-
1 knock-up
subst. \/ˈnɒkʌp\/(hverdagslig, i ballspill) oppvarming, trening med ball -
2 knock-knees
-
3 knock up
1) ((of opponents in a tennis match) to have a short practice before starting on the match (noun knock-up).) tørrtrene2) ((slang) to make a woman pregnant.) sette unge på -
4 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
5 week
wi:k 1. noun1) (any sequence of seven days, especially from Sunday to Saturday: It's three weeks since I saw her.) uke2) (the five days from Monday to Friday inclusive: He can't go during the week, but he'll go on Saturday or Sunday.) uke, hverdagene3) (the amount of time spent working during a period of seven days: He works a forty-eight-hour week.) arbeidsuke•- weekly2. adverb(once a week: The newspaper is published weekly.) en gang i uka, ukentlig3. noun(a publication coming out once a week: Is this newspaper a weekly or a daily?) ukeblad, ukentlig avis- weekday- weekend
- a week last Friday
- a week today
- tomorrow
- on/next Friday
- Fridayukesubst. \/wiːk\/uke• were you here this day last week?by the week per uke, ukevisknock someone into (the middle of) next week ( slang) slå noen helseløsom du ikke holder kjeft, skal jeg slå deg helseløsknow what day of the week it is ( overført) ha kontroll, vite hvor man stårlast a week of Sundays (hverdagslig, gammeldags) vare i det uendeligenever in a week of Sundays! (hverdagslig, gammeldags) aldri i livet!week by week uke for ukea week on om en ukethe working week arbeidsuken -
6 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
7 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
8 wood
wud1) (( also adjective) (of) the material of which the trunk and branches of trees are composed: My desk is (made of) wood; She gathered some wood for the fire; I like the smell of a wood fire.) tre, ved2) ((often in plural) a group of growing trees: They went for a walk in the woods.) skog3) (a golf-club whose head is made of wood.) trekølle•- wooded- wooden
- woody
- wood carving
- woodcut
- woodcutter
- woodland
- woodlouse
- woodpecker
- wood pulp
- woodwind
- woodwork
- woodworm
- out of the woods
- out of the woodskog--------tre--------trevirke--------vedIsubst. \/wʊd\/1) (liten) skog2) tre, tre-3) ( botanikk) ved4) virke, tømmer5) ( til lagring av alkohol) fat6) ( musikk) treblåseinstrument7) ( typografi) trekloss8) ( golf) trekølle, slag med trekølle9) ( racket) rammehave (got) the wood on (austr., slang) ha overtaket på, ha noe til gode påin the wood (om vin, øl, brennevin) på fatknock on wood (amer.) bank i bordetnot see the wood for the trees ikke se skogen for bare trærout of the wood(s) ( overført) i sikkerhet, over det verstetake to the woods rømme til skogs, stikke avtouch wood eller knock on wood bank i bordetwoods (liten) skogIIadj. \/wʊd\/( gammeldags) vill, gal -
9 answer
1. noun1) (something said, written or done that is caused by a question etc from another person: She refused to give an answer to his questions.) svar2) (the solution to a problem: The answer to your transport difficulties is to buy a car.) løsning2. verb1) (to make an answer to a question, problem, action etc: Answer my questions, please; Why don't you answer the letter?) svare2) (to open (the door), pick up (the telephone) etc in reponse to a knock, ring etc: He answered the telephone as soon as it rang; Could you answer the door, please?) lukke opp; ta telefonen3) (to be suitable or all that is necessary (for): This will answer my requirements.) svare til, tilfredsstille4) ((often with to) to be the same as or correspond to (a description etc): The police have found a man answering (to) that description.) samsvare, passe•- answering machine
- answer for
