-
81 over
'əuvə 1. preposition1) (higher than; above in position, number, authority etc: Hang that picture over the fireplace; He's over 90 years old.) over2) (from one side to another, on or above the top of; on the other side of: He jumped over the gate; She fell over the cat; My friend lives over the street.) over, på den andre sida av3) (covering: He put his handkerchief over his face.) over4) (across: You find people like him all over the world.) over (hele)5) (about: a quarrel over money.) om6) (by means of: He spoke to her over the telephone.) i, over7) (during: Over the years, she grew to hate her husband.) gjennom, med8) (while having etc: He fell asleep over his dinner.) i løpet av2. adverb1) (higher, moving etc above: The plane flew over about an hour ago.)2) (used to show movement, change of position: He rolled over on his back; He turned over the page.)3) (across: He went over and spoke to them.)4) (downwards: He fell over.)5) (higher in number etc: for people aged twenty and over.)6) (remaining: There are two cakes for each of us, and two over.)7) (through from beginning to end, carefully: Read it over; Talk it over between you.)3. adjective(finished: The affair is over now.) over, forbi4. noun((in cricket) a certain number of balls bowled from one end of the wicket: He bowled thirty overs in the match.)5. as part of a word1) (too (much), as in overdo.)2) (in a higher position, as in overhead.)3) (covering, as in overcoat.)4) (down from an upright position, as in overturn.)5) (completely, as in overcome.)•- over all
- over and done withoverIsubst. \/ˈəʊvə\/1) overskudd2) (militærvesen, våpen) treff bak målet, for høyt skudd, for langt skudd3) ( i cricket) over (6 eller 8 kast i rekkefølge)IIadv. \/ˈəʊvə\/1) over, utfor• climb\/jump over2) igjen, tilbake, til overs, for mye3) gjennom, om4) om igjenbegynne fra begynnelsen igjen \/ begynne helt på nytt5) ferdig, forbi, omme, over, slutt, ute6) ( foran adjektiv) altfor, over-, særskiltall over helt og holdent overaltcount over se ➢ countdo something over gjøre noe om igjen, gjøre noe en gang tilget something over (and done) with få noe unnagjort, få noe ut av verdenknock over se ➢ knockover against overfor, vendt mot i motsetning tilover and above dessuten, foruten, i tillegg tilover or under mer eller mindreover there der borteIIIprep. \/ˈəʊvə\/1) over2) utenpå3) ved4) i5) gjennom6) utfor7) på8) tvers over, over (til den andre siden av), på den andre siden av9) ( om tall eller mengde) over, mer enn• it costs over £ 10010) ( i tidsuttrykk) over, under, i løpet av, med, gjennom• can you stay over till Monday?11) i, på• hear something over the radio\/airhøre noe i\/på radio(en)12) angående, på grunn av, over13) om14) fremforall over over hele, i hele, over alt i, rundt omkring ibe over somebody (om kjærlighetsforhold, forelskelse) være over noen, ha kommet over noen• I don't mind that Bob's seeing other women, I'm over him nowdet gjør meg ikke noe at Bob treffer andre damer, jeg er over ham nåbe over something holde på med noe, bruke tid på noefrom over fra den andre siden avover and above eller above and beyond dessuten, foruten, i tillegg til, ytterligereIVinterj. \/ˈəʊvə\/( telekommunikasjon) over• do you read me? over!over and out! over og ut! -
82 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
83 næse
nose, runny* * *(en -r) nose;( irettesættelse) reprimand;( på fly) nose;( på fodtøj) toe;(fig) have flair;[ have næse for] have a nose for, have flair for;[ det gik hans næse forbi] it passed by him, he just missed it;[ få en lang næse] be disappointed;[ stikke sin næse i] poke (el. stick) one's nose into;[ stikke (el. sætte) næsen i sky](fig) stick one's nose in the air;[ sætte sin næse op efter] aim at,(neds) fondly hope to get;[ tabe næse og mund] gape, be dumbfounded;[ tage næsen til sig] back out;(se også II. pille, I. pudse, II. række, snyde);[ med præp:][ gå lige efter næsen] follow one's nose;[ lige for næsen af os] under our (very) noses ( fx he stole it from under our (very) noses);( også) it was staring me in the face;[ ikke kunne huske fra næse til mund] have a memory like a sieve;( er syg) he is flat on his back,( er død) he has turned up his toes;[ sidde med næsen i bøgerne] pore over one's books; be (el. sit) buried in one's books;[ han sidder altid med næsen i en bog] he always has his nose in a book;(dvs irettesætte ham) rap him over (el. on) the knuckles;[pr. næse] a head, each;(dvs af beundring) go into raptures about;[ spille en på næsen] fool somebody;( være fræk) be pert to somebody;(se også II. rynke, skind);(fig) take somebody in, do somebody. -
