-
21 homespun
Isubst. \/ˈhəʊmspʌn\/1) homespun, tweed (tykt ullstoff)2) vadmel3) hjemmevevd tøy4) forklaring: tøy som ser hjemmespunnet og hjemmevevd ut5) ( foreldet) en landsens personIIadj. \/ˈhəʊmspʌn\/1) hjemmespunnet2) hjemmevevd3) laget av hjemmevevd tøy4) ( overført) hjemmelaget, naturlig, enkel5) ( nedsettende) hjemmestrikket6) grov, plump, enkel -
22 ill
il 1. comparative - worse; adjective1) (not in good health; not well: She was ill for a long time.) syk, dårlig2) (bad: ill health; These pills have no ill effects.) dårlig3) (evil or unlucky: ill luck.) ond, dårlig2. adverb(not easily: We could ill afford to lose that money.) nesten ikke3. noun1) (evil: I would never wish anyone ill.) onde, ulykke2) (trouble: all the ills of this world.) onde, ulykke•- ill-- illness
- ill-at-ease
- ill-fated
- ill-feeling
- ill-mannered / ill-bred
- ill-tempered / ill-natured
- ill-treat
- ill-treatment
- ill-use
- ill-will
- be taken illdårlig--------ille--------sjuk--------vondIsubst. \/ɪl\/1) onde2) skade, ulykke3) ( flertall) ulykker, motgang, misforhold, prøvelser4) ( gammeldags) ondskap5) ( mest dialekt) onde, sykdomdo ill gjøre urettdo ill to somebody gjøre noen urett, handle ille mot noenreturn ill for good gjengjelde godt med ondtII1) ( om helsetilstand) syk, dårlig, uvel2) ( om kvalitet) dårlig, slett, mindre god3) ondskapsfull, ondsinnet, ond, dårlig4) skadelig, farlig5) ( om sak) ulykkelig, ufordelaktig, dårlig6) dårlig, feilaktig7) uskikkelig, upassende, udannetan ill omen et ondt varsel, et dårlig tegnill weeds grow apace se ➢ weedill with syk medIII1) dårlig, slett2) ( litterært) med vanskelighet, knapt nok3) ille, stygt, ondtgo ill gå dårligspeak ill of snakke stygt omtake something ill mislike noe, ta noe ille oppthink ill of tenke stygt om, mislike -
23 impeccable
uklanderligadj. \/ɪmˈpekəbl\/1) uklanderlig, ulastelig, upåklagelig2) plettfri, feilfri, ufeilbarig, lytefri3) ( om person) uten synd -
24 informal
in'fo:ml1) (not formal or official; friendly and relaxed: The two prime ministers will meet for informal discussions today; Will the party be formal or informal?; friendly, informal manners.) uformell, dagligdags2) ((of speech or vocabulary) used in conversation but not usually when writing formally, speaking in public etc: `Won't' and `can't' are informal forms of `will not' and `cannot'.) dagligdags, folkelig•- informallyuformelladj. \/ɪnˈfɔːml\/1) uformell, uten formaliteter, enkel (og naturlig), folkelig, utvungen, fordringsløs2) uoffisiell3) kameratslig4) usymmetrisk, uregelmessig, formløs (som avviker fra det vanlige)informal dress se ➢ dressinformal style se ➢ style -
25 inoculate
i'nokjuleit(to give (a person etc) a mild form of a disease, usually by injecting germs into his body, so as to prevent him from catching a more serious form: Has he been inoculated against diphtheria?) vaksinerevaksinereverb \/ɪˈnɒkjʊleɪt\/1) (medisin, om smittestoff) innpode, inokulere2) ( medisin) vaksinere3) (hagestell, om trær) okulere, podeinoculate someone with something ( overført) innpode noe hos noen -
26 lack
læk 1. verb(to have too little or none of: He lacked the courage to join the army.) mangle, savne2. noun(the state of not having any or enough: our lack of money.) mangelmangel--------mangleIsubst. \/læk\/1) mangel, brist2) savnfor\/through lack of av mangel påin lack of i mangel avlack of mangel påIIverb \/læk\/mangle, savnelack for savne, manglelack from mangle ilack in something mangle noe -
27 lady
'leidi1) (a more polite form of woman: Tell that child to stand up and let that lady sit down; The lady in the flower shop said that roses are expensive just now; Ladies' shoes are upstairs in this shop; ( also adjective) a lady doctor.) dame, frue2) (a woman of good manners and refined behaviour: Be quiet! Ladies do not shout in public.) dame3) (in the United Kingdom, used as the title of, or a name for, a woman of noble rank: Sir James and Lady Brown; lords and ladies.) lady•- ladylike- Ladyship
