-
81 impact
'impækt1) ((the force of) one object etc hitting against another: The bomb exploded on impact.) (sammen)støt, slag2) (a strong effect or impression: The film had quite an impact on television viewers.) innvirkning, inntrykkIsubst. \/ˈɪmpækt\/1) ( spesielt mekanikk) støt, slag, trykk2) innflytelse, innvirkning, effekt, følge(r)3) sammenstøt, kollisjon4) inntrykk5) ( om prosjektil) anslag, nedslag6) kraft7) ( golf) tilslagimpact against\/on støt moton impact i slaget, i (sammen)støtetIIverb \/ɪmˈpækt\/1) presse sammen, presse inn, klemme sammen2) fylle (helt)3) kollidere med, krasjlande påimpact into\/in presse sammen iimpact on virke inn på, ha virkning på -
82 inflate
in'fleit(to blow up or expand (especially a balloon, tyre or lungs with air): He used a bicycle pump to inflate the ball.) blåse/pumpe opp- inflation
- inflationaryverb \/ɪnˈfleɪt\/1) blåse opp, pumpe (opp), fylle med luft, fylle med gass2) ( overført) øke, høyne, blåse opp3) ( om person) gjøre oppblåst, gjøre overlegen4) ( økonomi) inflatere, forklaring: øke på en inflasjonsdrivende måte (skru opp over den virkelige verdien)inflate somebody with pride gjøre noen oppblåst av stolthet -
83 inflict
in'flikt((with on) to give or impose (something unpleasant and unwanted): Was it necessary to inflict such a punishment on him?; She is always inflicting her company on me.) påføre, tildele, voldepåtvinge--------tildeleverb \/ɪnˈflɪkt\/1) (om slag, skade, sår) tildele, volde, påføre2) pålegge, påtvinge, tildele, gi, ilegge3) påføre, utsette forinflict a wound (up)on somebody såre noen, skade noeninflict one's company (up)on somebody påtvinge noen sitt selskapinflict oneself (up)on somebody tvinge seg på noeninflict something (up)on somebody pålegge noen noe utsette noen for noe tildele noen noe -
84 Joe Doakes
subst.(amer., hverdagslig) se ➢ Joe Blow -
85 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
86 knock-down
Isubst. \/ˈnɒkdaʊn\/1) ( boksing) forklaring: slag som sender motstander i gulvet2) (amer.) prisnedsettelse3) slagsmål, mølje4) (amer., austr., newzealandsk, slang) introduksjon5) (sjøfart, om liten båt) forklaring: kullseiling som følge av sterk vind6) sterk drink, sterkt ølIIadj. \/ˈnɒkdaʊn\/1) ( overført) overveldende, lammende2) ( om pris) sterkt nedsatt, minste- (på auksjon)3) ( om møbel) lett å demontere, lett å ta fra hverandrea knock-down blow et lammende slagknock-down furniture møbler i byggesett -
87 knockout
Isubst. \/ˈnɒkaʊt\/1) ( i boksing) knockout, knockout-slag2) ( slang) bløffauksjon (mellom samarbeidende bydere)3) ( hverdagslig) forklaring: førsteklasses ting eller personIIadj. \/ˈnɒkaʊt\/( i boksing) knockout-knockout competition forklaring: konkurranse der taperen i hver runde går utknockout drops ( slang) knockout-dråper, forklaring: bedøvelsesmiddel blandet i drink -
88 launch
I 1. lo:n verb1) (to make (a boat or ship) slide into the water or (a rocket) leave the ground: As soon as the alarm was sounded, the lifeboat was launched; The Russians have launched a rocket.) sjøsette; skyte opp2) (to start (a person, project etc) off on a course: His success launched him on a brilliant career.) innlede, starte, lansere3) (to throw.) kaste, slynge ut2. noun((an) act of launching.) sjøsetting; utskyting; start, lansering- launch into
- launch out II lo:n noun(a large, power-driven boat, usually used for short trips or for pleasure: We cruised round the bay in a motor launch.) stor motorbåtetablere--------grunne--------opprette--------sjøsette--------stifteIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/1) ( sjøfart) sjøsetting, stabelavløping2) (militærvesen, romfart) utskyting, oppskyting, avfyring3) ( sjøfart) barkasse, motorbåt, storbåt4) ( sjøfart) forklaring: større motorbåt for passasjertrafikk, ferje, motorferje5) ( sjøfart) bedding, slippIIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/se ➢ launchingIIIverb \/lɔːn(t)ʃ\/1) sjøsette, skyve ut båt2) sette ut i sjøen3) slenge ut, kaste4) ( overført) slenge ut, kaste mot, kaste5) (militærvesen, romfart) skyte opp, skyte ut, sende opp, avfyre6) starte, sette i gang7) lansere, presentere, føre fremlaunch a blow at someone ( også overført) rette et slag mot noenlaunch into kaste seg inn i, kaste seg ut i, pådra segbriste ut ilaunch into eternity gå inn i evigheten, dø sende ut i evigheten, forårsake noens dødlaunch out against somebody ( overført) angripe noen, legge seg etter noenlaunch out\/forth sette i gang, gå i gang legge ut, ta til orde sløse, være uforsiktig med pengerlaunch out into kaste seg inn i våge seg ut på, innlate seg på sveve ut ilaunch out on kaste seg ut på, gå i gang med legge ut om, snakke om i det vide og det brede -
