-
101 spaz
Isubst. \/spæz\/(amer., slang) anfall• sure, I'll tell you, but don't have a spaz, OK?joda, jeg skal si det, men ikke få anfall, OK?IIverb \/spæz\/ (amer., slang)1) å få anfall, klikke2) gjøre ingentingspaz around drive rundt, henge• we weren't doing anything wrong, just spazzing aroundvi gjorde ikke noe galt, bare drev rundtspaz down ta det med ro, kule'n, slappe avspaz out få anfall, bli hyper, overreagere• if I tell you, you'll just spaz out -
102 spirit
'spirit1) (a principle or emotion which makes someone act: The spirit of kindness seems to be lacking in the world nowadays.) ånd, kraft2) (a person's mind, will, personality etc thought of as distinct from the body, or as remaining alive eg as a ghost when the body dies: Our great leader may be dead, but his spirit still lives on; ( also adjective) the spirit world; Evil spirits have taken possession of him.) ånd, sjel3) (liveliness; courage: He acted with spirit.) mot, kraft, liv•- spirited- spiritedly
- spirits
- spiritual
- spiritually
- spirit levelspøkelse--------åndIsubst. \/ˈspɪrɪt\/1) ( om indre styrke) ånd, sjel, kraftde er beslektede sjeler\/åndsvennerånden er villig, men kjødet er svakt2) ( om død person) ånd, spøkelse, gjenferd• what's the matter with you, you look like you have seen a spirithva er i veien med deg, du ser ut som om du har sett et spøkelse3) holdning, innstilling, sinnstemning, sinnelag, ånd4) mot, kraft, liv, fart, energi• put a little more spirit to it!• that's the spirit!5) den egentlige mening, grunntone, ånd6) ( kjemi) sprit, alkohol7) ( i flertall spirits) alkohol, brennevin, sprit, alkoholholdige drikker, spritvarercompetitive spirit konkurransementalitet, konkurranseånd, kappelystenter into the spirit of forstå rekkevidden av, leve\/sette seg inn ievil spirit eller spirit of evil ond åndfull of spirit(s) full av liv, livfullgood spirit god åndgood spirits godt humørhigh spirit mot, stolthet, hedersfølelsehigh spirits godt humør, god stemningin low\/poor spirits eller out of spirits langt nede, nedslått, i dårlig humør, nedstemt, nedtryktin spirit i ånden, inne i seg, i sitt indrein the spirit sjelelig, åndelig den egentlige meningenkeep up one's spirits holde motet\/humøret opperecover one's spirit kjenne seg bedre til mote, bli i bedre humørspirit of contradiction opposisjonslystthe spirits of the dead de dødes sjelerthrow one's spirit into something eller throw one's soul into something eller throw one's heart into something legge hele sin sjel i noewines and spirit vin og brennevinwith spirit med kraft, med liv og lystIIverb \/ˈspɪrɪt\/live (opp), animere, stramme opp, oppmuntre, stimulerespirit away\/off trylle bort, få til å forsvinne, fjerne med list, bortføre med list, lokke bort -
103 token
'təukən1) (a mark or sign: Wear this ring, as a token of our friendship.) tegn, symbol2) (a card or piece of metal, plastic etc, for use instead of money: The shopkeeper will exchange these tokens for goods to the value of $10.) bong, merkeIsubst. \/ˈtəʊk(ə)n\/1) tegn, symbol, bevis, uttrykk, vitnesbyrd, tilkjennegivelse2) kjennemerke, kjennetegn3) ( betalingsmiddel) gavekort4) ( betalingsmiddel) pollett, merke, sjetong5) erindring, minne6) ( språkvitenskap) forekomst, tilfelle7) ( EDB) symbolas a token of som et tegn på, som et uttrykk for, som et bevis påby all tokens etter alt å dømmeby the same token eller by (this) token av samme årsak på samme måte, likeledes dessuten, enn videre, men også, ytterligere, til og med, forresten, apropos, mens vi snakker om det• by the same token, Tom and Rebecca have moved to Francemens vi snakker om det, Tom og Rebecca har flyttet til Frankrikein token of som (et) bevis på, som (et) tegn påIIadj. \/ˈtəʊk(ə)n\/1) symbolsk2) halvhjertettoken vote ( parlamentarisk) symbolsk bevilgning (som gir mulighet for ytterligere bevilgninger uten debatt) -
104 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
105 awkward