- ladybirddameIsubst. \/ˈleɪdɪ\/1) ( høytidelig eller gammeldags) dame2) ( også lady friend) venninne (kvinnelig kjæreste), elskerinne, dame3) (gammeldags, om ektefelle) frue, hustru, kone4) (særlig amer., hverdagslig)forklaring: tiltaleform, ofte nedlatende eller irritert• listen, lady, I think you should mind your own business5) ( britisk) adelskvinne, kvinne av fornem familieit isn't over until the fat lady sings ( hverdagslig) det er fremdeles tid igjen, det er ikke slutt ennå• sit still, we can`t go till the fat lady singssitt stille, vi kan ikke gå før det er sluttLadies (tar verb i entall, hverdagslig) dametoalett, damer (på skilt)ladies and gentlemen ( tiltale) mine damer og herrerladies who lunch ( hverdagslig) forklaring: velstående kvinner som bruker tiden til å spise lunsjLady ( gammeldags) fru( tittel på adelig kvinne) ladyLady Bountiful (hverdagslig, ofte nedsettende) velgjørerinne, god fe, forklaring: kvinne som driver veldedighetlady of the house fruen i husetlady of the manor slottsfruenlady's\/ladies' dame-, kvinne-My Lady ( i tiltale) fru(e), forklaring: høflig måte å tiltale kvinnelige dommere og enkelte adelige kvinner påOur Lady Vår Frue, Jomfru MariaIIadj. \/ˈleɪdɪ\/( gammeldags) kvinnelig• surprisingly, the novel was written by a lady author -
28 ladylike
adjective (like a lady in manners: She is too ladylike to swear.) dannet/kultivert (dame)adj. \/ˈleɪdɪlaɪk\/1) elegant, kultivert, dannet, som det passer seg en dame2) feminin, damete (hverdagslig) -
29 look
luk 1. verb1) (to turn the eyes in a certain direction so as to see, to find, to express etc: He looked out of the window; I've looked everywhere, but I can't find him; He looked at me (angrily).) se (på/etter)2) (to seem: It looks as if it's going to rain; She looks sad.) se ut som3) (to face: The house looks west.) vende (ut mot)2. noun1) (the act of looking or seeing: Let me have a look!) titt2) (a glance: a look of surprise.) blikk3) (appearance: The house had a look of neglect.) utseende•- - looking
- looks
- looker-on
- looking-glass
- lookout
- by the looks of
- by the look of
- look after
- look ahead
- look down one's nose at
- look down on
- look for
- look forward to
- look here!
- look in on
- look into
- look on
- look out
- look out!
- look over
- look through
- look up
- look up toblikk--------forvente--------mine--------synesIsubst. \/lʊk\/1) blikk, titt, øyekast2) utseende3) uttrykk, mine, oppsyn4) stil, moteby the look of something etter utseendet å dømme, det ser ut soma forward look at et fremadrettet blikk påfreeze somebody with a look gi noen et iskaldt blikk, drepe noen med blikkethave\/take a look at titte på, ta en titt på, kaste et blikk påhave the look of se ut somimprove on one's looks se bedre ut, forbedre utseendeta look of inquiry et spørrende blikkthrow a look at someone\/something eller throw someone\/something a look kaste et blikk på noe(n)with a look of entreaty med et bedende blikkIIverb \/lʊk\/1) se, titte, kikke2) lete, søkevi har lett overalt, men kunne ikke finne det3) se ut, virke, synes, te seg, se ut som, ligne• how do I look?hvordan ser jeg ut?, hvordan tar jeg meg ut?• it looks to me as if...jeg synes det ser ut som om...• what a fright you look!som du ser ut!, du ser fryktelig ut!han er seg selv igjen, han ser frisk ut igjen4) ha utsikt, vende, ligge5) ( overført) peke i retning av, tyde på6) vente seg, forvente, regne med7) ( gammeldags) se til athere's looking at you ( hverdagslig) skål!look about se seg omkringlook about one se seg omkring ( overført) tenke over saken, tenke over det hele, tenke seg omse seg for, se opp, passe seg• look about you!se deg for!, se opp!look a fool se dum ut være til latter, dumme seg utlook after se etter, se til, passe på, ha et øye på, ta hånd omse etter, titte etter, følge med blikket, lete etterlook after oneself klare seg selv, ta hånd om seg selv være forsiktiglook alive! eller look