-
21 hollow
'holəu 1. adjective1) (having an empty space in it: a hollow tree; Bottles, pipes and tubes are hollow.) hul2) ((of a sound) strangely deep, as if made in something hollow: a hollow voice.) hul, innfallen, innsunket2. noun1) (something hollow: hollows in her cheeks.) fordypning, hulning, hulhet2) (a small valley; a dip in the ground: You can't see the farm from here because it's in a hollow.) dal(søkk), botn•- beat hollow
- hollow out Isubst. \/ˈhɒləʊ\/1) hulhet2) hulning, fordypning, innsenkning3) søkk, grop4) liten dal, dalsøkk5) ( geologi) gryte, botn6) ( bygg) hulkilhøvelhollow of the knee knehasein the hollow of one's hand i sin hule håndIIverb \/ˈhɒləʊ\/1) ( også hollow out) hule ut, uthule2) bli hulIIIadj. \/ˈhɒləʊ\/1) hul, tom2) innfallen, innsunket, konkav3) sulten4) ( overført) tom, hul, verdiløs5) ( overført) uoppriktig, hyklersk, falskuoppriktige komplimenter, falsk ros6) ( om lyd) hul, med gjenklang, gjallende7) ( om lyd) dump, dempet, dyphave hollow legs ha en enorm matlyst kunne drikke så mye en vil uten å bli fullhollow race ( hesteveddeløp) svakt felthollow square (militærvesen, historisk) firkantet formasjon av infanterister med åpent rom i midtena hollow voice en hul stemme en dyp stemmeIVadv. \/ˈhɒləʊ\/( hverdagslig) fullstendig, grundigbeat somebody hollow gi noen grundig juling ( sport) slå noen ned i støvlene -
22 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
23 weapon
'wepən(any instrument or means which is used for one's own defence or for attacking others: Rifles, arrows, atom bombs and tanks are all weapons; The police are looking for the murder weapon; Surprise is our best weapon.) våpenvåpensubst. \/ˈwepən\/våpenbeat someone at his\/her own weapon ( også overført) slå noen med hans\/hennes eget våpen -
24 against
ə'ɡenst1) (in opposition to: They fought against the enemy; Dropping litter is against the law (= illegal).) imot2) (in contrast to: The trees were black against the evening sky.) mot3) (touching or in contact with: He stood with his back against the wall; The rain beat against the window.) (opp) mot4) (in order to protect against: vaccination against tuberculosis.) motimotprep. \/əˈɡenst\/, \/əˈɡeɪnst\/1) mot, imot2) inntil, opptil, ved siden av3) overfor, ut for, ved4) for, med tanke på, med henblikk på5) (i kontrast) mot6) (gammeldags, om tid) innenagainst someone's coming innen noen kommera race against time et kappløp med tidenas against sammenlignet med, i motsetning tilas against this til gjengjeldwarn against advare mot -
25 bash
bæʃ 1. verb((sometimes with in) to beat or smash (in): The soldiers bashed in the door.) slå (inn), hamre løs2. noun1) (a heavy blow: a bash with his foot.) voldsomt slag2) (a dent: a bash on the car's nearside door.) bulk•- bash on/ahead with- bash on/ahead
- have a bash atslåIsubst. \/bæʃ\/1) ( hverdagslig) voldsomt slag2) ( slang) forsøk3) ( slang) party, festhave a bash at something forsøke seg på noeIIverb \/bæʃ\/( hverdagslig) slå, dra til, jule oppbash away at hamre løs påbash in slå inn (i stykker)bash into kollidere med, brase inn ibash up slå i stykker jule opp -
26 batter
I verb(to beat with blow after blow: He was battered to death with a large stick.) slå, mishandle- batteredII noun(a mixture of flour, eggs and milk or water used in cooking. fry the fish in batter; pancake batter.) røre (vaffel-); paneringsblandingIsubst. \/ˈbætə\/( matlaging) røre, tynn deigIIsubst. \/ˈbætə\/( om mur e.l.) skråning (innover\/bakover), dossering, hellingIIIsubst. \/ˈbætə\/(softball, baseball) slagmann (den som slår)IVverb \/ˈbætə\/1) slå (kraftig), hamre, dundre2) mishandle, jule opp3) knuse, gi hard medfart, ramponerebatter at hamre påVverb \/ˈbætə\/( matlaging) dekke med røre (før frityrsteking)VIverb \/ˈbætə\/( om mur e.l.) helle innover, lute innoverVIIverb \/ˈbætə\/( slang) prostituere segbe on the batter være prostituert -
27 beaten
