-
41 head
hed 1. noun1) (the top part of the human body, containing the eyes, mouth, brain etc; the same part of an animal's body: The stone hit him on the head; He scratched his head in amazement.) hode2) (a person's mind: An idea came into my head last night.) hode, sinn, hjerne3) (the height or length of a head: The horse won by a head.) hodelengde4) (the chief or most important person (of an organization, country etc): Kings and presidents are heads of state; ( also adjective) a head waiter; the head office.) (stats)overhode, hoved-, over-5) (anything that is like a head in shape or position: the head of a pin; The boy knocked the heads off the flowers.) hode, øverste del6) (the place where a river, lake etc begins: the head of the Nile.) kilde, utspring7) (the top, or the top part, of anything: Write your address at the head of the paper; the head of the table.) øverste del/trinn, (bord)ende8) (the front part: He walked at the head of the procession.) fremste del, spiss9) (a particular ability or tolerance: He has no head for heights; She has a good head for figures.) hode10) (a headmaster or headmistress: You'd better ask the Head.) rektor, skolestyrer11) ((for) one person: This dinner costs $10 a head.) pr. person/kuvert/snute12) (a headland: Beachy Head.) nes, odde, pynt13) (the foam on the top of a glass of beer etc.) skum(hatt)2. verb1) (to go at the front of or at the top of (something): The procession was headed by the band; Whose name headed the list?) lede, stå øverst/fremst/først2) (to be in charge of; to be the leader of: He heads a team of scientists investigating cancer.) stå i spissen for3) ((often with for) to (cause to) move in a certain direction: The explorers headed south; The boys headed for home; You're heading for disaster!) sette kursen mot, gå (noe) i møte4) (to put or write something at the beginning of: His report was headed `Ways of Preventing Industrial Accidents'.) sette som overskrift5) ((in football) to hit the ball with the head: He headed the ball into the goal.) heade, nikke, skalle•- - headed- header
- heading
- heads
- headache
- headband
- head-dress
- headfirst
- headgear
- headlamp
- headland
- headlight
- headline
- headlines
- headlong
- head louse
- headmaster
- head-on
- headphones
- headquarters
- headrest
- headscarf
- headsquare
- headstone
- headstrong
- headwind
- above someone's head
- go to someone's head
- head off
- head over heels
- heads or tails?
- keep one's head
- lose one's head
- make head or tail of
- make headway
- off one's headforstand--------leder--------sjef--------tittel--------åndIsubst. \/hed\/1) hode, skalle• get this into your head!dette må du ha klart for deg!, få dette inn i hodet!2) ( overført også) forstand, vett• use your head!3) ( overført også) liv4) sjef, leder, direktør, overhode, hovedmann5) rektor6) ledelse, spiss, front, tet (også militærvesen)7) person, individ8) stykke9) antall, bestand10) øverste del, topp, spiss, hode, kapittel, kapitélhun sto først\/øverst på listenhedersplassen, øverst ved bordet, ved bordenden11) hodeende, hodegjerde12) kilde, utspring13) hode, krone• the head of a nail \/ a hammer \/ an axe15) forside (av mynt)16) ( på hjortedyr) horn, krone17) skum, skumhatt18) fløtelag (som legger seg oppå melk)20) modenhet, (tiltagende) styrke\/kraft21) rubrikk, overskrift, tittel22) hovedpunkt, hovedavsnitt, moment, kapittelpå dette punkt \/ i denne sak \/ i dette henseende23) kategori24) framdel, forreste del, fremre del, spiss26) ( brukes ofte i egennavn) odde, nes29) ( gruvedrift) stollbe at the head of something stå i spissen for noebang one's head against a brick\/stone wall ( overført) renne hodet\/pannen mot en murbite\/snap somebody's head off være forbannet på noenbring matters to a head tvinge frem en avgjørelse, fremkalle en kriseby a head med et hode \/ en hodehøyde, med en hodelengdeby the head and ears etter hårene umotivertcome into one's head slå en, falle en inncome\/draw\/gather\/grow to a head gå mot krise, tilspisse segcrowned head kronet hode, monarkdo it \/ work it out in one's head regne det ut i hodetdrag in by the head and shoulders ta