84 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
85 retreat
ri'tri:t 1. verb1) (to move back or away from a battle (usually because the enemy is winning): After a hard struggle, they were finally forced to retreat.) trekke seg tilbake, gjøre retrett2) (to withdraw; to take oneself away: He retreated to the peace of his own room.) trekke seg tilbake2. noun1) (the act of retreating (from a battle, danger etc): After the retreat, the soldiers rallied once more.) tilbaketrekking, retrett2) (a signal to retreat: The bugler sounded the retreat.) retrettsignal3) ((a place to which a person can go for) a period of rest, religious meditation etc: He has gone to a retreat to pray.) rekreasjonshjem; refugium, retreatretrett--------tilbaketogIsubst. \/rɪˈtriːt\/1) (militærvesen, også overført) retrett, tilbaketog2) ( militærvesen) retrettsignal3) ( militærvesen) tappenstrek4) ( fra stilling e.l.) tilbaketredelse, avgang5) tilfluktssted, fristed6) pleiehjem, anstalt7) ( religion) refugium8) ( økonomi) forklaring: det at aksjer synker i verdibeat a retreat trekke seg tilbake, slå retrettbe in retreat eller be on the retreat ( også overført) være på tilbaketog, trekke seg tilbake, være på retrettgo into retreat trekke seg tilbakeleave a line of retreat open for oneself ( overført) holde døren åpen (for retrett), sørge for at man har ryggen fri, sørge for at man har retrettmulighetermake good one's retreat gjennomføre\/fullføre tilbaketogetsound the retreat eller blow the retreat blåse (til) retrettIIverb \/rɪˈtriːt\/1) (militærvesen, også overført) trekke seg tilbake, vike unna, retirere, slå retrett2) ( sjakk) flytte tilbake (en truet brikke)3) ( om is eller vann) forklaring: bli mindre i størrelse eller omfang4) ( om aksjer) synke i verdi -
86 would
wudshort forms - I'd; verb1) (past tense of will: He said he would be leaving at nine o'clock the next morning; I asked if he'd come and mend my television set; I asked him to do it, but he wouldn't; I thought you would have finished by now.) ville, skulle2) (used in speaking of something that will, may or might happen (eg if a certain condition is met): If I asked her to the party, would she come?; I would have come to the party if you'd asked me; I'd be happy to help you.) ville3) (used to express a preference, opinion etc politely: I would do it this way; It'd be a shame to lose the opportunity; I'd prefer to go tomorrow rather than today.) ville4) (used, said with emphasis, to express annoyance: I've lost my car-keys - that would happen!) typisk!; selvsagt (ville det skje)!•- would-be- would youvilleverb (preteritum av will) \/wʊd\/, \/wəd\/, \/əd\/, \/d\/1) (om frykt, håp eller forventning) ville, skulle, komme til å2) ( uttrykker hensikt) ville3) (uttrykker misnøye, irritasjon e.l.) skulle (absolutt), måtte (absolutt)4) ( i høflige spørresetninger) ville• would you do me a favour?• would you like to come to my party?• shut the door, would you?lukk døren, er du snill5) ( om vane) pleide, kunne6) ( uttrykker antagelse) kan, kunne• he would be your uncle, I supposehan er vel onkelen din, antar jeg -
87 trang
close, poky, urge* * *I. (en)( nød) want,( stærkere, F) need ( fx be in want (, need));[ en indre trang] an inward urge;[ drevet af en indre trang til at] feeling an urge to, compelled by an urge to;[ føle trang til] want; feel a desire (, craving) for;[ føle trang til at] want to, feel a desire to ( fx speak), feel an urge to ( fx hit him),F feel impelled to ( fx say something);( behov) feel a need to ( fx go to the toilet);[ en naturlig trang] a natural desire,(dvs til at gå på wc) the call of nature ( fx feel the call ofnature);[ når trangen kom over ham] when the urge came over (el. on) him.II. adj( om plads) narrow,( stærkere) cramped;( stram) tight;[ døren går trangt] the door sticks;[ trange tider] hard times;(se også kår). -
88 kraft
substantiv1. fysisk/psykisk kraft, styrke, evneS. anstrengte sig til det yderste for at få døren op (Stickan, kælenavn for Stig)
Ska vi klara det här, får vi ta i av alla krafter
Hvis vi skal klare det her, så må vi lægge alle kræfter i opgaven (arbejdet m.m.)
