-
41 stab
1. past tense, past participle - stabbed; verb(to wound or pierce with a pointed instrument or weapon: He stabbed him (through the heart / in the chest) with a dagger.) dolke, stikke2. noun(an act of stabbing or a piercing blow.) dolking; knivstikk- stabbing- stab someone in the back
- stab in the backstikkeIsubst. \/stæb\/1) stikk, stikking2) (plutselig) smerte, jagende smerte, stikk3) stikksår4) ( hverdagslig) forsøkhave\/make a stab at gjøre et forsøk påa stab in the dark et skudd i blinde, vill gjettingIIverb \/stæb\/1) stikke, stikke ned, knivstikke, dolke, gjennombore2) stikke, støtestab somebody in the back ( overført) dolke noen i ryggen, forråde noenstab to death knivstikke til døde, drepe med kniv -
42 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
43 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
44 talk
to:k 1. verb1) (to speak; to have a conversation or discussion: We talked about it for hours; My parrot can talk (= imitate human speech).) snakke, prate, diskutere2) (to gossip: You can't stay here - people will talk!) sladre3) (to talk about: They spent the whole time talking philosophy.) snakke om, drøfte2. noun1) ((sometimes in plural) a conversation or discussion: We had a long talk about it; The Prime Ministers met for talks on their countries' economic problems.) prat, samtale2) (a lecture: The doctor gave us a talk on family health.) foredrag, tale3) (gossip: Her behaviour causes a lot of talk among the neighbours.) sladder4) (useless discussion; statements of things a person says he will do but which will never actually be done: There's too much talk and not enough action.) snakk(ing), prat(ing)•- talking book
- talking head
- talking-point
- talk show
- talking-to
- talk back
- talk big
- talk down to
- talk someone into / out of doing
- talk into / out of doing
- talk someone into / out of
- talk into / out of
- talk over
- talk round
- talk sense/nonsense
- talk shopforedrag--------kåseri--------samtale--------snakke--------taleIsubst. \/tɔːk\/1) samtale, konversasjon2) prat(estund)3) ( hverdagslig) prek, skvalder, skravl• we want action, not talkvi vil ha handling, ikke (tomme) ord4) snakk, prat5) rykter6) foredrag, kåseri7) talemåte, språkbe all talk (and no do) bare prate (og ikke gjøre noen ting)• don't listen to him, he's all talkikke hør på ham, han har det bare i kjeftenbe the talk of the town være det store samtaleemnet, være den alle snakker omget into talks with starte forhandlinger med begynne å snakke med, komme i samtale med, komme i snakk medgive a talk on something holde et foredrag over\/om noe, snakke om noehave a talk (with somebody) about something snakke (med noen) om noetalks forhandlinger, drøftelserIIverb \/tɔːk\/1) snakke (sammen), prate, samtale, resonnere, diskutere2) ( hverdagslig) skravle3) kåsere, holde foredrag4) sladre• people will talk, you knowdet blir jo alltid sladret om slik, vet dudette vil gi folk noe å sladre\/snakke om5) ( overført) gi lyd fra seg, låte6) synge, susebe talking snakke omjeg snakker om mye penger \/ det gjelder mye pengerlook who's talking! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, tenke seg til!, det hadde jeg ikke ventet av ham\/henne!talk about snakke om, prate om, diskutere kåsere omtalk about... snakk(er) om...