1) (overcome; defeated: the beaten team; He looked tired and beaten.) slått (ut), utkjørt; banket, pisket2) (mixed thoroughly: beaten egg.) pisket (røre osv), blandet sammenI\/ˈbiːt(ə)n\/perf. partisipp av ➢ beatIIadj. \/ˈbiːtn\/1) slått, banket, pisket2) beseiret3) ( hverdagslig) utmattet, utslitt4) ( om sti) opptråkket, stampet5) ( om gull e.l.) hamretoff the beaten track ( også overført) utenfor allfarvei -
28 black
blæk 1. adjective1) (of the colour in which these words are printed: black paint.) svart2) (without light: a black night; The night was black and starless.) svart; belgmørk3) (dirty: Your hands are black!; black hands from lifting coal.) svart, svertet4) (without milk: black coffee.) svart (kaffe)5) (evil: black magic.) svart magi, svartekunst6) ((often offensive: currently acceptable in the United States, South Africa etc) Negro, of African, West Indian descent.) neger-, svart (person)7) ((especially South Africa) coloured; of mixed descent (increasingly used by people of mixed descent to refer to themselves).) farget (person)2. noun1) (the colour in which these words are printed: Black and white are opposites.) svart; sverte2) (something (eg paint) black in colour: I've used up all the black.) svart(farge), det svarte3) ((often with capital: often offensive: currently acceptable in the United states, South Africa etc) a Negro; a person of African, West Indian etc descent.) neger, en svart (person)3. verb(to make black.) farge svart, sverte- blacken
- black art/magic
- blackbird
- blackboard
- black box
- the Black Death
- black eye
- blackhead
- blacklist 4. verb(to put (a person etc) on such a list.) svarteliste, sette på svarteliste5. noun(the act of blackmailing: money got by blackmail.) pengeutpressing- Black Maria
- black market
- black marketeer
- blackout
- black sheep
- blacksmith
- black and blue
- black out
- in black and whiteneger--------skammelig--------sort--------svart--------sverteIsubst. \/blæk\/1) svart, svart farge2) sverte, sotflekk, sotflak3) sørgedrakt, svart, svarte klær4) mørke, bekmørke, svart natt5) streikebryter6) ( sjakk e.l.) svart7) ( britisk) forklaring: en type solbærdrikk eller solbærblandevannput up a black ( gammeldags slang) gjøre en tabbeIIverb \/blæk\/sverte, farge mørkt, farge svart, svartpolereblack somebody's eye gi noen et blått øye( medisin) få kortvarig hukommelsestap, få jernteppe (om tekst e. l.) stryke over, stryke ut, fjerne mørklegge, blende, bli mørkelagtIIIadj. \/blæk\/1) ( farge) svart, mørk2) svart, farget3) aboriginal4) ( overført) dyster, mørk, svart, tragiskbe not as black as one is painted være bedre enn sitt rykteblack and blue gul og blåblack as ink svart som blekk, svart som kull, bekmørkblack coffee svart kaffe, kaffe uten fløte\/melkblack comedy svart komedieblack grapes blå druerblack humour svart humorblack lie svart\/ondskapsfull løgna black look et mørkt blikkblack prospects dystre fremtidsutsikterblack stump se ➢ stump, 2declare black eller declare as black svarteliste, erklære blokkerteverything went black alt ble mørkt ( overført) det svartnet for meg\/ham\/henne, jeg\/han\/hun besvimtebe in a black mood være trist (til sinns)in black and white svart på hvitt, skriftligde hadde det svart på hvitt \/ de hadde det skriftligi svart og hvittthings look black ( overført) det ser mørkt ut -
29 bound
past tense, past participle; = bindbyks--------grenseIsubst. \/baʊnd\/hopp, sprang, sprettat one\/a bound i ett sprang på en gang, med ettIIsubst. \/baʊnd\/1) (også overført, ofte flertall) grense, ramme2) ( matematikk) begrensning, grensebeat the bounds skritte\/gå opp en grensebreak bounds forlate tillatt område, gå utenfor tillatt områdekeep something within bounds begrense noe, holde noe innen visse grenserkeep within bounds holde måte, begrense segout of\/beyond all bounds bortenfor alle grenser, grenseløst, uten grenserout of bounds ( spesielt skolevesen eller militærvesen) (på) forbudt områdeset\/put bounds to sette en grense forIIIverb \/baʊnd\/sprette, springe, hoppe (med lange sprang)IVverb \/baʊnd\/1) begrense, avgrense, sette grense for2) utgjøre grense forbe bounded by grense tilVverb \/baʊnd\/pret. av ➢ bind, 2VIadj. \/baʊnd\/1) bundet, innbundet2) bundet, forpliktet3) med kurs, på veibound for på vei til, med kurs for• where are you bound for?bound up in opptatt avbe bound up with være nær forbundet\/forent med henge\/høre sammen medbe bound to være nødt til å, være tvunget til åhan er nødt til å gjøre det \/ han må (nødvendigvis) gjøre dethan er nødt til å vinne \/ han kommer sikkert til å vinnehomeward bound på hjemvei, på veien hjemI'll be bound ( hverdagslig) det lover jeg, det kan du banne på(as) in duty bound pliktskyldigstbe in duty bound to være forpliktet til -