'o:kwəd1) (not graceful or elegant: an awkward movement.) klosset, keitet2) (difficult or causing difficulty, embarrassment etc: an awkward question; an awkward silence; His cut is in an awkward place.) vanskelig, pinlig, ubekvem•- awkwardnesskeitet--------klossetadj. \/ˈɔːkwəd\/1) tafatt, klosset, klønethan er en søt, men klosset fyr2) sjenert, usikker, bortkommen3) ubekvem, upraktisk4) besværlig, følsom, kinkig, pinlig, penibelthe awkward age problemalderen (begynnelsen på tenårene)awkward squad ( hverdagslig) jumbogruppen, jumbolagetbe awkward about something være usikker i en gitt situasjon -
106 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
107 disadvantage
(something which makes a difficulty or which is an unfavourable circumstance: There are several disadvantages to this plan.) ulempe, mangel, minus- at a disadvantageulempesubst. \/ˌdɪsədˈvɑːntɪdʒ\/1) ulempe, bakside2) tap3) skadeat a disadvantage ugunstig stilt, underlegensette noen i en ugunstig situasjon, behandle noen stemoderligdra fordel av noens underlegenhet, overrumple noensell to disadvantage selge med tapshow oneself to disadvantage vise seg fra en ufordelaktig sideto somebody's disadvantage til skade for noen, til ulempe for noen, uheldig for noenunder every disadvantage under svært ugunstige forhold -
108 dispatch
di'spæ 1. verb1) (to send off: He dispatched several letters asking for financial help.) (av)sende, sende ut2) (to finish off or deal with quickly: She dispatched several pieces of business within the hour.) gjøre det av med, ekspedere2. noun1) (a written official report: a dispatch from the commanding officer.) melding2) (an act of sending away.) ut-/avsending3) (haste.) hast•ekspedereIsubst. \/dɪˈspætʃ\/ eller despatch1) avsendelse, avsending, forsendelse (av bud, melding, varer e.l.)2) (rask) ekspedering3) drap, likvidasjon4) hast, il5) rapport, depesje, telegram6) ilgodsby dispatch ( gammelsdags) raskt, med ilbudhappy dispatch ( slang) harakiriwith all dispatch raskest muligIIverb \/dɪˈspætʃ\/ eller despatch1) (av)sende, ekspedere, sende ut• can you dispatch this message for me?2) (raskt) gjøre unna, ekspedere hurtig3) ( gammeldags) gjøre opp4) avslutte, gjøre ferdig5) gjøre det av med, ekspedere, likvidere6) ( gammeldags) hive i seg -
109 enable
i'neibl(to make able by giving means, power or authority (to do something): The money I inherited enabled me to go on a world cruise.) sette i stand til, gjøre det mulig forverb \/ɪˈneɪbl\/, \/eˈneɪbl\/1) sette i stand til, muliggjøre2) ( EDB) aktivereenable somebody to do something gjøre det mulig for noen å gjøre noe, gi noen rett til å gjøre noebe enabled to do something være\/bli i stand til å gjøre noe, ha\/få muligheten til å gjøre noe -
110 heap
hi:p 1. noun1) (a large amount or a large number, in a pile: a heap of sand/apples.) haug, bunke, dynge2) ((usually in plural with of) many, much or plenty: We've got heaps of time; I've done that heaps of times.) haug, masse, bunkevis (av noe)2. verb1) (to put, throw etc in a heap: I'll heap these stones (up) in a corner of the garden.) legge/samle i en haug, dynge sammen2) (to fill or cover with a heap: He heaped his plate with vegetables; He heaped insults on his opponent.) hauge opp, fylle til overmål, overøse•- heapedbunke--------dynge--------haug--------hopIsubst. \/hiːp\/1) haug, bunke, dynge2) (amer., slang, om bil, også heap of junk)gammel kjerrebe struck all of a heap ( hverdagslig) bli totalt slått ut, bli helt paff, bli himmelfallenheaps better\/more mye bedre\/merheaps of massevis\/haugevis\/bunkevis av, masser\/hauger avthat's heaps det er mer enn nokIIverb \/hiːp\/1) fylle (til overmål)2) ( også overført) overøse, overdynge3) hauge sammen, samle i bunkeheap on someone eller heap someone overøse noen medheap up\/together ( også overført) legge\/samle i en haug\/bunke -
111 impression