• talk about coincidence!talk at vende seg direkte til snakke til (uten å vente seg svar)hun snakket med ham, men det hun sa, var myntet på megtalk away prate bortsnakke om, gå og snakke, skravle i veitalk back (to\/at somebody) si imot noen, svare tilbaketalk big være stor i kjeften, bruke store ord, ta munnen fulltalk down prate i senk overdøve (med prat), prate slik at andre må være stille fremstille som mindre viktig ( luftfart) snakke ned, gi detaljerte instruksjoner om landingtalk down to bruke en nedlatende tone til, snakke nedlatende til senke nivået (for å tilpasse seg tilhørerne)talking of apropos, når vi snakker omtalk of snakke om, prate omtalk off the top of one's head snakke tøv, ta noe ut av løse luftentalk of the devil når en snakker om solen (så skinner den)• talk of the devil! That's Jane coming right there!talk on snakke om, holde foredrag om, kåsere overtalk oneself hoarse prate seg hestalk out diskutere til bunns, resonnere grundig snakke ut, snakke tydelig snakke ferdig ( i parlamentet) drøye ut med prat, debattere i senktalk out! snakk så vi kan høre deg!, spytt ut!talk over snakke om, behandlediskutere, drøfte, resonnere om(lykkes med å) overtale, få til å endre oppfatningtalk somebody into (doing) something overtale noen til å gjøre noe, få noen med på å gjøre noetalk somebody out of (doing) something få noen fra noe, overtale noen om å la være å gjøre noe, fraråde noen å gjøre noetalk somebody round overtale noen, få noen til å endre oppfatning, snakke noen rundttalk something out snakke ut om noe snakke noe i senktalk the hind leg off a donkey mase\/snakke hull i hodet på noen, snakke kjeven ut av ledd, snakke noen i hjeltalk through the back of one's neck eller talk through one's hat\/arse\/backside preike dritt, komme med vås, komme med visvastalk to snakke med, prate med snakke til, prate til snakke (alvor), snakke til rette• I'll talk to her!talk up skape interesse for, gjøre reklame forsynge ut, si ifra, snakke rett fra leveren snakke ut (høyt og tydelig)talk up to somebody svare (noen) på en nesevis måtetalk wild fantasere, fabletalk with snakke med, henvende seg tilprate med, samtale med, underholde seg med forsøke å overtaleyou can talk! eller you can't talk! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, du sier ikke det! -
45 hump
1. noun1) (a large lump on the back of an animal, person etc: a camel's hump.) pukkel2) (part of a road etc which rises and falls in the shape of a hump.) tue, kul•- humpback2. adjective(rising and falling in the shape of a hump: a humpback bridge.) pukkelryggetkul--------pukkelIsubst. \/hʌmp\/1) pukkel, kjøtt av pukkel (særlig bisonokse)2) tue, knoll, haug, kneik3) kul (i veibane)4) ( hverdagslig) kneik, kritisk punkt5) ( britisk slang) dårlig humør, depresjon, nedtrykthet6) ( jernbane) eselrygg (kul som jernbanevogner skyves over for så å trille i nedoverbakke til en skiftetomt)7) ( luftfart) fjellkjede (særlig Himalaya under 2. verdenskrig)get a hump on bli irritert på, la seg irritere avhit the hump prøve å flykte, forsøke å rømme hoppe av (desertere)it gives me the hump det gjør meg deppa, det gjør meg nedtrykt, det gjør meg nedfor det får meg i dårlig humør, det gjør meg irritertlive on one's hump ( hverdagslig) være selvforsyntbe over the hump være over det verste, være over kneikenIIverb \/hʌmp\/1) heise opp, heve2) krumme, krøke, gjøre skutrygget, lute3) ( hverdagslig) irritere, forargre4) ( hverdagslig) gjøre deprimert, gjøre nedfor5) ( hverdagslig) anstrenge seg, slite, jobbe hardt6) (slang, vulgært) knulle, ri, pule7) (austr. slang, om sekk e.l.) forklaring: slenge på ryggen eller skulderen8) ( hverdagslig) bære, bære med seg9) skynde seg, hastehump along jobbe og slite skynde seghump it ( hverdagslig) stikke, stikke av, løpe av stedhump oneself ( slang) ta i et krafttak, gjøre en kraftanstrengelsehump up one's back ( om katt) skyte ryggkrumme ryggen, krøke ryggen ( overført) bli sint, reise busthump up one's shoulders heise opp skuldrene -
46 slap
