-
81 trifle
1) (anything of very little value: $100 is a trifle when one is very rich.) bagatell, småting2) ((a dish of) a sweet pudding made of sponge-cake, fruit, cream etc: I'm making a trifle for dessert.) dessert•- triflingbagatell--------fruktterte--------småting--------småtteriIsubst. \/ˈtraɪfl\/1) bagatell, småting, ubetydelighet, fillesak2) ubetydelig sum, slant, fillesum, bagatell, spottpris3) ( britisk) forklaring: slags dessert laget på sukkerbrødbunn med frukt, syltetøy m.m. og dekket med krem eller vaniljesaus4) britanniametall (tinnlegering)fret over trifles irritere seg over småting, henge seg opp i bagatellerIIverb \/traɪfl\/1) tulle, tøyse, tøve, fjase2) sløse bort tiden, drive danktrifle away sløse bort, søle bortforspille, sløse borttrifle with tøyse med, spøke med(sitte og) leke med plukke i, pirke ivære lettsindig med -
82 wander
'wondə 1. verb1) (to go, move, walk etc (about, in or on) from place to place with no definite destination in mind: I'd like to spend a holiday wandering through France; The mother wandered the streets looking for her child.) vandre, streife omkring2) (to go astray or move away from the proper place or home: His mind wanders; My attention was wandering.) komme bort/på avveier2. noun(an act of wandering: He's gone for a wander round the shops.) streif, tur- wanderer- wanderlustvandreverb \/ˈwɒndə\/1) vandre omkring, vanke omkring, streife omkring2) gå (seg) vill, komme bort3) ( om vei eller elv) bukte seg, slynge seg4) ( om rykte) være i sving, sirkulere, gå5) gli, fare, gå, flakke6) tale usammenhengende, snakke over seg, fantasere, fablewander about vandre omkring, streife omkringwander away gå (seg) vill, komme bortwander from fjerne seg frawander off gå (seg) vill, komme borttale usammenhengende, fantasere prate seg bort, henge seg opp, fortape seg idu henger deg alltid opp i detaljer \/ du fortaper deg alltid i detaljerwander through streife rundt, vandre omkring, flakke rundt• do you want to wander through the world?wander up and down vandre fram og tilbake -
83 whirl
wə:l 1. verb(to move rapidly (round, away etc): She whirled round when I called her name; The wind whirled my hat away before I could grab it.) snurre; bråsnu, virvle, suse av gårde2. noun1) (an excited confusion: a whirl of activity; My head's in a whirl - I can't believe it's all happening!) virvel, tummel2) (a rapid turn.) brå sving•- whirlwindsnurre--------virvleIsubst. \/wɜːl\/1) virvel, snurring, rotasjon2) ( overført) virvelgive something a whirl ( hverdagslig) gjøre et forsøkin a whirl forvirret, i en forvirret tilstandwhirl of life travelhet, sydingwhirl of pleasure sus og duswhirls of snow snødrev, snøføykeIIverb \/wɜːl\/1) virvle, snurre, svinge rundt2) ( overført) rase, suse, virvle3) snurre rundt, gå rundt4) slynge, slenge, kastewhirl about virvle omkring, snurre omkring, virvle rundt iwhirl round virvle omkring, snurre omkring, virvle rundt, svinge seg rundtwhirl up virvle opp -
84 whittle
'witl(to cut or shape (eg a stick) with a knife.) spikke, skjære utspikkeIsubst. \/ˈwɪtl\/1) (britisk, gammeldags eller dialekt) slaktekniv2) (tolle)knivIIverb \/ˈwɪtl\/1) spisse, skjære til, spikke2) ( overført) redusere, minske, skjære nedwhittle at spikke påwhittle away redusere, minske, skjære nedsløse bortwhittle down redusere, skjære ned -
85 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
86 barter
1. verb(to trade by giving (one thing) in exchange (for another): The bandits bartered gold for guns.) bytte(handle)2. noun(goods used in bartering: Some tribes use sea-shells as barter.) bytteobjektbyttehandelIsubst. \/ˈbɑːtə\/byttehandel, bytte, bytteobjektbarter economy naturalhusholdningIIverb \/ˈbɑːtə\/1) drive byttehandel2) bytte, bytte ut, bytte bortbarter away bytte bort, tuske bortbarter something for something else bytte bort noe mot noe annetget something by barter bytte seg til noe -
87 blare
