-
41 an
ə(n)indef. article(a is used before words beginning with a consonant eg a boy, or consonant sound eg a union; an is used before words beginning with a vowel eg an owl, or vowel sound eg an honour.)1) (one: There is a boy in the garden.) en, ei, et2) (any; every: An owl can see in the dark.) enhver, alle3) (for each; per: We earn $6 an hour.) i, peretIdeterm. \/ən\/, \/n\/, trykksterk: \/æn\/se ➢ aII\/➢ a, 2 -
42 assumption
noun (something assumed: On the assumption that we can produce four pages an hour, the work will be finished tomorrow.) antakelse, sett at...subst. \/əˈsʌm(p)ʃ(ə)n\/1) antagelse, forutsetning2) (om ansvar, makt) overtagelse, det å påta seg noe3) påtatthet, skinn4) ( gammeldags) innbilskhet, overlegenhet, arroganse5) det å ta noe, det å tilrane seg noe, det å tilrive seg noe6) ( logikk) postulatassumption of something et skinn av noeon\/under the assumption that under forutsetning av at -
43 Assumption
-
44 at
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedprep. \/æt\/, trykksvak: \/ət\/1) ( om sted) på, ved, i, til, hos• when does Sybil arrive at Bath?2) (om retning, mål) på, til, etter, mot• do you wanna go for a drive and look at the view?• he didn't speak, he just smiled at themhan sa ikke noe, han bare smilte til dem3) ( om tid) ved, på, i, samtidig• see you at five thirty, thenda sees vi halv seks, davi reiser på fjellet i påsken\/ved påsketider• at first, she hesitated• she changed her mind at the last moment, at the age of ninetyhun ombestemte seg i siste øyeblikk, da hun var nitti4) (om måte, tilstand) i, på, med, til5) ( om pris) for, til• I got it at $56) etter, i henhold til7) ( om anledning) over, på, av, ved• somewhat shocked at his doing such a thing, they laughed at himde lo av ham, lettere sjokkert over at han kunne gjøre noe sånt8) ( EDB) \@, krøllalfaat last til slutt, endeligat least i det minsteat most i beste fallat once med en gang, straksat that ( hverdagslig) dessuten, på kjøpet, med detbe at it være i gang, holde på med noebe at someone være på noen, være etter noenbe at something holde på med noe• what is she at?be good at something være god i noe, være flink til noewhere it's at ( slang) (sted) der ting skjer, stedet -
45 At
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedsubst. \/æt\/1) (kjemi, symbol for astatine) astat2) (historisk, hverdagslig) lotte (en slags soldat i den britiske hærs kvinnekorps, the Auxiliary Territorial Service) -
46 best
best 1. adjective, pronoun((something which is) good to the greatest extent: the best book on the subject; the best (that) I can do; She is my best friend; Which method is (the) best?; The flowers are at their best just now.) best2. adverb(in the best manner: She sings best (of all).) best3. verb(to defeat: He was bested in the argument.) overgå, beseire- best man- bestseller
- the best part of
- do one's best
- for the best
- get the best of
- make the best of it Isubst. \/best\/1) best, finest2) fordel3) beste klær, finklær4) ( sport) rekord, bestenoteringall the best ha det så bra, lykke til, mange hilsenerat best i beste fallat one's best på sitt beste, som best, i storformbest of all aller best, det aller bestebe best of friends være bestevennerdo one's very best gjøre så godt man kan, gjøre sitt aller bestefor the best i beste hensikt med det beste resultatget six of the best ( hverdagslig) få seks slag, få julingget\/have the best of someone få overtaket på noenbe in the best of health være i toppform, være ved god helselook one's best se godt utmake the best of something gjøre det beste ut av noe, få mest mulig ut av noebe one of the best være hyggelig, være grepahan er en hyggelig kar \/ han er en grepa karto the best of one's ability etter beste evne, så godt man kanto the best of one's knowledge såvidt man vetIIverb \/best\/1) overvinne, slå2) overgå3) få overtaket overIIIadj. \/best\/bestbest part of det meste av, størsteparten avput one's best foot forward gjøre sitt besteIVadv. \/best\/mest, størst, høyestsomebody had best do something det er best at noen gjør noe, noen bør gjøre noe, noen må gjøre noe -
47 break
breik 1. past tense - broke; verb1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde5) (to do better than (a sporting etc record).) slå6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram2. noun1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter2) (a change: a break in the weather.) omslag3) (an opening.) sjanse, hell/uhell4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse•3. noun((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand- breakage- breaker
- breakdown
- break-in
- breakneck
- breakout
- breakthrough
- breakwater
- break away
- break down