slæp 1. noun(a blow with the palm of the hand or anything flat: The child got a slap from his mother for being rude.) klask, smekk, slag2. verb(to give a slap to: He slapped my face.) daske, klaske, slå med håndflaten- slapdash- slap-happy
- slapstickdask--------klask--------slag--------smekkIsubst. \/slæp\/1) ( med håndflaten eller en flat ting) klask, slag, dask2) ( lyd) smell, smekk, klask, plask3) ( hverdagslig) sminke (spesielt når det tas på tykt eller skjødesløst)4) ( overført) fornærmelse, skarp kritikkhave a slap at ( hverdagslig) gjøre et forsøk (med)slap and tickle (britisk, hverdagslig) flørtende lekslap at fornærmelse mot, skarp kritikk av• that was a slap in the face for him!slap on the back gratulasjon, klapp på ryggenslap on the wrist ( overført) en smekk over fingrene (dvs. en liten reprimande)IIverb \/slæp\/1) ( med håndflaten) smelle (til), daske (til), slå (til), klaske (til)2) ( hverdagslig) slenge på, legge på3) ( om lyd) plaske mot, smelle motget slapped få bankslap a fine on somebody bøtelegge noenslap down slå ned( hverdagslig) sette på plass, kritisere skarpt, gi en kraftig reprimande ( hverdagslig) slenge (ned)slap someone on the back gratulere noenslap the table slå i bordetslap up ( om å bygge) smelle oppIIIadv. \/slæp\/( hverdagslig) se ➢ slap bang, 2 -
47 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
48 hook
huk 1. noun1) (a small piece of metal shaped like a J fixed at the end of a fishing-line used for catching fish etc: a fish-hook.) krok2) (a bent piece of metal etc used for hanging coats, cups etc on, or a smaller one sewn on to a garment, for fastening it: Hang your jacket on that hook behind the door; hooks and eyes.) knagg, krok3) (in boxing, a kind of punch with the elbow bent: a left hook.) hook2. verb1) (to catch (a fish etc) with a hook: He hooked a large salmon.) få på kroken, fange2) (to fasten or to be fastened by a hook or hooks: He hooked the ladder on (to the branch); This bit hooks on to that bit; Could you hook my dress up down the back?) hekte, henge (på/opp)3) (in golf, to hit (the ball) far to the left of where it should be (or to the right if one is left-handed).) gi ballen skru (til høyre eller venstre)•- hooked- by hook or by crook
- off the hookhake--------hekte--------krokIsubst. \/hʊk\/1) krok2) hake3) krok, knagg4) hekte5) krumkniv6) sigd7) fiskekrok, angel8) snare, felle9) gaffel (på telefon)13) (sjøfart, slang) dregg, anker15) ( basketball) hook(skudd), enhåndsskudd19) stabel (på hengsel)be off the hook ( hverdagslig) slippe unna, være ute av knipenbuy clothes off the hook ( hverdagslig) kjøpe ferdigsydde klær, kjøpe konfeksjonssydde klærby hook or by crook eller by hook or crook på den ene eller den andre måten, uansett hvordanget the hook (amer. slang) få sparkengive somebody the hook (amer. slang) gi noen sparkenhook and eye hekte og maljehook, line and sinker fullt og helt• the little boy swallowed the story hook, line and sinkerden lille gutten slukte historien rått, den lille gutten bet på kroken med det sammelet somebody off the hook ( hverdagslig) hjelpe noen ut av en knipeoff the hook (hverdagslig, om telefonrør) avoff the hooks ( slang) på stående fot, uten videreon one's own hook ( hverdagslig) på egen hånd, på eget ansvar for egen regningbe on the hook ( hverdagslig) være i en knipe være involvert, ha bundet seg være utsatt for uthalingstaktikksling one's hook (britisk, hverdagslig) gå vekk, forsvinneIIverb \/hʊk\/1) hekte, feste2) hektes, festes3) fange fisk med fiskekrok4) ( også overført) fange, få på kroken, kapre5) slå en krok i6) ( hverdagslig) rappe, knabbe, ta7) krøke, bøye, krumme8) krøke seg, bøye seg, krumme seg9) (amer., om dyr) stange, spidde på hornene15) (gammeldags, hverdagslig) stjelehook it (slang, foreldet) stikke, stikke av, flyhook on (to) henge på, hekte fast på henge seg påhook up sette seg i forbindelse henge opp spenne for (hest) tilkoble forbinde hekte sammen -