Jag tycker du ska be nån (någon) om att hjälpa dig - du mår bättre om du sparar på krafterna!
Jeg synes du skal be' nogen om at hjælpe dig - du har (får) det bedre, hvis du sparer på kræfterne!
2. gruppe i samfundet som udgør en afgørende faktor, gruppe som vil forandre noget m.m.Vilka konsekvenser får de kommerciella krafterna för en stads fysiska miljö?
Hvilke konsekvenser kan de kommercielle kræfter få for byens fysiske miljø?
A. M. - en dygtig og kapabel person i firmaet
4. kraft, energi, naturens krafterHar Sverige tillräckligt med vattenkraft?
Har S. tilstrækkeligt med vandkraft?
handkraft; sprängkraft; tyngdkraft
håndkraft; sprængkraft; tyngdekraft
Sætte kraft bag ordene, støtte sine ord med magtmidler
Lægge kræfterne i noget, gøre en kraftanstrengelse
Træde i kraft, gælde fra... (om fx en lov)
Af alle kræfter, så meget man orker
I kraft av...
I kraft af...
I någons krafts dagar: På 90-talet var Johanna i sin krafts dagar
I nogens fulde kraft: I 90'erne var J. i sin fulde kraft
-
89 kraft
substantiv1. fysisk/psykisk kraft, styrke, evneS. anstrengte sig til det yderste for at få døren op (Stickan, kælenavn for Stig)Ska vi klara det här, får vi taiav alla krafter
Hvis vi skal klare det her, så må vi lægge alle kræfter i opgaven (arbejdet m.m.)Jag tycker du ska be nån (någon) om att hjälpa dig - du mår bättre om du sparar på krafterna!
Jeg synes du skal be´ nogen om at hjælpe dig - du har (får) det bedre, hvis du sparer på kræfterne!2. gruppe i samfundet som udgør en afgørende faktor, gruppe som vil forandre noget m.m.Vilka konsekvenser får de kommerciella krafterna för en stads fysiska miljö?
Hvilke konsekvenser kan de kommercielle kræfter få for byens fysiske miljø?A. M. - en dygtig og kapabel person i firmaet4. kraft, energi, naturens kræfterHar Sverige tillräckligt med vattenkraft?
Har S. tilstrækkeligt med vandkraft?Sammensatte udtryk:handkraft; sprängkraft; tyngdkraft
håndkraft; sprængkraft; tyngdekraftSærlige udtryk:Sætte kraft bag ordene, støtte sine ord med magtmidlerLægge kræfterne i noget, gøre en kraftanstrengelseTræde i kraft, gælde fra... (om fx en lov)Af alle kræfter, så meget man orkerI kraft av...
