-
1 degree
di'ɡri:1) ((an) amount or extent: There is still a degree of uncertainty; The degree of skill varies considerably from person to person.) grad2) (a unit of temperature: 20° (= 20 degrees) Celsius.) grad3) (a unit by which angles are measured: at an angle of 90° (= 90 degrees).) grad4) (a title or certificate given by a university etc: He took a degree in chemistry.) grad, eksamen•- to a degreegrad--------nivå--------plansubst. \/dɪˈɡriː\/1) grad2) ledd, slektledd3) rang, verdighet, stilling4) (matematikk, grammatikk, universitet) grad5) (universitet, også) avsluttende eksamen6) ( gammeldags) trinn, trappetrinnby degrees gradvis, trinnvisa degree better en smule bedredegree of comparison ( grammatikk) komparasjonsgraddegree of frost minusgraddegree of latitude breddegraddegree of longitude lengdegraddifference of\/in degree gradsforskjellforbidden degrees ( jus) forbudte grader (om slektsledd som ikke kan inngå ekteskap)honours degree spesiell universitetseksamenbyimperceptible degrees umerkeliga London degree en eksamen fra Londons universitetmurder in the first degree (spesielt amer.) overlagt drapto a certain\/to some degree i en viss utstrekningto\/in a degree til en viss gradto a degree ( hverdagslig) i høy\/høyeste gradto a high degree i høy gradto the last degree i høyeste gradto what degree i hvilken grad -
2 honours
1) ((sometimes with capital: sometimes abbreviated to Hons when written) a degree awarded by universities, colleges etc to students who achieve good results in their final degree examinations, or who carry out specialized study or research; the course of study leading to the awarding of such a degree: He got First Class Honours in French; ( also adjective) an honours degree, (American) an honors course.) BA-grad med (god) laud2) (ceremony, when given as a mark of respect: The dead soldiers were buried with full military honours.) æresbevisning -
3 manslaughter
noun (the crime of killing someone, without intending to do so: He was found guilty of manslaughter.) uaktsomt drapdrapsubst. \/ˈmænˌslɔːtə \/( jus) (uaktsomt) drapinvoluntary manslaugther ( jus) uaktsomt drapmanslaughter in the first degree (amer.) forsettlig drapmanslaughter in the second degree (amer.) uaktsomt drapvoluntary manslaughter ( jus) forsettlig drap -
4 intelligence
1) (the quality of being intelligent: It requires a high degree of intelligence to do this job well.) intelligens, forstand2) (news or information given.) underretning, melding; etterretning3) (a department of state or of the army etc which deals with secret information: He works in Intelligence.) etterretningstjenesteintelligenssubst. \/ɪnˈtelɪdʒ(ə)ns\/1) intelligens, forstand, vett2) begavelse3) ( tar verb i entall) etterretning(er), opplysning(er), informasjon4) ( også intelligence service) etterretningstjeneste, etterretning, E-tjeneste5) åndhave the intelligence to ha vett (nok) til åintelligence of\/about opplysning(er) om -
5 undergraduate
(a student who is studying for his first degree.) student som studerer til B.A./B.S.studentsubst. \/ˌʌndəˈɡrædjʊət\/student, studerende (som ennå ikke har avlagt sin BA-eksamen) -
6 finals
noun plural (the last examinations for a university degree etc: I am sitting/taking my finals in June.) avsluttende eksamenavgangseksamen -
7 honour
'onə 1. noun1) (respect for truth, honesty etc: a man of honour.) ære, heder, ærbødighet2) ((the keeping or increasing of) a person's, country's etc good reputation: We must fight for the honour of our country.) ære3) (fame; glory: He won honour on the field of battle.) heder4) (respect: This ceremony is being held in honour of those who died in the war.) (til) ære (for)/minne (om)5) (something which a person feels to be a reason for pride etc: It is a great honour to be asked to address this meeting.) ære, heder6) (a title, degree etc given to a person as a mark of respect for his services, work, ability etc: He has received many honours for his research into cancer.) æres-/hedersbevisning, utmerkelse7) ((with