-
101 fair
I feə adjective1) (light-coloured; with light-coloured hair and skin: fair hair; Scandinavian people are often fair.) lys, blond; skjær2) (just; not favouring one side: a fair test.) rettferdig, rettskaffen3) ((of weather) fine; without rain: a fair afternoon.) pen; lettskyet4) (quite good; neither bad nor good: Her work is only fair.) noenlunde, middels5) (quite big, long etc: a fair size.) anselig, temmelig (stor)6) (beautiful: a fair maiden.) pen, fager, skjønn•- fairness- fairly
- fair play II feə noun1) (a collection of entertainments that travels from town to town: She won a large doll at the fair.) marked, tivoli2) (a large market held at fixed times: A fair is held here every spring.) marked, basar3) (an exhibition of goods from different countries, firms etc: a trade fair.) messe, utstillingfager--------fin--------messe--------rettferdig--------rimelig--------skjønnIsubst. \/feə\/1) marked2) ( handel) messe, varemesse3) ( også funfair) tivoli, fornøyelsespark4) utstillingIIsubst. \/feə\/( gammeldags) vakker dameIIIverb \/feə\/1) jevne, gjøre jevn, gi en jevn form2) ( om vær) bli pent, klarneIVadj. \/feə\/1) rettferdig, rettskaffen, real, fair2) ærlig, renhårig, hederlig3) ( sport) reglementert, fair4) skjellig, rimelig5) temmelig god, temmelig stor, ganske stor, anseelig, ganske god, tilfredsstillende6) hyggelig, rimelig7) ( meteorologi) lettskyetdet blir lettskyet vær i dag \/ det blir oppholdsvær i dag8) lovende, god, gunstig9) lys, blond, skjær10) smigrende, fager, vakker, som låter bra11) ren, tydelig, leselig• can you write a fair copy of this?12) ren, plettfri13) (gammeldags, poetisk) fager, skjønn, vakker14) fri, åpen, uhindret15) jevn, ren16) markeds-, messe-17) (austr., newzealandsk) fullstendig, ubestrideligall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfair and square åpent og ærligfair average quality (handel, forkortes f.a.q.) gjennomsnittskvalitetfair copy renskrift, renskrevet eksemplarfair dealing real behandling, ærlig opptredenfair enough det er greit, for all del, bra, greit nok, riktig nok, javel, la gå• fair enough, you can have itfor all del, du kan få den• it's a lot, fair enough, but...det er riktignok mye, men...fair impression rentrykkfair on rettferdig motfair's fair rett skal være rettfair to rettferdig motfair to middling ( hverdagslig) noenlunde, akseptabel, brukbarbe fair with somebody være ærlig mot noengive somebody a fair warning varsle noen i tide, forberede noen (på hva som skal komme)have one's fair share of something få sin rettmessige del av noeif that is a fair question om man får lov til å spørrebe in a fair way to succeed (være) på god vei til å lykkesthrough fair and foul i tykt og tynt, i gode og onde dagerto be fair for å være ærligVadv. \/feə\/1) realt, ærlig, hederlig, rettferdig, fairspille realt \/ spille ærlig spill2) tydelig, rent3) (dialekt, hverdagslig) fullstendig, aldelesfair (and square) ( hverdagslig) rett, direkte( hverdagslig) åpent (og ærlig), rett og rimelig -
102 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp -
103 haul
ho:l 1. verb1) (to pull with great effort or difficulty: Horses are used to haul barges along canals.) slepe, hale, dra2) (to carry by some form of transport: Coal is hauled by road and rail.) transportere, kjøre2. noun1) (a strong pull: He gave the rope a haul.) sleping, trekk2) (the amount of anything, especially fish, that is got at one time: The fishermen had a good haul; The thieves got away from the jeweller's with a good haul.) fangst, bytte, varp•- haulage- haulier
- a long haulfangst--------hale--------kastIsubst. \/hɔːl\/1) hal, haling, trekk, trekking, slep, sleping2) ( om fisk) drag, drett, kast, varp, fangst3) ( om tyvegods eller overført) (ut)bytte, gevinst, fangst, kupp, varp4) transport, flytteavstand5) lass6) turIIverb \/hɔːl\/1) ( spesielt sjøfart) hale, trekke, dra, slepe, buksere2) transportere, frakte, kjøre (med)3) (sjøfart, også overført) endre kurs, endre retning4) ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden5) ( også haul up) føre6) ( overført) svinge, dreie, skifte retninghaul ass (amer., hverdagslig) få rompa i gir, få opp fartenhaul down one's flag ( overført) stryke flagg(et), kapitulerehaul off ( sjøfart) stikke til sjøs svinge armen (for å slå) (amer., hverdagslig) dra, forlate, reisehaul one's ashes ( vulgært) knullehaul up ( hverdagslig) gi en overhaling, lekse opp ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden ( sjøfart) stanse, legge tilin the long haul eller over the long haul på lang sikt i en lengre periodein the short haul eller over the short haul på kort sikt i en kortere periode -