opp helt umotivert (i samtale)eat one's head off ( hverdagslig) spise seg stappmett, lange i segenter one's head falle en inndet falt meg aldri inn, jeg tenkte aldri på detfall head over heels falle hodestupsfly head over heels fly hals over hodefrom head to heel\/foot fra topp til tå, fra isse til fotsålegather head samle krefter, komme til krefterget it into one's head få det for seg, få den idé• whatever put that into your head?hvordan kom du på den tanken\/idéen?get\/put it out of your head! slå det fra deg!, glem det!, slå tanken ut av hodet!get one's head down (britisk, hverdagslig) sovne (inn), legge seg konsentrere seg om (en oppgave)give somebody head (vulgært, praktisere munnsex på) suge noen, sokke noen, slikke noengive somebody his head ( overført) gi noen frie tøyler, gi noen frie hender, gi noen fritt spilleromgive the horse his head gi hesten frie tøyler\/tømmergo off one's head bli galgo to one's head gå til hodet på noen, gjøre noen innbilsk( om alkohol) gi rusvirkning, gå til hodet på noenhave \/ not have a head for something ha\/mangle sans for noe, være flink\/dårlig til noeha forretningssans\/forretningsteft• he has a good\/poor head for figureshan er flink\/dårlig med talljeg tåler ikke å være i høyden, jeg har lett for å bli svimmel i høydenhave an old head on young shoulders være moden for sin alderhave ones' head turned by sucess la suksessen gå en til hodetbe head and shoulders above rage høyt overkollegaene når ham ikke til skulderen, han rager høyt over sine kollegaerhead and shoulders portrait portrett i halvfigur, brystbildehead first\/foremost falle på hodet, falle på nesen, gå på hodet, gå på nesenhead of a cask bunn av en tønne \/ et fata head of flax linhår (om meget lyshåret barn), lyslugghead of hair hår(vekst)head of the river ( sport) best i kapproingenhead over heels eller over head and ears til opp over øreneheads I win, tails you lose! ( spøkefullt) du har ikke en sjanse!heads or tails? krone eller mynt?heads will roll ( overført) hodene kommer til rulleit gave me a head ( hverdagslig) jeg fikk hodepine\/tømmermenn av detkeep head against holde stand motkeep one's head bevare fatningen, holde hodet kaldtkeep one's head above water holde hodet over vannetlaugh\/scream one's head off ( hverdagslig) le seg i hjel, le seg fordervetlay\/put heads together stikke hodene sammenlie head to foot\/tail ligge andføttes (dvs. med føttene vendt mot hverandre)lose one's head miste hodet, miste livet, bli halshogget ( overført) miste hodet, miste fatningen, bli sint, bli hisssigmake\/gain head gå\/rykke frem, avansere, gjøre fremskrittmake head against gjøre motstand mot, sette seg tvert imotmake head upon få forsprang påmake something up out of one's own head finne på noe selvnot make head or tail of something ( hverdagslig) ikke begripe et kvekk av noeoff one's head ( hverdagslig) sprø, opprørt, opphissetoff the top of one's head ( hverdagslig) uforberedt, på stående foton one's head ( hverdagslig) som ingenting, som fot i hose, ingen sakon your own head be it! det må du ta på din egen kappe!, det må du stå til regnskap for!, det må du ta ansvaret for!over somebody's head ( overført) over noens forstand, over hodet på noen• it is\/goes over my headgå forbi noen, til fortrengsel for noen• they paid £20 a head apoor head dårlig forstandpull one's head in ikke stikke nesen sin i, passe sine egne sakerput something into somebody's head innbille noen noeput something out of somebody's head få noen til å gi opp tanken på noe, få noen fra noeraise one's head ( overført) reise hodet (igjen), rette ryggenroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelshake one's head over something riste på hodet av noestand at the head of the poll ha fått flest stemmertake it into one's head få det for segtalking head (amer., hverdagslig) forklaring: nyhetsoppleser eller annen person på TV som bare har hodet synlig på skjermen• he's not just a talking head, he's a good journalist, toohan er ikke bare nyhetsoppleser, han er en god journalist ogsåtalk somebody's head off ( hverdagslig) snakke hull i hodet på noenturn head over heels slå kollbøtte, slå