-
61 flush
1. noun1) (a flow of blood to the face, making it red: A slow flush covered her face.) rødme, rødming2) ((the device that works) a rush of water which cleans a toilet: a flush toilet.) nedskylling2. verb1) (to become red in the face: She flushed with embarrassment.) rødme, bli rød2) (to clean by a rush of water: to flush a toilet.) skylle ned3) ((usually with out) to cause (an animal etc) to leave a hiding place: The police flushed out the criminal.) jage ut/opp•- flushed- in the first flush of
- the first flush ofrik--------spyle--------strømIsubst. \/flʌʃ\/1) rødme, glød2) sterk strøm, foss, vell3) (rør, toalett) skylling, spyling4) ( toalett) spyleanordning5) ( om følelser) utbrudd6) blomst, våra flush of et anfall av, et utbrudd av, -rusin the flush of på toppen av, på høyden avIIsubst. \/flʌʃ\/(i poker, sekvens i samme farge) flusha flush hand flush på håndenroyal flush royal flush (sekvens i samme farge, fra ess ned til 10)straight flush straight flushIIIverb \/flʌʃ\/1) rødme, blusse2) fosse frem, flomme, strømme3) (rør, toalett) skylle, spyle, skylle ned4) ( om planter) sette skudd5) bli opphisset, bli opprørt, egge, hisse opp6) ( jakt) jage ut, skremme opp (vilt)7) ( landbruk) fôre opp (søyer)flush crimson\/red bli blodrødflush down skylle nedflushed with pride se ➢ pride, 1flush out skylle ut, spyle jage ut, skremme utflush the pan se ➢ pan, 1flush up rødme, blusseflush with rødme avIVverb \/flʌʃ\/jevne, glatteVadj. \/flʌʃ\/1) ( om overflate) jevn, glatt, plan2) i overflod, rikelig3) full, overfylt4) velhavende, rik5) ( om person) full av livskraft6) i plan med, i flukt med7) ( båt) glattdekket8) ( typografi) i marg, uten innrykkflush door dør med glatt overflateflush with ( om person) rødmende av, rød av rik på, full avi kant medVIadv. \/flʌʃ\/1) rett på, rett i, direkte på, midt i2) jevnt, glattflush with i ett med, i plan med -
62 flyboat
-
63 four
fo: 1. noun1) (the number or figure 4.) fire(tall)2) (the age of 4.) fireårsalder2. adjective1) (4 in number.) fire2) (aged 4.) fire (år gammel)•- four-- fourth
- foursome
- four-year-old 3. adjective((of a person, animal or thing) that is four years old.) fireårs-, fireårigfireIsubst. \/fɔː\/1) fire år2) firetall3) (rosport, om båt og lag) firer4) ( cricket) firer (fire løp på ett slag)be on all fours with ( overført) være helt likestilt med, være helt sidestilt med være parallell med svare helt tilcoach and four se ➢ coach, 1in fours (militærvesen, om marsjkolonne) på fire geleddon all fours på alle fireIIdeterm. \/fɔː\/firewithin the four seas se ➢ sea -
64 four-oar
subst. \/ˈfɔːrɔː\/( rosport) båt med fire årer -
65 funnel
1) (a tube which is wide-mouthed at one end and narrow-mouthed at the other through which liquid can be poured into a narrow bottle etc: You will need a funnel if you are going to pour petrol into that can.) trakt2) (a chimney on a ship etc through which smoke escapes.) skorstein, pipeskorstein--------traktIsubst. \/ˈfʌn(ə)l\/1) trakt2) ( på båt eller lokomotiv) skorstein, røykkanal, pipe3) lufterørIIverb \/ˈfʌn(ə)l\/1) (la) passere gjennom en innsnevring2) samle (og) kanalisere, lede, sende3) spre(s)4) samle(s) -
66 gauge
ɡei‹ 1. verb1) (to measure (something) very accurately: They gauged the hours of sunshine.) måle (opp)2) (to estimate, judge: Can you gauge her willingness to help?) anslå, lodde2. noun1) (an instrument for measuring amount, size, speed etc: a petrol gauge.) måleinstrument2) (a standard size (of wire, bullets etc): gauge wire.) standardmål3) (the distance between the rails of a railway line.) sporvidde, normalspormål--------målerIsubst. \/ɡeɪdʒ\/ eller gage1) (standard)mål, dimensjon(er), vidde, kaliber, tykkelse, diameter2) ( sjøfart) side (på båt)3) ( teknikk) måler, måleinstrument, presisjonsmåler, tolk4) ( overført) mål (på), målestokk5) ( teknikk) skyvelære, mønsterskive, sjablong, mal6) ( boktrykking) holder (for side eller ark)7) ( jernbane) sporviddebe lee gauge of ( sjøfart) ligge i le avbroad gauge ( jernbanefag) bred sporviddenarrow gauge ( jernbanefag) smal sporviddepressure gauge ( teknikk) manometer, trykkmålerstandard gauge ( jernbanefag) normalsportake the gauge of bedømme, ta mål avIIverb \/ɡeɪdʒ\/ eller gage1) måle, måle opp, måle ut2) justere, kalibrere3) gradere4) ( overført) bedømme, vurdere, lodde, sondere, peile inn, beregne5) ( håndarbeid) rynke (i partier)gauge up jevne ut -