bleə 1. verb(often with out) to make a loud, harsh sound: The radio blared (out music). gjalle, skingre2. nounthe blare of trumpets.) skrall, gjalling, skingrende lydIsubst. \/bleə\/(trompet)støt, baluba, fanfareIIverb \/bleə\/1) ule, hyle, smatre (som en trompet)2) bråke, smelle, skrålebe blaring away tute i vei, hamre løs, dure løs, blåse av all kraft, skråle i veiblare out sette full guffe\/kraft på, dure løs på utbasunere, skråle ut, rope, skrike -
88 blaze
I 1. bleiz noun1) (a bright light or fire: A neighbour rescued her from the blaze.) sterkt lys, lyshav; flammehav2) (an outburst (of anger, emotion etc): a blaze of fury.) utbrudd3) (a bright display: a blaze of colour.) fargespill2. verb((of a fire, the sun) to burn, shine brightly.) blusse, flamme; skinne sterkt, stråle- blazingII bleizbrann--------flamme--------glans--------skinneIsubst. \/bleɪz\/1) flammende ild2) brann3) sterkt skinn, sterkt lys, full belysninga blaze of colour en sprakende fargeorgieburst into blazes slå ut i lys lue, flamme opp, blusse oppgo to blazes! ( hverdagslig) stikk og lek!, dra pokker i vold! gå ad undas, gå i vaskenin a blaze i lys luerun like blazes løpe som en rakett, løpe som en galwhat the blazes! hva faen!, hva pokker!IIsubst. \/bleɪz\/1) bless, hvit flekk2) blinkemerke (ved trefelling)IIIverb \/bleɪz\/1) flamme, blusse, stå i lys lueflamme av raseri\/sinne2) ( også overført) være klart opplyst, skinne klart, stråle, lyse, glinseblaze away (hverdagslig, også overført) fyre løs, gå på ( også blaze away at) fyre løs (på), skyte (på)blaze up ( også overført) flamme opp, blusse opp( overført) bruse opp, fyke opp, tenne på alle pluggerIVverb \/bleɪz\/blinke trær, merke trærblaze a trail eller blaze the trail bane veiVverb \/bleɪz\/1) proklamere, slippe ut (nyheten om), kunngjøre2) (gammeldags, om trompet e.l.) blåse signal på trompetblaze abroad utbasunere, slippe ut informasjon om, gjøre allment kjent -
89 blink
bliŋk 1. verb(to move (the eyelids) rapidly up and down: It is impossible to stare for a long time without blinking.) blinke, blunke2. noun(a rapid movement of the eyelids.) blinking, blunkIsubst. \/blɪŋk\/1) glimt2) blink3) isblinkbe on the blink ( slang) være fillet, gå i stykkeron the blink of an eye på et øyeblikkIIverb \/blɪŋk\/1) blunke (med), blinke (med), myse2) blinke, glimte, skimre3) overse, lukke øynene forblink away blunke\/blinke vekknot blink an eye uten å lee et øyebryn, ikke reagere -
90 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
91 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
92 cast
past tense, past participle; see castform--------kastIsubst. \/kɑːst\/1) avstøpning, avtrykk2) form, støpeform3) gips(bandasje)4) kast5) kast, utlegging, utkasting6) dusk (på fiskestang)7) utseende, fremtoning, legning, preg, type8) anlegg, støpning9) anstrøk, skjær, snev, tone10) regning, addisjon11) skjelingcast of features ansiktstrekkcast of fortune slump, sammentreffcast of mind mentalitet, sinnsmessig legninga cast of the dice et terningkasthave a cast in one's eye skjele (på ett øye)plaster cast ( medisin) gipsbandasje, gipsIIsubst. \/kɑːst\/(film, teater) rollebesetning, ensemblethe cast de medvirkende, de som er med, rollelistenIII1) ( også overført) kaste2) støpe, ta avstøpning av3) ( overført) skape, forme4) kaste, fiske med kastesluk5) ( sjøfart) kaste anker6) ( om stemme(givning)) registrere7) felle, slippe, miste, skifte, kaste av seg8) ordne, stille opp, arrangere9) forkaste, kassere, avskjedige12) legge sammen, (be)regne, addere13) ( veterinærfag) kaste15) ( også overført) kaste fra seg, vrake16) ( om treverk e.l.) slå seg, kaste segbe cast away lide skibbruddbe cast down være nedslått, være motfallen, være oppgittcast about lete, søke, se seg om etter, spekulere påcast about for forsøke å komme på, lete ettercast a net legge ut garnse ➢ imputationcast a shoe ( om hest) miste en skocast aside kaste bort, kassere, forkaste, vrake, legge bort, kaste vrak påcast away kaste bort, sløse bort, forspillecast back gå tilbake, vende tilbakecast figures adderecast in one's lot with slå seg sammen med, gjøre felles sak med noencast into the shade stille i skyggencast off kaste bort, kassere, legge av forlate, overgi, forstøte, slå hånden av ( jakt) slippe løs ( typografi) omfangsberegne ( sjøfart) kaste loss ( om strikking) felle avcast on ( om strikking) legge oppcast one's vote avgi stemmecast out fordrive, drive ut, drive bortcast up dukke opp rulle (med øynene) ( gammeldags) legge sammen, regne ut satsprisIVverb \/kɑːst\/ (film, teater)1) tildele en rolle2) besette en rollecast the parts besette rollene i et stykke, sette opp rollelisten -