capital: with His, Your etc) a title of respect used when talking to or about judges, mayors etc: My client wishes to plead guilty, Your Honour.) herr dommer/borgermester2. verb1) (to show great respect to (a person, thing etc): We should honour the Queen.) ære, heder2) (to do, say etc something which is a reason for pride, satisfaction etc to: Will you honour us with your presence at the meeting?) beære3) (to give (someone) a title, degree etc as a mark of respect for his ability etc: He was honoured for his work with the mentally handicapped.) hedre, utmerke4) (to fulfil (a promise etc): We'll honour our agreement.) innfri, honorere•- honorary- honourable
- honours
- in honour bound
- honour bound
- on one's honour
- word of honour Isubst. \/ˈɒnə\/ eller honor1) ære2) høyaktelse, vørdnad, heder, aktelse3) ærbødighet4) verdighet, opphøydhet5) æresfølelse, ære, æresbegrep, æreskodeks6) ære, privilegium7) ( hos kvinne) kyskhet, ærbarhet8) ( kortspill) honnør, honnørkort9) ( golf) honour, honnør (det å være den første som slår tee-en fordi man vant ved siste hull), det å ha honnørenacceptance for honour ( handel) hedersintervensjon, intervensjonsaksept, aksept av nødlidende vekselacceptor for honour honorantdo honour to gjøre ære på vise ærbødighet overfor, hylledo somebody the honour of gjøre noen den æredo the honours opptre som vert, være den som serverer maten, være den som heller i glassenethe field of honor slagstedet, slagmarkenhave the honour of ha den ære åhonour bright ( hverdagslig) hånden på hjertet, jeg lover, æresord (også som spørsmål), kors på halsen (også som spørsmål)honours ( også) utmerkelser, æresbevisninger, hederstegn, hedersbevisninger (akademisk, også honours degree) forklaring: universitetsgrad ( akademisk) utmerkelse ved en eksamen, laudhonours are even ( britisk) det er en jevn kampan honours man en person som skal avlegge\/har avlagt honours degreehonours of war ( militærvesen) privilegier (gitt til beseiret fiende)honour(s) school eller honour(s) course høyere (spesial)kurs for honours degreehonour were honour is due æres den som æres børin honour bound moralsk forpliktet, æresforpliktetin honour of for å feire, for å hedre, til minne om, i anledningit's a great honour to me det er meg en stor ære, det er en stor ære for mega man of honour en hedersmann, en ærens mannmeet with honour ( økonomi) innløsemilitary honours militær honnør (ved begravelsen av en medsoldat)on my honour på æresord, med hånden på hjerteton my honour and conscience på ære og samvittighetbe on one's honour to være bundet på heder og ære til å, være bundet av sitt æresord tilpay somebody the last honours vise noen den siste ære, følge noen til gravenplace of honour hedersplass, æresplasspoint of honour æressakput someone on his honour avkreve noen æresordthere is honour among thieves det finnes æresfølelse selv blant tyverto somebody's honour be it said til ens heder må det sieswith the full honours med leverop (ved utbringelsen av en skål)word of honour æresord, hedersordIIverb \/ˈɒnə\/ eller honor1) respektere høyt, høyakte2) utmerke, hedre3) ( handel) innfri, honorere, løse inn (veksel)4) akseptere, ta imot5) ( religion) tilbe, høyakte6) beærebe honoured være beæret, ha den ærehonour a challenge ta imot en utfordringhonour somebody with gjøre noen den ære å, beære noen med, hedre noen med• will you honour me with a visit? -
8 superlative
su'pə:lətiv 1. adjective((of an adjective or adverb) of the highest degree of comparison: `Biggest' is a superlative adjective.) superlativ2. noun((an adjective or adverb of) the superlative degree: `Best' and `worst' are the superlatives of `good' and `bad'; She is the prettiest girl in the room; We'll go by different roads to see who will arrive (the) soonest / most quickly.) superlativ, høyeste gradtoppIsubst. \/sʊˈpɜːlətɪv\/, \/sjʊˈpɜːlətɪv\/( også grammatikk) superlativspeak in superlatives snakke i superlativer, overdrive, ta munnen for fullIIadj. \/sʊˈpɜːlətɪv\/, \/sjʊˈpɜːlətɪv\/1) ypperlig, glimrende, enestående2) overstrømmende, overdreven3) ( grammatikk) superlativ- -