I kraft af...I någons krafts dagar: På 90-talet var Johanna i sin krafts dagar
I nogens fulde kraft: I 90'erne var J. i sin fulde kraft -
90 gå
hvordan går det (dig)? wie geht's (dir)?;hvordan er det gået hende? wie ist es ihr ergangen?;som han går og står wie er leibt und lebt;lad gå! meinetwegen!, na schön!;det går nok es wird schon gehen;hun går og siger … sie sagt dauernd …;bang!, der gik glasset! peng!, das war das Glas!;gå af med sejren den Sieg davontragen;hvad går der af dig? was ist (denn) in dich gefahren?;gå an angehen;gå efter én jemandem nachgehen;gå efter grønsager Gemüse holen gehen;gå for sig vorgehen, stattfinden;gå fra abgehen;gå fra hinanden auseinandergehen;lade ngt. gå fra sig sich etwas entgehen lassen;gå frem vorwärtsgehen;gå galt misslingen, schiefgehen;vi er gået galt Weg: wir sind falsch gelaufen;gå hen imod én auf jemanden zugehen;gå hjem nach Hause gehen;gå i vandet am Strand baden gehen;gå i sig selv Person: in sich gehen;gå igen umgehen, spuken, geistern; wieder erscheinen; wieder gehen;gå igennem durchgehen; durchmachen;gå ind (hin)eingehen;gå ind i eintreten in; hineingehen in;gå ind på ngt. auf etwas (A) eingehen;gå itu kaputtgehen, entzweigehen, zerbrechen;gå løs på én auf jemanden losgehen;gå med mitgehen;gå med briller eine Brille tragen;gå med til ngt. mit etwas einverstanden sein;gå klassen om Schule: die Klasse wiederholen;gå omkring herumgehen, umhergehen;gå (rundt) om(kring) juletræet Brauch: um den Weihnachtsbaum (herum)gehen;gå op hinaufgehen, hochgehen; aufgehen;det gik op for mig mir wurde klar, mir wurde bewusst, ich begriff;gå op til eksamen ins Examen gehen;stokken gik midt over der Stock brach mittendurch;gå på drauflosgehen; vorkommen;gå på museum ein Museum besuchen;gå på universitetet die Universität besuchen;det er forbudt at gå på græsset! Rasen betreten verboten!;gå rundt herumgehen;vi må gå til wir müssen schneller gehen, wir müssen einen Schritt zulegen;gå sko til Schuhe einlaufen;være ved at gå til af varme fig vor Hitze fast umkommen;gå til teatret zum Theater gehen;varerne går til Tyskland die Waren gehen nach Deutschland;gå til en opgave an eine Aufgabe (heran)gehen;få tiden til at gå med ngt. sich die Zeit mit etwas vertreiben;gå tilbage zurückgehen;gå ud og ind hos én bei jemandem ein und aus gehen;det går ud over mig ich muss herhalten;gå uden om etwas umgehen;gå under untergehen;gå væk! geh weg!;for gående! für Fußgänger!;holde gående in Gang halten;vi er gået! fam wir sind schon weg!, jetzt gehen wir!; -
91 bolt
boult 1. noun1) (a bar to fasten a door etc: We have a bolt as well as a lock on the door.) slå2) (a round bar of metal, often with a screw thread for a nut: nuts and bolts.) mutter3) (a flash of lightning.) lyn4) (a roll (of cloth): a bolt of silk.) rull2. verb1) (to fasten with a bolt: He bolted the door.) bolte, skyve slåen for døra2) (to swallow hastily: The child bolted her food.) hive i seg3) (to go away very fast: The horse bolted in terror.) løpe av gårde, løpe løpsk•- bolt-upright- boltupright
- a bolt from the blue Isubst. \/bəʊlt\/1) bolt, nagle, (stor) spiker, (stor) skrue2) (lås)slå, rigel, sluttstykke (i skytevåpen)3) armbrøstpil (med bred spiss), bolt4) lynstråle5) stoffrull, tøybunt, tapetrull6) sluking, svelging7) (amer.) politisk avhoppbolt upright stiv som en pinne, rett opp og neddraw (back) the bolt skyve slåen frahave shot one's (last) bolt ( hverdagslig) ha tatt tatt ut de siste kreftene, ha brukt alle ressursermake a bolt for springe mot, styrte av gårde tilmake a bolt for it rømme, stikke avshoot one's bolt ( hverdagslig) gjøre alt man kan, ikke spare på kruttetIIverb \/bəʊlt\/1) fare (i vei), skjene, løpe løpsk, pile av gårde2) ( hverdagslig) stikke, rømme3) låse, låses, stenge(s) med slå4) feste med bolter, bolte5) (amer.) hoppe av (fra politisk parti)6) ( om planter) bråmodne, bli forvokst, gå i frø\/stokk7) ( hverdagslig) svelge (uten å tygge), hive i seg, slukeIIIverb \/bəʊlt\/ eller boult1) ( om mel) sikte, rense2) undersøke nøye -