stiftturn someone's head gjøre noen svimmel gjøre noen innbilsktwo heads are better than one to hoder tenker bedre enn ett, det lønner seg å samarbeideunder the head of under rubrikken(with) head to wind vindrettyou cannot expect an old head on young shoulders ungdom og visdom følges sjeldenIIverb \/hed\/1) være anfører for, lede, stå i spissen for, gå i spissen for2) gi overskrift, gi tittel, rubrisere, ordne i rubrikker• a document headed «Most important»et dokument med overskriften «Svært viktig3) gå foran, gå forbi4) overtreffe, overgå, slå5) vende, styre6) ( fotball) nikke, skalle, heade7) sette hode på (i ulike betydninger)8) ( også head down) beskjære i toppen (f.eks. et tre)9) innhente (ved å ta en snarvei)11) rykke frem mot, stevne frem mot, gå i mot, møte, angripe, seile mot12) styre, sette kurs, holde kurs, ha kurs, ligge an• how does the ship head?13) (spesielt amer.) ha sitt utspring (om elv)headed for på vei mot, på vei tilbe headed for styre mot, sette kursen mothead for\/towards styre mot, sette kurs mot, holde kurs mot, ha kurs motvære på (god) vei mothead off styre\/lede i en annen retningstanse, sperre veien for( overført) avverge, forhindrehead the bill ( overført) være den største attraksjonenhead the list stå øverst på listenhead the table ha hedersplassen, sitte øverst ved bordetIIIadj. \/hed\/1) hoved-2) første, viktigste, ledende3) over-overlærer, rektor4) mot-head boy den flinkeste i klassen (eller på skolen), duksen i klassen (eller på skolen) -
42 stay
stei 1. verb1) (to remain (in a place) for a time, eg while travelling, or as a guest etc: We stayed three nights at that hotel / with a friend / in Paris; Aunt Mary is coming to stay (for a fortnight); Would you like to stay for supper?; Stay and watch that television programme.) bli, oppholde seg, bo (midlertidig)2) (to remain (in a particular position, place, state or condition): The doctor told her to stay in bed; He never stays long in any job; Stay away from the office till your cold is better; Why won't these socks stay up?; Stay where you are - don't move!; In 1900, people didn't realize that motor cars were here to stay.) bli (hvor man er), holde (senga), komme for å bli2. noun(a period of staying (in a place etc): We had an overnight stay / a two days' stay in London.) opphold- stay in
- stay out
- stay put
- stay upbli--------stag--------stanseIsubst. \/steɪ\/1) opphold, besøk, visitt2) ( jus) utsettelse3) (amer., hverdagslig) utholdenhet4) evne til å beholde ereksjon5) ( litterært) stopp, stopper, bånd, hemskomake a long\/short stay with somebody oppholde seg lenge\/kort tid hos noenstay of execution ( jus) ekskusjonsutsettelseIIsubst. \/steɪ\/1) støtte2) ( mekanikk) stag3) bardun4) korsettspile, korsettstivera pair of stays et korsettstays korsett, snørelivIIIsubst. \/steɪ\/ ( sjøfart) stag, bardunin stays under stagvending(en)miss stays nekte å vende, ikke gå over stagput in stays la gå over stagslack in stays sen i vendingenIVverb \/steɪ\/1) oppholde seg, bo (midlertidig)2) stanse, oppholde, hefte, stoppe (midlertidig), hindre, holde tilbake3) bli, forbli, fortsette å være, holde seg4) bli (igjen)5) (f.eks. om sult) stagge, stille6) vente, avvente, forholde seg avventende7) gjennomføre, holde ut (til slutt)8) beholde ereksjonen (i lengre tid)9) ( jus) utsettestay away utebli, holde seg borte\/unnastay behind bli igjenstay for dinner eller stay to dinner bli til middagstay in bli\/holde seg inne\/hjemme ( skolevesen) sitte igjenstay in bed bli i sengen, holde sengenstay on bli (lenger enn ventet), bli boende stå på, være påslåttstay out holde seg utenfor, ikke legge seg bort istay put ( hverdagslig) bli der man er, bli sittendestay someone's hand hindre noen i å gjøre noestay the course ( overført) gjennomføre løpet, holde ut til siste sluttstay the night bli\/ligge over natten, overnattestay up være\/sitte oppe (ikke legge seg)Vverb \/steɪ\/støtte (under), stive av, holde oppeVIverb \/steɪ\/1) ( sjøfart) stage2) stagvende -
43 present