89 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
90 left-hand
1) (at the left; to the left of something else: the bottom left-hand drawer of the desk.) venstre, på venstre hånd2) (towards the left: a left-hand bend in the road.) venstre-, venstrehånds-adj. \/ˈlefthænd\/1) venstre, venstrehånds-, med venstre hånd2) til venstre3) til venstre hånd, morganatisk -
91 left-handed
adjective (having the left hand more skilful than the right.) keivhendtkeivhendtadj. \/ˌleftˈhændɪd\/1) keivhendt, venstrehendt2) venstrehånds-, med venstre hånd, venstre-3) keitet, tafatt, klønet, uheldig4) ( om kompliment) tvetydig, ironisk, tvilsomt5) som går fra høyre til venstre, som går mot solen, venstregjenget, venstrevridd, venstresnodd6) (jus, om ekteskap) til venstre hånd, morganatisk -
92 lid
lid1) (a cover for a pot, box etc: He lifted the lid of the box and looked inside.) lokk, deksel2) (an eyelid: The infection has not affected the eye itself although the lid is swollen.) øyenlokkdeksel--------hatt--------lokksubst. \/lɪd\/1) lokk, deksel2) øyelokk3) (hverdagslig, om hatt) pøs, bøtte, hjelm4) (militærvesen, slang) radiooperatørflip one's lid bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utput the lid on legge lokket på, ti stille omsette en stopper for, sette punktum forødelegge, være dødsstøtet for• well, now it's raining so that's put the lid on our picnicsit on the lid holde opprørstendenser nedetake\/blow\/lift the lid off ( hverdagslig) avsløre, lette på lokket, røpewith the lid off som det i virkeligheten er -
93 lodge
lo‹ 1. noun1) (a small house, especially one at a gate to the grounds of a large house.) portnerbolig2) (a room at a college gate etc for an attendant: the porter's lodge.) vakthytte2. verb1) (to live in rooms for which one pays, in someone else's house: He lodges with the Smiths.) losjere, bo/leie (hos)2) (to make or become fixed: The bullet was lodged in his spine.) bli sittende fast3) (to make (an objection, an appeal etc) formally or officially.) sende inn, levere•- lodger- lodginglosje--------losjereIsubst. \/lɒdʒ\/1) portnerbolig, gartnerstue, gartnerbolig, vaktmesterbolig2) hytte, jakthytte, jaktstue3) (spesielt amer.) skihytte, sommerstue, sommerhytte4) (ved universitetet, særlig Cambridge)rektorbolig5) oppholdssted, tilholdssted, midlertidig bolig6) ( om dyr) hytte (spesielt beverhytte), hi7) ( også om medlemmene) losje, frimurerlosje8) (amer.) wigwam, tipi, indianerteltIIverb \/lɒdʒ\/1) innkvartere, huse, innlosjere, ta inn2) leie ut rom til3) leie rom, losjere, bo (midlertidig)4) ( jus) levere, sende inn, legge inn, fremsette, inngifremsette en anke, inngi anke5) plassere, sette, legge6) avsette, avleire7) deponere, plassere8) slå seg ned, havne, lande9) ( også overført) sette seg fast, feste, samle seg, sette segboard and lodge somebody gi noen kost og losjilodge an appeal se ➢ appeal, 1lodge at with leie rom hoslodge in gå inn og feste segwell lodged bo bra -
94 lug
past tense, past participle - lugged; verb(to drag with difficulty: She lugged the heavy trunk across the floor.) slepe, hale, draslepeIsubst. \/lʌɡ\/1) sleping, draing2) rykk3) fruktkasseput the lug on somebody ( slang) presse noen for pengerIIsubst. \/lʌɡ\/1) grep, hank, håndtak, øre (på kar)2) ( teknikk) utstikkende kant, tapp, flens, nese, ansats3) (skotsk, hverdagslig) øre4) (slang, spesielt amer.) klodrian, kløne, klossmajorblow down someone's lug ( hverdagslig) skjelle ut noenIIIsubst. \/lʌɡ\/IVsubst. \/lʌɡ\/Vverb \/lʌɡ\/1) slepe, dra, slepe på, dra på2) dra inn3) rykke, dra4) ( seiling) ha for stor seilføringlug at rykke ilug in(to) ( hverdagslig) dra inn, trekke inn (i en samtale e.l.)lug it (musikk, hverdagslig) spille ukjent musikk ved hjelp av improvisasjonlug out something slepe fram noe, hale frem noe, dra frem noelug somebody by something lugge, dralug something about with one slepe noe med seg, slepe rundt med noelug something along slepe i vei med noe komme slepende med noe, komme drassende med noelug something\/someone round ( overført) drasse på noe(n), plages av noe(n) -