- answerphonesvar--------svareIsubst. \/ˈɑːnsə\/1) svar2) løsning3) ( jus) forsvar, forsvarstaleanswer to svar på, parallell tilfor (an) answer som svarhave all the answers (hverdagslig, spøkefullt) vite det meste, være selvtilfredsin answer to something som svar på noea plain answer en klar beskjedIIverb \/ˈɑːnsə\/1) svare, besvare, svare på2) ( om oppgave e.l.) løse3) ( om forventning eller hensikt) svare til, tilsvare, stemme med, oppfylle, tilfredsstille, lykkeshun innfridde deres forventninger\/de var fornøyd med henne4) være brukbar, passe, duge, lønne seg5) besvare, gjengjelde6) forsvare seg overfor, forsvare seg mot, møte7) lystre, følge8) (økonomi, om gjeld) møte, dekke, honorereanswer back gi svar på tiltale, svare tilbake, være uhøfliganswer for ha ansvar for, være ansvarlig for stå til ansvar (over)for, stå til regnskap for, gå god foranswer the bell\/door gå og lukke oppanswer the description of svare til beskrivelsen av passe med signalementet avanswer the telephone ta telefonen, passe telefonenanswer to tilsvare, stemme med, svare til rapportere til, være underlagt lystre, lydestå til ansvar for være ansvarlig foranswer up svare klart og tydeligin answer to som svar på for å svare på, for å besvare (ta seg av) -
10 chip
ip 1. past tense, past participle - chipped; verb(to knock or strike small pieces off: This glass (was) chipped when I knocked it over.) lage skår i, hogge av en flis, slå av et skall2. noun1) (a place from which a small piece is broken: There's a chip in the edge of this saucer.) hakk, skår, skall2) ((American french fries) (usually in plural) a cut piece of potato (fried): steak and chips.) pommes frites; potetgull (American)3) (a counter representing a certain value, used in gambling.) sjetong, spillemerke4) (a very small printed circuit, as used in computers, TV sets etc.) brikke; integrert krets•- chip inbrikke--------splintIsubst. \/tʃɪp\/1) ( golf) chipping2) (bryting, også overført) tjuvtriks, overraskende brytertakIIsubst. \/tʃɪp\/1) flis, spon, splint, skall, del, bit, stykke2) hakk, skår, sår3) fliskurv, sponkurv4) ( britisk) pommes frites (én enkelt)5) (amer., også potato chip) potetgull (én enkelt)6) ( slang) sjetong7) slant8) ( EDB) chip, brikkebe a chip off the old block være sin mor\/far opp av dage, være som snytt ut av nesa på sin mor\/fardry as a chip knusktørr, inntørkethand\/pass\/cash in one's chips gi seg, kreperehave a chip on one's shoulder være hårsår, ha komplekser bære naghave had one's chips ( hverdagslig) være ferdig, være dødnot a chip ikke en døytwhen the chips are down når det virkelig gjelderIIIverb \/tʃɪp\/( golf) chippeIVverb \/tʃɪp\/1) hugge, telgje, skjære, hugge av2) bli hakk i, slå hakk i, slå ut, slå av skall, lage skår i, skalle av, hugge av, meisle, banke3) ( om inskripsjon) hugge inn4) ( om kylling e.l.) knekke (skall)5) ( hverdagslig) erte, tulle med6) gå i stykker, gå i knaschip away at something hakke i vei på noechip from\/off (om flis, splint eller bit) slå av fra, hugge ut av, skalle avchipped med hakk i, med skår iVverb \/tʃɪp\/( også overført) spenne bein på -
11 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
12 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
13 dislodge
dis'lo‹(to knock out of place: He accidentally dislodged a stone from the wall.) slå ut av stilling, løsneverb \/dɪˈslɒdʒ\/1) drive bort\/ut, få bort, fordrive2) forlate, flytte ut3) ( jakt) jage opp4) (for)flytte, rokke5) rykke løs, sparke løs -
14 feather
'feðə 1. noun(one of the things that grow from a bird's skin that form the covering of its body: They cleaned the oil off the seagull's feathers.) fjær2. verb(to line, cover or decorate with feathers: The eagle feathers its nest with down from its own breast.) pynte med fjær, sette fjær i- feathery
- a feather in one's cap
- feather one's own nest
- feather one's nestfjærIsubst. \/ˈfeħə\/1) fjær2) ( kollektiv) fuglevilt3) ( teknikk og tømrerfag) fjær4) ( mekanikk) ribbe, (glide)kile5) fjærkledning, fjærdraktas light as a feather så lett som en fjærbirds of a feather flock together like barn leker bestcrop somebody's feathers ( overført) sette noen på plasscut a feather ( sjøfart) skjære vannet så det skummer om baugen ( overført) gå raskt, bevege seg friskt ( gammeldags) drive ordkløverifeather and groove ( tømrerfag) not og fjærfeather-and-groove planking ( tømrerfag) pløyd plankekledninga feather in someone's cap\/hat en fjær i hatten på noenfine feathers make fine birds klær skaper folkknock somebody down with a feather gjøre noen paff• you could have knocked me down with a feather!in full feather rik i full stasin high feather eller in fine feather i strålende humør, opprømt i fin form, ved god helse, strålende sunnshow the white feather vise feighet, være feigIIverb1) (zoologi, om fugler) få fjær2) sette fjær på, forsyne med fjær, pynte med fjær, sette fjær i3) ( rosport) skjene (med), flatstille4) ( teknikk) nullstille5) ( jakt) skadeskyte6) sveve som fjær, vaie som fjær7) ( tømrerfag) sammenføye med not og fjær -