I 'preznt adjective1) (being here, or at the place, occasion etc mentioned: My father was present on that occasion; Who else was present at the wedding?; Now that the whole class is present, we can begin the lesson.) til stede2) (existing now: the present moment; the present prime minister.) nåværende3) ((of the tense of a verb) indicating action now: In the sentence `She wants a chocolate', the verb is in the present tense.) nåtids-, presens-•- the present
- at present
- for the present II pri'zent verb1) (to give, especially formally or ceremonially: The child presented a bunch of flowers to the Queen; He was presented with a gold watch when he retired.) overrekke, forære, presentere2) (to introduce: May I present my wife (to you)?) forestille, presentere3) (to arrange the production of (a play, film etc): The Elizabethan Theatre Company presents `Hamlet', by William Shakespeare.) sette opp, oppføre, presentere4) (to offer (ideas etc) for consideration, or (a problem etc) for solving: She presents (=expresses) her ideas very clearly; The situation presents a problem.) framføre, legge fram5) (to bring (oneself); to appear: He presented himself at the dinner table half an hour late.) innfinne/melde seg•- presentable
- presentation
- present arms III 'preznt noun(a gift: a wedding present; birthday presents.) presang, gaveforære--------gi--------overrekke--------presang--------presentere--------skjenke--------viseIsubst. \/ˈpreznt\/bare i uttrykkat present i\/for øyeblikket, akkurat nå, for tidenby these presents (i kunngjøring, også spøkefullt) ved nærværende dokument, hervedfor the present for øyeblikket, inntil videre, foreløpig, så lenge( grammatikk) nåtid, presensthere is no time like the present jo før desto bedre, det beste er å gjøre det med en gangIIsubst. \/ˈpreznt\/presang, gave, foræringmake somebody a present of something eller make a present of something to somebody gi noen noe i presangIIIsubst. \/prɪˈzent\/ ( militærvesen e.l.)1) givaktstilling, presenterstilling2) anslagsstilling, skytestillingstand at present presentere geværIVverb \/prɪˈzent\/1) forestille, introdusere, presentere2) fremvise, fremby, by på, ha3) vende, snu (mot)4) legge frem, presentere, overlevere, inngi, innlevere, fremføre5) (jus, for retten) inngi, anføre (for retten)6) ( jus) anmelde, anklage, påklage, reise tiltale mot7) ( handel) presentere8) sende, overbringe• present my kind regards to John!9) skjenke, donere, forære, gi, overrekke11) (teater, gammeldags) forestille, fremstille, spillebe presented with bli stilt overforpresent as fremstille som, presentere sompresent oneself ( om person) presentere seg, innfinne seg, vise seg( om sak) by seg, melde seg, dukke opp, vise seg, stille seg, fremtre, fremståpresent someone with something eller present something to someone gi noen noe, overrekke noen noe, skjenke\/forære noen noe, forelegge noen noepresent to overlevere til, rekke frem til presentere for, introdusere forVverb \/prɪˈzent\/ ( militærvesen e.l.) rette, siktepresent arms! presenter gevær!VIadj. \/ˈpreznt\/1) nærværende, tilstedeværende2) nåværende, inneværende, som pågår nå, aktuell, nålevende, (nå)gjeldende3) foreliggende, omtalte4) denne, dette5) ( grammatikk) presens-6) ( gammeldags) umiddelbar, som umiddelbart står til rådighetat the present time (nå) for tidenbe present at overvære, være til stede påof present interest aktuellpresent at nærværende ved, tilstedeværende ved(the) present day\/age nåtiden, vår tidpresent in nærværende i\/på, tilstedeværende i\/påpresent to nærværende for, tilstedeværende forthe present day ( også) dagen i dag -
44 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
45 withdraw
wið'dro:past tense - withdrew; verb1) (to (cause to) move back or away: The army withdrew from its position; He withdrew his troops; They withdrew from the competition.) trekke (seg) tilbake2) (to take back (something one has said): She withdrew her remarks, and apologized; He later withdrew the charges he'd made against her.) trekke tilbake, tilbakekalle, frafalle3) (to remove (money from a bank account etc): I withdrew all my savings and went abroad.) fjerne, ta ut, inndra•- withdrawnfjerne1) trekke (seg) tilbake, trekke (seg) bort, dra (seg) unna2) fjerne, ta bort, ta ut3) oppheve, tilbakekalle, ta tilbake• did they withdraw the decision?• withdraw that accusation!4) ( om samleie) hoppe av i svingenwithdraw from fjerne fra, ta bort, ta utsi opp, trekke seg ut av• did they withdraw from the treaty?slutte (i\/på), forlate, gå ut (av)trekke seg tilbake frawithdraw oneself ( gammeldags) trekke seg tilbakewithdraw one's eyes from vende blikket bort frawithdraw something from somebody berøve noen noewithdraw the veil ( overført) løfte på sløret, avsløre -
