-
21 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
22 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
23 bait
beit 1. noun(food used to attract fish, animals etc which one wishes to catch, kill etc: Before he went fishing he dug up some worms for bait.) agn, lokkemat2. verb(to put bait on or in (a hook, trap etc): He baited the mousetrap with cheese.) sette agn på, sette ut lokkematagn--------lokkemat--------åteIsubst. \/beɪt\/1) agn, lokkemat2) ( overført) lokkemiddelrise to\/swallow the bait ( også overført) bite på krokensnap at a bait ( også overført) nappe på en krok\/et agnIIverb \/beɪt\/1) plage (dyr)2) erte, tirre, forfølge3) sette agn (på krok)4) lokke5) ( foreldet) raste (under reise) -
24 bark
I 1. noun(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing2. verb1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandereII 1. noun(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark2. verb(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrapebark--------bjeffe--------gjøIsubst. \/bɑːk\/1) bark2) garverbark3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabarkIIsubst. \/bɑːk\/1) bjeff, gjøing, hundeglam2) brøling, brysk tone, kommandostemme3) skrallende hostesomeone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeftenIIIsubst. \/bɑːk\/( poetisk) skip, båt, barkIVverb \/bɑːk\/1) barke, flekke av2) skrape (huden av)3) ( om huder) barkgarveVverb \/bɑːk\/1) ( om dyr) bjeffe, gi hals, gjø2) ( om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne• the sergeant didn't speak, he barkedsersjanten snakket ikke, han brølte3) hoste (skrallende)4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noebark at the moon protestere til ingen nyttebark (out) an order kommandere, bjeffe en ordrebark up the wrong tree ( hverdagslig) være på villspor, anklage feil person -
25 bitten
Iverb \/ˈbɪtn\/perf. partisipp av ➢ biteIIadj. \/ˈbɪtn\/bitt, stukketbe bitten bli lurt, bli brent (i forretninger e.l.)bitten with something ( overført) besatt av noe, hekta på noeonce bitten twice shy av skade blir man klok, brent barn skyr ilden -
26 bottle
'botl 1. noun(a hollow narrow-necked container for holding liquids etc: a lemonade bottle.) flaske2. verb(to put into bottles.) fylle/tappe på flasker- bottle upflaskeIsubst. \/ˈbɒtl\/1) flaske2) ( bibelsk og overført) drikkekar3) ( slang) mot, frekkhet, kjekkhet, tælbe brought up on the bottle være flaskebarnbe fond of the bottle kikke for dypt i glasset, være hard på flaskago on\/hit the bottle ( hverdagslig) slå seg på flaskalose one's bottle miste selvbeherskelsena slave to the bottle slave av flasken, slave av alkoholenIIsubst. \/ˈbɒtl\/( gammeldags) høyballe, halmballeIIIverb \/ˈbɒtl\/1) helle på flaske, tappe på flaske2) koke inn på glass, konserverebottle up sperre, stenge av, stenge inne holde tilbake, skjule, bite i seg, undertrykke -
27 champ
æmp((especially of horses) to chew noisily.) smaske, gumle, knaskeIsubst. \/tʃæmp\/( hverdagslig) mesterIIverb \/tʃæmp\/ eller chompgumle, knaske, tygge (på), bite (i)be champing to do something være utålmodig etter å gjøre noechamp with rage skjære tenner av raseri -
28 cherry
' eriplural - cherries; noun(a type of small usually red fruit with a stone.) kirsebærkirsebær--------rødIsubst. \/ˈtʃerɪ\/1) kirsebær2) kirsebærtre (tre og treverk)3) kirsebærrødt4) ( slang) dyd5) (militærvesen, slang) syl, fersk rekrutta bite at the cherry et forsøk, en muligheta bowl of cherries noe gøy, noe hyggeligthe cherry on the cake toppen på kransekakencherry ripe! ( selgerens utrop) modne kirsebær!pop somebody's cherry ( hverdagslig) ta dyden på noentake two bites at the cherry gjøre et nytt forsøk, andre gangen lykkes manIIadj. \/ˈtʃerɪ\/kirsebærrød, kirsebær- -
29 clench
klen(to close tightly together: He clenched his teeth/fist.) bite sammen, knytte (hånden), knugeIsubst. \/klen(t)ʃ\/1) fast tak, hold, grep2) knytting, stramming, krampeIIverb \/klen(t)ʃ\/1) knuge, presse (hardt) sammen, klemme sammen2) stramme, spenne3) klinke, nagle, stuke4) fastslå, bekrefte, avgjøre5) seire, vinneclenched fist knyttneveclench one's fist knytte neven, knytte håndenwith clenched teeth med sammenbitte tenner -
30 crow