92 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
93 spring
spriŋ 1. past tense - sprang; verb1) (to jump, leap or move swiftly (usually upwards): She sprang into the boat.)2) (to arise or result from: His bravery springs from his love of adventure.)3) (to (cause a trap to) close violently: The trap must have sprung when the hare stepped in it.)2. noun1) (a coil of wire or other similar device which can be compressed or squeezed down but returns to its original shape when released: a watch-spring; the springs in a chair.) metallfjær2) (the season of the year between winter and summer when plants begin to flower or grow leaves: Spring is my favourite season.) vår3) (a leap or sudden movement: The lion made a sudden spring on its prey.) sprang, hopp4) (the ability to stretch and spring back again: There's not a lot of spring in this old trampoline.) fjæring, spenstighet5) (a small stream flowing out from the ground.) kilde•- springy- springiness
- sprung
- springboard
- spring cleaning
- springtime
- spring upfjær--------vårIsubst. \/sprɪŋ\/1) vår2) begynnelse, tidlig stadium, vår (overført)3) sprang, hopp4) kilde, opphav, utspring5) ( teknikk) fjær6) ( i flertall) fjæring7) fjæring, elastisitet, spennkraft, svikt, spenst, spenstighet8) ( overført) drivkraft, motor9) ( overført) kilde, utspring10) sprekke, revne, kast, skjevhet, sprekking, revning12) ( arkitektur) kempfer, pilhøyde, pilhøydens vinkelmedicinal spring helbredende kildeset a spring spenne en fjærspring equinox eller vernal equinox vårjevndøgnspring flight ( fugler) vårtrekkthe spring of day dagens frembruddthe spring of life livets vårII1) hoppe, springe, sprette, fly opp (om småvilt), fare opp2) hoppe over3) renne, sprute, velle opp4) ( om planter) spire, skyte opp5) ( overført) dukke opp (plutselig), vokse frem6) sprekke, revne, gjøre vindskjev, bøye, få til å slå seg7) sprekke, revne, bli bøyd, slå seg, bli vindskjev8) ( om mine) sprenge, utløse9) avfjære, forsyne med fjærer10) plutselig åpne seg, fly opp, slå igjen, klappe sammen11) få til å åpne seg, få til å fly opp, få til å slå igjen, få til å klappe sammen12) overraske noen, overrumple noen, kaste frem, slenge ut, komme medspring a leak ( sjøfart) springe lekkspring from oppstå i, ha sitt utspring i, komme fra• where did you spring from?stamme fra, nedstamme fraspring into life våkne til livspring out of skyldes, ha sitt opphav i, komme avspring something on somebody overraske noen med noespring up sprette opp, komme seg på bena i en fart -
94 holde
трюмдержатьсохранитьстоятьтрюмholder-holdt-har holdt[хОле]держать; считать, принимать, останавливаться, стоятьдержатьholder-holdt-har holdt[хОле]держать; считать, принимать, останавливаться, стоять* * *[holə] vb.holder[holo], holdt [hold], holdt [hold]1. держать, содержать, соблюдать2. хранить, сохранять3. подписываться (на к.-л. издание)4. считать, полагать5. сдерживать, останавливать; останавливатьсяhun holder Politiken она выписывает /подписана на «Политикен»butikkerne holder lukket den 25.12. магазины закрыты 25 декабряhun holder det for sig selv она скрывает/не разглашает этоbiler skal holde tilbage for ambulancer машины должны уступать дорогу машинам Скорой помощиjeg holder så meget af dig ты мне так нравишься »jeg holder meget af at svømme мне очень нравится плаватьhvor er toilettet? Jeg kan ikke holde mig længere где туалет? Я больше не могу терпетьdu skal nok holde lidt igen med alkohol тебе снова надо умерить потребление алкоголяhold om mig, skat! обними меня, любимый!hold op med at græde! прекрати реветь!osten kan kup holde sig i 2 uger сыр может храниться/сохраняться 2 неделиhan holder sig for god til at sige undskyld он ставит себя слишком высоко для того, чтобы извинитьсяnu kan jeg ikke holde ud at høre mere я больше не могу терпеть, слушая этоman holder jul den 24. december в Дании празднуют/отмечают Рождество 24 декабряkan du holde holdeplads på en hemmelighed? ты можешь хранить тайну?hold kæft! заткнись!bussen holder ikke før Rådhuspladsen автобус не останавливается вплоть до Ратушной площадиhan holder altid, hvad han lover он всегда выполняет то, что обещает -