9 graduate
1. verb1) (to receive a degree, diploma etc: He graduated in German and French.) ta avsluttende eksamen, få vitnemål2) (to mark out with regular divisions: A thermometer is graduated in degrees.) dele inn i grader, gradere2. -ət noun(a person who has been awarded a degree or diploma: a graduate in French.) en som har fått eksamen; akademikerkandidatIʒʊət\/, \/ˈɡrædjʊət\/, \/ˈɡrædjʊeɪt\/, \/ˈɡrædʒʊeɪt\/1) akademiker, person med akademisk eksamen2) (amer.) forklaring: elev som har avlagt avsluttende eksamen ved skole (f.eks.) high school3) sylinderformet måleglass4) ( slang) forklaring: forbryter som har vært på spesialskoler eller blitt tatt hånd om av barnevernet og institusjoner for problembarnlaw graduate ( jus) juridisk kandidatIIʊət\/, \/ˈɡrædjʊət\/, \/ˈɡrædjʊeɪt\/, \/ˈɡrædʒʊeɪt\/1) avlegge akademisk eksamen, bli uteksaminert (ved universitet)2) (amer.) ta avsluttende eksamen, avslutte studiene sine, gå ut av skolen3) gå gradvis over i, tone over i4) uteksaminere, tildele grad, tildele vitnemål5) gradere, dele inn i gradergraduate into utvikle seg tilgraduate to avansere, bli forfremmet til ( overført) gå videre til, avansere tilIIIət\/, \/ˈɡrædjʊət\/, \/ˈɡrædjʊeɪt\/, \/ˈɡrædʒʊeɪt\/1) akademisk utdannet, med akademisk eksamen, akademiker-2) (amer.) (fullt) utdannet -
10 longitude
'loŋɡitju:d(the distance, measured in degrees on the map, that a place is east or west of a standard north-south line, usually that which passes through Greenwich: What is the latitude and longitude of that town?) lengde- longitudinallylengdegradsubst. \/ˈlɒn(d)ʒɪtjuːd\/, \/ˈlɒŋɡɪtjuːd\/1) ( geografi) lengde, lengdegrad, longitude2) ( astronomi) lengde, longitudelongitude east eller east longitude østlig lengde -
11 consistency
I noun(the degree of thickness or firmness: of the consistency of dough.) konsistensII nounthe consistency of his work.) konsekvenssubst. \/kənˈsɪst(ə)nsɪ\/ eller consistence1) ( om handlemåte e.l.) jevnhet, fasthet, soliditet2) ( om væske e.l.) konsistens, viskositet, tykkelse3) konsekvens, følgeriktighet4) (indre) overensstemmelse, samsvar -
12 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
13 adverb
'ædvə:b(a word used before or after a verb, before an adjective or preposition, or with another adverb to show time, manner, place, degree etc: Yesterday he looked more carefully in the box, and there he found a very small key with a hole right through it.) adverb- adverbiallysubst. \/ˈædvɜːb\/adverb -
14 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
15 class
1. plural - classes; noun1) (a group of people or things that are alike in some way: The dog won first prize in its class in the dog show.) klasse, art, slag2) ((the system according to which people belong to) one of a number of economic/social groups: the upper class; the middle class; the working class; ( also adjective) the class system.) klasse3) (a grade or rank (of merit): musicians of a high class.) kvalitets-, førsteklasses4) (a number of students or scholars taught together: John and I are in the same class.) klasse5) (a school lesson or college lecture etc: a French class.) time, forelesning6) ((American) a course or series of lectures, often leading to an examination.) kurs, -undervisning2. verb(to regard as being of a certain type: He classes all women as stupid.) klassifisere, sette i bås- class-roomklasseIsubst. \/klaːs\/1) klasse (i samfunnet), klassevesen, kastevesen2) gruppe, kategori, klasse, art, sort3) ( skolevesen) klasse, leksjon, (skole)time, kurs4) klasse, kvalitet, førsteklasses (foranstilt), av klasse5) (amer.) årgang, årskull, årsklasse1993-kullet \/ avgangskullet fra 1993• he is a Harvard man, class of 93be in class (amer., om lærer) ha time, undervisebe in the same class være av samme klassecut class skulkein a class by itself i en klasse for segin class i timen, under leksjonentake a class ( om lærer) ha en klasse, ha time, undervise ( universitet) ta «honours degree», forklaring: ta B.A.-eksamenthe unpropertied classes de eiendomsløse klassene, de ubemidledeup in class ( hverdagslig) av fullgod kvalitetIIverb \/klaːs\/1) sette i klasse, innordne, klassifisere2) regnesclass among regne (med) blant, regne tilclass as regnes somclass with sette i klasse med, likestille med -