krəu 1. noun1) (the name given to a number of large birds, generally black.) kråke2) (the cry of a cock.) hanegal2. verb1) ((past tense crew) to utter the cry of a cock.) gale2) (to utter a cry of delight etc: The baby crowed with happiness.) pludre; triumfere, hovere•kråkeIsubst. \/krəʊ\/1) hanegal2) (småbarns) gledesrop, pludringIIsubst. \/krəʊ\/1) kråke2) (gammel, stygg) kjerringas the crow flies i luftlinje, korteste veieat crow (amer., hverdagslig) måtte ta noe i seg, måtte bite i det sure epletIII1) ( om hane) gale2) ( om småbarn) pludre3) juble høyt, triumfere (over)4) skryte, briske seg, hoverecrow over eller crow about hovere over, juble overdon't crow too soon ikke gled deg for tidlig; man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt -
31 digest
1. verb1) (to break up (food) in the stomach etc and turn it into a form which the body can use: The invalid had to have food that was easy to digest.) fordøye2) (to take in and think over (information etc): It took me some minutes to digest what he had said.) fordøye, tilegne seg, la (det) synke ned2. noun(summary; brief account: a digest of the week's news.)- digestion
- digestivefordøye--------oversiktIsubst. \/ˈdaɪdʒest\/1) sammendrag, resymé2) forklaring: tidsskrift med lettfordøyelige utdrag av litterære verk og tidligere publiserte artikler3) ordnet (lov)samling4) fordøyelsesproduktIIverb \/daɪˈdʒest\/, \/dɪˈdʒest\/1) fordøye2) fordøyes3) ( overført) fordøye, tilegne seg4) ( om plan) tenke over, tenke igjennom5) ordne, systematisere, klassifisere6) sammenfatte, forkorte, oppsummere7) tåle, svelge, bite i seg, finne seg i, avfinne seg med8) ( kjemi) koke, oppløse -
32 fight
1. past tense, past participle - fought; verb1) (to act against (someone or something) with physical violence: The two boys are fighting over (= because of) some money they found.) slåss, kjempe2) (to resist strongly; to take strong action to prevent: to fight a fire; We must fight against any attempt to deprive us of our freedom.) bekjempe, kjempe mot, slåss med3) (to quarrel: His parents were always fighting.) krangle2. noun1) (an act of physical violence between people, countries etc: There was a fight going on in the street.) slagsmål, slåsskamp; kamp2) (a struggle; action involving effort: the fight for freedom of speech; the fight against disease.) kamp3) (the will or strength to resist: There was no fight left in him.) kamplyst4) (a boxing-match.) boksekamp•- fighter- fight back
- fight it out
- fight off
- fight one's way
- fight shy of
- put up a good fightkamp--------kjempe--------slag--------slagsmål--------strideIsubst. \/faɪt\/1) slagsmål, kamp, strid2) krangel, trette3) stridslyst, krigshumør, mot4) ( sport) fektekamp, duell, boksekampfight the good fight (bibelsk, overført) stride troens gode stridmake a fight of it slåssmake no fight of it ikke kjempe, ikke ta ipick a fight with yppe slagsmål medput up a fight gjøre motstand, kjempe imotput up a good fight kjempe tappert, klare seg brashow fight vise krigslyst, sette seg til motvergesingle fight duell, tvekamp, kamp mann mot mannII1) slåss, kjempe, stride2) duellere3) ( sport) bokse4) bekjempe, kjempe mot, stride mot5) slåss med6) utkjempeutkjempe en duell\/duellere7) kjempe for, kjempe\/konkurrere om8) lede under strid, sette inn i strid9) (spesielt amer.) krangle, være uenig10) ( gammeldags) sette opp mot hverandre, la kjempe mot hverandrefight about slåss om, kjempe om, krangle omfight back undertrykke, holde tilbakeslå tilbake, bite fra seg, sette seg til motvergefight down undertrykkefight for kjempe på vegne av, kjempe for (noen) kjempe for (noe)fighting one's battles all over again rippe opp i gamle sårfight out utkjempefight shy of unnvike, gå utenomfight someone\/something off slå tilbake noe(n)fight something out slåss om noe• let them fight it out! -
33 go-by
subst. \/ˌɡəʊbaɪ\/(hverdagslig, gammeldags) bare i uttrykkgive someone the go-by unngå noen, gi blaffen i noen bite noen av, vifte noen av gjøre slutt på et kjærlighetsforhold -
34 grin
ɡrin 1. past tense, past participle - grinned; verb(to smile broadly: The children grinned happily for the photographer.)2. noun(a broad smile.) glis, flirgrine--------smilIsubst. \/ɡrɪn\/flir, glis, smilIIverb \/ɡrɪn\/1) flire, glise2) flekke tennenegrin and bear it gjøre gode miner til slett spill, bite tennene sammen ta noe med godt humørgrin at flire til, glise motgrin from ear to ear glise fra øre til øre, smile fra øre til øre, glise bredt, sette opp et stort smilgrin like a Cheshire cat flire fra øre til øre, glise bredtgrin with delight le av fryd -