67 gig
Isubst. \/ɡɪɡ\/1) gigg (tohjult enspent hestevogn)2) ( sjøfart) gigg (båt til kapteinens bruk eller robåt til kapproing på Themsen)3) (britisk, bergverk) heiseburIIsubst. \/ɡɪɡ\/( fiske) hekleIIIsubst. \/ɡɪɡ\/(musikk, hverdagslig) spillejobb, kortvarig engasjementIVsubst. \/ɡɪɡ\/(teknikk, håndverk) sentrum, senter, dreiepunkt -
68 glide
1. verb1) (to move smoothly and easily: The dancers glided across the floor.) gli, sveve2) (to travel by or fly a glider.) fly med seilfly2. noun(a gliding movement.) glidende bevegelse, sveving- glider- gliding Isubst. \/ɡlaɪd\/1) gliding, glidende bevegelse2) dans med glidende trinn3) ( luftfart) glideflukt4) ( musikk) glidetone (flytende overgang mellom to toner)5) ( språkvitenskap) glidelyd6) ( skisport) gli• how is your glide?IIverb \/ɡlaɪd\/1) gli, flyte2) smyge seg3) umerkelig gå over (i)4) ( luftfart) gli, sveve, fly i glideflukt5) la gli(de)glide into smyge seg inn iglide out of smyge seg ut av -
69 grind
1. past tense, past participle - ground; verb1) (to crush into powder or small pieces: This machine grinds coffee.)2) (to rub together, usually producing an unpleasant noise: He grinds his teeth.)3) (to rub into or against something else: He ground his heel into the earth.)2. noun(boring hard work: Learning vocabulary is a bit of a grind.) slit, rutinearbeid- grinder- grinding
- grindstone
- grind down
- grind up
- keep someone's nose to the grindstone
- keep one's nose to the grindstonearbeide--------male--------slipeIsubst. \/ɡraɪnd\/1) kverning, maling, oppmaling2) ( overført) kverning, mas, ork, slit3) sliping, kvessing4) pugg, pugging, terping, sprenglesing5) pugghest6) (gammeldags, vulgært) knull, ligg, nummer7) ( slang) forførende vrikking på hoftene8) (amer., slang) tørrpinnback to the grind i morgen er det havrelefsa og strieskjorten igjenbump and grind vrikking og rotering av hoftene, det å skyte frem hoftene og gjøre jukkende bevegelserfine grind finmalingthe daily grind den daglige tredemøllen, hverdagsslitetII1) male, formale• grind corn into\/till flour2) slipe, kvesse3) polere, glattslipe, avslipe4) skrape, skrubbe, skure, gnukke, gni5) ( om lirekasse) sveive på, dreie påpresse frem noen vers \/ klemme frem noen vers6) ( hverdagslig) pugge, sprenglese, terpe7) slite, streve8) ( dans) vrikke på hoftene, jukkegrind down finmale slite ut, slite ned undertrykke, plagegrind in slipe tilgrind on male videre på, drøye utgrind one's teeth (together) skjære tennergrind on\/against something skrape mot noe, skrubbe noe, skure noe, slå mot noegrind out spy ut, produseregrind somebody in something eller grind something into someone's head banke noe inn i hodet på noengrind the faces of the poor tyne de fattige, suge ut av de fattige det lille de har, utnytte de fattigegrind to a halt bråstoppe så det hviner i bremsenegrind to pieces knuse, slipe, støtehave an axe to grind ha sine grunner -
70 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
71 homologate
verb \/hɒˈmɒləɡeɪt\/1) ( spesielt skotsk) erkjenne, innrømme, akseptere2) ( høytidelig) bekrefte, godkjenne3) (om bil, båt, motor) godkjenne for salg eller deltagelse i en viss løps-klasse -
72 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
73 kicker