46 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
47 cast
past tense, past participle; see castform--------kastIsubst. \/kɑːst\/1) avstøpning, avtrykk2) form, støpeform3) gips(bandasje)4) kast5) kast, utlegging, utkasting6) dusk (på fiskestang)7) utseende, fremtoning, legning, preg, type8) anlegg, støpning9) anstrøk, skjær, snev, tone10) regning, addisjon11) skjelingcast of features ansiktstrekkcast of fortune slump, sammentreffcast of mind mentalitet, sinnsmessig legninga cast of the dice et terningkasthave a cast in one's eye skjele (på ett øye)plaster cast ( medisin) gipsbandasje, gipsIIsubst. \/kɑːst\/(film, teater) rollebesetning, ensemblethe cast de medvirkende, de som er med, rollelistenIII1) ( også overført) kaste2) støpe, ta avstøpning av3) ( overført) skape, forme4) kaste, fiske med kastesluk5) ( sjøfart) kaste anker6) ( om stemme(givning)) registrere7) felle, slippe, miste, skifte, kaste av seg8) ordne, stille opp, arrangere9) forkaste, kassere, avskjedige12) legge sammen, (be)regne, addere13) ( veterinærfag) kaste15) ( også overført) kaste fra seg, vrake16) ( om treverk e.l.) slå seg, kaste segbe cast away lide skibbruddbe cast down være nedslått, være motfallen, være oppgittcast about lete, søke, se seg om etter, spekulere påcast about for forsøke å komme på, lete ettercast a net legge ut garnse ➢ imputationcast a shoe ( om hest) miste en skocast aside kaste bort, kassere, forkaste, vrake, legge bort, kaste vrak påcast away kaste bort, sløse bort, forspillecast back gå tilbake, vende tilbakecast figures adderecast in one's lot with slå seg sammen med, gjøre felles sak med noencast into the shade stille i skyggencast off kaste bort, kassere, legge av forlate, overgi, forstøte, slå hånden av ( jakt) slippe løs ( typografi) omfangsberegne ( sjøfart) kaste loss ( om strikking) felle avcast on ( om strikking) legge oppcast one's vote avgi stemmecast out fordrive, drive ut, drive bortcast up dukke opp rulle (med øynene) ( gammeldags) legge sammen, regne ut satsprisIVverb \/kɑːst\/ (film, teater)1) tildele en rolle2) besette en rollecast the parts besette rollene i et stykke, sette opp rollelisten -
48 duck
I verb1) (to push briefly under water: They splashed about, ducking each other in the pool.) dukke, gi en dukkert2) (to lower the head suddenly as if to avoid a blow: He ducked as the ball came at him.) bøye unnaII plurals - ducks, duck; noun1) (a kind of wild or domesticated water-bird with short legs and a broad flat beak.) and2) (a female duck. See also drake.) and3) (in cricket, a score of nil by a batsman: He was out for a duck.)•- ducklingandIsubst. \/dʌk\/1) ( fugl i familien Anatidae) and2) ( zoologi) forklaring: hunnen hos ender3) (hverdagslig, om person) goding, skatt, kjæreste4) ( cricket) null poeng5) dukkert, dykk6) ( i boksing) dukking7) (amer., slang) snurrig fyr, krabatbreak one's duck scoreduck's arse (om frisyre, slang) anderumpeduck's ass (amer., om frisyre, slang) anderumpeduck's egg eller duck null (poeng) i cricketfine weather for (young) ducks ( hverdagslig) en regnværsdag, styrtregnhe's got duck's disease ( spøkefullt) han er kortbeint, han er kortvoksthe takes to it like a duck to water det går som en lek for ham, han har det som fisken i vannetlike a dying duck in a thunderstorm fullstendig hjelpeløs, som et hjelpeløst felike water off a duck's back som å skvette vann på gåsamake a duck få null poengplay ducks and drakes kaste smutt (flat stein som spretter på vannflaten)play ducks and drakes with money slå om seg med pengerplay ducks and drakes with something vende opp og ned på noeshe's a sweet old duck hun er en søt gammel damesitting duck lett offer, lett å treffeIIsubst. \/dʌk\/seildukducks flanellsbukserIIIsubst. \/dʌk\/( militærvesen) amfibielandingsfartøy, amfibiekjøretøyIVverb \/dʌk\/1) dykke ned, dukke (seg)2) bøye, bukke, nikke3) ( overført) bøye seg4) ( hverdagslig) trekke seg unna, unngå, stikke av (fra)5) ( kortspill) smyge6) ( boksing) dukkeduck out on trekke seg unna fra, unngå fra, stikke av fraduck under to bøye seg for -
49 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
50 miss
mis1) (a polite title given to an unmarried female, either in writing or in speech: Miss Wilson; the Misses Wilson; Could you ask Miss Smith to type this letter?; Excuse me, miss. Could you tell me how to get to Princess Road?) frøken2) (a girl or young woman: She's a cheeky little miss!) jentunge, frøkenbomme--------forsømme--------frøken--------jente--------pikeIsubst. \/mɪs\/1) ( ofte spøkefullt eller nedsettende) jentunge, jente, pike, frøken, skolepike2) ( spesielt britisk) frøken (brukt av skolebarn ved tiltale til kvinnelig lærer)junior miss ( hverdagslig) forklaring: jente tidlig eller midt i tenåreneIIsubst. \/mɪs\/1) miss, bom, flopp2) bomskudd, feilskudd3) feilstøt, feilslag, feilsparkgive something a miss hoppe over noe, droppe noe, holde seg borte fra noea lucky miss hell i uhellIIIverb \/mɪs\/1) ikke rekke, komme for sent til2) ikke treffe, ikke få tak i, ikke finne, ikke komme frem til (om brev)3) gå feil, ta feil• you can't miss it!du kan ikke gå feil! \/ du kan ikke unngå å se det!4) bomme (på), ikke treffe5) ikke få med seg, ikke oppfatte6) gå glipp av, forsømme, utebli fra, unngå, unnvære7) savne, lengte etter8) utelate, glemme, hoppe overhit or miss på lykke og fromme, på måfå, gå begge veiermiss a penalty ( sport) brenne en straffemiss one's aim forklaring: bomme på det man sikter påmiss one's footing miste fotfestetmiss one's hold miste taketmiss one's way gå feil, gå (seg) vill, gå seg bort• if i don't go there, I shall feel that I'm missing outhvis jeg ikke møter opp, kommer jeg til å føle at jeg går glipp av noemiss stays ( sjøfart) nekte å vendemiss the mark bomme på blinken ( overført) mislykkes, feilenot miss a trick ( hverdagslig) ikke unnlate å utnytte en situasjonwe've missed the bus\/boat (overført, hverdagslig) siste tog har gått -
51 twiddle
'twidl(to twist (something) round and round: He twiddled the knob on the radio.) snu og vende på; tvinne (tommeltotter)Isubst. \/ˈtwɪdl\/1) snurring, vridning, tvinning, dreining2) ( i skrift e.l.) snirkel, krummelur, krusedullIIverb \/ˈtwɪdl\/1) tvinne mellom fingrene, fingre med, snu og vende på, leke med2) ( gammeldags) snurre (rundt), vri seg (rundt), tvinnetwiddle one's thumbs eller twiddle one's fingers tvinne tommeltotter stå og henge, ikke ha noe å foreta segtwiddle with fingre med, leke med -
52 vri
I -et (-en), =1) вращение, вращательное движение2) искажение (лица), гримаса3) острая боль4) мед. вывихII vridde (vred), vridd (vredet)1) крутить, вертеть, вращать2) повёртывать (голову, ключ)3) выжимать, выкручивать (бельё)vri opp:
vri på:
vri på seg — крутиться, вертеться (о человеке)
vri seg:
1) корчиться2) извиваться, витьсяvri seg fra — выпутаться, отвертеться
vri seg unna — вырваться (из объятий и т. д.)
III adjсм. vrien -
53 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
54 fetch
fe1) (to go and get (something or someone) and bring it: Fetch me some bread.) hente2) (to be sold for (a certain price): The picture fetched $100.) innbringe, oppnå en pris avhenteIsubst. \/fetʃ\/1) gjenganger, spøkelse, dobbeltgjenger2) henting3) avstand, strekning4) ( hverdagslig) knep, finte5) ( sjøfart) fritt strekkIIverb \/fetʃ\/1) hente, skaffe, ha med seg, ta med seg2) ( om hund) apportere3) fremkalle, lokke frem4) innbringe, selges for, gå for, koste• it fetched £6005) (britisk, hverdagslig) gjøre inntrykk på, imponere, fange, vinne, forbløffe, forbause• that fetched me!6) ( hverdagslig) slå, gi7) ( sjøfart) oppnå, nå8) ( sjøfart) dreie oppfetch about dreie, vende, snufetch a deep breath trekke pusten dyptfetch a groan stønnefetch and carry ( om hund) apportere springe ærend, stå på pinne løpe rundt med sladderfetch a sigh sukkefetch away\/way løsne, få spillerom kaste lossfetch down slå ned, skyte ned, få ned presse\/tvinge ned (f. eks. pris)fetch out hente frem, ta frem, få frem, dra frem, lokke frem, fremkalle legge for dagenfetch round ( hverdagslig) overtale, overbevise hente seg inn, kvikne til (igjen)fetch somebody a box on the ear(s) gi noen en ørefikfetch tears from the eyes bringe frem tårer i øynenefetch the harbour nå havnenfetch up ( hverdagslig) kaste opp (amer., dialekt) oppfostre, oppdra få til å stanse brått stoppe opp, stanse brått, bli stående havne, endefetch up against støte mot huske, erindre arbeide inn, hente inn, ta igjen (tid e.l.)the pump fetches pumpen tar -
55 fork
fo:k 1. noun1) (an instrument with two or more pointed pieces for piercing and lifting things: We usually eat with a knife, fork and spoon.) gaffel2) (the point at which a road, river etc divides into two or more branches or divisions: a fork in the river.) veiskille, elvedele3) (one of the branches or divisions of a road, river etc into which the road, river etc divides: Take the left fork (of the road).) avkjøring; elvedeling2. verb1) ((of a road, river etc) to divide into (usually two) branches or divisions: The main road forks here.) dele/forgreine seg2) ((of a person or vehicle) to follow one of the branches or divisions into which a road has divided: The car forked left.) svinge ved et veiskille3) (to lift or move with a fork: The farmer forked the hay.) lempe med gaffel•- forked- fork-lift truck
- fork outgaffelIsubst. \/fɔːk\/1) gaffel, gjenstand som deler seg i flere grener2) greip, høygaffel3) veiskille, kløft4) ( om kroppen) skritt, skrev5) ( sjakk) gaffel, gaffelangrep, gaffelstilling6) ( på sykkel) forgaffel7) ( gruvedrift) bunn i samlebrønnIIverb \/fɔːk\/1) ( med gaffel eller greip) ta, løfte, bære2) forgrene seg, dele seg i grener3) gjøre gaffelformet4) ( sjakk) foreta gaffelangrep5) ( gruvedrift) pumpe gruven tørrfork left\/right ta av til venstre\/høyrefork over vende med greip (amer.) punge ut, hoste opp, betale -
56 rouse
1) (to awaken: I'll rouse you at 6 o'clock.) vekke; våkne2) (to stir or excite: Her interest was roused by what he said.) pirre, tirre•- rousingvekkeIsubst. \/raʊz\/1) oppvåkning, vekking2) ( gammeldags) drikkelag, fyllekalas3) beger4) oppstyr, ståhei5) ( militærvesen) reveljeIIverb \/raʊz\/1) vekke2) ( sjøfart) purre, bli purret3) ( overført) vekke til live, fremkalle, provosere, sette (følelser) i sving, sette (følelser) i bevegelse4) ( jakt) støte, skremme opp5) ( skotsk) hoie og skrike6) ( spesielt om øl) røre om, venderouse and bitt ( sjøfart) tørne utrouse oneself ta seg sammen våkne opprouse oneself to action aktivere seg, aktivisere seg, gjøre seg klar -
57 flip
flip 1. past tense, past participle - flipped; verb1) (to throw (something) in the air (so that it turns): They flipped a coin to see which side it landed on.) kaste, knipse, slå2) ((sometimes with over) to turn over quickly: She flipped over the pages of the book.) bla gjennom2. noun(an act of flipping.) knips, kollbøtteknipsIsubst. \/flɪp\/1) knips, dask, snert, (lett) slag2) rykk3) ( hverdagslig) kort flytur4) volt, kollbøtte, salto(mortale)5) ( slang) raptus, ri, flipp, rusopplevelsedo someone a flip gjøre noen en tjenesteIIsubst. \/flɪp\/flip (en slags varm, alkoholholdig drikk, ofte med rå eggeplomme), eggedramIIIverb \/flɪp\/1) knipse, slå• will you flip the ash off your cigarette, please?2) daske til, knipse til3) smekke4) vifte, slå med, smelle med5) kaste6) (amer., slang) bli forelsket7) snu, vende8) sprette, hoppe9) ( hverdagslig) fly, ta en flytur10) (amer., slang) få til å le11) (amer., slang) holde på å le seg ihjel• when I saw him dance, I nearly flippedda jeg så ham danse, holdt jeg nesten på å le meg i hjelflip (out) bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utflip (over) snu, vendeflip (up) slå mynt og krone, kaste mynt og kroneflip a coin se ➢ coinflip at klaske tilflip one's lid se ➢ lidflip one's top se ➢ top, 1flip one's wig se ➢ wig, 1flip something off slå noe avflip something open dra noe nedflip through bla fort igjennomIVadj. \/flɪp\/1) ( slang) nesevis, frekk, nebbete2) rappkjeftet3) bakside-Vinterj. \/flɪp\/søren (også) -