49 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
50 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
51 backwards
1) (towards the back: He glanced backwards.) baklengs, bakover, tilbake2) (with one's back facing the direction one is going in: The child walked backwards into a lamp-post.) baklengs3) (in the opposite way to that which is usual: Can you count from 1 to 10 backwards? (= starting at 10 and counting to 1).) baklengs, bakfrabakvendtadv. \/ˈbækwədz\/ eller backwardbak(lengs), bakover, tilbakebackwards and forwards frem og tilbake, hit og ditknow something backwards kunne noe utenat, kunne noe forlengs og baklengslean\/bend\/fall over backwards for someone\/something ( overført) gjøre sitt ytterste for noe(n), gjøre alt for noe(n) -
52 wheelbarrow
noun (a small carrier with one wheel at the front, and two legs and two handles at the back: He used a wheelbarrow to move the manure to the back garden.) trillebårtrillebårsubst. \/ˈwiːlˌbærəʊ\/trillebår -
53 pickaback
'pikəbæk 1. adverb((of a child) carried on the back: He carried the boy pickaback.) på ryggen2. noun(a ride on someone's back: Give me a pickaback, Daddy.) (bære) på ryggensubst. \/ˈpɪkəbæk\/( gammeldags) se ➢ piggyback -
54 rear
I 1. riə noun1) (the back part of something: There is a second bathroom at the rear of the house; The enemy attacked the army in the rear.) bakside2) (the buttocks, bottom: The horse kicked him in his rear.) baken2. adjective(positioned behind: the rear wheels of the car.) bakfra, bak-- rearguard II riə verb1) (to feed and care for (a family, animals etc while they grow up): She has reared six children; He rears cattle.) ale opp, drive (-)oppdrett2) ((especially of a horse) to rise up on the hind legs: The horse reared in fright as the car passed.) reise seg på bakbeina, steile3) (to raise (the head etc): The snake reared its head.) reise seg•- rear upbakside--------ende--------grunn--------oppfostreIsubst. \/rɪə\/1) bakside2) ( militærvesen) baktropp3) bak-4) ( hverdagslig) bak, rompe5) ( slang) do, dassattack\/take in the rear falle i ryggenat the rear på baksidenbring up\/close the rear ( militærvesen) danne baktropp(en), komme sistfrom the rear bakfrahang on the rear følge tett etter, ligge i baken påin the rear bakerst, sistIIverb \/rɪə\/1) ale opp, oppdrette• rear poultry\/cattle2) oppdra, oppfostre3) dyrke4) løfte (på), lette (på)5) ( også overført) stikke frem, dukke opp6) bygge (opp), reise, oppføre, sette opp7) rykke til, fare opprear oneself ( overført) sette seg på bakbeina -
55 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
56 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
57 wheel
wi:l 1. noun1) (a circular frame or disc turning on a rod or axle, on which vehicles etc move along the ground: A bicycle has two wheels, a tricycle three, and most cars four; a cartwheel.) hjul2) (any of several things similar in shape and action: a potter's wheel; He was found drunk at the wheel (= steering-wheel) of his car.) hjul, skive, ratt, ror, rokk2. verb1) (to cause to move on wheels: He wheeled his bicycle along the path.) trille, kjøre, gå og leie2) (to (cause to) turn quickly: He wheeled round and slapped me.) snu brått, svinge, dreie (seg)3) ((of birds) to fly in circles.) kretse•- wheeled- - wheeled
- wheelbarrow
- wheelchair
- wheelhouse