subst. \/ˈkɪkə\/1) hest som slår bakover, sparker2) (spesielt amer. hverdagslig) kverulant, person som går sin egen vei3) (slang, i en drink) alkohol, alkoholinnhold4) ( båt) liten påhengsmotor, hjelpemotor (på seilbåt)5) ( i poker) forklaring: høyt kort som beholdes i håp om å trekke et kort av samme valør6) ( på betongsøyle) sokkel, plint7) ( avis) forklaring: uthevet tekst med liten skrift over en tittel, blikkfang8) forklaring: jern med høyt karboninnhold som gir et kraftig oppkok når det tilsettes en siemensmartinovn som inneholder slagg og jern med lavere karboninnhold -
74 knock-down
Isubst. \/ˈnɒkdaʊn\/1) ( boksing) forklaring: slag som sender motstander i gulvet2) (amer.) prisnedsettelse3) slagsmål, mølje4) (amer., austr., newzealandsk, slang) introduksjon5) (sjøfart, om liten båt) forklaring: kullseiling som følge av sterk vind6) sterk drink, sterkt ølIIadj. \/ˈnɒkdaʊn\/1) ( overført) overveldende, lammende2) ( om pris) sterkt nedsatt, minste- (på auksjon)3) ( om møbel) lett å demontere, lett å ta fra hverandrea knock-down blow et lammende slagknock-down furniture møbler i byggesett -
75 lapstrake
-
76 launch
I 1. lo:n verb1) (to make (a boat or ship) slide into the water or (a rocket) leave the ground: As soon as the alarm was sounded, the lifeboat was launched; The Russians have launched a rocket.) sjøsette; skyte opp2) (to start (a person, project etc) off on a course: His success launched him on a brilliant career.) innlede, starte, lansere3) (to throw.) kaste, slynge ut2. noun((an) act of launching.) sjøsetting; utskyting; start, lansering- launch into
- launch out II lo:n noun(a large, power-driven boat, usually used for short trips or for pleasure: We cruised round the bay in a motor launch.) stor motorbåtetablere--------grunne--------opprette--------sjøsette--------stifteIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/1) ( sjøfart) sjøsetting, stabelavløping2) (militærvesen, romfart) utskyting, oppskyting, avfyring3) ( sjøfart) barkasse, motorbåt, storbåt4) ( sjøfart) forklaring: større motorbåt for passasjertrafikk, ferje, motorferje5) ( sjøfart) bedding, slippIIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/se ➢ launchingIIIverb \/lɔːn(t)ʃ\/1) sjøsette, skyve ut båt2) sette ut i sjøen3) slenge ut, kaste4) ( overført) slenge ut, kaste mot, kaste5) (militærvesen, romfart) skyte opp, skyte ut, sende opp, avfyre6) starte, sette i gang7) lansere, presentere, føre fremlaunch a blow at someone ( også overført) rette et slag mot noenlaunch into kaste seg inn i, kaste seg ut i, pådra segbriste ut ilaunch into eternity gå inn i evigheten, dø sende ut i evigheten, forårsake noens dødlaunch out against somebody ( overført) angripe noen, legge seg etter noenlaunch out\/forth sette i gang, gå i gang legge ut, ta til orde sløse, være uforsiktig med pengerlaunch out into kaste seg inn i våge seg ut på, innlate seg på sveve ut ilaunch out on kaste seg ut på, gå i gang med legge ut om, snakke om i det vide og det brede -
77 length
leŋƟ1) (the distance from one end to the other of an object, period of time etc: What is the length of your car?; Please note down the length of time it takes you to do this.) lengde, varighet2) (a piece of something, especially cloth: I bought a (3-metre) length of silk.) stykke, lengde3) (in racing, the measurement from end to end of a horse, boat etc: He won by a length; The other boat is several lengths in front.) (heste-/båt)lengde•- lengthen- lengthways/lengthwise
- lengthy
- at length