58 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
59 overlook
əuvə'luk1) (to look down on: The house overlooked the river.) se ut over, vende ut mot2) (to take no notice of: We shall overlook your lateness this time.) overse, la passereverb \/ˌəʊvəˈlʊk\/1) se ut over, skue ut over2) ha utsikt til, vende ut mot, ha innsyn ivinduet mitt vender ut mot parken \/ det er utsikt over parken fra vinduet mitt3) heve seg over4) overse, ikke merke5) (med vilje) se gjennom fingrene med, ikke påtale, forbigå i taushet6) ha oppsyn med, ha tilsyn med, se til, se etter, overvåke7) ( gammeldags) granske, undersøke, se gjennom8) se ned på9) kaste onde øyne på, forhekse -
60 thumb
1. noun1) (the short thick finger of the hand, set at a different angle from the other four.) tommel(tott)2) (the part of a glove or mitten covering this finger.) tommel2. verb((often with through) to turn over (the pages of a book) with the thumb or fingers: She was thumbing through the dictionary.) bla (gjennom)- thumbprint
- thumbs-up
- thumbtack
- under someone's thumbtommelfingerIsubst. \/θʌm\/tommel(finger), tommeltottbe all fingers and thumbs eller be all thumbs ha ti tommeltotterbe under someone's thumb være fullstendig under noens kontroll\/innflytelseby rule of thumb på øyemålhave someone under one's thumb ha taket på noenhave ten thumbs ha ti tommeltotterstick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes\/merkes lang veithumbs down\/up tommelen ned\/opp (som tegn på avvisning eller godkjennelse)thumbs up! ( hverdagslig) opp med humøret!, fint!, bravo!turn down the thumb vende tommelen ned, stille seg avvisendetwiddle one's thumbs tvinne tommeltotter, sitte uvirksomIIverb \/θʌm\/1) vende med tommelen, bla med tommelen, bla gjennom2) skitne til ved å bla mye i, bruke flittig3) ( som signal eller tegn) peke tommelen mot4) smøre utover med tommelen, pakke til med tommelen5) ( hverdagslig) haikethumb it haikethumb one's nose at se ➢ nose, 1thumb one's way se ➢ waythumb through something bla gjennom noe
См. также в других словарях:
seggiolaio — seg·gio·là·io s.m. CO chi fabbrica, ripara o vende seggiole {{line}} {{/line}} DATA: 1551 … Dizionario italiano
Derivación en el húngaro — Saltar a navegación, búsqueda Siendo el húngaro una lengua aglutinante su derivación (lingüística) léxica se reduce a apilar sufijo tras sufijo, siendo la palabra original en la mayoría de los casos fácilmente reconocible. Los sufijos suelen… … Wikipedia Español
Norwegian language struggle — The Norwegian language struggle ( målstriden , språkstriden or sprogstriden ) is an ongoing controversy within Norwegian culture and politics related to spoken and written Norwegian. From the 16th to the 19th centuries, Danish was the standard… … Wikipedia
Norwegian language conflict — This article is part of the series on: Norwegian language Variants: Official: Bokmål | Nynorsk Unofficial: Riksmål | Landsmål/Høgnorsk Norwegian language … Wikipedia
Heroína — Para otras definiciones, véase Heroína (desambiguación). Heroína Nombre (IUPAC) sistemático (5α … Wikipedia Español
Volkswagen Jetta — Otros nombres Volkswagen Bora Volkswagen Vento Fabricante Volkswagen Empresa matriz Grupo Volkswagen Período … Wikipedia Español
Región del Maule — Región de Chile … Wikipedia Español
Les Clash — The Clash Pour les articles homonymes, voir Clash. The Clash … Wikipédia en Français
The Clash — Pour les articles homonymes, voir Clash. The Clash The Clash en liv … Wikipédia en Français
Darkorbit — Saltar a navegación, búsqueda Dark orbit (órbita oscura), es un videojuego de rol masivo creado por la corporación Bigpoint, dedicada a la creación de este tipo de videojuegos. A comienzos de 2009 tenía más de 13 millones de cuentas activas y sus … Wikipedia Español
Televisión de alta definición — Etiqueta oficial europea (EICTA). La televisión de alta definición o HDTV (siglas en inglés de high definition television) es uno de los formatos que, junto a la televisión digital (DTV), se caracterizan por emitir señales televisivas en una… … Wikipedia Español