16 credit
'kredit 1. noun1) (time allowed for payment of goods etc after they have been received: We don't give credit at this shop.) kreditt, avbetaling2) (money loaned (by a bank).) lån3) (trustworthiness regarding ability to pay for goods etc: Your credit is good.) godt skussmål, kredittverdighet4) ((an entry on) the side of an account on which payments received are entered: Our credits are greater than our debits.) kredittpostering5) (the sum of money which someone has in an account at a bank: Your credit amounts to 2,014 dollars.) beløp på en konto6) (belief or trust: This theory is gaining credit.) støtte7) ((American) a certificate to show that a student has completed a course which counts towards his degree.) vekttall for et fullført kurs; deleksamen2. verb1) (to enter (a sum of money) on the credit side (of an account): This cheque was credited to your account last month.) godskrive, kreditere2) ((with with) to think of (a person or thing) as having: He was credited with magical powers.) tillegge, tilskrive3) (to believe (something) to be possible: Well, would you credit that!) tro (på), feste lit til•- creditably
- creditor
- credits
- credit card
- be a credit to someone
- be a credit to
- do someone credit
- do credit
- give someone credit for something
- give credit for something
- give someone credit
- give credit
- on credit
- take the credit for something
- take credit for something
- take the credit
- take creditkreditt--------sitatIsubst. \/ˈkredɪt\/1) ( handel) kreditt2) anseelse, (godt) rykte, tiltro3) ære, anerkjennelse, heder, berømmelse4) (britisk, universitet) forklaring: karakter over ståkarakter5) (amer., skolevesen eller universitet, også credit hour) poeng, kurspoengbalance to someone's credit saldo i ens favørbe a credit to gjøre ære på, være en heder forbe in high credit stå høyt i kurscredit where credit is due æres den som æres børcredit with kreditt hosdo someone credit tjene noen til heder\/rosget credit for få ros for, få erkjennelse for, få takk forget the credit for something få æren for noe• I did the work, and she got the creditgive credit to tro på, feste lit tilgive someone credit for something rose noen for noe, gi noen æren for noe tro noe om noen, tiltro noen noelend credit to bestyrke, støtte riktigheten avon credit på kreditt, på kritaon the credit side på plussidenplace credit in tro på, stole pårevolving credit ( bank) løpende kredittIIverb \/ˌkredɪt\/1) tro (på), ha tro (på), ha tiltro til, feste lit til2) gi æren (for), få æren (for)3) ( handel) godskrive, krediterecredit an account godskrive en kontocredit someone with an amount eller credit an amount to someone kreditere\/godskrive noen (for) et beløpcredit someone with something eller credit something to someone tiltro noen noe, tro at noen er noe, tro at noen har (gjort) noe -
17 dissertation
disə'teiʃən(a long formal talk or piece of writing (for a university degree etc).) avhandlingsubst. \/ˌdɪsəˈteɪʃ(ə)n\/(doktor)avhandling, dissertasjon -
18 doctor
'doktə 1. noun1) (a person who is trained to treat ill people: Doctor Davidson; You should call the doctor if you are ill; I'll have to go to the doctor.) lege, doktor2) (a person who has gained the highest university degree in any subject.) doktor (universitetsgrad)2. verb1) (to interfere with; to add something to (usually alcohol or drugs): Someone had doctored her drink.) sette til, pynte på, forfalske2) (to treat with medicine etc: I'm doctoring my cold with aspirin.) behandle, doktorere•doktor--------legeIsubst. \/ˈdɒktə\/1) lege, doktor2) ( på universitet) doktor3) ( hverdagslig) skipskokk4) ( fiske) kunstig flue5) tilsetningsstoffbe the doctor være den som bestemmerbe under doctor's orders not to ha legeforbud mot åcall a doctor tilkalle legedoctors disagree de lærde stridesjust what the doctor ordered ( hverdagslig) perfekt! det var akkurat det jeg trengte!on doctor's orders etter legens ordreIIverb \/ˈdɒktə\/1) ( hverdagslig) pleie, passe, stelle2) praktisere som lege3) lege, kurere4) ( veterinærfag) kastrere, sterilisere5) lappe sammen6) blande ut, blande gift i, blande narkotika i7) fikse på, forbedre, pynte på, forfalske, manipulere meddoctor up lappe sammen manipulere med, fikse på, pynte på -