93 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
94 dawdle
'do:dl(to waste time especially by moving slowly: Hurry up, and don't dawdle!) gå og drive, somle- dawdler- dawdlingverb \/ˈdɔːdl\/somle, søle, daffe, gå og drivedawdle away somle bort, søle bort, forspille -
95 desert
I di'zə:t verb1) (to go away from and leave without help etc; to leave or abandon: Why did you desert us?) forlate, løpe fra, svikte2) (to run away, usually from the army: He was shot for trying to desert.) desertere, rømme•- deserted- deserter
- desertion II 'dezət noun(an area of barren country, usually hot, dry and sandy, where there is very little rain: Parts of the country are like a desert; ( also adjective) desert plants.) ørkendesertere--------forlate--------ørkenIsubst. \/dɪˈzɜːt\/1) fortjent belønning2) fortjent straff3) fortjenstfull handlingaccording to one's deserts etter fortjenestebeyond one's desert mer enn man fortjenerget one's deserts eller meet with one's deserts ( ofte i negativ betydning) få lønn som fortjent, få det man fortjenerIIsubst. \/ˈdezət\/1) ( også overført) ørken2) ødemark, øde stedIIIverb \/dɪˈzɜːt\/1) forlate, overgi2) svike, svikte, la i stikken3) desertere, rømmeIVadj. \/ˈdezət\/1) øde, forlatt, ubebodd, ødslig, ørken-2) bar, naken, snau -
96 die
I present participle - dying; verb1) (to lose life; to stop living and become dead: Those flowers are dying; She died of old age.) dø, omkomme2) (to fade; to disappear: The daylight was dying fast.) (for)svinne, slokne, dø ut3) (to have a strong desire (for something or to do something): I'm dying for a drink; I'm dying to see her.) være sugen på, lengte etter•- diehard- die away
- die down
- die hard
- die off
- die out II noun(a stamp or punch for making raised designs on money, paper etc.) pregestempelIII see dicedø--------terningIsubst. (flertall i betydning 1:e, flertall i betydning 2, 3 og 4: dies) \/daɪ\/1) terning2) ( arkitektur) sokkel, fot3) pregestempel, myntstempel, papirstempel4) matrise, form, stansejern, presse5) ( mekanikk) gjengeskjæreras straight as a die tvers igjennom hederligdies and taps ( mekanikk) snittverktøythe die is cast terningen er kastetIIverb \/daɪ\/1) dø2) ( også overført) avgå ved døden, omkomme3) stupe, falle4) dø ut, dø hen, visne hen, stilne (av), slukne5) omkomme, forulykke6) opphøre (å eksistere)7) slutte å fungere, stoppe8) glemmes, bli glemtbe dying for ønske noe veldig sterktdie back (om plante, e.l.) visne ned (til roten)die down\/away dø bort, slukne, avta (om plante, e.l.) visne ned (til roten)die for gå i døden for, dø fordie hard selge seg dyrt, ikke gi seg, være seiglivetdie in harness dø før pensjonsalderendie off dø én etter én, dø bortdie on one's feet ( hverdagslig) dø brått, dø for tidligdie on someone (hverdagslig, om tekniske ting) slutte å funke, dø• help, my computer just died on me!hjelp, datamaskinen min sluttet nettopp å funke( hverdagslig) sovne i andres selskap dø fra noendie on the vine tidlig vise seg å være mislykketdie out dø utnever say die gi aldri opp, man skal aldri si aldrito die for ( hverdagslig) dødsgod, dødsbra, til å dø for, utrolig god, utrolig bra• mmm, this ice cream really is to die for!mmm, denne isen er virkelig dødsgod! -
97 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
98 distance