30 breast
brest 1. noun1) (either of a woman's two milk-producing glands on the front of the upper body.) bryst2) (the front of a body between the neck and belly: He clutched the child to his breast; This recipe needs three chicken breasts.) bryst, bringe2. verb1) (to face or oppose: breast the waves.) trasse, sette brystet mot2) (to come to the top of: As we breasted the hill we saw the enemy in the distance.) nå toppen; komme til toppen av•- breastfed
- breaststrokebarm--------bringe--------brystIsubst. \/brest\/1) bryst (også overført), barm, bringe2) ( arkitektur) brystningbeat one's breast slå seg på brystetmake a clean breast of it lette samvittigheten, bekjenne altIIverb \/brest\/1) trosse, konfrontere, kjempe mot, stå opp mot, ta opp kampen mot2) kjempe seg opp(over), arbeide seg opp(over)breast the tape ( sport) bryte målsnoren -
31 bush
buʃ1) (a growing thing between a tree and a plant in size: a rose bush.) busk2) ((in Australia, Africa etc) wild uncultivated country.) villmark, (ur)skog•- bushybuskIsubst. \/bʊʃ\/1) ( botanikk) busk, buskvekst2) buskas, krattskog, kratt3) ( i Afrika og Australia) bush, utmark, villmark, ødemark4) ( også bush of hair) hårmanke5) revehale6) (austr., spøkefullt) landsbygda7) ( gammeldags) forklaring: eføybunt brukt som skilt utenfor kro\/gjestgiveribeat about\/around the bush gå som katten rundt den varme grøten, ikke komme til poenget• hey, stop beating about the bush, and tell me what's going on! thebush (austr.) landet, landsbygdago bush ( om husdyr) forklaring: streife rundt i ødemarken ( om mennesker) forklaring: forkaste sivilisasjonen og leve for seg selv i ødemarkengood wine needs no bush gode varer anbefaler seg selvtake to the bush flykte, flytte til ødemarkenIIsubst. \/bʊʃ\/( teknikk) bøssingIIIverb \/bʊʃ\/buske seg, danne buskbush it forklaring: bo eller telte ute i ødemarkenIVverb \/bʊʃ\/( teknikk) sette bøssing i -
32 chest
I est noun(the part of the body between the neck and waist, containing the heart and the lungs: a severe pain in his chest.) bryst(hule/-kasse), bringeII est noun(a large, strong wooden or metal box: The sheets were kept in a wooden chest.) kiste, kassebringe--------bryst--------brystkasse--------kisteIsubst. \/tʃest\/1) kiste, kasse, skrin, boks2) bryst, brystkasse, bringedårlig bryst \/ svake lunger3) kasse, fondbeat\/thump one's chest slå seg på brystetget something off one's chest lette sitt hjerte ved å snakke om noe, snakke om noekeep\/hold\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, holde på en hemmelighet, holde kortene tett til brystetthrow one's chest out skyte frem brystetIIverb \/tʃest\/bare i utrykkchest a ball (down) ( sport) forklaring: ta ned en ball på brystet, dempe en ball med brystet -
33 clock
klok 1. noun1) (an instrument for measuring time, but not worn on the wrist like a watch: We have five clocks in our house; an alarm clock (= a clock with a ringing device for waking one up in the morning).) klokke, ur2) (an instrument for measuring speed of a vehicle or distance travelled by a vehicle: My car has 120,000 miles on the clock.) (-)måler, speedometer2. verb(to register (a time) on a stopwatch etc.) ta tida (på)- clockwork
- clock in
- out/on
- off
- clock up
- like clockwork