- break into
- break in
- break loose
- break off
- break out
- break out in
- break the ice
- break up
- make a break for itavbryte--------brekke--------bryte--------frikvarter--------pause--------stansIsubst. \/breɪk\/1) brudd, bryt(n)ing2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt3) sprekk, brekk, åpning, revne4) ( om stemme) dirring5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggrybreak of serve ( i tennis e.l.) servegjennombruddgive me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldigmake a break for prøve å rømme gjennommake a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømmemake a clean break bryte fullstendigon the break ( i fotball e.l.) på en kontringthem's the breaks (austr., slang) sånn er livetwithout a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbruttII1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne• after six days, they broke the journey5) ta en pause, gjøre avbrudd6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs10) oppløses, dele seg, spre seg11) dressere, temme12) gi avskjed, degradere15) gry16) ( om fostervann) gå17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte20) lyde21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg22) (sjøfart, om flagg) brekke ut25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak! ( boksing) bryt!break a leg! ( slang) lykke til!break and enter bryte seg inn ibreak a horse to the rein ri inn en hestbreak a way brøyte seg veibreak away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstartebreak away from frigjøre seg fra, bryte medbreak back ( i tennis e.l.) bryte tilbakebreak bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noenbreak bounds forlate\/gå utenfor det tillatte områdetbreak down bryte ned, knuse, knekkebryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammensvikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knustbreak even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifterbreak forth bryte ut, bryte frem briste utbreak forth into briste ut ibreak from rive seg løs frabreak in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå innbryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle innbreak in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)break into bryte ut i, briste ikreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære pågå over til, falle inn ibryte seg inn ibreak loose ( om dyr e.l.) slite seg løsbreak off plutselig avbryte, plutselig slutte medslå opp\/bryte en forlovelsebryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pausebreak one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg forbreak one's duck with gjøre inntrykk påbreak oneself of venne seg av med, slutte medbreak open bryte opp, sprengebreak out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løsrømme, flykte, frigjøre seg frabriste i, bryte ut ibreak out in spots få utslett (på huden)break Priscian's head synde mot grammatikkenbreak prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengseletbreak somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)break somebody's heart ( overført) knuse noens hjertebreak step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av taktenbreak the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste avbreak the ice ( overført) bryte isenbreak the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinnebryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunktbreak up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnereoppløse, spre, splitte (om koalisjon)dele opp, løse opp, stykke ut, stykke oppslutte, opphørebryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå oppbreak upon plutselig vise seg forbreak up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noenbreak wind ( slang) prompe, slippe en fjertbreak with somebody bryte med noenmake or break se ➢ make -
48 crawl
kro:l 1. verb1) (to move slowly along the ground: The injured dog crawled away.) krabbe, slepe seg2) ((of people) to move on hands and knees or with the front of the body on the ground: The baby can't walk yet, but she crawls everywhere.) krabbe3) (to move slowly: The traffic was crawling along at ten kilometres per hour.) bevege seg i sneglefart, kreke seg fram4) (to be covered with crawling things: His hair was crawling with lice.) kry av, vrimle med2. noun1) (a very slow movement or speed: We drove along at a crawl.) krabbefart, sneglefart2) (a style of swimming in which the arms make alternate overarm movements: She's better at the crawl than she is at the breaststroke.) crawlkrabbeIsubst. \/krɔːl\/(fiske)sumpIIsubst. \/krɔːl\/1) kryping, krabbing, kravling2) ( også crawl stroke) crawl (svømming)3) ( trafikk) sneglefartdo the crawl crawle, svømme crawlgo at a crawl bevege seg i sneglefartIIIverb \/krɔːl\/1) krabbe, krype, kravle, slepe seg, åle seg2) sneglekjøre, kjøre sakte3) myldre, kry, vrimle4) ( svømming) crawlecrawl to krype\/smiske formake someone's flesh crawl ( overført) gi noen gåsehud, få noen til å grøsse, by noen i mot, gjøre noen kvalm -
