-
81 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
82 cucumber
(a type of creeping plant with long green edible fruit, often used in salads etc.) agurkagurksubst. \/ˈkjuːkʌmbə\/slangeagurkcool as cucumber ( hverdagslig) være kald som is, ha is i magen -
83 dandelion
(a kind of common wild plant with jagged leaves and a yellow flower.) løvetannløvetannsubst. \/ˈdændɪlaɪən \/( plante i slekten Taraxacum) løvetann -
84 degenerate
1. di'‹enərət adjective(having become immoral or inferior: the degenerate son of well-respected parents.) degenerert, fallen2. noun(a person, plant etc that is degenerate.) degenerert3. -reit verb(to become much less good or admirable: The discussion degenerated into insults.) utarte, degenerereutarteIsubst. \/dɪˈdʒen(ə)rət\/degenerert personIIverb \/dɪˈdʒenəreɪt\/1) degenerere, utarte2) degenereresdegenerate into utarte tilIIIadj. \/dɪˈdʒen(ə)rət\/degenerert, utartet, fordervet -
85 drink
driŋk 1. past tense - drank; verb1) (to swallow (a liquid): She drank a pint of water; He drank from a bottle.) drikke2) (to take alcoholic liquids, especially in too great a quantity.) drikke (alkohol)2. noun1) ((an act of drinking) a liquid suitable for swallowing: He had/took a drink of water; Lemonade is a refreshing drink.) drikk(e)2) ((a glassful etc of) alcoholic liquor: He likes a drink when he returns home from work; Have we any drink in the house?) drink•- drink in- drink to / drink to the health of
- drink to / drink the health of
- drink upalkohol--------drikk--------drikke--------drikkevareIsubst. \/drɪŋk\/1) drikk, drikke2) drikkevarer3) drukkenskap, drikkfeldighet4) rus, fyll5) slurk, tår, glass, drink• have a drink!fond of drink være svak for det sterke, være glad i det sterkelong drink ( hverdagslig) longdrink (i høyt glass)stand drinks all round gi en omgang, gi en runde, rive i en omgangstrong drink sterke drikkevarer, spritvarertake to drink begynne å drikkebe the worse for drink være fullunder the influence of drink alkoholpåvirket, påvirket av alkoholIIdrikke, tømmehan drakk opp hele formuen sin \/ alt han eidedrink deep ta en stor slurkdrink heavily drikke (svært) myedrink in\/up suge inndrink oneself to death drikke seg i hjeldrink out of a bottle eller drink from a bottle drikke av flaskendrink success to the enterprise drikke for foretagendets suksess, skåle på at det skal gå bradrink to somebody skåle for noenskåle med noenwhat are you drinking? hva vil du ha å drikke? -
86 droop
dru:p1) (to (cause to) hang down: The willows drooped over the pond.) henge slapt ned2) ((of a plant) to flop from lack of water: a vase of drooping flowers.) holde på å visne, synke sammenIsubst. \/druːp\/1) forklaring: det å henge ned, lute eller synke2) nedstemthet, motløshetIIverb \/druːp\/1) henge (slapt ned), (begynne å) visne, senke (seg)2) helle, lute3) svinne, synke sammen, bli matt, bli motløs4) ( om samtale) gå tregt5) ( poetisk) synke, gå ned -
87 dwarf
dwo:f 1. plurals - dwarfs; noun1) (an animal, plant or person much smaller than normal.) dverg2) (in fairy tales etc, a creature like a tiny man, with magic powers: Snow White and the seven dwarfs.) dverg2. verb(to make to appear small: The cathedral was dwarfed by the surrounding skyscrapers.) virke mindre enn, få til å virke litendverg--------gnomI1) dverg2) ( planter) dvergtre, dvergvekstIIverb \/dwɔːf\/1) hindre i veksten, hemme i veksten, hindre i utviklingen, hemme i utviklingen2) få til å virke liten, stille i skyggenbe dwarfed by se liten\/ubetydelig ut i sammenligning medbe dwarfed into insignificance nesten forsvinne ved siden av noe(n), nesten forsvinne sammelignet med noe(n)IIIadj. \/dwɔːf\/dverg-, dvergaktig, forkrøplet, svært liten -
88 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
89 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
90 embryo
'embriəuplural - embryos; noun1) (a young animal or plant in its earliest stages in seed, egg or womb: An egg contains the embryo of a chicken; ( also adjective) the embryo child.)2) (( also adjective) (of) the beginning stage of anything: The project is still at the embryo stage.)•- embryological
- embryologist
- embryonicembryo--------fostersubst. \/ˈembrɪəʊ\/1) embryo, foster (på tidlig stadium)2) ( botanikk) kim, spire3) ( overført) spirein embryo uutviklet, i sin (spede) begynnelse, blivende, vordende -
91 essence
