-
1 level
'levl 1. noun1) (height, position, strength, rank etc: The level of the river rose; a high level of intelligence.) nivå, høyde, stilling, styrke2) (a horizontal division or floor: the third level of the multi-storey car park.) etasje, nivå3) (a kind of instrument for showing whether a surface is level: a spirit level.) vater4) (a flat, smooth surface or piece of land: It was difficult running uphill but he could run fast on the level.) slette, flate2. adjective1) (flat, even, smooth or horizontal: a level surface; a level spoonful (= an amount which just fills the spoon to the top of the sides).) flat, jevn, plan2) (of the same height, standard etc: The top of the kitchen sink is level with the window-sill; The scores of the two teams are level.) i nivå med, på høyde med3) (steady, even and not rising or falling much: a calm, level voice.) jevn, monoton, rolig3. verb1) (to make flat, smooth or horizontal: He levelled the soil.) planere2) (to make equal: His goal levelled the scores of the two teams.) jevne ut, gjøre lik (med)3) ((usually with at) to aim (a gun etc): He levelled his pistol at the target.) rette (mot)4) (to pull down: The bulldozer levelled the block of flats.) jevne med jorda•- level crossing
- level-headed
- do one's level best
- level off
- level out
- on a level with
- on the leveletasje--------flat--------grad--------nivå--------plan--------rang--------trinnIsubst. \/ˈlevl\/1) nivå, plan, høyde2) ( overført) nivå, plan3) ( overført) nivå, forekomst4) vannrett linje, vannrett flate, plan flate, flatt underlag5) flatmark, slettede bygde på flatmark \/ de bygde på en slette6) levestandard7) ( instrument) vaterpass, vater, libelle, nivelleringsinstrument8) ( gruvedrift) bunn, vannrenne9) ( geografi) koteabove sea level eller above the level of the sea over havetat the level of på høyde medat this level i denne høyden, på dette nivået (også overført)bring to a level rette opp, bringe i vatercome down to somebody's level senke seg til noens nivåfind one's (own) level komme på rett hylle, finne seg til rette, finne sine likesinnedelevel of water vannstandlevel of usage stilnivåon a dead level på nøyaktig samme plan, på akkurat samme nivåon a level with på høyde med, på nivå med, på samme plan som, like god somon the level på sletta, på flatmark ( hverdagslig) oppriktig, ærlig, rettferdig, seriøshan er real \/ han har rent mel i posendet er i orden \/ det er som det skal væreplace something on a level with something sidestille noe med noeIIverb \/ˈlevl\/1) jevne, planere, gjøre vannrett, jevne ut, vatre, bringe i vater, stille i vater, nivellere2) ( overført) jevne ut, fjerne ulikheter, gjøre likestilt3) bli jevn, bli jevnere4) velte, velte over ende, slå til jorden, legge i bakken, jevne med jorden, felle, utslette5) avpasse, tillempe, tilpasse6) ( om våpen eller overført) rette, sikte7) ( fonetikk) sammenfalle, tiljevne, jamne, assimileredeath levels all men døden gjør alle like( overført) rette mot, sikte til, hentydelevel down senke (til et lavere nivå), jevne ut bli jevn, bli jevnerelevel off stabilisere seg, oppnå likevekt( luftfart) plane utlevel oneself to something tilpasse seg etter noelevel the bayonet felle bajonettlevel to eller level with gjøre likestilt medlevel with somebody ( hverdagslig) snakke ut med noen, være ærlig mot noenlevel with\/to the ground jevne med jorden, slå til jorden, rasereIIIadj. \/ˈlevl\/1) jevn, slett, plan, flat2) vannrett, i vater3) ( overført) likestilt, jevngod, jevn, jevnbyrdig, lik, på samme nivå4) (om tone, kvalitet e.l.) jevn, monoton, ensformig5) nøktern, sindig, sanset, stø6) ( mål) strøket, uten topp• only three level measures of coffee please!do one's level best gjøre sitt aller bestedraw level komme opp på siden av, ta igjen, komme på lik høyde med hverandre, komme på linje medhave a level head være klar i hodetkeep a level head holde hodet kaldtkeep level with holde følge med, holde tritt medlevel stress ( språkvitenskap) liketrykk, jevn fordeling av trykketlevel with i nivå med, på høyde med, på linje med ( overført) like god som, på høyde med -
2 tabby
'tæbiplural - tabbies; noun((also tabby-cat) a usually grey or brown cat with darker stripes, especially a female one.) stripet kattIsubst. \/ˈtæbɪ\/1) gråstripet katt, brunstripet katt2) katte, kjette3) ( tekstil) vatret taft, moaréIIsubst. \/ˈtæbɪ\/kalk blandet med snegleskall, kalkmørtelIIIverb \/ˈtæbɪ\/( tekstil) vatre, moarereIVadj. \/ˈtæbɪ\/1) spraglet, stripet2) ( tekstil) vatret, moarélignende, moaré -
3 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet
См. также в других словарях:
vâtre — olivâtre … Dictionnaire des rimes
vatre — vat|re vb., r, de, t (danne bølgestriber på stof) … Dansk ordbog
Éric Vatré — est un journaliste, éditeur, biographe et essayiste français, né à Paris en mai 1956. Il fut membre de l Association internationale pour le renouveau européen de Georges Gondinet et Daniel Cologne à la fin des années 1970. Par la suite il fait… … Wikipédia en Français
vatra — vȁtra ž <G mn tārā/ ī> DEFINICIJA 1. prirodna pojava koja nastaje kad što gori, oslobađanje topline uz plamen i svjetlo u procesu gorenja [naložiti vatru]; oganj 2. a. pucanje iz oružja [otvoriti vatru]; paljba b. okršaj, boj 3. svjetlo,… … Hrvatski jezični portal
Nikola Kitanovic — was born on February 21st, 1956 in Kikinda, a little town in the north of Serbia. [ Beleska o piscu Nikoli Kitanovicu, u Pogovoru knjizi NN Lice , Novi Sad, 2007 ] He finished the primary school in Telep, a poor suburb of Novi Sad. After having… … Wikipedia
Franc-Comtois — frainc comtou Parlée en France, Suisse Région Franche Comté, canton du Jura, Sundgau, Jura Bernois Nombre de locuteurs 3.1% fin du XXéme siècle dans le Jura Suisse, inconnu en Franche Comté Classement au delà de 100 Typologie … Wikipédia en Français
Franc-comtois (dialecte) — Franc comtois franc comtois frainc comtou Parlée en France, Suisse Région Franche Comté, canton du Jura, Sundgau, Jura Bernois Nombre de locuteurs 3.1% fin du XXéme siècle dans le Jura Suisse, inconnu en Franche Comté Classement au delà de 100… … Wikipédia en Français
Daniel Cologne — (né en 1946) est un journaliste et essayiste français d origine belge. Il a étudié à l Université libre de Bruxelles, puis en 1969, il y obtient le titre d agrégé de philosophie et lettres après une maîtrise portant sur le théâtre[1]. Il a mené… … Wikipédia en Français
Franc-comtois — Frainc comtou Parlée en France, Suisse Région Franche Comté, Alsace, Canton du Jura, Jura Bernois Nombre de locuteurs 3,1 % fin du XXe siècle dans le Jura suisse, inconnu en Franche Comté Typologie … Wikipédia en Français
Jullie — Jullié Jullié Pays France … Wikipédia en Français
Jullié — 46° 14′ 35″ N 4° 40′ 43″ E / 46.2430555556, 4.67861111111 … Wikipédia en Français