-
1 burned
-
2 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
3 acid
'æsid 1. adjective1) ((of taste) sharp or sour: Lemons and limes are acid fruits.) sur, besk2) (sarcastic: acid humour.) sarkastisk, besk2. noun(a substance, containing hydrogen, which will dissolve metals etc: She spilled some acid which burned a hole in her dress.) syre- aciditysur--------syreIsubst. \/ˈæsɪd\/1) acid, syre2) ( overført) syrlig bemerkning3) noe som smaker surt, syre4) (slang, narkotika) LSD, syrecome the acid over (somebody) ( hverdagslig) være skarp\/sarkastisk mot (noen) ( hverdagslig) forsøke å tyrannisere noenput the acid on (somebody) (austr., slang) prøve seg på (noen), søke å oppnå noe (fra\/hos noen)• he put the acid on the woman across the table, but she just gave him an icy lookhan prøvde seg på damen tvers over, men hun sendte ham bare et iskaldt blikktake the acid off (somebody) slutte å plage (noen)IIadj. \/ˈæsɪd\/( også overført) sur, bitter, syrlig -
4 charcoal
(the black part of partly burned wood etc, used as fuel and for drawing.) (tre)kulltrekullsubst. \/ˈtʃɑːkəʊl\/1) trekull, beinkull2) grillkull -
5 coal
kəul(a black mineral burned for fuel, heat etc.) kull- coalmine
- haul someone over the coals
- haul over the coalskullIsubst. \/kəʊl\/kull, kullstykkecarry coals to Newcastle gi bakerens barn brødhaul someone over the coals gi noen så ørene flagrerheap coals of fire on someone's head samle glødende kull på noens hodeIIverb \/kəʊl\/1) fylle (eller ta inn) kull, kulle, bunkre2) forkulle3) ( gruvedrift) grave etter kull, ta ut kull -
6 flame
fleim 1. noun(the bright light of something burning: A small flame burned in the lamp.) flamme2. verb1) (to burn with flames: His eyes flamed with anger.) flamme, brenne, blusse opp2) (to become very hot, red etc: Her cheeks flamed with embarrassment.) bli varm/blussende rød•- flaming- flammable
- flame of the forestbrann--------bål--------flamme--------fyr--------lueIsubst. \/fleɪm\/1) flamme, lue2) ( overført) ild, glød3) ( hverdagslig) flamme, kjæresteadd fuel to the flames se ➢ fuel, 1be in flames stå i lys lue, stå i flammercommit to the flames overgi til flammenefan the flames puste til ildenflame of something anfall av noethe flames of sunset solnedgangens glødgo down in flames ( hverdagslig) gå ned med dunder og brak, lide et nederlaggo up in flames gå opp i flammerIIverb \/fleɪm\/1) flamme, lyse, gløde, blusse2) signalisere (med ild)3) varme med flamme, sterilisere med flamme4) lyse opp med flammer5) brenne6) ( matlaging) flambere7) (EDB, på Internett) bedrive flaming, utsette noen for ordkrighun ble utsatt for flaming etter sitt kontroversielle oppslag på oppslagstavlaflame up flamme opp, bruse opp rødme, bli blussende rød -
7 incense
'insens(a substance which is burned especially in religious services, and which gives off a pleasant smell.) røkelseIsubst. \/ˈɪnsens\/1) røkelse2) duft\/vellukt (av røkelse)3) virakburn incense before somebody overøse noen med virakIIverb \/ˈɪnsens\/1) brenne røkelse2) tenne røkelse(soffer) for noe(n)3) fylle med duft, parfymereIIIverb \/ɪnˈsens\/opprøre, fortørne, gjøre rasende, gjøre forbitret, gjøre indignert, tirre, oppirreincensed fortørnet, forbitretincensed at something rasende over\/for noe, i harnisk på grunn av noeincensed at\/by somebody's conduct fortørnet over noens oppførselincensed with\/against somebody forbitret på noen -
8 incombustible
(not able to be burned: That new building material is quite incombustible.) ubrennbar, ildfastadj. \/ˌɪnkəmˈbʌstəbl\/ikke brennbar -
9 pyre
(a pile of wood on which a dead body is ceremonially burned: a funeral pyre) likbålsubst. \/ˈpaɪə\/bål, likbål -
10 raider
noun The raiders burned down all the houses.) plyndrer, røversubst. \/ˈreɪdə\/1) deltaker i raid, deltaker i rassia, deltaker i angrep2) angriper, kuppmaker3) kommandosoldat4) angripende bombefly5) (militærvesen, historisk) kaprer, kaprerfartøy -
11 revenge
rə'ven‹ 1. noun1) (harm done to another person in return for harm which he has done (to oneself or to someone else): The man told the manager he would get/have his revenge / take revenge on the company for dismissing him; His revenge was to burn down the factory.) hevn2) (the desire to do such harm: The man said he had burned down the factory out of revenge / in revenge for being dismissed.) hevnlyst2. verb((with on) to get (one's) revenge: He revenged himself on his enemies; I'll soon be revenged on you all.) hevne (seg)Isubst. \/rɪˈven(d)ʒ\/1) hevn, hevnakt2) hevnlyst, hevngjerrighet3) ( også sport eller kortspill) revansjcry (out) for revenge tørste etter hevngive someone (their) revenge ( sport) la noen få revansjtake\/have one's revenge ta\/få hevntake revenge on someone hevne seg på noen, ta hevnIIverb \/rɪˈven(d)ʒ\/hevne, hevne seg, ta hevnrevenge oneself for something hevne noerevenge on someone for something hevne seg på noen for noe, ta revansj over noen for noerevenge oneself (up)on someone eller be revenged (up)on someone ta hevn over noen, hevne seg på noen -