35 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
36 kiss
kis 1. verb(to touch with the lips as a sign of affection: She kissed him when he arrived home; The child kissed his parents goodnight; The film ended with a shot of the lovers kissing.) kysse2. noun(an act of kissing: He gave her a kiss.) kysskysseIsubst. \/kɪs\/1) kyss2) ( bakverk og konfekt) pikekyss, sukkertøy3) ( biljard) touch, lett berøringthrow a kiss to someone gi noen et slengkyssIIverb \/kɪs\/1) kysse2) kysse hverandre (på munnen)3) ( om biljardkule e.l.) berøre lettkiss and tell skryte av seksuelle erobringerkiss goodbye to si farvel til, skyte en hvit pinn etterkiss hands kysse på hånden (tegn på underdanig ærbødighet)kiss the book ( historisk) kysse Bibelenkiss the dust ( overført) bite i gresset, overgi seg betingelsesløst, kapitulerekiss the rod ( overført) kysse riset, krype til korset, forklaring: akseptere sin straff i underdanighet -
37 knap
-
38 leek
li:k(a type of vegetable related to the onion with green leaves and a white base.) purre(løk)purresubst. \/liːk\/1) ( grønsakplanten Allium porrum) purre2) forklaring: nasjonalsymbol for Waleseat one's leek ( gammeldags) bite i seg en fornærmelse -
39 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
40 malaria
mə'leəriə(a fever caused by the bite of a certain type of mosquito.) malariasubst. \/məˈleərɪə\/1) ( medisin) malaria, sumpfeber2) usunn sumpluft
Страницы
См. также в других словарях:
bite — ou bitte [ bit ] n. f. • 1584; du norm. bitter « boucher », de l a. scand. bita « mordre » ♦ Vulg. Pénis. ⊗ HOM. Beat, bit, bitte. ● bitte ou bite nom féminin (ancien français abiter, copuler, de bitter à, toucher à, de l ancien scandinave bita,… … Encyclopédie Universelle
Bite — (b[imac]t), v. t. [imp. {Bit} (b[i^]t); p. p. {Bitten} (b[i^]t t n), {Bit}; p. pr. & vb. n. {Biting}.] [OE. biten, AS. b[=i]tan; akin to D. bijten, OS. b[=i]tan, OHG. b[=i]zan, G. beissen, Goth. beitan, Icel. b[=i]ta, Sw. bita, Dan. bide, L.… … The Collaborative International Dictionary of English
Bite — Bite, n. [OE. bite, bit, bitt, AS. bite bite, fr. b[=i]tan to bite, akin to Icel. bit, OS. biti, G. biss. See {Bite}, v., and cf. {Bit}.] 1. The act of seizing with the teeth or mouth; the act of wounding or separating with the teeth or mouth; a… … The Collaborative International Dictionary of English
bite — ► VERB (past bit; past part. bitten) 1) use the teeth to cut into something. 2) (of a snake, insect, or spider) wound with a sting, pincers, or fangs. 3) (of a fish) take the bait or lure on the end of a fishing line into the mouth. 4) (of a tool … English terms dictionary
bite — bite, gnaw, champ, gnash are comparable when they mean to attack with or as if with the teeth. Bite fundamentally implies a getting of the teeth, especially the front teeth, into something so as to grip, pierce, or tear off {bite an apple deeply} … New Dictionary of Synonyms
bite — [baɪt] noun [countable] COMPUTING another spelling of byte * * * Ⅰ. bite UK US /baɪt/ verb [I] ● start/begin to bite Cf. start/begin to bite … Financial and business terms
Bite Me — is typically used as an idiomatic expression of discontent or aggravation toward another party. It may also refer to: * Bite Me , a song by Detroit based rock band Electric Six on their second album Senor Smoke * Bite Me (song), a song from the… … Wikipedia
BiTE — (acronym for bi specific T cell engagers ), a class of specific modified antibodies that direct a host s T cells cytotoxic activity against diseased cells (e.g cancer cells).Several products that have come under close scrutiny in a few… … Wikipedia
bite — [bīt] vt. bit [bit] bitten [bit′ n] or biting [ME biten < OE bītan < IE base * bheid , to split, crack > BEETLE1, BITTER, L findere, to split (see FISSION)] … English World dictionary
bite — [n1] injury from gripping, tearing chaw*, chomp*, gob*, itch*, laceration, nip, pain, pinch, prick, smarting, sting, tooth marks*, wound; concept 309 bite [n2] mouthful of food brunch, drop, light meal, morsel, nibble, nosh*, piece, refreshment,… … New thesaurus
bite at — ˈbite at [transitive] [present tense I/you/we/they bite at he/she/it bites at past tense bit at past participle bitten at] … Useful english dictionary