49 credit
'kredit 1. noun1) (time allowed for payment of goods etc after they have been received: We don't give credit at this shop.) kreditt, avbetaling2) (money loaned (by a bank).) lån3) (trustworthiness regarding ability to pay for goods etc: Your credit is good.) godt skussmål, kredittverdighet4) ((an entry on) the side of an account on which payments received are entered: Our credits are greater than our debits.) kredittpostering5) (the sum of money which someone has in an account at a bank: Your credit amounts to 2,014 dollars.) beløp på en konto6) (belief or trust: This theory is gaining credit.) støtte7) ((American) a certificate to show that a student has completed a course which counts towards his degree.) vekttall for et fullført kurs; deleksamen2. verb1) (to enter (a sum of money) on the credit side (of an account): This cheque was credited to your account last month.) godskrive, kreditere2) ((with with) to think of (a person or thing) as having: He was credited with magical powers.) tillegge, tilskrive3) (to believe (something) to be possible: Well, would you credit that!) tro (på), feste lit til•- creditably
- creditor
- credits
- credit card
- be a credit to someone
- be a credit to
- do someone credit
- do credit
- give someone credit for something
- give credit for something
- give someone credit
- give credit
- on credit
- take the credit for something
- take credit for something
- take the credit
- take creditkreditt--------sitatIsubst. \/ˈkredɪt\/1) ( handel) kreditt2) anseelse, (godt) rykte, tiltro3) ære, anerkjennelse, heder, berømmelse4) (britisk, universitet) forklaring: karakter over ståkarakter5) (amer., skolevesen eller universitet, også credit hour) poeng, kurspoengbalance to someone's credit saldo i ens favørbe a credit to gjøre ære på, være en heder forbe in high credit stå høyt i kurscredit where credit is due æres den som æres børcredit with kreditt hosdo someone credit tjene noen til heder\/rosget credit for få ros for, få erkjennelse for, få takk forget the credit for something få æren for noe• I did the work, and she got the creditgive credit to tro på, feste lit tilgive someone credit for something rose noen for noe, gi noen æren for noe tro noe om noen, tiltro noen noelend credit to bestyrke, støtte riktigheten avon credit på kreditt, på kritaon the credit side på plussidenplace credit in tro på, stole pårevolving credit ( bank) løpende kredittIIverb \/ˌkredɪt\/1) tro (på), ha tro (på), ha tiltro til, feste lit til2) gi æren (for), få æren (for)3) ( handel) godskrive, krediterecredit an account godskrive en kontocredit someone with an amount eller credit an amount to someone kreditere\/godskrive noen (for) et beløpcredit someone with something eller credit something to someone tiltro noen noe, tro at noen er noe, tro at noen har (gjort) noe -
50 curfew
'kə:fju:(an order forbidding people to be in the streets after a certain hour: There's a curfew in force from ten o'clock tonight.) portforbudsubst. \/ˈkɜːfjuː\/1) (signal for) portforbud2) forklaring: det klokkeslett da portforbudet trer i kraft3) ( historisk) forklaring: (klokke)signal om at porter skal lukkes, åpen ild skal dekkes til e.l.impose a curfew innføre portforbudlift a curfew heve et portforbud -
51 dispatch
di'spæ 1. verb1) (to send off: He dispatched several letters asking for financial help.) (av)sende, sende ut2) (to finish off or deal with quickly: She dispatched several pieces of business within the hour.) gjøre det av med, ekspedere2. noun1) (a written official report: a dispatch from the commanding officer.) melding2) (an act of sending away.) ut-/avsending3) (haste.) hast•ekspedereIsubst. \/dɪˈspætʃ\/ eller despatch1) avsendelse, avsending, forsendelse (av bud, melding, varer e.l.)2) (rask) ekspedering3) drap, likvidasjon4) hast, il5) rapport, depesje, telegram6) ilgodsby dispatch ( gammelsdags) raskt, med ilbudhappy dispatch ( slang) harakiriwith all dispatch raskest muligIIverb \/dɪˈspætʃ\/ eller despatch1) (av)sende, ekspedere, sende ut• can you dispatch this message for me?2) (raskt) gjøre unna, ekspedere hurtig3) ( gammeldags) gjøre opp4) avslutte, gjøre ferdig5) gjøre det av med, ekspedere, likvidere6) ( gammeldags) hive i seg -
52 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
53 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
54 drill
