken5) (amer., hverdagslig) loppekasse (dvs. seng), sovepose6) (amer., slang) base (i baseball)7) (historisk, militærvesen) forklaring: (ut)plyndring (av erobret by eller område)8) ( foreldet) forklaring: hvitvin som tidligere ble importert fra Spania og Kanariøyene9) ( også sack dress) sekkekjoleget the sack ( hverdagslig) få sparkengive someone the sack ( hverdagslig) sparke noen, gi noen sparkenhit the sack (amer., hverdagslig) hoppe til køys, krype i loppekassa ( ha sex med) gå til sengs, rulle seg i halmenhold the sack ta støytenthe sack ( hverdagslig) sparken ( amerikansk slang) loppekassa ( historisk) forklaring: straff for å ha begått fadermord som gikk ut på at man ble sydd inn i en sekk og druknetIIverb \/sæk\/1) fylle i sekk2) ( hverdagslig) gi sparken, sparke, kvitte seg med3) ( også sack up) håve inn, få, vinne4) plyndre5) beseire6) (amer. fotball, om motspiller) takle7) utvise fra skolen8) putte i lommen, stikke til segsack out (amer., slang) hoppe i seng, hoppe til køys, krype i loppekassa ligge og purke, purke og sove -
12 get the boot
(to dismiss (someone) or to be dismissed (usually from a job): He got the boot for always being late.) gi/få sparken -
13 lay off
(to dismiss (employees) temporarily: Because of a shortage of orders, the firm has laid off a quarter of its workforce.) permittere -
14 pension off
(to allow to retire, or to dismiss, with a pension: They pensioned him off when they found a younger man for the job.) pensjonere -
15 shrug off
(to dismiss, get rid of or treat as unimportant: She shrugged off all criticism.) slå (noe) bort -
16 wave aside
(to dismiss (a suggestion etc) without paying much attention to it.) avfeie
См. также в других словарях:
dismiss — dis·miss vt 1: to remove from position or service dismiss ed the employee 2: to bring about or order the dismissal of (an action) the suit was dismiss ed vi: to bring about or order a dismissal the pla … Law dictionary
dismiss — dis‧miss [dɪsˈmɪs] verb [transitive] 1. HUMAN RESOURCES to remove someone from their job, usually because they have done something wrong: • He was dismissed from his job at a bank for repeatedly turning up to work late. 2. LAW to state officially … Financial and business terms
dismiss — 1 Dismiss, discharge, cashier, drop, sack, fire, bounce are comparable when they mean to let go from one s employ or service. Dismiss basically denotes a giving permission to go {he dismissed the assembly Acts 19:41} {dismissed the night watchers … New Dictionary of Synonyms
Dismiss — Dis*miss , v. t. [imp. & p. p. {Dismissed}; p. pr. & vb. n. {Dismissing}.] [L. dis + missus, p. p. of mittere to send: cf. dimittere, OF. desmetre, F. d[ e]mettre. See {Demise}, and cf. {Dimit}.] 1. To send away; to give leave of departure; to… … The Collaborative International Dictionary of English
dismiss — [v1] send away, remove; free abolish, banish, boot*, brush off*, bundle, cast off*, cast out*, chase, chuck, clear, decline, deport, detach, disband, discard, dispatch, dispense with, disperse, dispose of, dissolve, divorce, do without, drive out … New thesaurus
dismiss — [dis mis′] vt. [ME dismissen < ML dismissus, pp. of dismittere, for L dimittere, to send away < dis , from + mittere, to send: see MISSION] 1. to send away; cause or allow to leave 2. to remove or discharge from a duty, office, position, or … English World dictionary
Dismiss — Dis*miss , n. Dismission. [Obs.] Sir T. Herbert. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
dismiss — early 15c., from L. dimissus, pp. of dimittere send away, send different ways; break up, discharge; renounce, abandon, from dis apart, away (see DIS (Cf. dis )) + mittere send, let go (see MISSION (Cf. mission)). Prefix altered by analogy with… … Etymology dictionary
dismiss — ► VERB 1) order or allow to leave; send away. 2) discharge from employment. 3) regard as unworthy of consideration. 4) Law refuse further hearing to (a case). 5) Cricket end the innings of (a batsman or side). DERIVATIVES dismissal noun … English terms dictionary
dismiss — v. 1) to dismiss curtly, summarily; lightly 2) (D; tr.) to dismiss as (he was dismissed as incompetent) 3) (D; tr.) to dismiss for (I was dismissed for being late) 4) (D; tr.) to dismiss from (he was dismissed from his job) 5) (misc.) (BE;… … Combinatory dictionary
dismiss */*/ — UK [dɪsˈmɪs] / US verb [transitive] Word forms dismiss : present tense I/you/we/they dismiss he/she/it dismisses present participle dismissing past tense dismissed past participle dismissed 1) to refuse to accept that something might be true or… … English dictionary