'esns1) (the most important part or quality: Tolerance is the essence of friendship.) det vesentlige, kjerne2) (a substance obtained from a plant, drug etc: vanilla essence.) essens, ekstraktessens--------kjerne--------parfyme--------vesensubst. \/ˈesns\/1) (innerste) vesen, innerste natur, vesentlig egenskap, kjerneselve kjernen i forelesningen hennes var hvordan historien påvirker nåtiden2) ( filosofi) essens3) essens, ekstrakt4) ( gammeldags) parfymein essence i bunn og grunn, egentligof the essence meget viktig, avgjørende, vesentlig -
92 evolve
i'volv(to (cause to) develop gradually: Man evolved from the apes.) utvikle/utfolde (seg) gradvis- evolutionaryutvikleverb \/ɪˈvɒlv\/, \/iːˈvɒlv\/1) utvikle, klekke ut, tenke ut• have they evolved a plan?2) utvikle seg, utvikles, vokse frem (av seg selv)3) utvikle, fremstille, frembringe4) ( kjemi) utvikle, avgi, gi fra seg -
93 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
94 female
'fi:meilnoun, adjective1) ((a person, animal etc) of the sex that gives birth to children, produces eggs etc: a female blackbird; the female of the species.) kvinne, hunn; kvinne-, hun-2) ((a plant) that produces seeds.) hunnplantekvinneligIsubst. \/ˈfiːmeɪl\/1) kvinne, hunkjønn2) ( nedsettende) fruentimmer, kvinnfolk3) (zoologi, botanikk) hunnIIadj. \/ˈfiːmeɪl\/1) kvinne-, kvinnelig2) (biologi, botanikk) hunn-, av hunkjønn3) ( om edelsten) blek i fargen -
95 fern
fə:n(a kind of plant with no flowers and delicate feather-like leaves.) bregnebregnesubst. \/fɜːn\/( plante i klassen Filicatae) bregne -
96 flat
flat--------flate--------flau--------plan--------sletteIsubst. \/flæt\/1) ( britisk) leilighet2) (amer.) (leilighet i) leiegård, del av etasje innredet til boligblock of flats se ➢ block, 1cold-water flat (amer.) umoderne leilighetflats leiegårdIIsubst. \/flæt\/1) flate, slette, flat myrstrekning2) langgrunn strand, fjære, grunne3) flate, flatside (av hånd, sverd)4) ( arkitektur) flatt tak5) (spesielt amer., hverdagslig) punktering6) ( musikk) b-fortegn, b, en halv tone ned7) (astronomi, optikk) plan(slipt) gjennomsiktig skive8) (astronomi, optikk) planreflektor, planspeil9) (amer.) flat bredbremmet hatt, flat stråhatt10) ( gartnerfag) lav kurv, flat plantekasse11) ufalset papir15) (amer., jernbane e.l.) flatvogn17) dumrian, tufs, tosk, kjedelig person19) ( gruvedrift) vannrett gruvegangflat as a board flatbrysteton the flat ( om tegning og maling) flatemaleri (dvs. uten dybdevirkning)painted flats malte kulissersalt flats saltleierIIIverb \/flæt\/1) gjøre flat, jevne, rette2) (amer., musikk) senke en halv toneIVadj. \/flæt\/1) flat, jevn, glatt, platt, plan2) flat (i motsetning til dyp)3) utstrakt, liggende4) enhetlig, enhets-, ensartet• a flat price of £55) flat, uten dybde(virkning), matt, uten kontrast6) tørr, kjedsommelig, ensformig, matt, flau7) trist, nedslått, uten energi, treg, sløv8) ( handel) matt, treg9) ( handel) rentefri• when she finally came back, her beer had gone flatda hun endelig kom tilbake, var ølet hennes blitt dovent11) (om stemme, lyd e.l.) matt, tonløs, klangløs, monoton, dødpianoet er for lavt stemt \/ pianoet er ustemt13) ( språkvitenskap) uten bøyningsendelse, uten infinitivsmerke14) ( om batteri) flatt, dødt, oppbrukt, utladet15) (amer., hverdagslig) blakk, bunnskrapt16) uttrykkelig, åpenbar, direkte, ren, absolutt, bestemt, kategorisk, blankand that's flat! og dermed basta!fall flat falle så lang man er, falle på magen, falle på nesen, gå på trynet ( overført) falle til jorden, ikke ha virkning, mislykkesflat against something tett inntil noeflat price se ➢ price, 1flat refusal se ➢ refusalknock somebody flat se ➢ knock, 2lay something flat se ➢ lay, 4Vadv. \/flæt\/1) nøyaktig, blankt, eksakt, presis2) rett ut, uten videre, tvert, helt3) flatt, plant, jevnt, glattfeel flat kjede segflat aback ( sjøfart) bakk (i seil)flat broke ( hverdagslig) blakk, bunnskraptflat out rett utskikkelig, totalt, fullstendigjeg ble skikkelig forbanna da du sa det for fullt, i full fartgo flat out stå ising flat synge falskt, synge for lavt -
97 flowerer
subst. \/ˈflaʊərə\/( om planter) forklaring: som blomstrer i en spesiell periode eller på en spesiell måteabundant flowerer riktblomstrende plantelate flowerer sentblomstrende plante -
98 foliage
'foulii‹(leaves: This plant has dark foliage.) bladverk, løv(verk)blad--------lauvsubst. \/ˈfəʊlɪɪdʒ\/blad, løv, løvverk, bladverk -