15 floor
flo: 1. noun1) (the surface in a room etc on which one stands or walks.) gulv, bunn2) (all the rooms on the same level in a building: My office is on the third floor.) etasje2. verb1) (to make or cover a floor: We've floored the kitchen with plastic tiles.) legge gulv2) (to knock down: He floored him with a powerful blow.) slå ut•- - floored
- floorboard
- flooringetasje--------golvIsubst. \/flɔː\/1) gulv2) etasje3) bunn (av sjø, hule, gruve)4) (sjøfart, hverdagslig) dørk5) flat mark, bakke, grunn6) ( tømrerfag) etasjeskiller7) minimumsgrense, minste-cross the floor gå over til motstanderne (i en debatt), stemme på motpartens forslagfrom the floor ( under debatt) fra publikum, fra salenget\/have the floor få\/ha ordetgo through the floor ( om priser) falle, synkeground floor se ➢ ground floorprice floor se ➢ price, 1take the floor starte dansen, danse ut ta ordetwage floor minstelønnwipe the floor with ( hverdagslig) slå sønder og sammenIIverb \/flɔː\/1) legge gulv i, legge gulv på2) slå over ende, slå i gulvet3) ( overført) forvirre, slå utfloored gulvlagt( overført) overrasket, slått ut -
16 future
'fju: ə 1. noun1) ((what is going to happen in) the time to come: He was afraid of what the future might bring; ( also adjective) his future wife.) framtid2) ((a verb in) the future tense.) framtid, futurum2. adjective((of a tense of a verb) indicating an action which will take place at a later time.) framtids-, framtidig, vordendeIsubst. \/ˈfjuːtʃə\/fremtiddeal in futures spekulerefor the future for fremtiden• have you made any plans for the future?the future will take care of itself kommer tid, kommer rådin future heretter, i fremtiden, fremdelesin the future i fremtiden• what do you think you are doing ten years in the future?in the immediate future i nærmeste fremtid, i overskuelig fremtidIIadj. \/ˈfjuːtʃə\/1) fremtidig, (til)kommende, forestående, vordende, blivende, in spe2) senere -
17 if
if1) (in the event that; on condition that: He will have to go into hospital if his illness gets any worse; I'll only stay if you can stay too.) hvis, dersom2) (supposing that: If he were to come along now, we would be in trouble.) hvis, dersom3) (whenever: If I sneeze, my nose bleeds.) når, hver gang4) (although: They are happy, if poor.) skjønt5) (whether: I don't know if I can come or not.) om•- if onlydersomIsubst. \/ɪf\/men, vilkår, forbehold, usikkerhetsmomentifs and buts om og menwithout ifs or ands uten om og menIIsubjunksjon \/ɪf\/1) hvis, om, dersom, ifall, hvorvidt, såfremt2) om, hvorvidt3) selv om, om... så, om enn• if he is little, he is strongselv om han er liten, er han sterk• if it had not been for him...om det ikke hadde vært for ham, så...4) når, alltid når• if I smoke, I coughand if tror du ikke• and if he didn't try to knock me down!as if som om• as if that was correct!( spøkefullt) særlig (det), du kan du tro• A: snails are edible, you should really try B: yeah right, as if!A: snegler er spiselige, du burde virkelig prøve B: ja akkurat, særlig!if a day minsthan er minst femti \/ han er i hvert fall femtiif any hvis (det er) noe(n), om noen• the difference, if any, is not visibleforskjellen, hvis det er noen, er ikke synlig• few, if any, will be invitedfå, om noen, blir invitertif anything om mulig, snarere• conditions had if anything, worsenedif not om ikke• if not perfect, at any rate satisfactoryhvis ikke perfekt, så iallfall tilfredsstillende( ofte truende) ellers, i motsatt fall• leave him alone, if not I'll tell your motherla ham være i fred, ellers sier jeg det til moren dinif only om bareif only because om ikke annet så fordiif only to om ikke annet så for å• I'll do it, if only to annoy himjeg skal gjøre det, om ikke annet så for å irritere hamif so om så er, i så fall, i så tilfelle, hvis så er tilfelleif so be ( hverdagslig) om det er såif that opptil, sannsynligvis mindre, toppen• it will take three hours, if thatdet vil ta tre timer, toppenif you ask me hvis du spør meg, hvis du vil vite min mening, hvis du vil vite hva jeg menerwell, if it isn't... ser man det, er det ikke...?• well, if it isn't John!ser man det, er det ikke John? -