104 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
105 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
106 stride
1. past tense strode [stroud]: past participle stridden ['stridn] - verb(to walk with long steps: He strode along the path; He strode off in anger.) lange ut, skride2. noun(a long step: He walked with long strides.) langt skritt- take in one's strideskrittIsubst. \/straɪd\/1) (langt) skritt2) gange3) skriding, det å skrideget into one's stride eller hit one's stride komme i gang, komme i svingmake great\/rapid strides gjøre store fremskritt gå fremover (med stormskritt)match someone stride for stride ( om konkurrent) holde tritt med noenstrides fremskritt (britisk, hverdagslig) buksertake something in one's stride ta noe på strak arm, klare noe med letthet ta noe med fatning, ta noe som det kommerthrow someone off their stride eller throw someone out of their stride bringe noen ut av fatning, vippe noen av pinnenII1) gå med lange skritt, skride2) skritte (ut)3) skritte over4) skritte opp, måle med lange skrittstride along lange ut, skritte utstride off eller stride away skride av gårdestride over eller stride across skritte over -
107 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
108 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
109 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
110 age
ei‹ 1. noun1) (the amount of time during which a person or thing has existed: He went to school at the age of six (years); What age is she?) alder, alderstrinn, levealder2) ((often with capital) a particular period of time: This machine was the wonder of the age; the Middle Ages.) tidsalder3) (the quality of being old: This wine will improve with age; With the wisdom of age he regretted the mistakes he had made in his youth.) alder4) ((usually in plural) a very long time: We've been waiting (for) ages for a bus.) evighet(er)2. verb(to (cause to) grow old or look old: He has aged a lot since I last saw him; His troubles have aged him.) eldes, bli gammel- aged- ageless
- age-old
- the aged
- come of age
- of agealder--------alderdom--------elde--------eldes--------tidsalderIsubst. \/eɪdʒ\/1) alder2) generasjon, slekt3) tid, tidsalder, periode, epoke, århundre4) lang tid, evighetabout the same age nesten jevngamleage before beauty ( spøkefullt) alder (går) foran skjønnhetage of consent ( jus) seksuell lavalderage of majority ( jus) myndighetsalderan age since veldig lenge siden, evigheter sidenat the age of... da han var... år gammelbe\/act your age! ikke vær så barnslig!, oppfør deg som et voksent menneske!be\/come of age være\/bli myndig være\/bli moden, være\/bli fullt utvikletfor ages i\/på evigheter, i\/på mange herrens årimprove with age bli bedre med årenein one's old age på sine gamle dagerlook\/show one's age se så gammel ut som man ernever see (an age) again ha passert (et alderstrinn)of an age jevngamle, like gamle gamle\/voksne nokof somebody's age på alder med, jevnaldrende medens jevnaldrende \/ folk på ens egen alderof uncertain age av ubestemt alder, av ubestemmelig alderold age alderdomover age over aldersgrensen, for gammeltwice somebody's age dobbelt så gammel som noenunder age umyndig, mindreårig under aldersgrensen, under (legalisert) lavalder, for ungworn with age gammel og slitenyears of age år gammelIIverb \/eɪdʒ\/1) eldes, bli gammel2) gjøre gammel\/eldre3) ( om gjenstander) gi et gammelt preg, patinere4) ( om vin) modnes5) aldersbestemme -
111 drink