19 doctorate
-
20 extent
-t1) (the area or length to which something extends: The bird's wings measured 20 centimetres at their fullest extent; The garden is nearly a kilometre in extent; A vast extent of grassland.) størrelse, areal, omfang, utstrekning2) (amount; degree: What is the extent of the damage?; To what extent can we trust him?) omfang, grad, rekkevidde, utstrekning•omfang--------størrelse--------utstrekningsubst. \/ɪkˈstent\/, \/ekˈstent\/1) ( også overført) utstrekning, omfang, vidde, grad, størrelse2) strekning, overflate, areal, område3) (jus, historisk) vurdering (av jordeiendom), utleggto a great extent i stor utstrekning, i høy grad, for en stor delto some extent til en viss grad, i noen gradto such an extent that i en slik grad atto the extent of opp til, til et beløp avto the extent that i den grad atto the full extent i full utstrekningså mye han klarer\/makterto what extent i hvilken grad, i hvor høy grad
- 1
- 2
См. также в других словарях:
degree — noun 1 measurement of angles VERB + DEGREE ▪ rotate, spin, turn ▪ I turned the wheel 90 degrees, PREPOSITION ▪ through … degrees ▪ … Collocations dictionary
degree — ► NOUN 1) the amount, level, or extent to which something happens or is present. 2) a unit of measurement of angles, equivalent to one ninetieth of a right angle. 3) a unit in a scale of temperature, intensity, hardness, etc. 4) an academic rank… … English terms dictionary
degree — de·gree n 1: a step in a direct line of descent or in the line of ascent to a common ancestor 2 a: a measure of the seriousness of a crime see also fifth degree, first degree, f … Law dictionary
degree — noun Etymology: Middle English, from Anglo French degré, from Vulgar Latin *degradus, from Latin de + gradus Date: 13th century 1. a step or stage in a process, course, or order of classification < advanced by degrees > 2 … New Collegiate Dictionary
degree-day — ̷ ̷ˈ ̷ ̷| ̷ ̷ noun : a unit that represents one degree of declination from a given point (as 65°) in the mean outdoor temperature of one day and is often used in measuring fuel requirements of buildings * * * /di gree day /, n. Engin. one degree … Useful english dictionary
degree Celsius — noun a degree on the centigrade scale of temperature • Syn: ↑degree centigrade, ↑C • Hypernyms: ↑degree • Hyponyms: ↑standard temperature * * * degree Celsius A derived SI unit, the unit of Celsius temperature (s … Useful english dictionary
degree — noun 1) to a high degree Syn: level, standard, grade, mark; amount, extent, measure; magnitude, intensity, strength; proportion, ratio 2) she completed her degree in three years Syn … Thesaurus of popular words
degree centigrade — noun a degree on the centigrade scale of temperature • Syn: ↑degree Celsius, ↑C • Hypernyms: ↑degree • Hyponyms: ↑standard temperature … Useful english dictionary
degree of a polynomial — noun the degree of the term in the polynomial that has the highest degree • Hypernyms: ↑degree … Useful english dictionary
degree — noun 1》 the amount, level, or extent to which something happens or is present. 2》 a unit of measurement of angles, equivalent to one ninetieth of a right angle. (Symbol: °) 3》 a unit in any of various scales of temperature, intensity, or hardness … English new terms dictionary
degree Fahrenheit — noun a degree on the Fahrenheit scale of temperature • Syn: ↑F • Hypernyms: ↑degree … Useful english dictionary