-
41 steer
I stiə noun(a young ox raised to produce beef.) oksekalv, ungstutII stiə verb(to guide or control the course of (eg a ship, car etc): He steered the car through the narrow streets; I steered out of the harbour; She managed to steer the conversation towards the subject of her birthday.) styre, navigere, lose- steering- steering-wheel
- steer clear ofokse--------stut--------styreIsubst. \/stɪə\/(ung) gjeldokseIIsubst. \/stɪə\/1) ( på kjøretøy) styring, styremekanisme2) ( slang) råd, tips, vinkbum steer ( hverdagslig) falsk opplysning, villedende opplysningIIIverb \/stɪə\/1) styre(s), manøvrere(s)• where are you steering for?2) ( overført) lose, navigere3) føre, lede, geleidesteer clear of ( overført) styre klar av, unngå, gå i en (stor) bue utenom, holde seg frasteer for stevne mot, styre etter, holde\/sette kurs mot -
42 tack
tæk 1. noun1) (a short nail with a broad flat head: a carpet-tack.) nellik-/pumpespiker2) (in sewing, a large, temporary stitch used to hold material together while it is being sewn together properly.) tråklesting3) (in sailing, a movement diagonally against the wind: We sailed on an easterly tack.) baug4) (a direction or course: After they moved, their lives took a different tack.) kurs2. verb1) ((with down, on etc) to fasten (with tacks): I tacked the carpet down; She tacked the material together.) stifte, feste med småspiker2) ((of sailing-boats) to move diagonally (backwards and forwards) against the wind: The boat tacked into harbour.) baute, kryssefeste--------tråkleIsubst. \/tæk\/1) stift, liten spiker (med stort hode), tegnestift (amer.)2) ( tekstil) tråklesting, nest3) provisorisk festing (av noe)4) (sjøfart, på seil) hals, halsbarm5) ( sjøfart og overført) kurs, retning6) metode, taktikk, fremgangsmåte7) (sjøfart, vending opp mot vinden) baut, stagvending8) ( sjøfart) slag (under krysning)9) klebrighet, bindeevne10) seletøy, ridetøybe on the port\/starboard tack seile for babords\/styrbords halserhang by a tack henge i en trådIIsubst. \/tæk\/( hverdagslig) matIIIsubst. \/tæk\/skrap, smørjeIVverb \/tæk\/1) spikre, stifte, feste med stift2) tråkle, neste3) ( sjøfart) stagvende, krysse, baute4) ( overført) endre kurs, forandre taktikk5) ( om lov e.l.) tilføye, legge til, hefte påtack about ( sjøfart) stagvende, gå over stag krysse, bautetack to port seile for babords halser -
43 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
44 advanced
adjective (having made a lot of progress; at a high level: an advanced computer course; in the advanced stages of the illness.) videregående, for viderekomne; framskredenadj. \/ədˈvɑːnst\/1) avansert, videregående2) ( i tid) fremskyndet, på forskudd3) ( om tid eller prosess) fremskreden4) ( militærvesen) fremrykket, fremskutt5) foran -
45 bore
bo:past tense; = bear Ibore--------kjedeIsubst. \/bɔː\/1) borehull2) ( verktøy) bor3) kaliber, (gevær)løp, boring, borevidde4) (innvendig) diameterIIsubst. \/bɔː\/noe som er kjedelig, trøtt person, kjedelig person, trebukk, treigingwhat a bore! så kjedelig!, så trist!IIIsubst. \/bɔː\/( i elv e.l.) flodbølge, høy tidevannsbølgeIVverb \/bɔː\/1) bore, bore gjennom, uthule, trenge igjennom2) ( sport) dytte, trenge3) trenge seg frem, skubbe seg frem, albue seg frem4) kjedebore for something bore etter noeVverb \/bɔː\/pret. av ➢ bear -
46 career
kə'riə 1. noun1) (a way of making a living (usually professional): a career in publishing.) levevei, profesjon, karriere2) (course; progress (through life): The present government is nearly at the end of its career.) løpebane, levnet, liv(sløp)2. verb(to move rapidly and dangerously: The brakes failed and the car careered down the hill.) rase, suse, kjøre i vill fartfareIsubst. \/kəˈrɪə\/1) yrke, profesjon, karriere, løpebane2) livsgang, levnetsløp, skjebne3) ( ridning) full fart, strak karrierein full career i fullt firsprang, i full fartIIverb \/kəˈrɪə\/fare av sted, rase avgårde (uten styring) -
47 channel
' ænl 1. noun1) (the bed of a stream or other way through which liquid can flow: a sewage channel.) kanal, renne, leie2) (a passage of deeper water in a river, through which ships can sail.) skipslei3) (a narrow stretch of water joining two seas: the English Channel.) kanal, strede, sund4) (a means of sending or receiving information etc: We got the information through the usual channels.) kanal, bane5) ((in television, radio etc) a band of frequencies for sending or receiving signals: BBC Television now has two channels.) kanal2. verb1) (to make a channel in.) lage/grave ut en kanal2) (to direct into a particular course: He channelled all his energies into the project.) kanaliserekanal--------renneIsubst. \/ˈtʃænl\/1) kanal, sund2) elveleie, leie3) seilløp, led4) renne, kanal, rennestein5) (EDB, radio eller TV) kanal6) fure, kannelyr, rifle7) ( overført) fure, bane, spor, linje, retning, medium, kanal, vei, instansgjennom de vanlige kanalene \/ den vanlige veienthrough (the) official channels ad tjenesteveiIIverb \/ˈtʃænl\/1) lage kanaler i, lage furer i, grave ut2) rifle, kannelere3) lede, kanalisere -
48 crash
kræʃ 1. noun1) (a noise as of heavy things breaking or falling on something hard: I heard a crash, and looked round to see that he'd dropped all the plates.) brak2) (a collision: There was a crash involving three cars.) krasj, ulykke, velt3) (a failure of a business etc: the Wall Street crash.) krakk, konkurs4) (a sudden failure of a computer: A computer crash is very costly.)2. verb1) (to (cause to) fall with a loud noise: The glass crashed to the floor.) brake, knuse, smadre2) (to drive or be driven violently (against, into): He crashed (his car); His car crashed into a wall.) brase (sammen med/inn i), krasje3) ((of aircraft) to land or be landed in such a way as to be damaged or destroyed: His plane crashed in the mountains.) krasje, styrte (ned/inn i)4) ((of a business) to fail.) gå konkurs5) (to force one's way noisily (through, into): He crashed through the undergrowth.) brase/ramle (gjennom/inn i)6) ((of a computer) to stop working suddenly: If the computer crashes, we may lose all our files.)3. adjective(rapid and concentrated: a crash course in computer technology.) intensiv-- crash-land Isubst. \/kræʃ\/1) brak, skrall2) krasj, kollisjon (med bil, motorsykkel, e.l.)3) ( luftfart) flystyrt, flyulykke, havari, krasjlanding4) ( børs) krakk, krasj5) ( EDB) datakrasj, totalsammenbrudd6) ( hverdagslig) et sted å sove, et sted å overnatte• need a crash for the night, can I stay at your place?jeg trenger et sted å sove i natt, kan jeg bli hos deg?crash of thunder tordenskrallIIsubst. \/kræʃ\/( tekstil) dreilIIIverb \/kræʃ\/1) ( om kjøretøy) kollidere, krasje (med)2) knuse(s), gå i knas, smadre, sprekke3) brase i vei, brase frem, ruse med et brak, fare med et brak4) ( luftfart) styrte (med), få til å styrte, krasj(lande), havarere5) smelle, slå med et brak6) ( EDB) bryte sammen, krasje7) ( økonomi) gå konkurs, krakke, krasje, falle sammen, gjøre bankerott, gå nedenom8) ( også gatecrash) komme uinnbudt, skaffe seg adgang til9) ( slang) sove over, ligge over, sovne (av utmattelse)crash a party komme uinnbedt til en festcrash into brase\/ramle inn i, smelle inn i, krasje medcrash out sove\/ligge over duppe av, slukne, sovne (av utmattelse)IVadj. \/kræʃ\/forsert, intensivVinterj. \/kræʃ\/krasjfall crash falle med et brakgo crash eller fall crash fare med et brak -
49 depart
1) (to go away: The tour departed from the station at 9 a.m.) dra, reise, gå2) ((with from) to cease to follow (a course of action): We departed from our original plan.) avvike, fravike•avvikeverb \/dɪˈpɑːt\/1) reise, avreise2) fjerne seg3) kjøre sin vei, dra av sted4) ( om tog e.l.) gå, avgå5) (amer.) forlate6) ( gammeldags) dø, avgå ved døden, gå bortdepart from avvike, skille seg fra gå bort fra, fravike -
50 dessert
di'zə:t1) (the sweet course in a meal; pudding: We had ice-cream for dessert.) dessert2) (fruits, sweets etc served at the end of dinner.) dessertdessertsubst. \/dɪˈzɜːt\/dessert, etterrett -
51 determine
di'tə:min1) (to fix or settle; to decide: He determined his course of action.) bestemme, fastlegge, beslutte2) (to find out exactly: He tried to determine what had gone wrong.) fastslå, finne ut av•- determinedavgjøre--------bestemmeverb \/dɪˈtɜːmɪn\/1) bestemme, fastsette, fastlegge2) fastslå, konstatere, bestemme3) avgjøre4) ( biologi e.l.) bestemme, determinere5) regulere, begrense6) beslutte (seg), ta en beslutning, bestemme (seg), sette seg fore7) få (noen) til å bestemme seg, få (noen) til å• what determined you to accept the offer?8) ( mest jus) (av)slutte, bringe til opphørdetermine on a thing bestemme\/beslutte seg for noe -
52 encounter
1. verb1) (to meet especially unexpectedly: She encountered the manager in the hall.) møte (tilfeldig), støte på, treffe2) (to meet with (difficulties etc): I expect to encounter many difficulties in the course of this job.) møte/treffe på (vanskeligheter)2. noun1) (a meeting: I feel that I know him quite well, even after a brief encounter.) (tilfeldig) møte2) (a fight: The encounter between the armies was fierce.) trefning, sammenstøtmøteIsubst. \/ɪnˈkaʊntə\/, \/enˈkaʊntə\/1) (tilfeldig) møte, sammentreff2) konfrontasjon, sammenstøtIIverb \/ɪnˈkaʊntə\/, \/enˈkaʊntə\/1) støte på, møte (tilfeldig), treffe (på)2) møte, komme ut for, støte på3) støte sammen med, komme i kamp med -
53 enrol
in'rəul(to add (someone), or have oneself added, to a list (as a pupil at a school, a member of a club etc): Can we enrol for this class?; You must enrol your child before the start of the school term.) melde på, skrive (seg) inn, immatrikulere (seg)1) (om skole, kurs e.l.) skrive (seg) inn, melde seg (på), oppta, immatrikulere2) ( om forening e.l.) bli medlem, oppta som medlem3) føre inn\/opp på en liste, skrive inn4) verve, la seg verve, skrive (seg) på5) ( militærvesen) innrullere, verve (seg)enrol oneself verve seg, melde seg til krigstjeneste, la seg innrullere skrive\/melde seg inn\/på -
54 explorative
adj. \/ekˈsplɔːrətɪv\/, \/ɪkˈsplɔːrətɪv\/ eller exploratory1) utforskende, undersøkende, forsknings-, prøve-, sonderende, oppdagelses-2) forberedende, orienterende, orienterings-3) ( medisin) eksplorativ -
55 graduate
1. verb1) (to receive a degree, diploma etc: He graduated in German and French.) ta avsluttende eksamen, få vitnemål2) (to mark out with regular divisions: A thermometer is graduated in degrees.) dele inn i grader, gradere2. -ət noun(a person who has been awarded a degree or diploma: a graduate in French.) en som har fått eksamen; akademikerkandidatIʒʊət\/, \/ˈɡrædjʊət\/, \/ˈɡrædjʊeɪt\/, \/ˈɡrædʒʊeɪt\/1) akademiker, person med akademisk eksamen2) (amer.) forklaring: elev som har avlagt avsluttende eksamen ved skole (f.eks.) high school3) sylinderformet måleglass4) ( slang) forklaring: forbryter som har vært på spesialskoler eller blitt tatt hånd om av barnevernet og institusjoner for problembarnlaw graduate ( jus) juridisk kandidatIIʊət\/, \/ˈɡrædjʊət\/, \/ˈɡrædjʊeɪt\/, \/ˈɡrædʒʊeɪt\/1) avlegge akademisk eksamen, bli uteksaminert (ved universitet)2) (amer.) ta avsluttende eksamen, avslutte studiene sine, gå ut av skolen3) gå gradvis over i, tone over i4) uteksaminere, tildele grad, tildele vitnemål5) gradere, dele inn i gradergraduate into utvikle seg tilgraduate to avansere, bli forfremmet til ( overført) gå videre til, avansere tilIIIət\/, \/ˈɡrædjʊət\/, \/ˈɡrædjʊeɪt\/, \/ˈɡrædʒʊeɪt\/1) akademisk utdannet, med akademisk eksamen, akademiker-2) (amer.) (fullt) utdannet -
56 holiday
'holədi1) (a day when one does not have to work: Next Monday is a holiday.) helligdag, fridag, ferie2) ((often in plural) a period of time when one does not have to work: The summer holidays will soon be here; We're going to Sweden for our holiday(s); I'm taking two weeks' holiday in June; ( also adjective) holiday clothes.) ferie•- on holidayferieIsubst. \/ˈhɒlədeɪ\/, \/ˈhɒlədɪ\/1) fridag, feriedag2) helligdag, helgedag, høytidsdag3) (spesielt britisk, ofte holidays) ferie4) ( som adjektiv) høytids-, ferie-høytidsklær \/ søndagsklærholidays ferieholiday village moderne feriested, feriebyin a holiday mood i feststemning, i en glad stemningbe on holiday være på ferie, ha ferie, ha fritake a holiday ta ferie, ta seg ferie, ta seg friIIverb \/ˈhɒlədeɪ\/, \/ˈhɒlədɪ\/være på ferie, tilbringe ferien -
57 lane
lein1) (a narrow road or street: a winding lane.) smal vei, smug, gutu2) (used in the names of certain roads or streets: His address is 12 Penny Lane.) -gate, -smug, -gutu3) (a division of a road for one line of traffic: The new motorway has three lanes in each direction.) kjørefelt, fil4) (a regular course across the sea taken by ships: a regular shipping lane.) seilingsrutekjørefeltsubst. \/leɪn\/1) ( på landet) smal vei2) ( i byen) trang gate, bakgate, smug3) espalier (av personer ved seremonier)4) ( trafikk) kjørefelt, fil5) ( sjøfart) lei, seilingsrute, skipsled6) ( sjøfart) råk, passasje i isen7) ( luftfart) luftled, luftkorridor8) korridor, trang gang9) ( sport) baneit is a long lane that has no turning ingen ting varer evig -
58 naturally
1) (of course; as one would expect: Naturally I didn't want to risk missing the train.) naturligvis, selvfølgelig2) (by nature; as a natural characteristic: She is naturally kind.) naturlig, som en selvfølge3) (normally; in a relaxed way: Although he was nervous, he behaved quite naturally.) naturlignaturlig--------naturligvisadv. \/ˈnætʃrəlɪ\/1) naturlig, utvungent2) naturligvis, selvfølgelig3) naturlig nok4) av natur5) av seg selv, naturlig -
59 sheer
I 1. ʃiə adjective1) (absolute: Her singing was a sheer delight; It all happened by sheer chance.) rein (og skjær)2) (very steep: a sheer drop to the sea.) loddrett, stupbratt3) ((of cloth) very thin: sheer silk.) flortynn, gjennomsiktig2. adverb(verticaly: The land rises sheer out of the sea.) loddrettII ʃiəgjennomsiktig--------ren--------skjærIsubst. \/ʃɪə\/( sjøfart) springsheer fore and aft spring for og akterIIverb \/ʃɪə\/( spesielt sjøfart) dreie av, giresheer from one's course dreie av fra kursensheer off from someone eller sheer away from someone ( hverdagslig) unngå noen, ikke ville ha med noen å gjøresheer up alongside løpe opp på langsiden avIIIadj. \/ʃɪə\/1) ren, pur2) ren, ren og skjær, absoluttå bestige dette fjellet er rene, skjære galskapen3) flortynn, (nesten) gjennomsiktig4) loddrett, stupbrattalt han kunne se foran seg, var en stupbratt fjellsideIVadv. \/ʃɪə\/1) stupbratt, loddrett, rett opp, rett ned2) rett, brått, tvert -
60 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk
См. также в других словарях:
Course Description Metadata — (CDM) About CDM* CDM is an XML data format for educational data (program and course descriptions) * CDM stands for Course Description Metadata * CDM is expressed as a W3C XML schema document * CDM started as a Norwegian project in 2001 * There’s… … Wikipedia
Course (orienteering) — An orienteering course is composed of a start point, a series of control points, and a finish point. Controls are marked with a white and orange flag in the terrain, and corresponding purple symbols on an orienteering map. The challenge is to… … Wikipedia
Course Setting Bomb Sight — The CSBS Mk. IX mounted in a Fairey Battle. The bomb aimer is sighting through the white ring shaped backsights to the pin shaped foresights (just visible against the armoured cable) and holding the bomb release switch in his right hand. The… … Wikipedia
Course Deviation Indicator — (CDI) is an avionics instrument used in aircraft navigation to determine an aircraft s lateral position in relation to a track. If the location of the aircraft is to the left of course, the needle deflects to the right, and vice versa. Contents 1 … Wikipedia
Course of Nature — Origin Enterprise, Alabama Genres Alternative rock Post grunge Hard rock Years active 2001–present Labels Silent Major … Wikipedia
Course cycliste en ligne masculine aux Jeux olympiques d'été de 2008 — Course en ligne masculine de cyclisme sur route aux Jeux olympiques d été de 2008 Article principal : Cyclisme aux Jeux olympiques d été de 2008. Cyclisme sur route aux Jeux olympiques d été de 2008 … Wikipédia en Français
Course Hero — URL http://www.coursehero.com/ Slogan Learn. Share. Teach. Achieve. Type of site Internet Social Learning Network Available language(s) English Alexa … Wikipedia
Course: Oblivion (Star Trek: Voyager) — Course: Oblivion Star Trek: Voyager episode Duplicates of Torres and Paris are wed Episode no … Wikipedia
Course — can refer to: Course (navigation), the path of travel Course (sail), the principal sail on a mast of a sailing vessel Course (education), in the United States, a unit of instruction in one subject, lasting one academic term Course Atlas… … Wikipedia
Course in General Linguistics — (Cours de linguistique générale) is an influential book compiled by Charles Bally and Albert Sechehaye that is based on notes taken from Ferdinand de Saussure s lectures at the University of Geneva between the years 1906 and 1911. It was… … Wikipedia
Course reserve — is a term used in academic libraries to describe materials set aside for a specific academic course or other use. Most often materials are put on course reserve by library staff at the request of the course s instructor. Materials on reserve… … Wikipedia