driŋk 1. past tense - drank; verb1) (to swallow (a liquid): She drank a pint of water; He drank from a bottle.) drikke2) (to take alcoholic liquids, especially in too great a quantity.) drikke (alkohol)2. noun1) ((an act of drinking) a liquid suitable for swallowing: He had/took a drink of water; Lemonade is a refreshing drink.) drikk(e)2) ((a glassful etc of) alcoholic liquor: He likes a drink when he returns home from work; Have we any drink in the house?) drink•- drink in- drink to / drink to the health of
- drink to / drink the health of
- drink upalkohol--------drikk--------drikke--------drikkevareIsubst. \/drɪŋk\/1) drikk, drikke2) drikkevarer3) drukkenskap, drikkfeldighet4) rus, fyll5) slurk, tår, glass, drink• have a drink!fond of drink være svak for det sterke, være glad i det sterkelong drink ( hverdagslig) longdrink (i høyt glass)stand drinks all round gi en omgang, gi en runde, rive i en omgangstrong drink sterke drikkevarer, spritvarertake to drink begynne å drikkebe the worse for drink være fullunder the influence of drink alkoholpåvirket, påvirket av alkoholIIdrikke, tømmehan drakk opp hele formuen sin \/ alt han eidedrink deep ta en stor slurkdrink heavily drikke (svært) myedrink in\/up suge inndrink oneself to death drikke seg i hjeldrink out of a bottle eller drink from a bottle drikke av flaskendrink success to the enterprise drikke for foretagendets suksess, skåle på at det skal gå bradrink to somebody skåle for noenskåle med noenwhat are you drinking? hva vil du ha å drikke? -
112 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
113 joke
‹əuk 1. noun1) (anything said or done to cause laughter: He told/made the old joke about the elephant in the refrigerator; He dressed up as a ghost for a joke; He played a joke on us and dressed up as a ghost.) vits, spøk, fleip2) (something that causes laughter or amusement: The children thought it a huge joke when the cat stole the fish.) spøk, vittighet2. verb1) (to make a joke or jokes: They joked about my mistake for a long time afterwards.) spøke, slå vitser2) (to talk playfully and not seriously: Don't be upset by what he said - he was only joking.) erte, spøke (med)•- joker- jokingly
- it's no joke
- joking apart/aside
- take a jokespøk--------spøke--------vitsIsubst. \/dʒəʊk\/1) spøk, vits, pek, morsomhet2) vits, noe latterlig, skyteskive for narrestrekercrack\/make jokes fortelle vitser, spøkeit's getting beyond a joke nå går det for langt, nå er det ikke morsomt merit's no joke det er ingen spøk, det er ingenting å spøke medmake a joke of somebody drive gjøn med noenmake a joke of something ta noe som en spøkplay a joke (up)on somebody spille noen et pusssee the joke forstå spøken, forstå hva som er morsomtstanding joke stående vits (noe(n) som stadig gjøres til latter)take a joke tåle spøk, tåle å bli ledd avthe joke's on me det er meg spøken går ut over, det er meg de ler avIIverb \/dʒəʊk\/1) spøke, slå vitser2) ( foreldet) drive gjøn med, gjøre narr avjoke about spøke omjoke with spøke med -
114 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
115 memory
'meməriplural - memories; noun1) (the power to remember things: a good memory for details.) hukommelse2) (the mind's store of remembered things: Her memory is full of interesting stories.) minne, erindring3) (something remembered: memories of her childhood.) minne4) (the time as far back as can be remembered: the greatest fire in memory.) i manns minne5) (a part of computer in which information is stored for immediate use; a computer with 8 megabytes of memory)•- memorize- memorise
- from memory
- in memory of / to the memory ofhukommelse--------minnesubst. \/ˈmemərɪ\/1) hukommelse, minne2) minne, erindring3) ( EDB) minne, lagringskapasitet, lagerenhet4) ettermæle5) det å huske, det å minnes6) forklaring: feiring av minnet om noe eller noen7) ( fysikk) forklaring: enkelte stoffs evne til å gjenoppta en tidligere form etter deformeringbeyond the memory of man lenger tilbake enn noen kan huske, før manns minnecall to memory minnes, huske, erindrecommit to memory lære seg utenat, memorereescape one's memory forsvinne fra noens hukommelsefrom memory etter hukommelsenhave a good\/bad memory (for something) ha lett\/vanskelig for å huske (noe)have a long\/short memory ha god\/dårlig hukommelseif my memory serves me right om jeg husker riktig, om jeg ikke husker feilin memory of til minne omin the memory of man eller within living memory i manns minnelose one's memory miste hukommelsenloss of memory hukommelsestapof blessed memory høysalig, salig ihukommetsacred to the memory of viet til minne om, innviet til minne om, helliget til minne omsearch one's memory ransake hukommelsen sinslip of the memory feilminne, erindringsfeilspeak from memory snakke uten manuskriptto the best of one's memory så vidt man husker, så vidt man kan huske -