lively! ( hverdagslig) raska på!, la det nå gå litt kvikt!look and see se etter, finn ut, få rede pålook around se seg om, se seg omkring ( overført) undersøke forholdene, sette seg inn i forholdenelook around one se seg for, se opp, passe seglook at se på, titte pådet skulle man ikke tro når man ser henne, hun ser ikke sånn ut( også overført) betrakte, se påsånn ser jeg det, det er mitt syn på sakenhan snur ikke på skillingen, han er ikke gjerrigse i, leseundersøke, vurderelook away se bort, se vekk, se en annen veilook back se tilbake, tenke tilbake ( i negativ form) ikke lykkes, ha motgang, lide nederlag• she started her career ten years ago, and has never looked backhun begynte sin karriere for ti år siden, og har bare hatt medgangbakke ut, gå tilbakelook before you leap! tenk før du handler!look big se viktig utlook daggers ha mord i blikket, gi noen et drepende blikklook down (up(on)) ( spesielt overført) se ned (på)look down one's nose at ( overført) se ned pålook favourably upon something være velvillig innstilt til noelook for lete etter, titte etter, søke vente seg, regne med, håpe pålook for oneself eller judge for oneself dømme selv, se selvlook for trouble utfordre skjebnenlook forward to se frem til, glede seg til, lengte etterlook hard at somebody stirre stivt på noenlook here! se!, se her! hør her!, nå skal du høre!look in on someone se inn til noen hilse på hos noen, stikke innom noenlook into vende ut mot, ha utsikt til se inn i se iundersøke, forske i, granskelook like se ut som, ligne• what does he look like?look on se på, være tilskuerlook on to vende ut mot, ha utsikt tillook out se ut, titte utse seg for, se opp, passe på, ha øynene oppe, være på vaktlook out! se opp!, se deg for!, pass deg!look out for se opp for, se (seg om) etterforberede seg på, vente( britisk) finne (ut), få rede på, se etter, velge utlook out on eller look out over ha utsikt over, vende motlook over se over, se i• can I look over your book?se igjennom, lese igjennom, se over, se på, granske, undersøkelook round (for) se seg om (etter), se seg omkring (etter)look sharp! skynd deg!, fort deg!look small ( overført) se liten ut, se ynkelig utlook someone in the eye\/face møte noens blikk, se direkte på noenlook someone through and through gjennomskue noen fullstendiglook someone up ( hverdagslig) ta kontakt med noenlook someone up and down mønstre noen fra topp til tå, måle noen med blikketlook something up slå opp noe (i en ordbok e.l.)look the other way ( overført) lukke øynene forlook thoroughly into a matter gå en sak nærmere etter i sømmenelook through se gjennom, se ise gjennom, bla gjennom, lese gjennom, undersøke( overført) gjennomskue, se tvers gjennom ( overført) ikke la seg merke med, overse, behandle som luft synes gjennom, (også overført) skinne gjennomlook to vende ut mot, ha utsikt til peke på at det blir ( overført) se på, ta i betraktning se om, sørge for, tenke på, passe på• look to it that...se til at...regne med, vente seg, se frem til, håpe pålook to someone for something vente noe av noen, håpe på å få noe av noenlook towards vende ut mot, ha utsikt til peke mot, peke på at det blir se mot ( slang) skåle for• I look toward you!look twice at se to ganger pålook up se opp( handel) gå opp, stige, ta seg opp, bli bedredet lysner, det tar seg opplook upon (as) ( overført) betrakte (som), anse (for)look where you are going! se deg for!, se hvor du går!look you! eller look'ee! ( dialekt) hører du!, legg merke til det!, (innskutt) forstår du -
30 loud
1) (making a great sound; not quiet: a loud voice; loud music.) høylytt/-røstet2) (showy; too bright and harsh: loud colours; a loud shirt.) grell, skrikende•- loudly- loudness
- loud-hailer
- loudspeakerglorete--------grell--------høyIadj. \/laʊd\/1) ( om lyd) høy, kraftig, sterk, høylytt, larmende2) ( overført) skrikende, broket, grell, tarvelig, vulgær3) ( overført) høylytt, tydeligbe loud against opponere høylytt motloud pedal (musikk, hverdagslig) fortepedalIIadv. \/laʊd\/ eller loudly1) høy, med høy røst, høylytt2) ( overført) skrikende, broket, grelt, tarvelig, vulgærtout loud høyt, med høy røst, høylytt -