- ʃən1) (the idea or effect produced in someone's mind by a person, experience etc: The film made a great impression on me.) inntrykk2) (a vague idea: I have the impression that he's not pleased.) inntrykk3) (the mark left by an object on another object: The dog left an impression of its paws in the wet cement.) avtrykk, merke4) (a single printing of a book etc.) trykkingavtrykk--------inntrykk--------opplagsubst. \/ɪmˈpreʃ(ə)n\/1) inntrykk, fornemmelse, følelse2) virkning3) imitasjon4) ( av et merke e.l.) påtrykking, inntrykking5) ( også overført) merke, spor, stempel, preg6) avtrykk, spor7) opplag8) trykking, omtrykking, opptrykkbe under the impression that ha inntrykk av at, tro at, anta at ( om noe som er tvilsomt) innbille seg athave an impression that... ha et inntrykk av at..., tro at..., anta at...make a deep impression on somebody gjøre (et) dypt inntrykk på noen -
112 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
113 loss
1) (the act or fact of losing: suffering from loss of memory; the loss (= death) of our friend.) tap; forlis2) (something which is lost: It was only after he was dead that we realized what a loss he was.) tap3) (the amount (especially of money) which is lost: a loss of 500 pounds.) taptapsubst. \/lɒs\/1) tap2) savn, sorg, tap3) ( sjøfart) forlis4) skade, skadebeløp, skadesumat a loss i villrede, fortapt, rådvill• I am at a loss to explain how...jeg kan ikke forklare hvordan...( om jakthund) ha mistet sporet ( økonomi) med tapat any loss til enhver priscut one's losses avvikle en forretning som går med tap, trekke seg ut (av spillet), gi opp, slutte mens leken er god, ta tapene og gi segfeel the loss of savne, kjenne savnet etterloss adjuster ( forsikring) skaderegulererloss and gain tap og gevinstloss ratio ( forsikring) skadeprosentone man's loss is another man's gain den enes død er den andres brød -
114 power
1) ((an) ability: A witch has magic power; A cat has the power of seeing in the dark; He no longer has the power to walk.) evne2) (strength, force or energy: muscle power; water-power; ( also adjective) a power tool (=a tool operated by electricity etc. not by hand).) styrke, kraft, energi3) (authority or control: political groups fighting for power; How much power does the Queen have?; I have him in my power at last) makt, myndighet4) (a right belonging to eg a person in authority: The police have the power of arrest.) myndighet5) (a person with great authority or influence: He is quite a power in the town.) maktfaktor6) (a strong and influential country: the Western powers.) makt7) (the result obtained by multiplying a number by itself a given number of times: 2 × 2 × 2 or 23 is the third power of 2, or 2 to the power of 3.) potens•- powered- powerful
- powerfully
- powerfulness
- powerless
- powerlessness
- power cut
- failure
- power-driven
- power point
- power station
- be in powerevne--------kraft--------maktIsubst. \/ˈpaʊə\/1) evne, makt, kraft2) makt (også konkret), maktfaktor, myndighet3) bemyndigelse, fullmakt, kompetanse, maktområde, myndighet4) (elektronikk, fysikk) kraft, effekt, styrke, drivkraft, energi5) ( optikk) styrke6) (gude)makt• merciful powers!7) ( matematikk) potens8) ( hverdagslig) enormt, kolossalt, masse, veldig mange, veldig9) ( gammeldags) krigsmakt, hærbe beyond one's power eller be out of one's power ikke stå i ens maktbe in power sitte med maktenbe in someone's power være i noens maktcome into power komme til maktendesire for power maktlyst, herskelystexceed one's powers overskride sine fullmakterfall into someone's power falle i noens maktfull powers ubegrenset makt, uinnskrenket maktget power over få makt over, ta makten overget someone in(to) one's power få noen i sin makthave power to eller have it in one's power to stå i ens makt å, ha makt til åin human power i menneskelig maktlie (with)in someone's power stå i noens maktmore power to your elbow! lykke til!, stå på!, tvi, tvi!, skål!power of\/over makt overpowers evne(r), begavelse, talent(er)separation of powers ( jus) maktfordelingsprinsippIIverb \/ˈpaʊə\/1) forsyne med drivkraft\/motor, drive2) ( hverdagslig) mase på, trenge seg på, trenge seg frem, skynde segpowered motordrevetpower something up\/down ( om noe elektrisk) skru noe på\/av -