'distəns1) (the space between things, places etc: Some of the children have to walk long distances to school; It's quite a distance to the bus stop; It is difficult to judge distance when driving at night; What's the distance from here to London?) avstand, (vei)strekning, distanse2) (a far-off place or point: We could see the town in the distance; He disappeared into the distance; The picture looks better at a distance.) det fjerne, punkt langt borte, (på) avstand•- distantavstand--------distanseIsubst. \/ˈdɪst(ə)ns\/1) ( i rom) avstand, distanse2) strekning, vei(stykke)3) ( overført) reservasjon, forbehold, tilbakeholdenhet4) tidsrom5) bakgrunn (i et maleri)6) ( gammeldags) uenighet, krangelat a distance på avstand, et stykke bortecome a good distance tilbakelegge et langt stykke, komme et godt stykke viderefrom a great distance på lang avstandgain a distance få forspranga great distance off langt bortebyen ligger langt borte, det er langt til byenin the distance i det fjerne, på (lang) avstand i bakgrunnen (av et maleri)keep one's distance eller keep at a distance holde seg på (tilbørlig) avstand ( overført) holde avstand, være reservert\/tilbakeholdenthe middle distance mellompartiet (mellom for- og bakgrunnen av et maleri)no distance at all slett ikke langt unna, like vedout of distance utenfor rekkeviddea short distance away ikke så langt unna, like vedwithin distance innenfor rekkeviddewithin easy distance of på passelig avstand frawithin walking distance i gå-avstandIIverb \/ˈdɪst(ə)ns\/1) legge (langt) bak seg, distansere2) ( overført) holde på (en viss) avstand, distansere seg3) ( overført) ta avstand fra -
99 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
100 dwindle
'dwindl(to grow less: His money dwindled away.) bli mindre, svinne hensvinneverb \/ˈdwɪndl\/1) skrumpe sammen, skrumpe inn, reduseres, forminskes2) (få til å) bli mindre, (få til å) svinne inn, reduseredwindle away eller dwindle down skrumpe bort, forsvinnedwindle into reduseres til
См. также в других словарях:
Away — A*way , adv. [AS. aweg, anweg, onweg; on on + weg way.] 1. From a place; hence. [1913 Webster] The sound is going away. Shak. [1913 Webster] Have me away, for I am sore wounded. 2 Chron. xxxv. 23. [1913 Webster] 2. Absent; gone; at a distance; as … The Collaborative International Dictionary of English
away — [ə wā′] adv. [ME < OE aweg < phr. on weg < on, on + weg, WAY, in the sense “from this (that) place”] 1. from any given place; off [to run away] 2. in another place, esp. the proper place [to put one s tools away] 3. in another direction… … English World dictionary
Away — is a play by the Australian playwright Michael Gow. First performed by the Griffin Theatre Company in 1986, it tells the story of three internally conflicted families holidaying on the coast for Christmas, 1968. It has become the most widely… … Wikipedia
Away — «Away» Сингл Энрике Иглесиаса при участии Sean Garrett из альбома Greatest Hits Выпущен 11 ноября 2008 Формат … Википедия
Away We Go — Données clés Titre québécois Ailleurs nous irons Titre original Away We Go Réalisation Sam Mendes Scénario Vendela Vida Dave Eggers Sociétés de production … Wikipédia en Français
Away we go — Titre original Away We Go Réalisation Sam Mendes Scénario Vendela Vida Dave Eggers Musique Alexi Murdoch Direction artistique Henry Dunn Rosa Palomo Décors Jess Gonchor Cos … Wikipédia en Français
away — away·ness; far·away·ness; go·away; away; pom pom pull·away; that·away; work·away; … English syllables
away — late O.E. aweg, earlier on weg on from this (that) place; see WAY (Cf. way). Colloquial use for without delay (fire away, also right away) is from earlier sense of onward in time (16c.). Intensive use (e.g. away back) is Amer.Eng., first attested … Etymology dictionary
away — [adv1] in another direction; at a distance abroad, absent, afar, apart, aside, beyond, distant, elsewhere, far afield, far away, far off, far remote, forth, from here, hence, not present, off, out of, out of the way, over, to one side; concepts… … New thesaurus
away — ► ADVERB 1) to or at a distance. 2) into an appropriate place for storage. 3) towards or into non existence. 4) constantly, persistently, or continuously. ► ADJECTIVE ▪ (of a sports fixture) played at the opponents ground. ORIGIN Old English … English terms dictionary
away — a|way1 [ ə weı ] adverb *** 1. ) in a different direction a ) moving so that you go farther from a person, place, or thing: When Sykes saw the police, he ran away. away from: People had been driven away from their homes by the invading army. b )… … Usage of the words and phrases in modern English