-
81 inget vidare
adverbium1. ikke særligtHur känns det? -Inge' vidare!
Hvordan føles det (hvordan går det)? - Ikke særlig godt!
Det är då inget vidare väder i dag!
Det er ikke noget særlig godt vejr i dag!
-
82 tumme
substantiv1. tommelfinger (anatomi m.m.)Øm (opsvulmet, slidt m.m.) tommelfinger (pga. for mange sms'er)
Ha tumme med någon, vara tummis med någon
Være gode venner, stå sig godt med nogen
Krydse fingre for nogen, ønske nogen held og lykke
Trille tommelfingre, ikke foretage sig noget, ikke gide lave noget
Tummen upp!; Tummen ner!
Det går vi ind for!; Det går vi ikke ind for!
Tummis!
Det lover vi (hinanden)!
Se nu till att få tummarna loss!
Kom så i gang!
-
83 inget vidare
adverbium1. ikke særligtHur känns det? -Inge´ vidare!
Hvordan føles det (hvordan går det)? - Ikke særlig godt!Det är då inget vidare väder i dag!
Det er ikke noget særlig godt vejr i dag! -
84 tumme
substantiv1. tommelfinger (anatomi m.m.)Øm (opsvulmet, slidt m.m.) tommelfinger (pga. for mange sms'er)Særlige udtryk:Ha tumme med någon, vara tummis med någon
Være gode venner, stå sig godt med nogenKrydse fingre for nogen, ønske nogen held og lykkeTrille tommelfingre, ikke foretage sig noget, ikke gide lave nogetTummen upp!; Tummen ner!
Det går vi ind for!; Det går vi ikke ind for!Tummis!
Det lover vi (hinanden)!Se nu till att få tummarna loss!
Kom så i gang! -
85 have
have1 ['haːvə] <-n; -r> Garten mhan har influenza er hat ( eine) Grippe;han har et hus er hat ( oder besitzt) ein Haus;hun har kørt tre kilometer sie ist drei Kilometer gefahren;det haves ikke das gibt es nicht; das haben wir nicht;hvordan har De det? wie geht es Ihnen?;hav det godt! alles Gute!, lass es dir gut gehen!, mach's gut!;nu kan du have det så godt! mach, was du willst, ich will nichts mehr mit dir zu tun haben!;man ved aldrig, hvor man har ham man weiß nie, woran man bei ihm ist;det skal jeg ikke have ngt. af fam fig na, ich danke!;det har han godt af! das geschieht ihm recht!, das schadet ihm gar nichts!;det har du ikke godt af das tut dir nicht gut, das bekommt dir nicht;have tiden for sig die Zeit vor sich haben;han har det med at overdrive er übertreibt leicht;have frakken på den Mantel anhaben;have hatten på den Hut aufhaben;jeg har været ich bin gewesen -
86 match
substantiv1. match, kamp, konkurrence (sport, spil og leg)Matchen på tisdag kommer att sluta oavgjort, tror jag
Ingen match på cykel, då går det fort!
Ikke svært, hvis jeg kan bruge min cykel, så går det hurtigt!
boxningsmatch; brottningsmatch; handbollsmatch
boksekamp; brydekamp; håndboldkamp
Det är ingen match, det är en enkel match
Det er en let sag, en bagatel, ikke svært
-
87 match
substantiv1. match, kamp, konkurrence (sport, spil og leg)Matchen på tisdag kommer att sluta oavgjort, tror jag
Ingen match på cykel, då går det fort!
Ikke svært, hvis jeg kan bruge min cykel, så går det hurtigt!Sammensatte udtryk:boxningsmatch; brottningsmatch; handbollsmatch
boksekamp; brydekamp; håndboldkampSærlige udtryk:Det är ingen match, det är en enkel match
Det er en let sag, en bagatel, ikke svært -
88 undan
I adverbium1. bruges sammen med verber der betyder undslippe/klare sig/holde sig væk fra nogen/nogetTrække sig tilbage fra (ud) af noget, holde sig vækDu skal ikke tro, at du undslipper2. væk, af vejen, til sideHåll undan för den där stora bussen!