115 proud
1) (feeling pleasure or satisfaction at one's achievements, possessions, connections etc: He was proud of his new house; She was proud of her son's achievements; He was proud to play football for the school.) stolt, kry2) (having a (too) high opinion of oneself; arrogant: She was too proud to talk to us.) arrogant, innbilsk3) (wishing to be independent: She was too proud to accept help.) stolt4) (splendid or impressive: The assembled fleet was a proud sight.) flott, praktfull•- proudly- do someone proud
- do proudhovmodig--------kry--------stoltadj. \/praʊd\/1) stolt, kry2) stolt, stor3) ( også litterært) stolt, flott, staselig, høyreist4) ( om holdning) stolt, ærekjær5) ( nedsettende om holdning) overlegen, hovmodig6) ( litterært) brusende, svulmende7) ( gammeldags) modig8) ( som adverb) opp over, ut frado oneself proud ( overført) slå på stortrommendo somebody proud hedre noen, gjøre ære på noengjøre noen stoltmake somebody proud gjøre noen stoltone's proudest possession det kjæreste man eierproud of stolt avproud that stolt over atproud to stolt over åstand proud of stikke oppover, stå ut fra -
116 regret
rə'ɡret 1. past tense, past participle - regretted; verb(to be sorry about: I regret my foolish behaviour; I regret that I missed the concert; I regret missing the concert; I regret to inform you that your application for the job was unsuccessful.)2. noun(a feeling of sorrow, or of having done something wrong: I have no regrets / I feel no regret about what I did; It was with deep regret that I heard the news of his death.) beklagelse, anger; sorg- regretfully
- regrettable
- regrettablyanger--------angre--------beklage--------sorgIsubst. \/rɪˈɡret\/1) beklagelse2) savn, sorg3) angerbe a matter of\/for regret være beklageligmuch to one's regret til ens store sorgregret for savn etterto one's regret dessverrewith regret med sorgIIverb \/rɪˈɡret\/1) beklage, være lei for2) angre3) ( spesielt i fortid) savne, sørge over tapet av, kjenne savn etterregret to inform somebody beklage å måtte meddele noen -
117 rhyme
1. noun1) (a short poem: a book of rhymes for children.) vers, barnerim2) (a word which is like another in its final sound(s): `Beef' and `leaf' are rhymes.) rim3) (verse or poetry using such words at the ends of the lines: To amuse his colleagues he wrote his report in rhyme.) rim, vers2. verb((of words) to be rhymes: `Beef' rhymes with `leaf'; `Beef' and `leaf' rhyme.) rimerim--------rime--------versIsubst. \/raɪm\/1) rim, vers, regle2) rimord• is there a rhyme for fish?in rhyme på rimwithout rhyme or reason uten mening, uten grunn, uforståelig, urimeligIIverb \/raɪm\/rimerhyme to\/with rime på -
118 running
1) (of or for running: running shoes.) løpe-2) (continuous: a running commentary on the football match.) løpende; rennende, flytendegang--------løpIsubst. \/ˈrʌnɪŋ\/1) løping, springing2) løp, renn3) gang4) krefter til å løpe (om kapp)5) føre, kjøreforhold, løpeforhold6) ( medisin) utflod7) ( destillering) tapping8) smugling9) skjøtsel, pass, driftbe in the running være med på\/i leken, være med på konkurransenbe in the running for være kandidat til, være med i konkurransen om, være med i kappløpet ombe out of the running være ute av leken, være ute av spillet, ikke ha utsikt til å vinnehave the best of the running komme først, vinnemake all the running ( hverdagslig) holde det hele i gang alene, passe hele butikken alenemake the running ( ved løping) bestemme farten, ha initiativet, ha ledelsen angi tonen, slå an tonenput someone out of the running sette noen ut av spillettake up the running ta ledelsenIIadj. \/ˈrʌnɪŋ\/1) løpende, springende, ilende2) rennende, flytende3) ( om sår) væskende4) ( om rytme e.l.) flytende5) ( botanikk) klatrende6) (fort)løpende7) i (s)trekk, på rad, i rekkefølge8) som smelter, som renner, som drypper9) løpende, pågående10) kjøre-, drifts-in good running order kjørbar og i god standrunning fight kamp uten retrett\/fluktthe running month inneværende månedrunning rhythm (lett) flytende rytmetake a running jump\/leap hoppe med tilløp -