dril 1. verb1) (to make (a hole) with a drill: He drilled holes in the wood; to drill for oil.) bore2) ((of soldiers etc) to exercise or be exercised: The soldiers drilled every morning.) eksersere, drille2. noun1) (a tool for making holes: a hand-drill; an electric drill.) bor(emaskin)2) (exercise or practice, especially of soldiers: We do half-an-hour of drill after tea.) drill, eksersisbor--------bore--------drille--------eksersisIsubst. \/drɪl\/1) bor, boremaskin2) drill (også overført), eksersis3) gymnastikk, trening, øvelseknow the drill ( hverdagslig) kjenne rutinen, beherske metodene, beherske fremgangsmåtenquestion-and-answer drills øvelser med spørsmål og svarwhat's the drill? ( hverdagslig) hvordan gjør man det?IIsubst. \/drɪl\/ ( landbruk)1) rad, rille2) (rad)såmaskinIIIsubst. \/drɪl\/( pattedyrarten Mandrillus leucophaeus) drillIVsubst. \/drɪl\/drill (tett, kraftig bomullstøy)Vverb \/drɪl\/1) drille, bore (hull i), bore seg2) gjennombore3) (amer., slang) pepre, skyte (ned)4) ( også overført) eksersere, drille, øve, øve inn, trene, trene opp, trene inn5) (amer., jernbane) veksle, skiftedrill into eller drill in bore seg iVIverb \/drɪl\/ ( landbruk)1) radså2) plante i rader -
55 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
56 eleven
i'levn 1. noun1) (the number or figure 11.) elleve(tall)2) (the age of 11.) elleveårsalder3) (in football etc, a team of eleven players: He plays for the school's first eleven.) fotballag2. adjective1) (11 in number.) elleve2) (aged 11.) elleve (år gammel)•- eleven-- eleventh
- eleven-year-old 3. adjective((of a person, animal or thing) that is eleven years old.) elleveårs-, elleveårigelleveIsubst. \/ɪˈlevn\/1) tallet elleve, gruppe med elleve2) ( sport) (cricket-, fotball-)lagIIdeterm. \/ɪˈlevn\/elleve -
57 embark
-
58 every
'evri1) (each one of or all (of a certain number): Every room is painted white; Not every family has a car.) hver2) (each (of an indefinite number or series): Every hour brought the two countries nearer war; He attends to her every need.) hver (eneste), alle3) (the most absolute or complete possible: We have every reason to believe that she will get better.) all mulig4) (used to show repetition after certain intervals of time or space: I go to the supermarket every four or five days; Every second house in the row was bright pink; `Every other day' means èvery two days' or `on alternate days'.) hver, annenhver•- everyone
- everyday
- everything
- everywhere
- every bit as
- every now and then / every now and again / every so often
- every timedeterm. \/ˈevrɪ\/1) hver, alle• one child out of\/in every five is ill2) all mulig, fullstendigevery bit as likeevery here and there her og derevery man for himself redde seg den som kan, enhver er seg selv nærmestevery now and again eller every now and then nå og da, en og annen gangevery time hver gang, alltid(in) every way på alle måterevery which way (amer., hverdagslig) i alle retninger, på alle mulige måter -
59 extension
- ʃən1) (an added part: He built an extension to his house; a two-day extension to the holiday; He has telephone extensions (= telephones) in every bedroom.) tilbygg, forlengelse; biapparat2) ((a program by which) part of a university located somewhere else offers courses to people who are not fulltime students.) folkeuniversitet, fjernundervisning3) (the process of extending.) utvidelse, utbygging4) (a telephone that operates on the same line as another: They have a phone in the living-room and an extension in the bedroom.) biapparattilbygg--------utstrekningsubst. \/ɪkˈstenʃ(ə)n\/, \/ekˈstenʃ(ə)n\/1) utstrekning, utvidelse, forlengelse• could I have an extension of my holiday?festen er utvidet\/forlenget med to timer2) utbredelse3) (filosofi, logikk) ekstensjon, begrepsomfang4) ( om ord) omfang, begrep, denotasjon5) ( handel) betalingsutsettelse, prolongasjon6) tilbygg, forøkelse, utbygging, forlengelse• are you going to build an extension to your house?7) uttrekk(splate), klaff8) ( foranstilt) forklaring: noe som kan forlenges eller trekkes ut9) ( telekommunikasjon) internlinje, internnummer• do you know her extension number?by extension (of the sense) i utvidet betydningextension lectures populærvitenskapelige forelesninger (arrangert av universitetet)gain an extension of time ( handel eller jus) få forlenget frist -
60 family