116 must
1. negative short form - mustn't; verb1) (used with another verb to express need: We must go to the shops to get milk.) måtte2) (used, usually with another verb, to suggest a probability: They must be finding it very difficult to live in such a small house.) måtte3) (used, usually with another verb, to express duty, an order, rule etc: You must come home before midnight; All competitors must be under 15 years of age.) måtte, skulle2. noun(something necessary, essential, or not to be missed: This new tent is a must for the serious camper.) noe en må ha, noe absolutt nødvendig, nødvendighet(er)få--------måtteIsubst. \/mʌst\/(drue)most, druesaft, ugjæret vinIIsubst. \/mʌst\/mugg, skimmelIIIsubst. \/mʌst\/1) galskap, villskap, raseri2) rasende elefant, rasende kamelIVsubst. \/mʌst\/( hverdagslig) noe man må gjøre, noe man må ha, noe man må være med på, absolutt nødvendigheta must en absolutt nødvendighetdet er noe alle turister må\/bør seVverb \/mʌst\/, som trykksvak: \/məst\/, \/məs\/, \/mst\/1) må, måtte, være tvunget til å• well, if you must!2) forklaring: uttrykker nødvendighet eller plikt3) må (nødvendigvis), måtte• they must have been very old, mustn't they?de må ha vært svært gamle, ikke sant?• if she had been there, I must have seen herhvis hun hadde vært der, burde jeg ha sett henne• don't bet on horses, you must lose in the long runikke vedd på hester, for du kommer helt sikkert til å tape i det lange løp4) ( spøkefullt) må selvfølgelig, må naturligvisI must say jeg må (virkelig) si• we mustn't be late, must we?skal ikke, bør ikkesince it must be so ettersom det nå skal være slikVIadj. \/mʌst\/gal, vill, rasende -
117 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
118 reach
ri: 1. verb1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå, komme fram til2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) rekke, nå, gripe etter3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) strekke ut etter4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) nå, få tak i5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) strekke, rekke2. noun1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rekkevidde, avstand2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rekkevidde3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) rett strekningnå--------rekke--------rekkevidde--------strekningIsubst. \/riːtʃ\/1) det å rekke, det å strekke2) rekkevidde, omfang, utstrekning, fatteevne3) ( om skytevåpen) skuddvidde4) strekning, strekke, områdebeyond one's reach over ens fatteevnebeyond\/out of (the) reach of gunshot ( om skytevåpen) utenfor skuddvidde, ikke på skuddholdget out of reach trekke seg unna, komme seg vekkkeep out of the reach of danger unngå alle farerout of reach utenfor rekkevidde, uoppnåeligto be kept out of children's reach eller to be kept out of the reach of children oppbevares utilgjengelig for barnwithin arm's reach se ➢ arm, 1within easy reach of i umiddelbar nærhet avIIverb \/riːtʃ\/1) strekke, rekke (ut)2) gripe, ta3) rekke, gi• reach me that book, please4) ( også overført) nå, nå opp til, nå frem til, rekke (frem til), komme frem til• as soon as they had reached the station, they started to bickerså snart de hadde kommet frem til stasjonen, begynte de å kjekle5) nå, komme opp i6) kontakte, sette seg i forbindelse med7) ( om alder) (opp)nå, bli8) ( sjøfart) seile med vinden på tvers9) (amer., slang) bestikke, kjøpe, smørereach for somebody\/something gripe etterreach somebody by something få tak i noen på noe -
119 recommend