- round the clockklokke--------urIsubst. \/klɒk\/1) klokke, ur2) ( hverdagslig) måler, taksameter, speedometer, stemplingsur, stemplingsklokke, kontrollur3) ( slang) fjes, tryne, ansiktbeat the clock ( hverdagslig) fullføre før tiden er ute, bli ferdig før tidenby the clock etter klokken, ifølge klokkenclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen juling, banke noen, overgå noenround the clock eller around the clock døgnet rundtsleep the clock round sove rundtturn\/put back the clock eller turn\/put the clock back ( overført) stille klokken tilbake, snu utviklingen tilbakework against the clock arbeide om kapp med tidenIIsubst. \/klɒk\/( på strømpe) mønster, kilehælIIIverb \/klɒk\/1) ( sport) ta tiden på, klokke (hverdagslig)2) ( hverdagslig) få notert en tid på, komme opp i, registrere3) ( slang) slå, klappe til4) ( slang) glo på, kikke5) (hverdagslig, på bil) skru tilbake kilometertellerenclock in\/on ( på arbeidsplass) stemple innclock out\/off ( på arbeidsplass) stemple utclock up ( hverdagslig) få notert en tid på, oppnå, komme opp i, registrere• we clocked up 100 m.p.h. -
34 club
1. noun1) (a heavy stick etc used as a weapon.) kølle, klubbe2) (a bat or stick used in certain games (especially golf): Which club will you use?) kølle3) (a number of people meeting for study, pleasure, games etc: the local tennis club.) klubb, forening4) (the place where these people meet: He goes to the club every Friday.) klubblokale, forsamlingshus5) (one of the playing-cards of the suit clubs.) kløver2. verb(to beat or strike with a club: They clubbed him to death.) slå med kølle, klubbe- clubsklubb--------klubbe--------laugIsubst. \/klʌb\/1) klubb, klubbhus2) ( sport) klubbe, kølle3) ( kortspill) kløverkortbe in the (pudding) club (britisk, hverdagslig) være på tjukken, være med barn, være på veiground the club ( golf) grunne køllenjoin the club det er du ikke alene om, bli med i gjengenIIverb \/klʌb\/1) slå ned, slå (med klubbe eller kølle)2) bruke som kølle3) ( om en felles sak) slå sammen, gå sammen4) ( hverdagslig) gå på nattklubb5) ( militærvesen) skape forvirring iclub up\/together dele (på utgiftene), slå seg sammen, spleise -
35 compete
kəm'pi:t(to try to beat others in a contest, fight etc: We are competing against them in the next round; Are you competing with her for the job?) konkurrere (mot)- competitive
- competitorkonkurrereverb \/kəmˈpiːt\/1) konkurrere, kjempe, kappes, tevle, rivalisere• compete against\/with other countries in trade2) delta, stille opp -
36 cream
kri:m 1. noun1) (the yellowish-white oily substance that forms on the top of milk, and from which butter and cheese are made.) fløte2) (any of many substances made of, or similar to, cream: ice-cream; face-cream.) -krem, fløte-3) (the best part; the top people: the cream of the medical profession.) kremen (av), toppen (av)4) (( also adjective) (of) a yellowish-white colour: cream paint.) kremfarge(t)2. verb1) (to make into a cream-like mixture: Cream the eggs, butter and sugar together.) røre sammen, røre hvitt2) (to take the cream off: She creamed the milk.) skumme (av fløten)3) ((with off) to select (the best): The best pupils will be creamed off for special training.) plukke ut•- creamy- creaminess
- cream of tartarfløte--------kremIsubst. \/kriːm\/1) fløte2) krem (som dessert og kakefyll)3) suppe tilsatt fløte4) krem (for hud, sko e.l.)5) ( overført) krem, de(n) aller beste6) krem(farge)7) cream (kvalitetsbetegnelse for whisky og sherry)be the cream of the crop stå på toppen, være den fremste\/bestecream of tomato soup klar tomatsuppeIIverb \/kriːm\/1) ( smør og sukker e.l.) røre hvitt2) ha fløte i, tilberede med fløte, (fløte)stue3) forklaring: smøre inn med (hud)krem4) sette fløte, danne fløte5) skumme (fløten av)6) ( slang) rundjule, slå sønder og sammen7) (amer., hverdagslig) mose, slå ettertrykkelig i en konkurranse• did we beat them? no, we creamed them!8) ( slang) sprute (ejakulere)cream (off) ta ut det beste avIIIadj. \/kriːm\/kremfarget, fløtefarget, gulhvit -
37 cudgel
1. noun(a heavy stick or club.) stokk, påk, knortekjepp2. verb(to beat with a cudgel.) slå med stokkIsubst. \/ˈkʌdʒ(ə)l\/stokk, kølletake up the cudgels gå i bresjen for, ta parti, slå et slag forIIverb \/ˈkʌdʒ(ə)l\/slå, pryle med en stokkcudgel one's brains legge hodet i bløt, bry hjernen\/hodet med -