- wheelwrighthjul--------kjøre--------ratt--------sykkelIsubst. \/wiːl\/1) ( også overført) hjul2) ratt, styre, ror3) (dreie)skive, trinse(hjul)4) ( også overført) svingning, rotasjon, kretsløp5) (sport, turn) hjul, salto(mortale)6) (amer., slang) pampbreak a (butter)fly on the wheel ( hverdagslig) skyte spurver med kanonerbreak on the wheel radbrekke (gammeldags torturmetode)Fortune's wheel eller the wheel of fortune lykkehjuletgrease the wheels ( hverdagslig) smøre maskineriet, få alt til å gå smidigon someone's wheel rett bak, i nakken på, i bakenden påon wheels i bil, på sykkel ( brukt om mobil tjeneste) på hjul (britisk, hverdagslig) som smurt (britisk, hverdagslig, for å understreke misnøye med noen) komplettset the wheels of industry turning ( overført) få hjulene i gangsilly as a wheel (austr., hverdagslig) (meget) dum, (meget) fjolletthird wheel (amer., hverdagslig) en for mye, person som er overflødig, person som er i veienturn wheels slå hjulthe wheel hjulet (syklus), maskineriet (historisk, tortur) hjulet, steile og hjul ( også overført) rattetwheel alignment ( bil) hjulinnstillingthe wheel has come full circle ringen er sluttetthe wheel of life livets gangwheels within wheels ( overført) et komplisert maskineri, kompliserte forholdIIverb \/wiːl\/1) rulle, kjøre, trille2) ( også overført) svinge (rundt), snurre (på), rotere3) ( militærvesen) dreie, svinge, bøye av4) ( om fugler og fly) kretse5) sette hjul påright wheel! ( militærvesen) bryt av - til høyre!wheel about slå omwheel and deal (amer., hverdagslig) kjøpslå, forhandlewheel round ( militærvesen) dreie, snu, bryte av svinge rundt, snurre rundt, rotere slå om -
58 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
59 heel
hi:l 1. noun1) (the back part of the foot: I have a blister on my heel.) hæl2) (the part of a sock etc that covers this part of the foot: I have a hole in the heel of my sock.) hæl3) (the part of a shoe, boot etc under or round the heel of the foot: The heel has come off this shoe.) hæl2. verb1) (to put a heel on (a shoe etc).) sette hæl på, flikke2) ((usually with over) (of ships) to lean to one side: The boat heeled over in the strong wind.) krenge, legge (seg) over•- - heeled- at/on one's heels
- kick one's heels
- take to one's heels
- to heel
- turn on one's heelhælIsubst. \/hiːl\/1) hæl (på fot, sko, sokker e.l.)2) ( zoologi) baksiden av hoven3) ( også om tid) siste del, siste stykke av noe, slutt4) rest, slant5) (spesielt amer., slang) dagdriver, døgenikt, slubbert, uslingat heels hakk i hæl, i hælene på (noen)be at someone's heels eller be on\/upon someone's heels være like i hælene på noendown at heel(s) ( overført) forhutlet, sjuskethave the heels of eller get the heels of innhente, passere, ta igjenheel of cheese osteskorpekeep somebody under the heels holde noen nedekick one's heels eller cool one's heels ( hverdagslig) måtte vente, smøre seg med tålmodighet drive dankkick up one's heels ( hverdagslig) slå hælene i taket, ha det moro vandre, krepere, dølay by the heels legge i lenker, kaste i fengsel, fengsle, bure inn, arrestereout at heel(s) med hull på (strømpe)hælenshow a clean pair of heels eller take to one's heels ta beina på nakken, stikke avsit on one's heels sitte på hukto heel ( kommando til hund) fot, på plasstread on somebody's heels ( også overført) følge like etter noen, tråkke i hælene på noen ( overført) tråkke noen på tærnetrip up somebody's heels eller kick up somebody's heels spenne bein for noenturn on one's heel(s) snu på hælen, gjøre helt omIIsubst. \/hiːl\/1) ( sjøfart) krengning, slagside2) mastefot3) hæl (akterenden av kjølen)IIIverb \/hiːl\/1) sette hæl(er) på, hælflikke2) følge i hælene på3) (amer., hverdagslig) utstyre med skytevåpen, utstyre med penger4) ( rugby) sparke ut ballen med hælen (fra klyngespill)5) danse (på hælene)heel in a plant jordslå (en plante)heel it danse (på hælene)IVverb \/hiːl\/ ( sjøfart)1) ( også heel over) krenge, legge (seg) over på siden, få slagside2) få (fartøy) til å krenge -