31 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
32 mend
mend 1. verb1) (to put (something broken, torn etc) into good condition again; to repair: Can you mend this broken chair?) reparere, lappe, stoppe, bøte2) (to grow better, especially in health: My broken leg is mending very well.) være på bedringens vei; gro2. noun(a repaired place: This shirt has a mend in the sleeve.) lapp(ing)- mendingreparereIsubst. \/mend\/1) reparasjon, utbedring2) lapp, stopp, reparasjon, reparert stedIIverb \/mend\/1) reparere, lappe, bøte (klær, seil e.l.), stoppe (strømper), flikke, såle (sko)2) bedre, forbedre, rette på, gjøre i stand, utbedre3) bedres, forbedre seg4) kurere5) være på bedringens vei, friskne til, komme segit's never too late to mend det er aldri for seint å begynne et nytt og bedre livleast said soonest mended eller little said soon mended jo mindre det sies om den saken, desto bedremake do and mend se ➢ makemend fences bli venner, slutte fred tomend matters gjøre noe med sakenmend oneself bli bedre, forbedre segmend one's manners bedre oppførselen sin, forbedre segmend one's ways ( moralsk) forbedre segmend the fire ( slang) legge mer ved på bålet -
33 polish
'poliʃ 1. verb1) (to make smooth and shiny by rubbing: She polished her shoes.) pusse, polere, bone2) ((especially with up) to improve: Polish up your English!) perfeksjonere2. noun1) (smoothness and shininess: There's a wonderful polish on this old wood.) glans2) (a kind of liquid, or other substance used to make something shiny: furniture polish; silver polish.) pussemiddel/-krem•- polished- polish offpoleringsmiddel--------polskIsubst. \/ˈpɒlɪʃ\/1) polering, pussing, politur• your shoes need a polish!2) glans, politurblank\/pussetblankpolert\/skinnende blank3) ( overført) belevenhet, ytre dannelse, forfinet ytre4) polermiddel, pussemiddel, polishIIverb \/ˈpɒlɪʃ\/1) polere, pusse, bone2) ( overført) finpusse, file på, slipe av, polere3) la seg pusse, la seg polere, bli blankpolish off (hverdagslig, om mat eller drikke) sette til livs fort( hverdagslig) gjøre ferdig fort, avslutte raskt, ekspedere raskt(hverdagslig, overført) drepe, ekspedere, kvitte seg medpolish up ( hverdagslig) forbedre -
34 polite
(having or showing good manners; courteous: a polite child; a polite apology.) høflig, dannet- politely- politenessfin--------fornem--------høfligadj. \/pəˈlaɪt\/1) høflig2) dannet, kultivertin polite society i dannede kretser, i dannet selskapa polite word for et penere ord for -
35 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
36 refined
1) (very polite; well-mannered; elegant.) dannet, forfinet, raffinert2) (having been refined: refined sugar.) renset, raffinertadj. \/rɪˈfaɪnd\/1) raffinert, foredlet2) ( overført) raffinert, forfinethan viser at han har en elegant\/utsøkt smak -
37 refinement
1) (good manners, good taste, polite speech etc.) dannelse, forfinelse2) ((an) improvement: to make refinements.) forbedringraffinement--------raffineringsubst. \/rɪˈfaɪnmənt\/1) rensing, raffinering, (gar)fersking (om kobber og stål), affinering (om gull og sølv), lutring2) forfinelse, foredling, eleganse3) raffinement, finesse, finhet, utsøkthet4) sofisteri, spissfindighet(er)5) forbedringwith a refinement of cruelty med raffinert\/utstudert grusomhet -
38 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
39 rude