12 shell
ʃel 1. noun1) (the hard outer covering of a shellfish, egg, nut etc: an eggshell; A tortoise can pull its head and legs under its shell.) skall, skjell2) (an outer covering or framework: After the fire, all that was left was the burned-out shell of the building.) skall; yttermur3) (a metal case filled with explosives and fired from a gun etc: A shell exploded right beside him.) (patron)hylse, granat2. verb1) (to remove from its shell or pod: You have to shell peas before eating them.) pille, rense, ta av skallet2) (to fire explosive shells at: The army shelled the enemy mercilessly.) skyte på, bombardere•- come out of one's shell
- shell outhylse--------musling--------skjellIsubst. \/ʃel\/1) skall2) ( botanikk) belg3) (musling)skall, konkylie, sneglehus4) skalldyr5) ( byggfag) skallkonstruksjon, skjelett, yttervegger6) ( militærvesen) granat7) ( militærvesen) patron, patronhylse8) ( militærvesen) epålett9) ( sjøfart) forhudning12) ( om likkiste) simpel trekiste20) ( fysikk og kjemi) (elektron)skall23) ( instrumentdel på banjo) ringcome out of one's shell krype ut av skallet sitt, bli mer utadvendtgo\/retire into one's shell trekke seg inn i skallet sitt, trekke seg tilbake, melde seg utin the shell i sitt skall, ennå ikke klekket ( overført) i sin spede begynnelse, uutvikletIIverb \/ʃel\/1) ta skallet av, pille, rense, belge (om erter)2) flasse, skalle av3) dekke med (et skall)4) ( militærvesen) bombardere, beskyte (med granater), skyte på5) slippe skalletbe as easy as shelling peas være så enkelt som bare det, være bare blåbærshell out punge ut med -
13 blow-lamp
noun (a lamp for aiming a very hot flame at a particular spot: The painter burned off the old paint with a blow-lamp.) blåselampe -
14 blow-torch
noun (a lamp for aiming a very hot flame at a particular spot: The painter burned off the old paint with a blow-lamp.) blåselampe
См. также в других словарях:
burned — burned; side·burned; un·burned; … English syllables
Burned — Burned, p. p. & a. See {Burnt}. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Burned — Burned, p. p. Burnished. [Obs.] Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
burned up — (US sl) Angry • • • Main Entry: ↑burn … Useful english dictionary
burned — 1. mod. cheated; betrayed. □ Man, did I get burned in that place! □ We sure got burned on that deal. 2. mod. disappointed; humiliated; put down. □ Whenever we rap, you’re never happy till I’m burned. □ … Dictionary of American slang and colloquial expressions
burned — burnt, burned These two forms for the past tense and past participle of burn are largely interchangeable, but burned is more common as the active past (She burned her hand on the kettle / She has burned her hand); in the passive, burnt is more… … Modern English usage
Burned — Burn Burn (b[^u]rn), v. t. [imp. & p. p. {Burned} (b[^u]rnd) or {Burnt} (b[^u]rnt); p. pr. & vb. n. {Burning}.] [OE. bernen, brennen, v. t., early confused with beornen, birnen, v. i., AS. b[ae]rnan, bernan, v. t., birnan, v. i.; akin to OS.… … The Collaborative International Dictionary of English
burned — adjective 1. treated by heating to a high temperature but below the melting or fusing point burnt sienna • Syn: ↑burnt • Similar to: ↑treated 2. destroyed or badly damaged by fire a row of burned houses a charred bit of bur … Useful english dictionary
burned — Pau ahi, wela, welawela, pāpa a, kunia; ♦ burned completely, puhi pau; ♦ burned, as a kukui nut candle, kōkolikoli. Also: pāwela, pāpa apū, pāpa a wela. See sunburned … English-Hawaiian dictionary
burned — injured injured adj. 1. having received an injury; usually used of physical or mental injury to persons. Opposite of {uninjured}. [Narrower terms: {abraded, scraped, skinned ; {battle scarred, scarred}; {bit, bitten, stung ; {black and blue,… … The Collaborative International Dictionary of English
burned — See burned, burnt … Dictionary of problem words and expressions