60 pat
pæt 1. noun1) (a light, gentle blow or touch, usually with the palm of the hand and showing affection: She gave the child a pat on the head.) klapp2) ((of butter) a small piece; a lump.) klatt2. verb(to strike gently with the palm of the hand, usually as a sign of affection: He patted the horse's neck.) klappe3. adverb((often off pat) memorized, prepared and ready to be said: He had the answer (off) pat.) parat, på rede håndklappIsubst. \/pæt\/1) klapp, lett slag2) klatt, klump3) ( også cowpat) kuruke4) ( om lyd) tripping, tassing, lett tromming5) (amer.) dansemelodi, danserytmea pat on the back ( overført) en klapp på skulderen, en liten oppmuntringIIverb \/pæt\/1) slå lett på2) klappe3) glatte (på)4) slå lett, tromme5) trippe, gå lettpat a ball stusse en ball (med håndflaten)pat down glatte, sletteIIIadj. \/pæt\/1) fiks og ferdig2) beleilig, akkurat i rette øyeblikk3) passende4) treffende5) (altfor) lettvintIVadv. \/pæt\/1) parat, på rede hånd2) omgående, prompte• the story came pat, but wasn't convincinghistorien kom prompte, men var ikke overbevisendehave a thing (off) pat kunne noe på fingrene, kunne noe utenat, kunne noe på rams
См. также в других словарях:
in the back — See: STAB IN THE BACK … Dictionary of American idioms
in the back — See: STAB IN THE BACK … Dictionary of American idioms
break the back of — phrasal to subdue the main force of < break the back of inflation > … New Collegiate Dictionary
on the back — See: PAT ON THE BACK … Dictionary of American idioms
on the back — See: PAT ON THE BACK … Dictionary of American idioms
To see the back of — Back Back (b[a^]k), n. [AS. b[ae]c, bac; akin to Icel., Sw., & LG. bak, Dan. bag; cf. OHG. bahho ham, Skr. bhaj to turn, OSlav. b[=e]g[u^] flight. Cf. {Bacon}.] 1. In human beings, the hinder part of the body, extending from the neck to the end… … The Collaborative International Dictionary of English
To turn the back — Back Back (b[a^]k), n. [AS. b[ae]c, bac; akin to Icel., Sw., & LG. bak, Dan. bag; cf. OHG. bahho ham, Skr. bhaj to turn, OSlav. b[=e]g[u^] flight. Cf. {Bacon}.] 1. In human beings, the hinder part of the body, extending from the neck to the end… … The Collaborative International Dictionary of English
To turn the back on one — Back Back (b[a^]k), n. [AS. b[ae]c, bac; akin to Icel., Sw., & LG. bak, Dan. bag; cf. OHG. bahho ham, Skr. bhaj to turn, OSlav. b[=e]g[u^] flight. Cf. {Bacon}.] 1. In human beings, the hinder part of the body, extending from the neck to the end… … The Collaborative International Dictionary of English
To take the back track — Back Back, a. 1. Being at the back or in the rear; distant; remote; as, the back door; back settlements. [1913 Webster] 2. Being in arrear; overdue; as, back rent. [1913 Webster] 3. Moving or operating backward; as, back action. [1913 Webster]… … The Collaborative International Dictionary of English
Bay at the Back of the Ocean — The Bay at the Back of the Ocean is the English translation for Camas Cuil an t Saimh (Scottish Gaelic). It is a wide, west facing bay on the island of Iona, Argyll and Bute, Scotland, and is so named because the next westward stop is North… … Wikipedia
Stab-in-the-back legend — An illustration from an 1919 Austrian postcard showing a caricatured Jew stabbing the German Army in the back with a dagger. The capitulation was blamed upon the unpatriotic populace, the Socialists, Bolsheviks, the Weimar Republic, and… … Wikipedia