95 vise
accord, demonstrate, ditty, do, express, flash, indicate, manifest, measure, show one's paces, point out, read, register, screen, show, show up, take, usher* * *I. (en -r) song,(spøg.) ditty;(fig) the same old story;[ den vise kender jeg] I've heard that story before.II. * show ( fx show me the book (, the way); show somebody how to write; show one's ticket; he showed me kindness; show mercy (, joy, anger, contempt));( automatisk angive) show, indicate ( fx the temperature, the pressure);( bevise) show ( fx this shows how false the tale was), prove ( fx this proves that I was right),F demonstrate ( fx the need for something; the truth of something);( fortælle) tell ( fx the letter tells something about the way his mind works; the episode tells a lot about people's attitude to immigrants);( lægge for dagen) show,F display ( fx courage, one's ignorance; tact), exhibit ( fxcourage, signs of guilt),( tydeligt) manifest ( fx a desire, dislike, interest);( pege) point;[ med sb & num:][ vise én døren] show somebody the door;[ vise flaget] show the flag;[ termometret viser 10ø] the thermometer indicates (el. registers el.stands at) 10ø;[ uret viste 9] the clock stood at (el. pointed to) 9;[ vise vand] dowse;vej);[ med præp & adv:][ vise af]( i trafikken) signal;[ vise ham af] turn him off;[ vise fra sig]( tilbud) decline,( tanke) dismiss;[ vise frem] show,(mere F) exhibit,( pralende) parade;[ vise hen til] refer to;[ vise én ind] show somebody in;[ vise én rundt (el. om) i huset] show (el. take) somebody over the house;[ vise én til rette], se II. ret & tilrettevise;[ vise et angreb tilbage] repel an attack;(gram.) refer to;[ vise én ud]( følge til dørs) see (el. show) somebody out,( smide ud) show somebody the door; turn somebody out,F expel somebody ( fx from the country);(se også udvise);(forst) mark (el. blaze) trees for cutting;[ med sig:][ vise sig]( komme til syne) appear, show,( om person: komme til stede, ved møde etc) make one's appearance, put in an appearance,( indfinde sig, især efter forsinkelse) turn up;( vise sig offentligt) show oneself, show one's face ( fx he dare not show his face there);( vigte sig) show off;[ det viser sig at] it appears that,( overraskende) it turns out that;[ vise sig at være] prove (to be),( overraskende) turn out (to be);[ det vil vise sig] we shall see, it remains to be seen;[ vise sig for én] appear to somebody;[ vise sig fra sin bedste side], se side;[ vise sig i horisonten] appear on the horizon,( om noget truende) loom on the horizon;[ han viste sig som en sand ven] he proved (himself) a true friend. -
96 gräll
adjektiv1. grel, skarpKvinnan som knackade på hade gråsprängt hår, var strax över femtio med för stora glasögon och för grällt läppstift
Kvinden,der bankede på døren, havde gråsprængt hår, var lidt over halvtreds, havde for store briller og en alt for grel læbestift -
97 lukke
lukke1 ['loɡə] <-t; -r> Verschluss m;bag lås og lukke hinter Schloss und Riegellukke2 ['loɡə] schließen, zumachen;luk døren! Tür zu!;lukke af for abstellen, sperren;lukke for abstellen, abschalten, ausschalten;lukke i zuschließen, zumachen;lukke i lås verschließen;lukke ind einlassen;lukke inde einschließen, -sperren;lukke op aufschließen, aufmachen; öffnen;lukke ud hinauslassen;lukke ude ausschließen, aussperren;for lukkede døre hinter verschlossenen Türen; JUR unter Ausschluss der Öffentlichkeit -
98 darling
1. noun1) (a dearly loved person (often used as a term of endearment): Is that you, darling ?) kjære, elskede, vennen (min)2) (a lovable person: Mary really is a darling!) elskling, skatt2. adjective1) (much loved: My darling child!) søt, deilig2) (lovable; pretty and appealing: What a darling little girl!) søt, yndigdyr--------dyrebar--------elskling--------kjæledegge--------kjær--------kjære--------snill--------yndlingIsubst. \/ˈdɑːlɪŋ\/1) elskling, skatt, venn• my darling!2) yndling, kjælebarn, kjæledegge, mammadalta spoilt darling of fortune en lykkens pamfilius, en lykkens yndlingbe a darling være snillvære søt\/god• isn't she a darling?IIadj. \/ˈdɑːlɪŋ\/1) høyt elsket, kjær2) søt, yndig, deilig, bedårende, henrivende -