rekə'mend1) (to advise: The doctor recommended a long holiday.) anbefale, foreslå, tilrå2) (to suggest as being particularly good, particularly suitable etc: He recommended her (to me) for the job.) anbefale, foreslå•anbefaleverb \/ˌrekəˈmend\/1) anbefale, foreslå2) ( om råd) anbefale, tilrå, foreslå, innstille, henstille3) gjøre attraktiv, gagne, tale for4) ( stivt) anbefale, betro, overlaterecommend something to someone anbefale\/foreslå noe for noen• have you anything to recommend? -
120 stem
I 1. stem noun1) (the part of a plant that grows upward from the root, or the part from which a leaf, flower or fruit grows; a stalk: Poppies have long, hairy, twisting stems.) stilk2) (the narrow part of various objects, eg of a wine-glass between the bowl and the base: the stem of a wine-glass / of a tobacco-pipe.) stett3) (the upright piece of wood or metal at the bow of a ship: As the ship struck the rock, she shook from stem to stern.) forstavn2. verb((with from) to be caused by: Hate sometimes stems from envy.) stamme fra- - stemmedII stem past tense, past participle - stemmed; verb(to stop (a flow, eg of blood).)baug--------stengel--------stett--------stilkIsubst. \/stem\/1) ( botanikk) stamme, stengel, stilk2) ( sjøfart) stavn, stevn, forstavn, forstevn3) ( mekanikk) (bolt- eller nagle)stamme, (nøkkel)skaft, (låse)tapp, spindel (på ventil)4) stilk (på pipe), stett (f.eks. på vinglass)5) ( musikk) (note)hals6) ( på ur) (opptrekks)krone7) ( radio) (rør)fot8) ( språkvitenskap) (ord)stamme, stav (del av runetegn)9) stamme (linje av forfedre)from stem to stern fra for til akter, fra den ene enden til den andre, tvers igjennomIIsubst. \/stem\/( ski) stem, sving, plogkjøringIIIverb \/stem\/1) ( sjøfart) stevne, styre2) fjerne stilk3) sette stilk på (kunstige blomster e.l.)stem a vessel bokføre et skip for lastetørnstem from stamme fra, skrive seg fra, skyldesstem the current ( sjøfart) gå (opp) mot strømmenIVverb \/stem\/1) stanse, stoppe2) demme opp (for)3) ( overført) stanse, demme opp for4) ( ski) ploge, bremse ved plogkjøring
См. также в других словарях:
Not Long for this World — Ja … Wikipedia
Everything I Long For — Infobox Album | Name = Everything I Long For Type = studio Artist = Hayden Recorded = February 1994 – January 1995 [http://www.geocities.com/SunsetStrip/Garage/4210/everything.htm Everything I Long For explained by Hayden] . Retrieved: 7 July… … Wikipedia
Long Day's Journey — Angel episode Episode no. Season 4 Episode 9 Directed by Terrence O Hara Written … Wikipedia
For the Time Being — For the Time Being: A Christmas Oratorio, is a long poem by W. H. Auden, written 1941 42, and first published in 1944. It was one of two long poems included in Auden s book also titled For the Time Being , published in 1944; the other poem… … Wikipedia
not long for — phrasal having little time left to do or enjoy something … New Collegiate Dictionary
long — I. adjective (longer; longest) Etymology: Middle English long, lang, from Old English; akin to Old High German lang long, Latin longus Date: before 12th century 1. a. extending for a considerable distance b. having greater length than usual < a… … New Collegiate Dictionary
Long rifle — Infobox Weapon|is ranged=yes caption=Kentucky Rilfe name=Kentucky Rifle type=Rifled musket origin=flagcountry|USA era= platform=Individual target=Personnel design date=c. 1700s production date= service=c.1730 c.1850 used by=USA wars= American… … Wikipedia
Long's Regiment — Infobox Military Unit unit name=Long s Regiment caption= country= allegiance=Continental Congress of the United States type=Infantry branch= dates=1776 1777 specialization= command structure=New Hampshire Line size= current commander= garrison=… … Wikipedia
For my heart — Heart Heart (h[aum]rt), n. [OE. harte, herte, heorte, AS. heorte; akin to OS. herta, OFies. hirte, D. hart, OHG. herza, G. herz, Icel. hjarta, Sw. hjerta, Goth. ha[ i]rt[=o], Lith. szirdis, Russ. serdtse, Ir. cridhe, L. cor, Gr. kardi a, kh^r.… … The Collaborative International Dictionary of English
Long-term potentiation — (LTP) is a persistent increase in synaptic strength following high frequency stimulation of a chemical synapse. Studies of LTP are often carried out in slices of the hippocampus, an important organ for learning and memory. In such studies,… … Wikipedia
Long Beach Airport — Daugherty Field USGS aerial image, March 2004 … Wikipedia