119 sickening
adjective (causing sickness, disgust or weariness; very unpleasant or annoying: There was a sickening crunch; The weather is really sickening!) til å bli kvalm av, ekkeladj. \/ˈsɪk(ə)nɪŋ\/1) vemmelig, ekkel, kvalmende2) ( hverdagslig) irriterende, forargelig -
120 signal
'siɡnəl 1. noun1) (a sign (eg a movement of the hand, a light, a sound), especially one arranged beforehand, giving a command, warning or other message: He gave the signal to advance.) signal, tegn2) (a machine etc used for this purpose: a railway signal.) signal(lys)3) (the wave, sound received or sent out by a radio set etc.) signal2. verb1) (to make signals (to): The policeman signalled the driver to stop.) gjøre tegn (til), signalisere2) (to send (a message etc) by means of signals.) signalere, signalisere•signal--------signalisereIsubst. \/ˈsɪɡn(ə)l\/1) signal, tegn2) ( kortspill) opplysningsmelding, opplysningsutspill3) ( bibliotek e.l.) rytter (på kartotekkort)4) ( radio og tv) melding, signalflash a signal sende et lyssignal, signalisere med lyssignal for something signal om noesignal to do something signal om gjøre noeIIverb \/ˈsɪɡn(ə)l\/signalere, signalisere, gi tegn (til), markeresignal somebody eller signal to somebody signalere til noen, gjøre tegn til noenIIIadj. \/ˈsɪɡn(ə)l\/1) bemerkelsesverdig, fremragende2) overbevisende, overlegen3) fullstendig
См. также в других словарях:
Ra — Det gamle Egypten havde mange forskellige guder, og faraoerne blev anset som personificeringer af guder. Ra var solguden i Heliopolis samt øverste dommer. Andre guder, der søgte almindelig anerkendelse, forbandt deres navn med hans, for eksempel… … Danske encyklopædi
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Norwegian language struggle — The Norwegian language struggle ( målstriden , språkstriden or sprogstriden ) is an ongoing controversy within Norwegian culture and politics related to spoken and written Norwegian. From the 16th to the 19th centuries, Danish was the standard… … Wikipedia
Norwegian language conflict — This article is part of the series on: Norwegian language Variants: Official: Bokmål | Nynorsk Unofficial: Riksmål | Landsmål/Høgnorsk Norwegian language … Wikipedia
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Attentatet på Hitler — Den 20. juli 1944 foretog oberst Claus von Stauffenberg et attentat på Adolf Hitler i førerhovedkvarteret Ulveskansen i Rastenburg i Østprøjsen. To gange tidligere havde Stauffenberg undladt at gennemføre attentatet fordi Hermann Göring og… … Danske encyklopædi
Biologiens historie — Biologien kan føre sine rødder tilbage til det gamle Grækenland. Specielt Aristoteles (384 f.Kr. 322 f.Kr.) gjorde mange iagttagelser om dyr og planters levevis og organiserede disse iagttagelser i teorier. Teorierne holdt sig i mere eller mindre … Danske encyklopædi
Porfirio Diaz — José de la Cruz Porfirio Díaz (15. september 1830 1. juli 1915), præsident/diktator i Mexico 1877 80 og 1884 1911, født i Oaxaca, død i Paris, var af overvejende indiansk byrd og oprindelig bestemt til at være præst; forlod 1847 lollegiet for at… … Danske encyklopædi
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Jørgen-Frantz Jacobsen — (November 29, 1900 March 24, 1938) occupies a distinct place in Scandinavian literature. He is the only Faroese writer to achieve international best seller status. This status derives from his sole novel, Barbara: Roman (1939; translated, 1948),… … Wikipedia
Mexico City — (på spansk México Distrito Federal, México D.F. og Ciudad de México, på dansk også Mexico By, i den præ columbianske tid var byen kendt som Tenochtitlan) er hovedstaden i Mexico. Arealmæssigt dækker byen både det mexicanske føderale distrikt (en… … Danske encyklopædi