99 doorstep
noun (a raised step just outside the door of a house.) dørterskel, trappesteinIsubst. \/ˈdɔːstep\/1) (dør)terskel, dørtram, dørstokk• we have them on\/at our doorstep2) ( ofte i flertall) yttertrapp (foran inngangsdøren), trappeavsats3) ( hverdagslig) brødblingsIIverb \/ˈdɔːstep\/1) gå fra dør til dør (for å selge eller reklamere for noe)2) ( om journalist) forklaring: vente utenfor døren hos folk for å få et intervju eller ta et bilde av vedkommende -
100 grate
I ɡreit noun(a framework of iron bars for holding a fire in a fireplace.) (kamin)ristII ɡreit verb1) (to rub (cheese, vegetables etc) into small pieces by means of a grater.) rive, raspe2) (to irritate: His voice grates on me.) skurre, berøre (pinlig)•- grater- gratinggitter--------raspe--------rist--------skurreIsubst. \/ɡreɪt\/1) gitter2) rist, kaminrist, ovnsrist3) peis, ildsted, arne4) ( gruvedrift) malmsiktIIverb \/ɡreɪt\/1) rive, raspe• grate a little cheese into it!2) knirke, hvine, gnisse3) skurre, skrapegrate (up)on ( overført) skurre igrate one's teeth skjære tennergrate on somebody gå noen på nervenegrate on somebody's feelings støte noen, gjøre noen pinlig berørtIIIverb \/ɡreɪt\/forsyne med gitter, sette gitter for, sette rist for
См. также в других словарях:
Doren Robbins — (photo by Linda Janakos) Born August 20, 1949 (1949 08 20) (age 62) Los Angeles, California Nationality American Ethnicity … Wikipedia
Charles Van Doren — (right), with Vivienne Nearing and Jack Barry on Twenty One Born February 12, 1926 (1926 0 … Wikipedia
Mamie Van Doren — At the launch of her new wine in 2007 Born Joan Lucille Olander February 6, 1931 (1931 02 06) (age 80) Rowena, South Dakota … Wikipedia
Mark Van Doren — Born June 13, 1894(1894 06 13) Hope, Vermilion County, Illinois Died December 10, 1972(1972 12 10) (aged 78) Torrington, Connecticut … Wikipedia
Irita Bradford Van Doren — (March 16, 1891 December 18, 1966) was an American literary figure and editor of the New York Herald Tribune book review for 37 years. Born Irita Bradford in Birmingham, Alabama, her family moved to Tallahassee, Florida when she was four. Her… … Wikipedia
Charles D. D. Doren — Part of a series on the Continuing Anglican Movement Background Christianity · Western Christianity … Wikipedia
Carl Clinton Van Doren — (September 10, 1885–July 18, 1950) was a U.S. critic and Pulitzer Prize winning biographer. He was the brother of Mark Van Doren and the uncle of Charles Van Doren.Born in Hope, Vermilion County, Illinois, Van Doren was the son of a country… … Wikipedia
Van Doren, Mark — ▪ American writer born June 13, 1894, Hope, Ill., U.S. died Dec. 10, 1972, Torrington, Conn. American poet, writer, and eminent teacher. He upheld the writing of verse in traditional forms throughout a lengthy period of experiment in poetry … Universalium
Philip Van Doren Stern — (September 10, 1900 – January 29 1984) was an author and Civil War historian whose story The Greatest Gift, published in 1943, inspired the classic film It s a Wonderful Life (1946). Stern was born in Wyalusing, Pennsylvania into a family of… … Wikipedia
Howard Van Doren Shaw — (b. 1869 Chicago, Illinois May 7, 1926 Baltimore, Maryland) was an American architect.Shaw graduated from Yale University and the Massachusetts Institute of Technology.Shaw s architectural work is found throughout Chicago and the… … Wikipedia
Van Doren, Carl — ▪ American critic born Sept. 10, 1885, Hope, Ill., U.S. died July 18, 1950, Torrington, Conn. U.S. author and teacher whose writings range through surveys of literature to novels, biography, and criticism. Educated at Columbia… … Universalium