38 daylight
1) (( also adjective) (of) the light given by the sun: daylight hours.) dagslys2) (dawn: To get there on time we must leave before daylight.) daggrysubst. \/ˈdeɪlaɪt\/1) dagslys, daggry2) tomrom, mellomrom, lukebeat\/knock the (living) daylights out of somebody ( hverdagslig) rundjule noenclear as daylight klart som dagendarken somebody's daylights ( slang) gi noen en blåveisin broad daylight midt på lyse dagenin daylight i dagslys i full offentlighetlet daylight into somebody ( hverdagslig) stikke ned noen, skyte noenlet daylight into something kaste lys over noescare the (living) daylights out of somebody ( hverdagslig) skremme vettet av noensee daylight se en lysning, se et resultat, være over det verste komme ut, se dagslys demreshow daylights ( om strømper) ha (store) hull -
39 fast and furious
Iadj.begivenhetsrik og spennendeIIadv.fort og hardt, fort og voldsomt -
40 fever
'fi:və((an illness causing) high body temperature and quick heart-beat: She is in bed with a fever; a fever of excitement.) feber(sykdom)- feverish- feverishly
- at fever pitchfeberIsubst. \/ˈfiːvə\/1) feber, febersykdom2) ( overført) feber, feberaktig tilstandfever hospital epidemisykehusfever tree forklaring: en av flere tresorter brukt i medisin, f.eks. febertre, Eucalyptus globulusin a fever of expectation i (en tilstand av) feberaktig forventningin a fever of impatience brennende av utålmodighetIIverb \/ˈfiːvə\/1) gi feber, forårsake feber hos2) få feber, ha feber
См. также в других словарях:
béat — béat … Dictionnaire des rimes
Beat It — Single par Michael Jackson extrait de l’album Thriller Face B Burn This Disco Out (R U) / Get on the Floor Sortie Février 1983 Enregistrement 1982 … Wikipédia en Français
Beat — may refer to: * Battery (crime), contact on another person in a manner likely to cause bodily harm * Beating upMusic* Beat (music), a pulse of sound that marks the metre or rhythm of a piece of music * Beatmatching, the aligning of the tempos of… … Wikipedia
Beat it — Single par Michael Jackson extrait de l’album Thriller Face B Burn this Disco Out Sortie Février 1983 … Wikipédia en Français
Beat — (b[=e]t), v. t. [imp. {Beat}; p. p. {Beat}, {Beaten}; p. pr. & vb. n. {Beating}.] [OE. beaten, beten, AS. be[ a]tan; akin to Icel. bauta, OHG. b[=o]zan. Cf. 1st {Butt}, {Button}.] 1. To strike repeatedly; to lay repeated blows upon; as, to beat… … The Collaborative International Dictionary of English
Beat — (b[=e]t), v. t. [imp. {Beat}; p. p. {Beat}, {Beaten}; p. pr. & vb. n. {Beating}.] [OE. beaten, beten, AS. be[ a]tan; akin to Icel. bauta, OHG. b[=o]zan. Cf. 1st {Butt}, {Button}.] 1. To strike repeatedly; to lay repeated blows upon; as, to beat… … The Collaborative International Dictionary of English
Beat — (b[=e]t), v. t. [imp. {Beat}; p. p. {Beat}, {Beaten}; p. pr. & vb. n. {Beating}.] [OE. beaten, beten, AS. be[ a]tan; akin to Icel. bauta, OHG. b[=o]zan. Cf. 1st {Butt}, {Button}.] 1. To strike repeatedly; to lay repeated blows upon; as, to beat… … The Collaborative International Dictionary of English
Beat It — Michael Jackson Veröffentlichung 26. Februar 1983 Länge 4:17 Genre(s) Pop Autor(en) Michael Jackson … Deutsch Wikipedia
Beat'em up — Beat them all Le beat them all (ou beat em all, de l anglais « battez les tous », aussi appelé parfois scrolling fighter) est un type de jeu vidéo opposant un ou deux joueurs à un nombre important d ennemis. Le principe du jeu est d… … Wikipédia en Français
Beat 'em up — Beat them all Le beat them all (ou beat em all, de l anglais « battez les tous », aussi appelé parfois scrolling fighter) est un type de jeu vidéo opposant un ou deux joueurs à un nombre important d ennemis. Le principe du jeu est d… … Wikipédia en Français
beat — [bēt] vt. beat, beaten, beating [ME beten < OE beatan < IE * bhaut < base * bhau , * bhū , to strike, beat > BEETLE2, BUTT1 & BUTT2, L fustis, a club] 1. to … English World dictionary