99 foliate
Iverb \/ˈfəʊlɪeɪt\/1) pynte med bladornamenter2) (teknikk.) foliere, dekke med folie3) ( i bok) foliere4) skyte blader, få blader5) dele i tynne lag6) forme som et blad, forme som bladerIIadj. \/ˈfəʊlɪət\/1) bladlignende2) bladbærende, med blad3) ( i sammensetninger) -bladet -
100 fruit
fru:t 1. noun1) (the part of a plant that produces the seed, especially when eaten as food: The fruit of the vine is the grape.) frukt2) (a result; something gained as a result of hard work etc: the fruit of his hard work.) frukt, resultat, utbytte2. verb(to produce fruit: This tree fruits early.) bære frukt- fruitful- fruition
- fruitless
- fruitlessly
- fruityfruktIsubst. \/fruːt\/1) ( også kollektivt) frukt, bær• do you think the apple tree will bear fruit this year?2) ( botanikk) frukt3) ( overført) frukt, resultat, utbytte, produkt, avkastning4) (spesielt amer.) homse5) ( bibelsk) livsfrukt, avkombear fruit gi resultat, bære fruktenjoy the fruits of one's labour nyte fruktene av sitt strevforbidden fruit forbuden fruktfruit of the womb ( gammeldags) livsfruktfruits vanlige frukttyperold fruit (gammeldags, hverdagslig) gamle ørn, gamle vennsoft fruit eller small fruit (hage)bærIIverb \/fruːt\/ ( om trær)1) bære frukt, sette frukt2) få til å bære frukt, få til å sette frukt
См. также в других словарях:
plant disease — ▪ plant pathology Introduction an impairment of the normal state of a plant that interrupts or modifies its vital functions. All species of plants, wild and cultivated alike, are subject to disease. Although each species is… … Universalium
Plant breeding — is the art and science of changing the genetics of plants in order to produce desired characteristics.[1] Plant breeding can be accomplished through many different techniques ranging from simply selecting plants with desirable characteristics for … Wikipedia
Plant hormone — Plant hormones (also known as phytohormones) are chemicals that regulate plant growth. Plant hormones are signal molecules produced within the plant, and occur in extremely low concentrations. Hormones regulate cellular processes in targeted… … Wikipedia
Plant physiology — is a subdiscipline of botany concerned with the function, or physiology, of plants.Salisbury, Frank B. Cleon W. Ross, 1992. Plant physiology , 4th ed. (Belmont, California: Wadsworth Publishing). ISBN 0 534 15162 0] Closely related fields include … Wikipedia
Plant morphology — (or phytomorphology) is the general term for the study of the morphology (physical form and external structure) of plants. [Raven, P. H., R. F. Evert, S. E. Eichhorn. Biology of Plants , 7th ed., page 9. (New York: W. H. Freeman, 2005). ISBN 0… … Wikipedia
Plant virus — Plant viruses are viruses affecting plants.Plant viruses, like all other viruses, are obligate intracellular parasites that do not have the molecular machinery to replicate without the host. The plant viruses are defined as viruses pathogenic to… … Wikipedia
Plant breeders' rights — (PBR), also known as plant variety rights (PVR), are intellectual property rights granted to the breeder of a new variety of plant (or to another person or entity that can claim title in the new plant variety by, for example, agreement with the… … Wikipedia
plant — [ plɑ̃ ] n. m. • XIVe « action de planter »; de planter 1 ♦ Techn. Ensemble de végétaux de même espèce plantés dans un même terrain; le terrain ainsi planté. ⇒ pépinière, planche, plantation. Un plant d arbres, de rosiers. Acheter des plants chez … Encyclopédie Universelle
Plant tissue culture — is a practice used to propagate plants under sterile conditions, often to produce clones of a plant. Different techniques in plant tissue culture may offer certain advantages over traditional methods of propagation, including:* The production of… … Wikipedia
Plant anatomy — or phytotomy is the general term for the study of the internal structure of plants. While originally it included plant morphology, which is the description of the physical form and external structure of plants, since the mid Twentieth Century the … Wikipedia
Plant taxonomy — is the science that finds, describes, classifies, identifies, and names plants. It thus is one of the main branches of taxonomy. Plant taxonomy is closely allied to plant systematics, and there is no sharp boundary between the two. In practice,… … Wikipedia