'fæməliplural - families; noun1) ((singular or plural) a man, his wife and their children: These houses were built for families; The (members of the) Smith family are all very athletic; ( also adjective) a family holiday.) (kjerne)familie2) (a group of people related to each other, including cousins, grandchildren etc: He comes from a wealthy family; ( also adjective) the family home.) familie, slekt3) (the children of a man and his wife: When I get married I should like a large family.) barn4) (a group of plants, animals, languages etc that are connected in some way: In spite of its name, a koala bear is not a member of the bear family.) slekt, familie•- family treefamilie--------slekt--------ættsubst. \/ˈfæm(ə)lɪ\/1) familie2) barn3) slekt, ætt, familie, byrden mann av god\/fin byrd4) (zoologi, botanikk) familie, slekt5) språkfamilie, språkstamme6) (slang, amer.) familie (brukt om en uavhengig enhet av mafiaen)7) hus(stand)8) forklaring: enhver gruppe av beslektede tinga large family en barnerik familiea man of no special family en mann av folketextended family storfamiliefamily butcher den lokale slakterenfamily circle familiekretsfamily counselling eller family guidance ekteskapsrådgivning, familierådgivningfamily counsellor ekteskapsrådgiver, familierådgiverfamily doctor huslegefamily hour (TV, amer.) sendetid med program som passer for hele familienfamily jewels (amer., hverdagslig, om testikler) familiejuvelerfamily man familiefar hjemmetype, hjemmekjær mannfamily reunion familiegjenforening, slektsstevnefamily skeleton familiehemmelighetfamily therapy familieterapihappy families ( kortspill) firkortin a family way uten seremonierin the family way gravid, med barnit runs in the family det er arvelig, det ligger til familienkeep something in the family holde noe innen familien, holde noe innen en særskilt gruppeput someone in the family way sette barn på noen
См. также в других словарях:
Hour of Victory — Лицевая сторона джевельной упаковки игры в версии для Microsoft Windows и в русской локализации от «Нового Диска» Разработчик … Википедия
hour — W1S1 [auə US aur] n ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(60 minutes)¦ 2¦(business/work etc)¦ 3 (work) long/regular etc hours 4¦(time of day)¦ 5¦(long time)¦ 6¦(o clock)¦ 7 1300/1530/1805 etc hours 8 by the hour/from hour to hour 9 lunch/din … Dictionary of contemporary English
hour — [ aur ] noun *** ▸ 1 60 minutes of time ▸ 2 a long time ▸ 3 time in which you do something ▸ 4 particular time of day ▸ 5 point in history/life ▸ 6 exact time ▸ + PHRASES 1. ) count a period of time that consists of 60 minutes. 30 minutes is… … Usage of the words and phrases in modern English
Hour — Hour, n. [OE. hour, our, hore, ure, OF. hore, ore, ure, F. heure, L. hora, fr. Gr. ?, orig., a definite space of time, fixed by natural laws; hence, a season, the time of the day, an hour. See {Year}, and cf. {Horologe}, {Horoscope}.] 1. The… … The Collaborative International Dictionary of English
Hour angle — Hour Hour, n. [OE. hour, our, hore, ure, OF. hore, ore, ure, F. heure, L. hora, fr. Gr. ?, orig., a definite space of time, fixed by natural laws; hence, a season, the time of the day, an hour. See {Year}, and cf. {Horologe}, {Horoscope}.] 1. The … The Collaborative International Dictionary of English
Hour circle — Hour Hour, n. [OE. hour, our, hore, ure, OF. hore, ore, ure, F. heure, L. hora, fr. Gr. ?, orig., a definite space of time, fixed by natural laws; hence, a season, the time of the day, an hour. See {Year}, and cf. {Horologe}, {Horoscope}.] 1. The … The Collaborative International Dictionary of English
Hour hand — Hour Hour, n. [OE. hour, our, hore, ure, OF. hore, ore, ure, F. heure, L. hora, fr. Gr. ?, orig., a definite space of time, fixed by natural laws; hence, a season, the time of the day, an hour. See {Year}, and cf. {Horologe}, {Horoscope}.] 1. The … The Collaborative International Dictionary of English
Hour line — Hour Hour, n. [OE. hour, our, hore, ure, OF. hore, ore, ure, F. heure, L. hora, fr. Gr. ?, orig., a definite space of time, fixed by natural laws; hence, a season, the time of the day, an hour. See {Year}, and cf. {Horologe}, {Horoscope}.] 1. The … The Collaborative International Dictionary of English
Hour plate — Hour Hour, n. [OE. hour, our, hore, ure, OF. hore, ore, ure, F. heure, L. hora, fr. Gr. ?, orig., a definite space of time, fixed by natural laws; hence, a season, the time of the day, an hour. See {Year}, and cf. {Horologe}, {Horoscope}.] 1. The … The Collaborative International Dictionary of English
Hour 25 — was a radio program focusing on science fiction, fantasy, and science. It was broadcast on Pacifica radio station KPFK in Southern California from 1972 to 2000, and is now distributed over the Internet. It has featured numerous interviews with… … Wikipedia
hour — [our] n. [ME < OFr hore < L hora < Gr hōra, hour, time, period, season < IE base * yē , year, summer (< * ei , to go) > YEAR] 1. a) a division of time, one of the twenty four parts of a day; sixty minutes b) one of the twelve… … English World dictionary