-
101 study
1. verb1) (to give time and attention to gaining knowledge of a subject: What subject is he studying?; He is studying French; He is studying for a degree in mathematics; She's studying to be a teacher.) studere (til), lese2) (to look at or examine carefully: He studied the railway timetable; Give yourself time to study the problem in detail.) studere, granske2. noun1) (the act of devoting time and attention to gaining knowledge: He spends all his evenings in study; She has made a study of the habits of bees.) studium, studeringer, lekselesing2) (a musical or artistic composition: a book of studies for the piano; The picture was entitled `Study in Grey'.) etyde, studie3) (a room in a house etc, in which to study, read, write etc: The headmaster wants to speak to the senior pupils in his study.) arbeidsromdisiplin--------rapport--------skisse--------studere--------studieIsubst. \/stʌdɪ\/1) studium, studier2) studering, lesing3) undersøkelse, granskning, utforsking4) analyse5) studieobjekt, gjenstand for studium6) (studie)emne, (studie)fag7) ( kunst) studie, utkast, skisse8) ( musikk) etyde9) ( teater) forklaring: person som innstuderer en rolle10) arbeidsrom, skriverom, leserom11) ( gammeldags) bestrebelse12) avhandling, studiegive something a close study studere noe meget nøye, gjøre en analyse av noe, sette seg grundig inn i noein a brown study fordypet i tanker, i dype tankeran in-depth study of... fordypning i emnet...make a study of something studere noe, gjøre en undersøkelse av noea study for en studie tila study in en studie istudy of en studie ien studie overIIverb \/ˈstʌdɪ\/1) studere, lese2) lære seg3) ( teater) innstudere4) pugge, memorere5) lese til, studere til, lese på6) studere7) undersøke, (forsøke) å sette seg inn i8) undersøke, granske, utforske9) tenke igjennom, tenke over, overveie10) beregne11) ta hensyn til, rette seg etter, imøtekomme12) tenke på, ta godt vare på13) ( gammeldags) anstrenge seg for, bestrebe seg på, gjøre seg umak meddo some studying pugge, lese, studerestudy for something eller study to be something studere til noestudy one's own comfort (bare) tenke på sitt eget velvære, dyrke sin egen makelighetstudy out tenke ut, finne påstudy someone ( hverdagslig) være noen til behag, gjøre noen til lagsstudy to (do something) anstrenge seg for åstudy under someone studere under noen -
102 talk
to:k 1. verb1) (to speak; to have a conversation or discussion: We talked about it for hours; My parrot can talk (= imitate human speech).) snakke, prate, diskutere2) (to gossip: You can't stay here - people will talk!) sladre3) (to talk about: They spent the whole time talking philosophy.) snakke om, drøfte2. noun1) ((sometimes in plural) a conversation or discussion: We had a long talk about it; The Prime Ministers met for talks on their countries' economic problems.) prat, samtale2) (a lecture: The doctor gave us a talk on family health.) foredrag, tale3) (gossip: Her behaviour causes a lot of talk among the neighbours.) sladder4) (useless discussion; statements of things a person says he will do but which will never actually be done: There's too much talk and not enough action.) snakk(ing), prat(ing)•- talking book
- talking head
- talking-point
- talk show
- talking-to
- talk back
- talk big
- talk down to
- talk someone into / out of doing
- talk into / out of doing
- talk someone into / out of
- talk into / out of
- talk over
- talk round
- talk sense/nonsense
- talk shopforedrag--------kåseri--------samtale--------snakke--------taleIsubst. \/tɔːk\/1) samtale, konversasjon2) prat(estund)3) ( hverdagslig) prek, skvalder, skravl• we want action, not talkvi vil ha handling, ikke (tomme) ord4) snakk, prat5) rykter6) foredrag, kåseri7) talemåte, språkbe all talk (and no do) bare prate (og ikke gjøre noen ting)• don't listen to him, he's all talkikke hør på ham, han har det bare i kjeftenbe the talk of the town være det store samtaleemnet, være den alle snakker omget into talks with starte forhandlinger med begynne å snakke med, komme i samtale med, komme i snakk medgive a talk on something holde et foredrag over\/om noe, snakke om noehave a talk (with somebody) about something snakke (med noen) om noetalks forhandlinger, drøftelserIIverb \/tɔːk\/1) snakke (sammen), prate, samtale, resonnere, diskutere2) ( hverdagslig) skravle3) kåsere, holde foredrag4) sladre• people will talk, you knowdet blir jo alltid sladret om slik, vet dudette vil gi folk noe å sladre\/snakke om5) ( overført) gi lyd fra seg, låte6) synge, susebe talking snakke omjeg snakker om mye penger \/ det gjelder mye pengerlook who's talking! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, tenke seg til!, det hadde jeg ikke ventet av ham\/henne!talk about snakke om, prate om, diskutere kåsere omtalk about... snakk(er) om...• talk about coincidence!talk at vende seg direkte til snakke til (uten å vente seg svar)hun snakket med ham, men det hun sa, var myntet på megtalk away prate bortsnakke om, gå og snakke, skravle i veitalk back (to\/at somebody) si imot noen, svare tilbaketalk big være stor i kjeften, bruke store ord, ta munnen fulltalk down prate i senk overdøve (med prat), prate slik at andre må være stille fremstille som mindre viktig ( luftfart) snakke ned, gi detaljerte instruksjoner om landingtalk down to bruke en nedlatende tone til, snakke nedlatende til senke nivået (for å tilpasse seg tilhørerne)talking of apropos, når vi snakker omtalk of snakke om, prate omtalk off the top of one's head snakke tøv, ta noe ut av løse luftentalk of the devil når en snakker om solen (så skinner den)• talk of the devil! That's Jane coming right there!talk on snakke om, holde foredrag om, kåsere overtalk oneself hoarse prate seg hestalk out diskutere til bunns, resonnere grundig snakke ut, snakke tydelig snakke ferdig ( i parlamentet) drøye ut med prat, debattere i senktalk out! snakk så vi kan høre deg!, spytt ut!talk over snakke om, behandlediskutere, drøfte, resonnere om(lykkes med å) overtale, få til å endre oppfatningtalk somebody into (doing) something overtale noen til å gjøre noe, få noen med på å gjøre noetalk somebody out of (doing) something få noen fra noe, overtale noen om å la være å gjøre noe, fraråde noen å gjøre noetalk somebody round overtale noen, få noen til å endre oppfatning, snakke noen rundttalk something out snakke ut om noe snakke noe i senktalk the hind leg off a donkey mase\/snakke hull i hodet på noen, snakke kjeven ut av ledd, snakke noen i hjeltalk through the back of one's neck eller talk through one's hat\/arse\/backside preike dritt, komme med vås, komme med visvastalk to snakke med, prate med snakke til, prate til snakke (alvor), snakke til rette• I'll talk to her!talk up skape interesse for, gjøre reklame forsynge ut, si ifra, snakke rett fra leveren snakke ut (høyt og tydelig)talk up to somebody svare (noen) på en nesevis måtetalk wild fantasere, fabletalk with snakke med, henvende seg tilprate med, samtale med, underholde seg med forsøke å overtaleyou can talk! eller you can't talk! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, du sier ikke det! -
103 trade
treid 1. noun1) (the buying and selling of goods: Japan does a lot of trade with Britain.) handel2) ((a) business, occupation, or job: He's in the jewellery trade.) bransje, næring, fag2. verb1) ((often with in or with) to buy and sell: They made a lot of money by trading; They trade in fruit and vegetables.) omsette, handle2) (to exchange: I traded my watch for a bicycle.) bytte; utveksle•- trader- trademark
- tradename
- tradesman
- trades union
- trade union
- trades unionist
- trade unionist
- trade wind
- trade inbransje--------byttehandel--------forretning--------handel--------handleIsubst. \/treɪd\/1) handel, forretning, samhandel, handelssamkvem2) utveksling, bytte(handel)3) omsetning4) fortjeneste5) bransje6) yrke, profesjon, fag, levevei7) næringsliv, næring(sdrift), industri8) ( sjøfart) fart, seilas, fraktfart9) kunder, kundekrets10) håndverk, fagbe something by trade være noe av yrke, arbeide som noecarry on trade drive handelsvirksomhetdo a vast trade drive en omfattende handel, gjøre omfattende forretningerfreedom of trade fri yrkesutøvelsego into trade bli forretningsmann, starte med forretningsvirksomhetput somebody to a trade sette noen i håndverkslæretake in trade ta i bytteterms of trade se ➢ term, 1trades se ➢ trade windIIverb \/treɪd\/1) handle (med), drive handel (med), ha handelsforbindelser med2) utveksle, bytte, drive byttehandel med3) sjakre, (små)handle4) ( om fartøy) gå, seile, gå i fraktfart5) (gammeldags, bibelsk) kjøpslåtrade at (spesielt. amer., hverdagslig) handle hos, handle itrade down selge noe for å kjøpe noe lignende men billigeretrade in something handle med noe spekulere i noetrade off (amer.) alternere, byttetrade on utnyttetrade on someone's ignorance spekulere i noens uvitenhettrade something in for ta noe i bytte mot, ta noe som vederlag for gi noe i bytte mot, gi noe som vederlag fortrade something off utveksle noe av verdi (spesielt som en del av kompromiss)trade up (amer.) bytte, utveksle, bytte til seg selge noe for å kjøpe noe lignende men dyreretrade with someone handle med noen -
104 character
'kærəktə 1. noun1) (the set of qualities that make someone or something different from others; type: You can tell a man's character from his handwriting; Publicity of this character is not good for the firm.) (egen)art, natur, karakter2) (a set of qualities that are considered admirable in some way: He showed great character in dealing with the danger.) karakterstyrke3) (reputation: They tried to damage his character.) rykte, ry, navn4) (a person in a play, novel etc: Rosencrantz is a minor character in Shakespeare's `Hamlet'.) figur, skikkelse, person; rolle5) (an odd or amusing person: This fellow's quite a character!) original6) (a letter used in typing etc: Some characters on this typewriter are broken.) (skrift)tegn•2. noun(a typical quality: It is one of his characteristics to be obstinate.) karakteregenskap, trekk, kjennetegn- characterize
- characterise
- characterization
- characterisationkarakter--------person--------rollesubst. \/ˈkærəktə\/1) karakter, natur, egenart, særpreg, beskaffenhet, egenskap, lynne2) (sterk) karakter, viljestyrke3) anseelse, rykte, ry, skussmål, vitnemål4) stilling5) personlighet, person, original, pussig skrue6) oppdiktet person, figur, rolle, skikkelse7) ( litteratur) karakterskildring8) ( naturvitenskap) merke, tegn, kjennetegn9) skrifttegn, bokstav, tegn11) bokstaver, skrift, håndskriftact out of character gå ut av rollen, falle ut av rollencharacter for rykte for, ord på seg forin character typisk, karakteristisk, helt naturlig ( teater) i kostyme i karakterskildringin the character as\/of i egenskap avbe out of character være upassende for rollen, falle utenfor, være malplassert, være utypiska person of character en person med sterk personlighet, en person med karakterstyrkebe quite a character være litt av en skrue -
105 model
'modl 1. noun1) (a copy or representation of something usually on a much smaller scale: a model of the Taj Mahal; ( also adjective) a model aeroplane.) modell2) (a particular type or design of something, eg a car, that is manufactured in large numbers: Our car is a 1999 model.) modell3) (a person who wears clothes etc so that possible buyers can see them being worn: He has a job as a male fashion model.) mannekeng, (foto)modell4) (a person who is painted, sculpted, photographed etc by an artist, photographer etc: I work as an artist's model.) modell5) (something that can be used to copy from.) mønster6) (a person or thing which is an excellent example: She is a model of politeness; ( also adjective) model behaviour.) forbilde2. verb1) (to wear (clothes etc) to show them to possible buyers: They model (underwear) for a living.) vise klær (som mannekeng)2) (to work or pose as a model for an artist, photographer etc: She models at the local art school.) stå modell3) (to make models (of things or people): to model (the heads of famous people) in clay.) lage modeller, forme4) (to form (something) into a (particular) shape: She modelled the clay into the shape of a penguin; She models herself on her older sister.) modellere, forme (etter)•modell--------modellere--------modellering--------mønsterIsubst. \/ˈmɒdl\/1) modell, fotomodell, mannekeng, utstillingsfigur, voksdukke2) mønster, eksempel til etterfølgelse, forbilde, mønster-, modell-3) ( hverdagslig) bilde, avbilde4) ( om gjenstand i forminsket utgave) modell5) ( om design) modell, typemodel of bilde påmake somebody one's model eller take somebody for one's model gjøre noen til sitt forbildeon the model of etter mønster avsit\/pose as a model sitte\/stå modellIIverb \/ˈmɒdl\/1) modellere, forme2) planlegge, anlegge, innrette3) ( overført) forme, utforme4) vise (frem) (som mannekeng)5) stå modell, være mannekengmodel oneself after\/on\/upon somebody forsøke å etterligne noen, forsøke å ta etter noenmodel somebody after\/on\/upon (ut)forme noe etter, med... som forbilde -
106 past
1. adjective1) (just finished: the past year.) siste, forrige2) (over, finished or ended, of an earlier time than the present: The time for discussion is past.) over, forbi, slutt3) ((of the tense of a verb) indicating action in the past: In `He did it', the verb is in the past tense.) fortid, preteritum2. preposition1) (up to and beyond; by: He ran past me.) forbi2) (after: It's past six o'clock.) over3. adverb(up to and beyond (a particular place, person etc): The soldiers marched past.) forbi4. noun1) (a person's earlier life or career, especially if secret or not respectable: He never spoke about his past.) fortid2) (the past tense: a verb in the past.) fortid, preteritum•- the pastfortid--------overIsubst. \/pɑːst\/1) fortid2) erfaring, (ukjent) fortidin the past tidligere, før i tiden• in the distant past men were men and women gave birth on the kitchen floori en fjern fortid var menn menn, og kvinner fødte på kjøkkengulvethans utroskap hører fortiden til\/er et tilbakelagt stadiumdet foregående liv, den svunne tid ( grammatikk) fortid, preteritum, imperfektum (gammeldags)IIadj. \/pɑːst\/1) forgangen, forbi, over2) ( spesielt litterært) svunnen3) tidligere, foregående, forhenværendehans tidligere liv\/hans fortid• a hundred years past, my grandmother was bornpast and present før og nå, tidligere og nålevende, foregående og nåværendeIIIadv. \/pɑːst\/forbien måned gikk, og ingenting skjeddeIVprep. \/pɑːst\/1) forbi, rundt2) (om forfatning, tilstand, forhold) forbi, over, utenfor3) ( i tidsuttrykk) over, etterbe past praying for ( om person eller ting) være ute med være uforbederlig, være håpløsnot put it past someone ( hverdagslig) gjerne tro noe om noen -
107 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
108 rate
reit 1. noun1) (the number of occasions within a given period of time when something happens or is done: a high (monthly) accident rate in a factory.) prosent, tall, hyppighet2) (the number or amount of something (in relation to something else); a ratio: There was a failure rate of one pupil in ten in the exam.) hyppighet3) (the speed with which something happens or is done: He works at a tremendous rate; the rate of increase/expansion.) tempo, fart4) (the level (of pay), cost etc (of or for something): What is the rate of pay for this job?) takst, sats5) ((usually in plural) a tax, especially, in United Kingdom, paid by house-owners etc to help with the running of their town etc.) kommuneskatt2. verb(to estimate or be estimated, with regard to worth, merit, value etc: I don't rate this book very highly; He doesn't rate very highly as a dramatist in my estimation.) vurdere, anslå, regnes- rating- at this
- at that rate
- rate of exchangeanslå--------rate--------taksere--------takst--------vurdereIsubst. \/reɪt\/1) hastighet(sgrad), fart, takt, tempo• at the rate he goes on, it will not take longslik han holder på, vil det ikke ta lang tid2) antall per tidsenhet, frekvens, hyppighet, -prosent, -tall, -verdi3) sats, takst, tariff4) ( handel) kurs5) pris, beløp, kostnad, verdi6) klasse, rang (spesielt militærvesen), (fartøys)klasseat a certain rate til en viss grad, i et visst monnat a furious rate i rasende fartat a great rate i høy grad, i stor skala til en gunstig pris i høy hastighet, i rask taktat a high rate til høy pris med høy forekomst i høy hastighet, i full fart, i rask taktat an easy rate ( om hastighet) i et makelig tempo ( om pris) til en billig penge ( om skatt) med lav prosentsatsat any rate i alle fall, i hvert fall, under alle omstendigheterat a\/the rate of med en hastighet på• they were driving at a\/the rate of 70 kilometres an hourmed en pris på med et antall påat that rate (overført, hverdagslig) i så fallat this rate (overført, hverdagslig) hvis det fortsetter på denne måten, på dette viset(letter) postage rate portotakstrate of climb ( luftfart) stigningshastighetrate of exchange valutakurs, vekslingskursrate of fire ( militærvesen) skuddhastighetrate of flow strømningshastighet, strømningsmengderate of inflation inflasjonstaktrate of interest rentefot, rentesats, renterate of wages\/salaries lønnssats, lønnsnivårates kommuneskatt(er) eller avdragtaxes and rates kommune- og statsskatterIIverb \/reɪt\/1) vurdere, anslå, sette, taksere• what do you rate his fortune at?• rate a loss at £1002) ligne, taksere, anslå verdi (for å fastslå eiendomsskatt)3) regne, betrakte, anse4) klassifisere, gradere (også militærvesen)5) justere, regulere6) (amer.) være berettiget til, være kvalifisert for, ha (tilstrekkelige) kvalifikasjoner for, fortjene, være verdt7) (amer.) bli regnet med, komme i betraktning, regnes for noe, telle med8) bruke seg på, skjelle ut, lekse ordentlig opp for9) ( forsikring) tariffere, tariffesterate at taksere tilrate up ( forsikring) sette i en høyere tariffklasse -
109 scope
skəup1) ((often with for) the opportunity or chance to do, use or develop: There's no scope for originality in this job.) mulighet, spillerom2) (the area or extent of an activity etc: Few things are beyond the scope of a child's imagination.) rekkevidde; fatteevnekikkert--------områdesubst. \/skəʊp\/1) rekkevidde, ramme, omfang2) spillerom3) forkortelse for telescope, microscope4) ( sjøfart) forklaring: (utfirt del av) tau eller kjetting5) ( militærvesen) rekkevidde, skuddvidde6) ( radar) skop7) ( EDB) definisjonsområdeexceed the scope of one's authority gå ut over sine fullmaktergive free scope to something\/someone gi noe\/noen fritt spillerom \/ frie tøylerhave free scope eller have full scope ha fritt spillerom, ha frie tøylerhave scope for action ha handlingsfrihetprovide scope for someone's abilities gi noen mulighet til å utvikle sine talenter\/evnerwithin the scope of innenfor rammen av, innen grensene for -
110 sorry
'sori 1. adjective1) (used when apologizing or expressing regret: I'm sorry (that) I forgot to return your book; Did I give you a fright? I'm sorry.) lei seg2) (apologetic or full of regret: I think he's really sorry for his bad behaviour; I'm sure you were sorry to hear about his death.) lei for3) (unsatisfactory; poor; wretched: a sorry state of affairs.) lei, bedrøvelig, sørgelig2. interjection1) (used when apologizing: Did I tread on your toe? Sorry!) beklager!; unnskyld!2) ((used when asking a person to repeat what he has said) I beg your pardon?: Sorry (, what did you say)?) hva sa du?•bedrøvelig--------leiadj. \/ˈsɒrɪ\/1) lei seg, bedrøvet, beklagende2) sørgelig, bedrøvelig, elendig3) ynkeligbe sorry være lei seg for, beklage, angrebe sorry for oneself synes synd på seg selvfeel sorry for synes synd pålook sorry for oneself ( hverdagslig) se molefonken utsorry! eller I'm sorry! unnskyld (meg)!, jeg beklager!sorry ass (amer., vulgært) ynkeliga sorry end en bedrøvelig slutt, et sørgelig endeliktsorry excuse dårlig unnskyldningsorry performance elendig forestillinga sorry sight et ynkelig skuesorry truth sørgelig sannhet -
111 token
'təukən1) (a mark or sign: Wear this ring, as a token of our friendship.) tegn, symbol2) (a card or piece of metal, plastic etc, for use instead of money: The shopkeeper will exchange these tokens for goods to the value of $10.) bong, merkeIsubst. \/ˈtəʊk(ə)n\/1) tegn, symbol, bevis, uttrykk, vitnesbyrd, tilkjennegivelse2) kjennemerke, kjennetegn3) ( betalingsmiddel) gavekort4) ( betalingsmiddel) pollett, merke, sjetong5) erindring, minne6) ( språkvitenskap) forekomst, tilfelle7) ( EDB) symbolas a token of som et tegn på, som et uttrykk for, som et bevis påby all tokens etter alt å dømmeby the same token eller by (this) token av samme årsak på samme måte, likeledes dessuten, enn videre, men også, ytterligere, til og med, forresten, apropos, mens vi snakker om det• by the same token, Tom and Rebecca have moved to Francemens vi snakker om det, Tom og Rebecca har flyttet til Frankrikein token of som (et) bevis på, som (et) tegn påIIadj. \/ˈtəʊk(ə)n\/1) symbolsk2) halvhjertettoken vote ( parlamentarisk) symbolsk bevilgning (som gir mulighet for ytterligere bevilgninger uten debatt) -
112 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
113 plump
I adjective(pleasantly fat and rounded; well filled out: plump cheeks.) god og rund, småfet- plumply- plumpness
- plump up IIlubben--------plumpeIsubst. \/plʌmp\/1) tungt fall, dump2) ( spesielt skotsk) regnskurIIsubst. \/plʌmp\/( gammeldags) flokkIIIverb \/plʌmp\/bli fyldigere, legge seg ut, ese ut, gjøre fetere, gjøre fyldigplump out bli fyldig, bli rundere, legge seg utplump up bli fyldig, bli rundere, legge seg ut gjøre fyldig, gjøre tykkere, fete opp (om husdyr)IVverb \/plʌmp\/1) falle brått, slenge seg, kaste seg, dumpe ned, plumpe2) kaste, slippe brått3) ( om utsagn) plumpe ut med, kaste frem4) rose, berømmeplump down ( også plump oneself down) slenge seg, kaste segslippe, kasteplump for (politikk, spesielt britisk) bruke alle sine stemmer på en kandidat(britisk, hverdagslig) foretrekke, holde på, velgeplump out kaste frem, plumpe ut med kontant, direkteplump up (om sengeklær, puter e.l.) riste oppVadj. \/plʌmp\/1) fyldig, lubben, rund2) ( hverdagslig) stinn, full3) ( hverdagslig) stor, fetVIadj. \/plʌmp\/( overført) direkte, kontant, likefrem, uttrykkeligsvare noen tvert «nei»VIIadv. \/plʌmp\/ ( hverdagslig)1) pladask, bums2) ( overført) direkte, kontant, rett ut3) loddrett, rett ned -
114 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
115 sure
ʃuə 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sikker, viss2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) sikker/viss på3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sikker, som ikke kan slå feil2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') javisst!; selvfølgelig!- surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enoughsikker--------tilforlatelig--------trygg--------vissIadj. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/1) sikker, overbevist, viss2) sikker, påliteligmed sikre\/faste skrittbe sure of foot være stø på fotenbe\/feel sure of oneself være selvsikkerbe\/feel sure of\/about something være sikker på noe, være overbevist om noe, stole på noebe sure to eller be sure you husk på å, sørg for å• be sure to do it!for sure (helt) sikkertmake sure of something overbevise seg om noe, forvisse seg om noe, forsikre seg om noemake sure that sørge for at, kontrollere atsure thing! (amer.)( hverdagslig) ja visst!, naturligvis!, absolutt!to be sure naturligvis, sannelig, helt riktig• so it is, to be sureslik er det, helt riktigriktignok, nok• to be sure he is clever, but...han er nok flink, men...IIadv. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) sikkert2) sannelig, virkeligas sure as så sikkert somas sure as eggs is\/are eggs se ➢ eggas sure as fate se ➢ fatesure! ja visst!, naturligvis!, absolutt!sure enough ganske riktig• sure enough, there he wasganske riktig, der var han -
116 very
'veri 1. adverb1) (to a great degree: He's very clever; You came very quickly; I'm not feeling very well.) meget, svært2) (absolutely; in the highest degree: The very first thing you must do is ring the police; She has a car of her very own.) aller-2. adjective1) (exactly or precisely the thing, person etc mentioned: You're the very man I want to see; At that very minute the door opened.) akkurat den/de (osv.)/da; i samme...2) (extreme: at the very end of the day; at the very top of the tree.) på tampen, aller øverst/ytterst (osv.)3) (used for emphasis in other ways: The very suggestion of a sea voyage makes her feel seasick.) bare (tanken på)•identiskIadj. \/ˈverɪ\/ ( oftest ubøyd)1) (bekrefter noe utrolig\/usannsynlig) (faktisk) akkurat den\/det\/de, nettopp den\/det\/de2) ( om tid og sted) nøyaktig, presis, nettopp, akkurat, heltakkurat da \/ akkurat i det øyeblikkpå minuttet \/ snarest \/ øyeblikkelig3) selve, selv, selveste4) ren og skjær, lutter5) ( gammeldags eller litterært) sann, virkelig, riktig, kompletta very little litt, lite grann, en anelsein the very act på fersk gjerningthe very idea! ( positivt og negativt) bare tanken!, for en ide!the very opposite den rake motsetning, stikk motsattthe very truth den fulle og hele sannhetthis very day den dag i dag allerede i dag akkurat den\/denne dagenthis very minute på minuttet, snarest, øyeblikkeligIIadv. \/ˈverɪ\/ ( oftest ubøyd)1) meget, svært, veldig, særdeles, spesielt, særs, i høyeste gradmeget god, utmerket2) aller• she was the very first woman to climb Mt. Everesthun var den aller første kvinnen som klatret opp på Mt. Everestat the very least i det minste, iallfallnot very ikke (noe) større, ikke (noe) særlig, ikke (noe) videre langt i frasomeone's very own bare noens, helt for seg selvvery lately (helt) nyligvery well ok, javel, skal bli -
117 at
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedprep. \/æt\/, trykksvak: \/ət\/1) ( om sted) på, ved, i, til, hos• when does Sybil arrive at Bath?2) (om retning, mål) på, til, etter, mot• do you wanna go for a drive and look at the view?• he didn't speak, he just smiled at themhan sa ikke noe, han bare smilte til dem3) ( om tid) ved, på, i, samtidig• see you at five thirty, thenda sees vi halv seks, davi reiser på fjellet i påsken\/ved påsketider• at first, she hesitated• she changed her mind at the last moment, at the age of ninetyhun ombestemte seg i siste øyeblikk, da hun var nitti4) (om måte, tilstand) i, på, med, til5) ( om pris) for, til• I got it at $56) etter, i henhold til7) ( om anledning) over, på, av, ved• somewhat shocked at his doing such a thing, they laughed at himde lo av ham, lettere sjokkert over at han kunne gjøre noe sånt8) ( EDB) \@, krøllalfaat last til slutt, endeligat least i det minsteat most i beste fallat once med en gang, straksat that ( hverdagslig) dessuten, på kjøpet, med detbe at it være i gang, holde på med noebe at someone være på noen, være etter noenbe at something holde på med noe• what is she at?be good at something være god i noe, være flink til noewhere it's at ( slang) (sted) der ting skjer, stedet -
118 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
119 great
ɡreit1) (of a better quality than average; important: a great writer; Churchill was a great man.) stor, fremragende2) (very large, larger etc than average: a great crowd of people at the football match.) stor, svær3) (of a high degree: Take great care of that book.) svært god4) (very pleasant: We had a great time at the party.) storartet5) (clever and expert: John's great at football.) kjempegod/-flink•- greatly- greatnessbegjærlig--------betydelig--------flott--------ivrig--------nidkjær--------stor--------sværtIsubst. \/ɡreɪt\/bare i uttrykkgreat and small store og små, høy og lavthe great(s) de store, storhetene, essenede rike og fornemme, de mektigeIIadj. \/ɡreɪt\/1) stor2) stor (og imponerende)3) stor, viktig, betydningsfull, vesentlig, hoved-4) stor, berømt, fremstående, fremragende, eminent, ledende, dyktig5) dyp, sterk, mektig, stor6) fornem, fin7) ( om tid) lang8) stor(-), skikkelig, ivrig, flittig9) herlig, flott, storartet, fantastisk, vidunderlig• that's great!(be) a great one for (være) entusiastisk opptatt av, -entusiastgreat at svær til, god til, flink tilgreat big veldig stor(a) great deal en hel del, temmelig mye(a) great many eller (a) great number en hel del, mangegreat on svært opptatt avIIIadv. \/ɡreɪt\/( hverdagslig) utmerket, godt, veldig bra -
120 judge
1. verb1) (to hear and try (cases) in a court of law: Who will be judging this murder case?) dømme2) (to decide which is the best in a competition etc: Is she going to judge the singing competition again?; Who will be judging the vegetables at the flower show?; Who is judging at the horse show?) dømme3) (to consider and form an idea of; to estimate: You can't judge a man by his appearance; Watch how a cat judges the distance before it jumps; She couldn't judge whether he was telling the truth.) bedømme4) (to criticize for doing wrong: We have no right to judge him - we might have done the same thing ourselves.) dømme2. noun1) (a public officer who hears and decides cases in a law court: The judge asked if the jury had reached a verdict.) dommer2) (a person who decides which is the best in a competition etc: The judge's decision is final (= you cannot argue with the judge's decision); He was asked to be on the panel of judges at the beauty contest.) dommer3) (a person who is skilled at deciding how good etc something is: He says she's honest, and he's a good judge of character; He seems a very fine pianist to me, but I'm no judge.) kjenner, ekspert•- judgment
- judging from / to judge from
- pass judgement on
- pass judgementdømmeIsubst.1) (jus, også i konkurranser e.l.) dommer2) bedømmer, kjennerappear before a judge ( jus) møte\/stille for retten (i sivil\/kriminalsak)be a good judge of ha god greie påset oneself up as a judge (up)on somebody sette seg til doms over noen, opphøye seg til dommer over noenIIverb \/dʒʌdʒ\/1) dømme, felle dom over, tjenestegjøre som dommer2) avgjøre, bestemme3) bedømme4) anslå, anta, ansedon't judge a book by its cover man skal ikke skue hunden på hårene, døm ikke noe(n) etter utseendetjudge by dømme etterjudge for oneself avgjøre selv, bestemme selvjudge not, that ye be not judged ( bibelsk) døm ikke, for at dere ikke skal bli dømtjudge others by oneself dømme andre etter seg selvjudge that bestemme atjudging by\/from å dømme etter• judging by the turnout, your party was a great success
См. также в других словарях:
Minnesota Center for Book Arts — (MCBA) is the largest and most comprehensive independent non profit book arts center in the United States. Located in Minneapolis, Minnesota, MCBA is a nationally recognized leader[1] in the celebration and preservation of traditional crafts… … Wikipedia
Book scanning — is the process of converting physical books into digital media such as images, electronic text, or electronic books (e books) by using an image scanner. Digital books can be easily distributed, reproduced, and read on screen. Common file formats… … Wikipedia
Book review — For book reviews in academia, see also Academic Journal Book reviews : For the Looney Tunes cartoon, see Book Revue. A book review (or book report) is a form of literary criticism in which a book is analyzed based on content, style, and merit. It … Wikipedia
Book packaging — (or book producing) is a publishing activity in which a publishing company outsources the myriad tasks involved in putting together a book writing, researching, editing, illustrating, and even printing to an outside company called a book… … Wikipedia
Book swapping — or book exchange is the practice of a swap of books between one person and another. Practiced among book groups, friends and colleagues at work, it provides an inexpensive way for people to exchange books, find out about new books and obtain a… … Wikipedia
Book-and-Record set — Book and Record sets are a form of edutainment (educational entertainment) for children, consisting of a picture storybook (often in comic book format, with drawings or photos) and an accompanying recording (originally in the form of a vinyl… … Wikipedia
Book Works — is a contemporary visual arts publisher, based in London. Established in 1984, it has the mission to disseminate visual art practice to as wide and diverse an audience as possible. What is Book Works? http://www.bookworks.org.uk/asp/about.asp] It … Wikipedia
Book folding — is the stage of the book production process in which the pages of the book are folded after printing and before binding.Terminology# A bifolio is a single sheet folded in half to make two leaves. Each half of the bifolio is a folio, though the… … Wikipedia
Book of Mormon — This article is about the religious book. For the Broadway musical, see The Book of Mormon (musical). For other uses, see Book of Mormon (disambiguation). Part of a series on … Wikipedia
Book collecting — Some inexpensive collectible books Book collecting is the collecting of books, including seeking, locating, acquiring, organizing, cataloging, displaying, storing, and maintaining whatever books are of interest to a given individual collector.… … Wikipedia
book collecting — Introduction acquisition of books, not only as texts but also as objects desirable for such qualities as their age, scarcity, historical significance, value, beauty, and evidence of association with some important person. Exercising… … Universalium