- go to any lengthslengdesubst. \/leŋθ\/1) lengde• what's the length of the wall?2) ( om tid) lengde, varighet, langvarighet3) strekning, utstrekning4) ( om størrelse) stykke, bit, lengde, stump5) (om tapet, stoff e.l.) lengde6) ( cricket) avstand (til ballens nedslag, den rette avstand til en kastet ball)7) (fonetikk, om vokal) lengdeat arm's length ( også overført) på en armlengdes avstand på strak armat full length meget utførlig, fullstendig, uttømmende i hele sin lengde, i sin fulle lengde, utstraktat great length meget utførlig, inngående, lenge og vel, detaljertat length til slutt, endelig lengeutførlig, omstendelig, inngående, i detalj langt om lengeat some length temmelig utførlig, ganske utførlig, ganske detaljertfall all one's length ramle så lang man ergo the whole length ( overført) ta skrittet fullt utgo to any\/all lengths gå til det ytterste, ikke vike tilbake for noe, ty til alle midlergo to great lengths ( overført) gå svært langt, strekke seg svært langtgo to the length of ( overført) gå så langt som åin length langkeep a good length (sport, spesielt cricket) holde rett avstand, kaste passe langtlength of time tida length of years en årrekkelie full length ligge så lang man erof some length lengre, av lengre varighetthroughout one's length i hele sin lengde -
78 lifeboat
noun (a boat for saving shipwrecked people.) liv-/redningsbåtsubst. \/ˈlaɪfbəʊt\/1) ( om bord på båt) livbåt2) ( fra land) redningsbåtlifeboat operation redningsaksjon -
79 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
80 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri
См. также в других словарях:
bât — bât … Dictionnaire des rimes
bat — bat·tail·ous; bat·ta·lia; bat·tal·ion; bat·tel·er; bat·te·ment; bat·ten·berg; bat·ten·er; bat·te·rie; bat·ter·sea; bat·tery; bat·tery·man; bat·ting; bat·tle·dore; bat·tle·ment; bat·tle·ment·ed; bat·tle·some; bat·tu; bat·tue; bat·ture; bat·tu·ta;… … English syllables
Bat Ye'or — ( he. בת יאור, meaning daughter of the Nile ); a pseudonym of Gisèle Littman, née Orebi, is an Egypt born British historian specializing in the history of non Muslims in the Middle East, and in particular the history of Christian and Jewish… … Wikipedia
bât — [ ba ] n. m. • 1268; bas lat. °bastum, de °bastare « porter »; ou du lat. pop. °basitare, de basis « base, support » ♦ Dispositif que l on place sur le dos des bêtes de somme pour le transport de leur charge. ⇒ harnais, selle; bâter. Mulets de… … Encyclopédie Universelle
bat — bat1 [bat] n. [ME < OE batt, cudgel (prob. < Welsh bat < IE base * bhat , to strike) & < OFr batte, pestle < battre,BATTER1] 1. any stout club, stick, or cudgel 2. a club used to strike the ball in baseball and cricket 3. a ping… … English World dictionary
Bat Ye'or — Saltar a navegación, búsqueda Bat Ye or, (Hebreo: בת יאור) que en hebreo significa hija del Nilo, es el pseudónimo de la escritora judía Giselle Littman, nacida en Egipto y de nacionalidad británica. Bat Ye or se dedica a la investigación de la… … Wikipedia Español
băţ — BĂŢ, beţe, s.n. 1. Bucată de lemn lungă şi subţire. ♢ expr. A pune (cuiva) beţe în roate = a face (cuiva) dificultăţi pentru a zădărnici o acţiune, un plan. (reg.) A da (ca câinele) prin băţ = a fi extrem de insistent, de obraznic. A rămâne cu… … Dicționar Român
BAT — steht für: Baby AT, siehe AT Format, ein veralteter Standard für PC Hauptplatinen Badminton Assoziation Thailands BAT M, eine sowjetische Planierraupe Batch, als Dateiendung einer Stapelverarbeitungsdatei Berliner Amnesietest, ein psychologischer … Deutsch Wikipedia
Bat Ye'or — est le nom de plume de Gisèle Littman Orebi (Le Caire, 1933), une essayiste britannique[1],[2], juive d origine égyptienne, écrivant en français et en anglais. Elle a également publié sous le pseudonyme arabe Yahudiya Masriya (« juive… … Wikipédia en Français
Bat — Pour l’article homophone, voir Baht. Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} … Wikipédia en Français
bat — 1. (bat ; le t se prononce, d après Legoarant, t. I, p. 411) s. m. Terme de pêche, qui n est d usage que pour mesurer la grandeur d un poisson. On dit qu il a tant de décimètres entre oeil et bat, c est à dire entre la tête et la queue.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré