-
1 row
I rəu noun(a line: two rows of houses; They were sitting in a row; They sat in the front row in the theatre.) rekke, radII 1. rəu verb1) (to move (a boat) through the water using oars: He rowed (the dinghy) up the river.) ro2) (to transport by rowing: He rowed them across the lake.) ro2. noun(a trip in a rowing-boat: They went for a row on the river.) rotur- rower- rowing-boat
- row-boat III noun1) (a noisy quarrel: They had a terrible row; a family row.) krangel, husbråk2) (a continuous loud noise: They heard a row in the street.) bråk, brudulje, spetakkelbråk--------krangel--------rad--------rekke--------ro--------strid--------tretteIsubst. \/rəʊ\/1) rad, rekke2) benkerad, rad3) ( strikking eller hekling) omgang, rad4) trang gate, smuga hard\/long row to hoe en hard nøtt å knekke, en vanskelig oppgavehoe one's own row passe sine egne sakerin a row på rad og rekkepå rad, i et strekkin rows på rad og rekkeIIsubst. \/raʊ\/1) ( høyrøstet) krangel2) bråk, spetakkel, støy• what's the row?• why don't you kick up a row about it?get into a row bli skjelt uthave a row kranglehold\/shut your row! ( slang) hold kjeft!make\/kick up a row lage bråk, skape leven, lage spetakkelstop that row! hold opp med det bråket!IIIsubst. \/raʊ\/roturbe out for a row være ute og rogo for a row ro seg en turIVverb \/rəʊ\/1) ro• he rows No. 5 in the Oxford crew2) ro om kapp med, konkurrere motrow a race ro om kappVverb \/raʊ\/1) krangle, bråke, lage bråk2) skjelle ut, kjefte pårow with someone krangle med noen -
2 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy -
3 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
4 boat
bəut 1. noun1) (a small vessel for travelling over water: We'll cross the stream by boat.) båt, fartøy2) (a larger vessel for the same purpose; a ship: to cross the Atlantic in a passenger boat.) skip3) (a serving-dish shaped like a boat: a gravy-boat.) sausekopp2. verb(to sail about in a small boat for pleasure: They are boating on the river.) seile, ro- boatman- in the same boat
- speedboatbåtIsubst. \/bəʊt\/1) båt2) skål, mugge (til saus), sausenebb3) ( katolsk) røkelsesskålburn one's boats brenne sine skipgo by boat ta båt, kjøre båtin the same boat ( overført) i samme båtmiss the boat komme for sent til båten ( overført) la sjansen gå fra segpush the boat out ( hverdagslig) feire overdådig sløse med pengerrock the boat vippe på\/med båten ( overført) forkludre alt sammen, forstyrre likevektentake to the boats gå i båteneIIverb \/bəʊt\/1) reise med båt, ro, segle2) frakte i en båt, ta om bord i en båtboat the oars! legg inn årene!go boating dra ut og ro\/seile, ta en båttur (spesielt rotur) -
5 galley
'ɡæli1) (in former times, a long low ship with one deck, moved by oars (and often sails).) galei2) (a ship's kitchen.) byssebyssesubst. \/ˈɡælɪ\/1) (sjøfart, historisk) galei2) stor robot3) ( spesielt orlogsfartøy) sjefssjalupp4) ( sjøfart) bysse5) ( boktrykking) (sats)skiff6) ( grafikk) spaltekorrektur, korrekturavtrykk -
6 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
7 oar
o:(a long piece of wood with a flat end for rowing a boat.) åreåreIsubst. \/ɔː\/1) åre2) roerput\/stick one's oar in ( hverdagslig) blande seg (inn) i samtalen, si sin mening uten å bli spurtrest\/lie on one's oars hvile på årene ( overført) hvile på sine laurbær ( overført) hvile, koble avIIverb \/ɔː\/ro -
8 peak
pi:k 1. noun1) (the pointed top of a mountain or hill: snow-covered peaks.) nut, topp, tind2) (the highest, greatest, busiest etc point, time etc: He was at the peak of his career.) topp, spiss, høydepunkt3) (the front part of a cap which shades the eyes: The boy wore a cap with a peak.) skygge-2. verb(to reach the highest, greatest, busiest etc point, time etc: Prices peaked in July and then began to fall.) nå en topp/et maksimum- peaked- peakyspiss--------topp--------toppunktIsubst. \/piːk\/1) spiss, topp, nut2) brem (på hodeplagg), skjerm, lueskygge3) ( sjøfart) pigg, nokkbarm, fokkgaff, gaffelnokk4) topp, høydepunkt, toppunkt, maksimalverdiin the peak of condition i toppformpeak hours of traffic rushtid(en)peak viewing hours (TV) beste sendetidIIverb \/piːk\/1) ( sjøfart) toppe2) nå en topp, nå et høydepunktpeak a yard toppe en rå\/bompeak the oars ta årene opp av vannetIIIverb \/piːk\/1) se avmagret ut2) tæres bort, skrantepeak and pine tæres bort -
9 ply
I verb1) (an old word for to work at: He plies his trade as weaver.) utøve, drive2) (to use (a tool etc) vigorously.) bruke flittig3) (to keep supplying: They plied their guests with drink.) forsyne rikeligII noun(a thickness, layer or strand, as in three-ply / two-ply wool.) lag, -tråds- plywoodlagIsubst. \/plaɪ\/1) tråd, -trådet, -tråds (som sisteledd i sammensetning), kordel2) lag, -lags (som sisteledd i sammensetning)3) ( overført) tendens, tilbøyelighet, retningIIverb \/plaɪ\/1) bruke flittig, arbeide flittig med2) ( om yrke) drive med, utføre3) henvende seg til gjentatte ganger (med spørsmål e.l.)4) ( om strekning) gå i trafikk på, trafikkere jevnlig5) arbeidearbeide med noe\/drive med noe6) ( seiling) krysse, befare, beseile7) (om drosje, bærer e.l.) vente på kunder, vente på arbeid8) ( poetisk) sette kursen, seile, styreply for hire vente på kjøring, vente på turply one's trade drive med sittply the bottle være hard på flaskaply with forsyne, holde med -
10 rowing-boat
noun (a boat which is moved by oars.) robåtrobåt -
11 row-boat
noun (a boat which is moved by oars.) robåt
См. также в других словарях:
oars — oars·man; oars·man·ship; … English syllables
Oars — (spr. Ohrs, d.i. Ruder), kleine zur Überfahrt auf der Themse gebräuchliche Fahrzeuge, welche von zwei Menschen geführt werden … Pierer's Universal-Lexikon
Oars — (ohrs), kleine Themsefahrzeuge, von 2 Rudern gelenkt … Herders Conversations-Lexikon
Oars — [ɔ:z] die (Plur.) <zu engl. oar »Ruder, Riemen«> früher auf der Themse verwendete Ruderboote … Das große Fremdwörterbuch
oars|man|ship — «AWRZ muhn shihp, OHRZ », noun. the art of rowing; skill as a rower … Useful english dictionary
oars|man — «AWRZ muhn, OHRZ », noun, plural men. 1. a man who rows: »oarsmen expected for the Henley regatta. 2. a man who rows well … Useful english dictionary
oars — See: REST ON ONE S OARS … Dictionary of American idioms
oars — See: REST ON ONE S OARS … Dictionary of American idioms
oars — /awrz, ohrz/, interj. Naut. (used as a command to the crew of a scull or other similar boat to cease rowing and hold the oars horizontal with blades feathered.) * * * … Universalium
oars — See: rest on one s oars … Словарь американских идиом
oars — É”r /É”Ë n. long pole with a wide flat end that is used to propel a boat, paddle; oar like implement; oarsman v. move a boat through the use of oars, row … English contemporary dictionary