ru:d1) (not polite; showing bad manners: rude behaviour.) uhøflig, uforskammet2) (vulgar; indecent: rude pictures.) grov, simpel, uanstendig•- rudely- rudenessgrov--------råadj. \/ruːd\/1) uhøflig, frekk, uforskammet, ubehøvlet2) grov, stygg, uanstendig, obskøn, usedelig, rå3) ukultivert, udannet, grov, simpel4) voldsom, hard, kraftig, brå5) ru, grov• the welder had large, rude palmssveiseren hadde store, ru håndflater6) primitiv, usivilisert, rå, barbarisk7) grov, enkel, uutviklet, primitiv8) sterk, robust, kraftig9) rå, uforedlet, urenset, ubearbeidet, uferdig, grov10) skingrende, falsk, skjærende, disharmonisk11) vill, ulendt, uberørt• they sat down, enjoying the rude scenerybe rude to være uhøflig mot, være uforskammet mothave a rude awakening få seg en ubehagelig overraskelse, få seg et sjokk, få seg en kraftig vekkerin rude health i uforskammet god form, uforskammet sprek, i toppform -
40 rugged
1) (rocky; uneven: rugged mountains.) ulendt, forreven, tagget2) (strong; tough: a rugged character; He had rugged good looks; He is tall and rugged.) robust, barsk•- ruggedly- ruggednessvanskelig--------vrienadj. \/ˈrʌɡɪd\/1) ujevn, kupert, ulendt2) forreven3) grov, markert, grovskåren, furet, barket, garvet, værbitt• he had a large, rugged face and a beard4) streng, hard, bister, brysk• they were thrown out by a rugged, old peasant5) robust, hardfør, røff, sterk6) ( om vær) stormfull, stormende, barsk7) krevende, anstrengende, strevsom, hard, vanskelig• she led a rugged life, unemployed and with two childrenhun levde et hardt liv, uten jobb og med to barn8) grov, udannet, simpel9) barsk, sterk, kraftig, mandig, maskulin• she fell in love with him because of his rugged, good lookshun forelsket seg i ham på grunn av det barske, flotte utseendet hansrugged sport ( hverdagslig) krevende\/tøff sport
См. также в других словарях:
Manners — ist der Familienname folgender Personen: Charles Manners Sutton, 1. Viscount Canterbury (1780−1845), britischer Politiker David Manners (1901−1998), kanadischer Schauspieler John Manners, Marquess of Granby (1721 1770), britischer General John… … Deutsch Wikipedia
Manners — (spr. Männers), 1) Lord George John James Robert, Sohn des Herzogs von Rutland, geb. 1818 auf Belvoir Castle, studirte im Dreifaltigkeitscollegium in Cambridge, wurde 1840 Lieutenant in der Leicester Miliz u. saß 1841–46 für Newark im Unterhaus,… … Pierer's Universal-Lexikon
Manners — (Männers), John James Robert, geb. 1818, der 2. Sohn des Herzogs von Rutland. 1852 Mitglied des kurz dauernden Protectionistenministeriums, daneben ziemlich unbedeutender Dichter und Schriftsteller … Herders Conversations-Lexikon
manners — external behavior (especially polite behavior) in social intercourse, late 14c., plural of MANNER (Cf. manner). Under bad manners, as under graver faults, lies very commonly an overestimate of our special individuality, as distinguished from our… … Etymology dictionary
Manners — Manners, John James Robert, Lord, s. Rutland, Herzog von … Meyers Großes Konversations-Lexikon
manners — index behavior, conduct, courtesy, decorum, propriety (correctness), protocol (etiquette) Burt … Law dictionary
manners — [n] polite, refined social behavior amenities, bearing, behavior, breeding, carriage, ceremony, civilities, comportment, conduct, courtesy, culture, decorum, demeanor, deportment, dignity, elegance, etiquette, formalities, good breeding, good… … New thesaurus
Manners — For other uses, see Manners (disambiguation). Manners Makyth Man : the motto of New College School, Oxford In sociology, manners are the unenforced standards of conduct which demonstrate that a person is proper, polite, and refined. They are like … Wikipedia
manners — Synonyms and related words: action, actions, activity, acts, address, affectation, air, amenities, bearing, behavior, behavior pattern, behavioral norm, behavioral science, bienseance, bon ton, carriage, civilities, civility, comity, comportment … Moby Thesaurus
manners — I (New American Roget s College Thesaurus) n. pl. conduct, behavior, deportment; courtesy, politeness. See fashion. II (Roget s IV) n. 1. [Personal behavior] Syn. conduct, deportment, bearing; see behavior 1 . 2. [Polite behavior] Syn. etiquette … English dictionary for students
manners — Lula, loina, ano launa. Without manners, lula ole. ♦ Genteel manners, ka noho ana nihinihi … English-Hawaiian dictionary