Hold til siden for den store bus!Lægge til side, spare opS. skaffede alle sine våben af vejenSærlige udtryk:Lidt efter lidt, efterhåndenII præposition1. bort/væk fra (ikke så almindeligt)Særlige udtryk: -
89 may
mei(the fifth month of the year, the month following April.) mai- May Day- maypolekanIsubst. \/meɪ\/1) ( plante i slekten Crataegus) hagtorn2) ( også may bloom) hagtornblomst, hagtornblomsterIIsubst. \/meɪ\/( gammeldags eller poetisk) jomfru, møyIIIverb ( might - might) \/meɪ\/1) ( om mulighet) kunne, villekanskje han gjør det, kanskje ikkedet er mulig jeg kommer\/kanskje jeg kommerdet er mulig jeg tar feil\/jeg tar kanskje feil• it may be mentioned that...det kan nevnes at...• who may that be, I wonder?hvem kan det være, mon tro?• well, and who may you be?2) ( om tillatelse) (kunne) få lov• may I interrupt you?• may I come in?• yes, you mayja, det kan du• no, you may notnei, det kan du ikke• I may remark that...jeg kan kanskje nevne at... \/ jeg tillater meg å nevne at...• you may be sure that...du kan være sikker på at...3) ( uttrykker ønske) må, måtte• may he succeed!jeg håper det vil lykkes for ham\/jeg håper han lykkesuansett hva han måtte si\/uansett hva han kommer til å sibe that as it may det får være som det vil -
90 aktuell
adjektiv1. aktuel, interessant lige nu, som gælder nuSåg du Aktuellt i går kväll?
Så du A. i går aftes? (A., nyhedsprogram i SVT)
-
91 aktuell
adjektiv1. aktuel, interessant lige nu, som gælder nuSåg du Aktuellt i går kväll?
Så du A. i går aftes? (A., nyhedsprogram i SVT)Særlige udtryk: -
92 дело
sb. ærinde, affære, foretagende, forretning, gerning, job, sag, spørgsmål, syssel, tiltag, ting, værk* * *sb n1 sag ( forsk bet)2 arbejde, gøremål, sag; værk3 sag, anliggende4 ærinde5 (rets)sag6 sag (aktstykker)7 væsen8 gidforetagende, virksomhed9 gerning, handling10 det (om begivenhed o.l.);Eksemplerдело в том, что... sagen er (den), at..., det drejer sig om, at...дело в шляпе sagen er O.K.дело совести samvittighedssag, -spørgsmålа мне какое дело? - hvad vedkommer det mig?в самом \делоe i virkelighedenв чём дело? hvad er der i vejen? hvad drejer sagen sig om?вот это дело! sådan skal det gøres! det var lige sagen ell. hvad der skulle til!говори дело! ell. (ближе) к \делоу! kom så til sagen! hold dig til sagen!делоo! skal vi gå igang!вести дело - на кого-н. oprette en sag på ngnиметь дело с кем-н. - have med ngn at gøreкак \делоa? - hvordan går det? между -ом ved siden af; nu og da, ind imellemмне нет до этого \делоa - det interesserer mig ikkeмоё дело маленькое - det er ikke mit bord ell. min hovedpineна (самом) \делоe - virkelighedenпервым делом - først og fremmest, først af altсдать дело кому-н. - sætte ngn ind i sagerneто и дело - hele tiden, uafladeligt, ustandseligtу меня есть до Вас дело - jeg har et ærinde til Dem; jeg har ngt jeg skal spørge Dem omэто дело прошлое - det er en gammel ell. glemt historie; det hører fortiden til. -
93 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
94 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
95 ros
I substantiv1. rosen (sygdom, helse)II substantiv1. ros, anerkendelseSærlige udtryk:III substantivLukta på dom här underbara rosorna!
Lugt til disse pragtfulde roser!"Mors lille Olle i skogen gick, rosor på kinden och solsken i blick..."
"Mors lille Ole i skoven gik, roser på kinden og solskin i blikket..." (linje fra klassisk, svensk børnesang)3. i udtryk for kærlighed, skønhed m.m.4. kvindens kønsorganer (hverdagssprog/slang)Sammensatte udtryk:alpros; klängros; stockros
alperose; klyngrose; stokroserosenhäck; rosentagg; rosenträdgård
rosenhæk; rosentorn; rosenhaveSærlige udtryk:Ikke have danset på roser, ikke have haft det let, ikke let -
96 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
97 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker -
98 hoved
sg - hóvedet, pl - hóvederголова́ ж* * ** * *(et -er) head;( overhoved) head;( pibehoved) bowl;( avishoved) heading, masthead, flag,( brevhoved) letterhead;[ bøje hovedet] bend (el. bow) one's head;[ han er et godt (el. lyst) hoved] he has got brains; he is a bright chap;[ jeg kan hverken finde hoved eller hale på det] I cannot make head or tail of it;[ der er hverken hoved eller hale på historien] the story is a complete mix-up;(dvs tømmermænd) have a thick head;[ have hoved til] have a head for;[ et hoved højere] taller by a head;[ holde hovedet højt] hold one's head high;[ holde hovedet klart (el. koldt)] keep one's head, keep cool;[ et uroligt hoved] a hothead;[ urolige hoveder] turbulent elements;[ et vittigt hoved] a wit;[ med præp og adv:][ slå det (ud) af hovedet] put it out of one's head;F dismiss it from one's mind;[ hvis det gik efter mit hoved] if I had my way;[ det er ikke efter mit hoved] it is not to my taste;[ kort for hovedet], se II. kort;[ han fik en bold i hovedet] he was hit on the head by a ball;[ jeg kan ikke få ind i mit hoved at] I can't get it into my head that;[ jeg fik det i hovedet igen] he (, they etc) threw it back at me;[ han talte det sammen i hovedet] he added it up in his head;[ sætte sig noget i hovedet] get something into one's head;[ hænge med hovedet], se hænge;[ se en over hovedet] look down on somebody;[ det går hen over hovedet på dem] it goes (el. is) over their heads;[ presse (el. trække) noget ned over hovedet på én](fig: påtvinge) force something on somebody; push (el. ram) something down somebody's throat;[ falde ned over hovedet på en] fall down about somebody's ears;[ falde på hovedet] fall head first (el. headlong) ( fx down the stairs);T take a header;[ springe ud på hovedet] dive (el. jump) head first, take a headlong dive,T take a header;[ springe (el. kaste sig el. styrte sig) på hovedet ud i] plunge headlong into;[ springe (etc) på hovedet ud i det](fig) take the plunge; jump in at the deep end;[ kaste sig på hovedet ud i arbejdet] rush headlong into the job;(fig) throw him in at the deep end;[ stille noget på hovedet] turn something upside down,(fig også) stand something on its head;[ stille tingene på hovedet] turn things upside down; put the cart before the horse;[ stå på hovedet] stand on one's head;( om ting) be upside down;(fig) go all out to help somebody;T stand on one's head (el. fall over oneself) trying to help somebody;[ blodet steg ham til hovedet] the blood mounted (, pludseligt: rushed) to his head;[ medgangen steg (el. gik) ham til hovedet] his success turned (el. went to) his head;[ vin som stiger til hovedet] heady wine. -
99 øre
ear, penny* * *I. (et -r)( også på gryde) ear;[ med vb:][ have éns øre] have somebody's ear;[ have øre for] have an ear for;[ have lange ører] be long-eared,(fig) be listening;(dvs være flov) have a red face;[ holde ørerne stive] have all one's wits about one;[ holde i ørerne], se ndf;[ med præp:][ det går ind ad det ene øre og ud ad det andet] it goes in (through) one ear and out (of) the other;(se også II. tør);[ komme en for øre] come to somebody's ears, reach somebody's ear(s);(se også III. ringe);[ have ondt i ørerne] have earache;(dvs få ham til at lystre) keep him in order;( få ham til at yde sit bedste) keep him up to scratch;[ hviske ham det i øret] whisper it into his ear;(dvs flov) red-faced;[ hænge med ørerne] be down in the mouth; look a bit sorry for oneself;[ have meget om ørerne] have much to do, be up to one's ears (el. eyes) in work;(se også II. hed);(, in love);( svarer til) not a red cent; not a penny;[ han gør ikke for to øre gavn] he does not do a scrap of good;[ jeg har ikke for to øre lyst til at] I just don't want to;[ regnskabet stemmer på øre] the accounts are correct to the last penny;(se også vende). -
100 klocka
I substantivKirkeklokkerne i R. (kendt kirke i Stockholm)
Jeg plukkede klokkeblomster og margeritter til min 'midsommerkrans' (blomsterkrans til håret)
Uret taber tid, går bagefter
Vi ringede på, men ingen lukkede op
damklocka; dörrklocka; väckarklocka
dameur; dørklokke; vækkeur
Vide hvad klokken er slået, forstå hvad der er i vente, hvor galt det står til
Gå tilbage i tiden; Være bagstræberisk
Det lyder ikke bekendt, der falder ikke nogen tiøre
Nogen skal dø eller forlade sin stilling, sit opdrag m.m.
Klockan är bara barnet!
II verbumKlokken er jo ikke så mange!
1. måle tidAtt löpa 100 meter utan att klocka (bli klockad) gjorde jag ofta när jag var ung
At løbe 100 meter uden at måle tiden gjorde jeg tit, da jeg var ung
См. также в других словарях:
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Ra — Det gamle Egypten havde mange forskellige guder, og faraoerne blev anset som personificeringer af guder. Ra var solguden i Heliopolis samt øverste dommer. Andre guder, der søgte almindelig anerkendelse, forbandt deres navn med hans, for eksempel… … Danske encyklopædi
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon