-
21 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
22 ass
æs1) (a donkey.) esel2) (a stupid person.) tosk, feeselIsubst. \/æs\/1) esel2) idiot, dustmake an ass of oneself dumme seg ut, drite seg utIIsubst. \/ɑːs\/ (amer., vulgært)1) ræv2) rasshøla piece of ass ( om dame) litt av et stykkebust one's ass jobbe ræva av segchew (someone's) ass skjelle ut (noen), gi (noen) en overhøvlingdrag ass få opp fartenget your ass in(to) gear få ræva i girkick (some) ass skjelle ut, gi juling, forklaring: oppføre seg aggresivt og dominerendekick (someone's) ass skjelle ut (noen), gi (noen) en overhøvling, jule opp (noen), beseire\/slå (noen)kiss ass smiskeyou bet your ass! det kan du vedde på! -
23 backsweep
subst. \/ˈbækswiːp\/( sjøfart) drag (sug av brenning e.l.) -
24 bootstrap
Isubst. \/ˈbuːtstræp\/støvelstropppull\/haul\/drag oneself up by one's own bootstraps ( overført) stramme seg opp, ta seg selv i kragenIIsubst. \/ˈbuːtstræp\/ eller bootstrap loader( EDB) primærlasterIIIadj. \/ˈbuːtstræp\/ ( brukes bare foranstilt)1) selvbærende2) selvregulerende3) selvforsørgende -
25 chill
il 1. noun1) (coldness: There's a chill in the air.) kulde, kjølighet2) (an illness which causes shivering: I think I've caught a chill.) forkjølelse, kuldegysning2. adjective(cold: a chill wind.) kjølig3. verb(to make cold (without freezing): Have you chilled the wine?) (av)kjøle- chilly- chillinesskald--------kjøle--------kjøligIsubst. \/tʃɪl\/1) ( også overført) kulde, kjølighet2) kuldegysning, feberfrysning, forkjølelse3) ( teknikk) kokillecast\/throw a chill over legge en demper på, ødeleggecatch a chill bli forkjølet, forkjøle sega chill in the air kjølig lufttake the chill off varme opp, kuldslå ( om vin) temperereIIverb \/tʃɪl\/1) kjølne, bli kald, gjøre kald, få til å fryse2) ( overført) avkjøle, kjøle av, dempe3) ( teknikk) herde (spesielt med plutselig berøring med kaldt metall)4) ( dialekt) varme opp, kuldslå5) få en febergysningbe chilled to the bone\/marrow fryse helt inn i sjelen, være stivfrossenchill out ( hverdagslig) slappe avIIIadj. \/tʃɪl\/kald, kjølig, nedslående, dyster• they wanted to sell the flat, but the prospects were chillde ville selge leiligheten, men utsiktene var dystretake a chill pill ( hverdagslig) slappe av, roe seg -
26 dragster
subst. \/ˈdræɡstə\/( slang) dragster (motorkjøretøy som er ombygd og trimmet for størst mulig fart i drag-race) -
27 drink
driŋk 1. past tense - drank; verb1) (to swallow (a liquid): She drank a pint of water; He drank from a bottle.) drikke2) (to take alcoholic liquids, especially in too great a quantity.) drikke (alkohol)2. noun1) ((an act of drinking) a liquid suitable for swallowing: He had/took a drink of water; Lemonade is a refreshing drink.) drikk(e)2) ((a glassful etc of) alcoholic liquor: He likes a drink when he returns home from work; Have we any drink in the house?) drink•- drink in- drink to / drink to the health of
- drink to / drink the health of
- drink upalkohol--------drikk--------drikke--------drikkevareIsubst. \/drɪŋk\/1) drikk, drikke2) drikkevarer3) drukkenskap, drikkfeldighet4) rus, fyll5) slurk, tår, glass, drink• have a drink!fond of drink være svak for det sterke, være glad i det sterkelong drink ( hverdagslig) longdrink (i høyt glass)stand drinks all round gi en omgang, gi en runde, rive i en omgangstrong drink sterke drikkevarer, spritvarertake to drink begynne å drikkebe the worse for drink være fullunder the influence of drink alkoholpåvirket, påvirket av alkoholIIdrikke, tømmehan drakk opp hele formuen sin \/ alt han eidedrink deep ta en stor slurkdrink heavily drikke (svært) myedrink in\/up suge inndrink oneself to death drikke seg i hjeldrink out of a bottle eller drink from a bottle drikke av flaskendrink success to the enterprise drikke for foretagendets suksess, skåle på at det skal gå bradrink to somebody skåle for noenskåle med noenwhat are you drinking? hva vil du ha å drikke? -
28 externality
subst. \/ˌekstɜːˈnælətɪ\/1) ytre drag, ytre ting, utvendighet2) formvesen -
29 feature
'fi: ə 1. noun1) (a mark by which anything is known; a quality: The use of bright colours is one of the features of her painting.) særpreg, karakteristisk trekk2) (one of the parts of one's face (eyes, nose etc): She has very regular features.) ansiktstrekk3) (a special article in a newspaper: `The Times' is doing a feature on holidays.) stort oppslått artikkel4) (the main film in a cinema programme etc: The feature begins at 7.30; ( also adjective) a feature film.) hovedfilm, spillefilm2. verb(to give or have a part (especially an important one): That film features the best of the British actresses.) gi/ha en (hoved)rolle i en filmattraksjon--------innslagIsubst. \/ˈfiːtʃə\/1) karakteristisk element, særpreg, kjennetegn, kjennemerke, eiendommelighet, karakteristisk egenskap, karakteristisk sak2) ansiktstrekk, drag, mine3) (avis eller tidsskrift, også feature article, feature story) feature, bakgrunnsartikkel, featureartikkel, spalte4) ( også feature film, feature picture)hovedfilm, spillefilm5) (radio eller TV, også feature programme)feature, dokumentar, reportasje med autentiske innslag, innslag, program6) hovednummerkveldens hovednummer \/ hovednummeret i kveldens program7) spesiell attraksjon, spesialitet8) godt funnmake a feature of spesialisere seg inew and special features ( handel) spesielle nyhetera regular feature et stående innslag, en stående attraksjon, forklaring: noe som alltid er medIIverb \/ˈfiːtʃə\/1) demonstrere, vise, presentere (som hovedsak, nyhet eller spesiell attraksjon), by på, gjøre et stort nummer av, fremheve, slå opp stort2) spille i hovedrolle, vise i hovedrolle, opptre3) skissere, tegne4) (amer., hverdagslig) forestille seg, tenke seg, begripe5) ( gammeldags) ligne -
30 full
ful 1. adjective1) (holding or containing as much as possible: My basket is full.) full, oppfylt, mett, forsynt2) (complete: a full year; a full account of what happened.) fullstendig, fyldig3) ((of clothes) containing a large amount of material: a full skirt.) vid2. adverb1) (completely: Fill the petrol tank full.) helt, fullt2) (exactly; directly: She hit him full in the face.) rett•- fully- full-length
- full moon
- full-scale
- full stop
- full-time
- fully-fledged
- full of
- in full
- to the fullfull--------fullstendig--------fyldig--------ganske--------hel--------helt--------utførligIsubst. \/fʊl\/1) høydepunkt, midte2) (amer.) strandvollbe at the full være full, være helthe full of the tide høyvannin full fullstendig, i sin helhet, til fulle, uforkortet, helt utin the full of the season midt i sesongensign in full undertegne med fullt navnto the full fullstendig, til fulle, i høyeste grad, i fullt omfangIIverb \/fʊl\/1) folde, plissere2) ( tekstilteknikk) valke, stampeIIIadj. \/fʊl\/1) full, fylt, fullsatt, fullt• I am sorry, but we are fullbeklager, men det er dessverre fullt2) mett, forsynt3) mektig, rikelig4) rikholdig, innholdsrik5) utførlig, fyldig, detaljert, grundig, omfattende6) fullstendig, hel7) fulltallig, fullstendig8) skarp, sterk9) dyp, mettet10) (om lyd, stemme) rund, fyldig• full tone\/voice11) (om figur, ansikt) fyldig, rund, kraftig, svulmende12) rik, sjenerøs13) ( om klesplagg) vid14) kjødelig, hel-15) (austr. hverdagslig) full, berusetbe full (up) ( hverdagslig) være mettbe full of være veldig opptatt av, kun tenke på, gå fullstendig opp i full avbe full of oneself være selvopptattfull as a goog se ➢ googfull up ( hverdagslig) full, fylt, fullsatt, fulltmake a full stop bråstoppemake full use of utnytte fullt ut, dra full nytte avIVadv. \/fʊl\/1) fullt, fullstendig2) helt, rett, midt3) mye, mange, sværtdet vet jeg svært\/utmerket godtfull many a night ( poesi) mang en natt -
31 grace
ɡreis 1. noun1) (beauty of form or movement: The dancer's movements had very little grace.) ynde, eleganse2) (a sense of what is right: At least he had the grace to leave after his dreadful behaviour.) sømmelighetsfølelse3) (a short prayer of thanks for a meal.) bordbønn4) (a delay allowed as a favour: You should have paid me today but I'll give you a day's grace.) henstand, frist, utsettelse5) (the title of a duke, duchess or archbishop: Your/His Grace.) Hans/Hennes nåde6) (mercy: by the grace of God.) nåde•- graceful- gracefully
- gracefulness
- gracious 2. interjection(an exclamation of surprise.) bevare meg vel!- graciousness
- with a good/bad grace
- with good/bad gracegunst--------nåde--------pryde--------yndeIsubst. \/ɡreɪs\/1) eleganse, sjarm, ynde, gratie2) gunst, nåde, velvilje, yndest3) elskverdighet, takt, anstand, sømmelighet4) ( teologi) nåde5) snev, drag, strøk6) nåde, henstand, frist7) dyd, god egenskap8) bordbønn9) ( mytologi) gratie11) forklaring: tillatelse til å melde seg opp til avsluttende eksamenact of grace gunstbevisning, nåde benådning frist, henstandairs and graces koketteriby grace of takket væreby the grace of God av Guds nådethe Christian graces de kristne dydenethe day of grace nådens dagdays of grace ( handel) løpedagerenjoy someone's grace nyte godt av noens gunstfall from grace eller fall out of grace falle i unådethe free grace of God Guds nådegive oneself airs and graces skape seg, gjøre seg tilGod's grace Guds nådehave the grace to ha skam i livet til å, ha samvittighet til åHer Grace Hennes nådeHis Grace Hans nådebe in someone's bad grace være i unåde hos noen, være dårlig anskrevet hos noenbe in someone's good grace være vel anskrevet hos noen, komme i kritthuset hos noen, være godt likt av noenin the year of grace i det herrens årsay grace be bordbønnstate of grace nådestandwith (a) bad grace eller with (an) ill grace motstrebende, med sure miner, motvilligwith (a) good grace med verdighet, elskverdig, vennlig, imøtekommende, uten sure minerhan gjorde det uten å mukke, han gjorde det uten sure minerYour Grace Deres nådeIIverb \/ɡreɪs\/1) pryde, smykke2) hedre, gjøre noen den ære å, beære, begunstige3) ( musikk) forsiregrace someone\/something with something forære noen noe ( overført) kaste glans over noe\/noen med noe -
32 haul
ho:l 1. verb1) (to pull with great effort or difficulty: Horses are used to haul barges along canals.) slepe, hale, dra2) (to carry by some form of transport: Coal is hauled by road and rail.) transportere, kjøre2. noun1) (a strong pull: He gave the rope a haul.) sleping, trekk2) (the amount of anything, especially fish, that is got at one time: The fishermen had a good haul; The thieves got away from the jeweller's with a good haul.) fangst, bytte, varp•- haulage- haulier
- a long haulfangst--------hale--------kastIsubst. \/hɔːl\/1) hal, haling, trekk, trekking, slep, sleping2) ( om fisk) drag, drett, kast, varp, fangst3) ( om tyvegods eller overført) (ut)bytte, gevinst, fangst, kupp, varp4) transport, flytteavstand5) lass6) turIIverb \/hɔːl\/1) ( spesielt sjøfart) hale, trekke, dra, slepe, buksere2) transportere, frakte, kjøre (med)3) (sjøfart, også overført) endre kurs, endre retning4) ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden5) ( også haul up) føre6) ( overført) svinge, dreie, skifte retninghaul ass (amer., hverdagslig) få rompa i gir, få opp fartenhaul down one's flag ( overført) stryke flagg(et), kapitulerehaul off ( sjøfart) stikke til sjøs svinge armen (for å slå) (amer., hverdagslig) dra, forlate, reisehaul one's ashes ( vulgært) knullehaul up ( hverdagslig) gi en overhaling, lekse opp ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden ( sjøfart) stanse, legge tilin the long haul eller over the long haul på lang sikt i en lengre periodein the short haul eller over the short haul på kort sikt i en kortere periode -
33 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
34 lineament
-
35 lug
past tense, past participle - lugged; verb(to drag with difficulty: She lugged the heavy trunk across the floor.) slepe, hale, draslepeIsubst. \/lʌɡ\/1) sleping, draing2) rykk3) fruktkasseput the lug on somebody ( slang) presse noen for pengerIIsubst. \/lʌɡ\/1) grep, hank, håndtak, øre (på kar)2) ( teknikk) utstikkende kant, tapp, flens, nese, ansats3) (skotsk, hverdagslig) øre4) (slang, spesielt amer.) klodrian, kløne, klossmajorblow down someone's lug ( hverdagslig) skjelle ut noenIIIsubst. \/lʌɡ\/IVsubst. \/lʌɡ\/Vverb \/lʌɡ\/1) slepe, dra, slepe på, dra på2) dra inn3) rykke, dra4) ( seiling) ha for stor seilføringlug at rykke ilug in(to) ( hverdagslig) dra inn, trekke inn (i en samtale e.l.)lug it (musikk, hverdagslig) spille ukjent musikk ved hjelp av improvisasjonlug out something slepe fram noe, hale frem noe, dra frem noelug somebody by something lugge, dralug something about with one slepe noe med seg, slepe rundt med noelug something along slepe i vei med noe komme slepende med noe, komme drassende med noelug something\/someone round ( overført) drasse på noe(n), plages av noe(n) -
36 lure
luə 1. noun(attraction; something very attractive or tempting: The lure of his mother's good cooking brought him back home.) agn, lokkemat, tiltrekningskraft2. verb(to tempt or attract: The bright lights of the city lured him away from home.) lure, lokkelokke--------lokkemat--------åteIsubst. \/ljʊə\/, \/lʊə\/1) ( også overført) lokkemat, agn, åte2) ( fiske) drag3) ( fiske) bete, agn, agnfisk4) ( ved jakt med falk) lokkefugl, bulvan, lokkedue5) tiltrekningskraft, fristelse, forlokkende sjarm6) ( veddeløp) harelures forførelseskunsterIIverb \/ljʊə\/, \/lʊə\/lokke, lurelure away lokke bortlure into lokke inn i, lure inn i -
37 main
mein 1. adjective(chief, principal or most important: the main purpose; the main character in the story.) hoved-2. noun((also mains) the chief pipe or cable in a branching system of pipes or cables: The water's been turned off at the main(s); ( also adjective) the mains electricity supply.) hovedledning (for vann, gass osv.)- mainly- mainland
- mainspring
- mainstream Isubst. \/meɪn\/1) hovedledning (for vann, gass, elektrisitet), kloakkrør2) ( sjøfart) storseil3) ( sjøfart) stormast4) ( poetisk) de store hav, åpen sjø5) ( gammeldags for mainland) fastlandin the main hovedsakelig, i hovedsakwith might and main med all makt, av alle krefterIIsubst. \/meɪn\/1) ( i terningspill) forklaring: tallet 5, 6, 7, 8 eller 9 når det sies før kastet2) hanekampIIIadj. \/meɪn\/hovedsakelig, viktigst, vesentligst, størst, hoved-by main force med vold, med tvang av alle krefterhave an eye to the main chance eller look to the main chance passe på sine egne interesser, ha næringsvett, være om segmain drag (amer., slang) hovedgate, promenadestrøkmain entrance hovedinngangmain entry se ➢ entry -
38 mire
myr--------sump--------søleIsubst. \/ˈmaɪə\/1) myr, sump2) mudder, gjørme, søle, slam3) skitt, smuss4) vanskelig situasjondrag somebody's name through the mire ( overført) trekke noens navn ned i sølain the mire ( overført) i vanskeligheter, i klisteret, i trøbbelIIverb \/ˈmaɪə\/1) synke ned i gjørme, kjøre seg fast i gjørme, sette seg fast i gjørme2) grise til, søle til, skitne til3) ( overført) havne i vanskeligheter, komme i vanskeligheter4) ( overført) sette i vanskeligheterbe mired sitte fast i gjørma -
39 mud
1. noun(wet soft earth.) gjørme, søle- muddy2. verb(to make muddy: You've muddied the floor!) søle til, gjøre grumset- mudflat- mudguard
- mudskippergjørme--------gytje--------muddersubst. \/mʌd\/1) gjørme, dynn, gytje, søle2) jordas clear as mud ( spøkefullt) klart som blekkdrag someone's name in the mud trekke noens navn ned i sølahis\/her name is mud ingen vil vite av ham\/henne, han\/hun er uønsket(here's) mud in your eye! ( hverdagslig) skål!throw\/fling\/sling mud at ( overført) bakvaske, kaste skitt på, søle tiltreat as mud eller treat as the mud beneath one's feet behandle (noen) som luft -
40 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner)
См. также в других словарях:
drag — drag … Dictionnaire des rimes
Drag-On — Saltar a navegación, búsqueda Drag On Información personal Nombre real Mel Jason Smalls Nacimiento 4 de enero de 1979 (30 años) Orige … Wikipedia Español
drag — queen [ dragkwin ] ou drag [ drag ] n. f. • v. 1990; empr. angl., de to drag « traîner », à cause de la robe longue, et queen « reine » ♦ Anglic. Travesti masculin vêtu de manière recherchée et exubérante. Des drag queens. ● drag nom masculin… … Encyclopédie Universelle
drag — DRAG, Ă, dragi, e, adj., subst. I. adj. 1. Care este iubit, scump, nepreţuit pentru cineva, pe care cineva îl iubeşte, îl preţuieşte. ♢ loc. vb. A prinde drag (de cineva) = a se îndrăgosti (de cineva). ♢ expr. A i fi cuiva drag să... = a i plăcea … Dicționar Român
drag — /drag/, v., dragged, dragging, n., adj. v.t. 1. to draw with force, effort, or difficulty; pull heavily or slowly along; haul; trail: They dragged the carpet out of the house. 2. to search with a drag, grapnel, or the like: They dragged the lake… … Universalium
Drag — Drag, n. [See {Drag}, v. t., and cf. {Dray} a cart, and 1st {Dredge}.] 1. The act of dragging; anything which is dragged. [1913 Webster] 2. A net, or an apparatus, to be drawn along the bottom under water, as in fishing, searching for drowned… … The Collaborative International Dictionary of English
drag — [dræg] verb [transitive] COMPUTING to move words, pictures etc across a computer screen by pulling them along with the mouse: • Either drag and drop the page into a message or choose Send Page from under the File menu. * * * Ⅰ. drag UK US /dræg/… … Financial and business terms
drag — [drag] vt. dragged, dragging [ME draggen < ON draga (or OE dragan): see DRAW] 1. to pull or draw with force or effort, esp. along the ground; haul 2. a) to move (oneself) with effort b) to force into some situation, action, etc … English World dictionary
Drag — Drag, v. t. [imp. & p. p. {Dragged}; p. pr. & vb. n. {Dragging}.] [OE. draggen; akin to Sw. dragga to search with a grapnel, fr. dragg grapnel, fr. draga to draw, the same word as E. draw. ? See {Draw}.] 1. To draw slowly or heavily onward; to… … The Collaborative International Dictionary of English
Drag-On — Birth name Mel Jason Smalls Born January 4, 1979 (1979 01 04) (age 32) Origin Bronx, New York City United States Genres … Wikipedia
Drag It Up — Studio album by Old 97 s Released July 27, 2004 … Wikipedia