95 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
96 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
97 misdirect
(to direct wrongly: She was misdirected, and ended up in the wrong street.) vise gal vei, feildirigereverb \/ˌmɪsdəˈrekt\/, \/mɪsdaɪˈrekt\/1) vise gal vei, villede, føre på villspor, dirigere feil2) ( om dommer) villede (juryen)3) gi feil retning, rette noe i feil retning, feilrette4) feiladressere5) anvende feilaktig, misbrukemisdirected feilrettet, forfeiletmisbrukt, bortkastetmisbruke, anvende feil, kaste bort -
98 mort
-
99 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
100 parry
Isubst. \/ˈpærɪ\/1) ( fekting) parade2) ( overført) parering, avvergingIIverb \/ˈpærɪ\/1) ( fekting) (av)parere2) ( overført) parere, avverge, komme seg unnaparry a blow avverge\/parere et slagparry a thrust parere et støt
См. также в других словарях:
Blow — Blow, v. t. 1. To force a current of air upon with the mouth, or by other means; as, to blow the fire. [1913 Webster] 2. To drive by a current air; to impel; as, the tempest blew the ship ashore. [1913 Webster] Off at sea northeast winds blow… … The Collaborative International Dictionary of English
blow — [bləʊ ǁ bloʊ] verb blew PASTTENSE [bluː] blown PASTPART [bləʊn ǁ bloʊn] [transitive] 1. informal if you blow money on something, you spend a lot of money on it, often money that you cannot afford: • He blew his wages on a new stereo … Financial and business terms
Blow — «Blow» Сингл Кеша из альбома … Википедия
Blow — may refer to: *Blowing, or exhalation *Strike (attack) *Drug slang for cocaine * Blow (film), a 2001 American film about drug trafficking * Blow ( My Name Is Earl ), a season 2 episode of My Name is Earl *Blow (drink), a brand of energy drink… … Wikipedia
blow — Ⅰ. blow [1] ► VERB (past blew; past part. blown) 1) (of wind) move creating an air current. 2) propel or be propelled by the wind. 3) expel air through pursed lips. 4) force air through the mouth into (an instrument) to make a sound … English terms dictionary
Blow-Up — Données clés Titre original Blowup Réalisation Michelangelo Antonioni Scénario Michelangelo Antonioni Tonino Guerra Edward Bond d après Julio Cortázar Acteurs principaux David Hemmings … Wikipédia en Français
blow — blow1 [blō] vi. blew, blown, blowing [ME blowen < OE blawan < IE * bhlē : see BLAST] 1. to move with some force: said of the wind or a current of air 2. to send forth air with or as with the mouth 3. to pant; be breathless … English World dictionary
Blow — Blow, v. i. [imp. {Blew} (bl[=u]); p. p. {Blown} (bl[=o]n); p. pr. & vb. n. {Blowing}.] [OE. blawen, blowen, AS. bl[=a]wan to blow, as wind; akin to OHG. pl[=a]jan, G. bl[ a]hen, to blow up, swell, L. flare to blow, Gr. ekflai nein to spout out,… … The Collaborative International Dictionary of English
Blow Up — is a club night that was founded in the early 1990s by promoter and DJ Paul Tunkin at a North London pub called The Laurel Tree . The night quickly became the centre of the emerging Britpop scene in Camden attracting long queues of people eager… … Wikipedia
Blow-up — Titre original Blowup Réalisation Michelangelo Antonioni Acteurs principaux David Hemmings Vanessa Redgrave Peter Bowles Sarah Miles Scénario Michelangelo Antonioni Tonino Guerra Edward Bond d après Julio Cortázar … Wikipédia en Français
Blow Up — Titre original Blowup Réalisation Michelangelo Antonioni Acteurs principaux David Hemmings Vanessa Redgrave Peter Bowles Sarah Miles Scénario Michelangelo Antonioni Tonino Guerra Edward Bond d après Julio Cortázar … Wikipédia en Français