18 jog
‹oɡpast tense, past participle - jogged; verb1) (to push, shake or knock gently: He jogged my arm and I spilt my coffee; I have forgotten, but something may jog my memory later on.) dytte, skubbe2) (to travel slowly: The cart jogged along the rough track.) humpe, lunte, traske3) (to run at a gentle pace, especially for the sake of exercise: She jogs / goes jogging round the park for half an hour every morning.) jogge•joggeIsubst. \/dʒɒɡ\/1) jogging, joggetur2) ( om hest) luntetrav3) ( også overført) skubb, støt, puff4) (amer.) utspring, tagg, kant, sving (på vei e.l.)IIverb \/dʒɒɡ\/1) jogge2) ( om hest) luntetrave3) traske, humpe4) dytte, dulte, skubbe5) ( overført) sette fart på, få liv i• couldn't you jog him a little?jog along\/on trave i vei, fortsette som førjog somebody's memory minne noen (om noe), friske opp noens hukommelse -
19 rotten
1) ((of meat, fruit etc) having gone bad; decayed: rotten vegetables.) råtten2) (bad; mean: What rotten luck!; It was a rotten thing to do.) råtten, elendig, gemenelendigadj. \/ˈrɒtn\/1) råtten, morken2) ( om stein e.l.) løs, skjør, råtten3) ( hverdagslig) råtten, slem, jævlig4) ( om vær) stygt, elendig5) ufordragelig, motbydelig6) korrupt7) døddrukken, dritings, drita fullfeel rotten føle seg råtten, føle seg jævligget rotten råtne, morkneit's rotten det er helt bånn!, det er bånn i bøttaknock rotten slå helseløsrotten luck jævlig uflaks!rotten to the core pill råtten -
20 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre
- 1
- 2
См. также в других словарях:
knock-for-knock — an agreement between insurance companies that has considerable practical effects for many motorists, although not strictly speaking a legal institution. The agreement means that an insurer will, under a fully comprehensive policy, pay the losses… … Law dictionary
knock-on — adj BrE have a knock on effect (on sth) to start a process in which everything that happens causes something else to happen ▪ These price rises will have a knock on effect on the economy … Dictionary of contemporary English
knock — ▪ I. knock knock 1 [nɒk ǁ nɑːk] verb [transitive] 1. FINANCE if something knocks the price of shares, stocks etc, the price changes very quickly and unexpectedly: • Talk of easing the US credit policy knocked prices higher in light trade. • Its… … Financial and business terms
knock — 01. Make sure you [knock] loudly when you come to the door; I might be in another room, and it is sometimes difficult to hear. 02. Don t [knock] so loud, it drives my parents crazy. 03. There s a strange [knocking] sound coming from your car… … Grammatical examples in English
knock-on — adjective have a knock on effect to start a process in which each part is directly influenced by the one before it: These price rises will have a knock on effect throughout the economy … Longman dictionary of contemporary English
knock-on effect — noun a secondary or incidental effect • Regions: ↑United Kingdom, ↑UK, ↑U.K., ↑Britain, ↑United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, ↑Great Britain • Hypernyms: ↑ … Useful english dictionary
knock — I. verb Etymology: Middle English knoken, from Old English cnocian; akin to Middle High German knochen to press Date: before 12th century intransitive verb 1. to strike something with a sharp blow 2. to collide with something 3. a. bustle … New Collegiate Dictionary
Knock-and-announce — Knock and announce, in United States law of criminal procedure, is an ancient common law principle, incorporated into the Fourth Amendment,[1] which often requires law enforcement officers to announce their presence and provide residents with an… … Wikipedia
Knock Castle (Aberdeenshire) — Knock Castle is a ruined tower house in Aberdeenshire, north east Scotland. It is typical of the traditional type of residence of a laird, a Scottish landed gentleman. The Castle sits in a strong position on a knoll in a field on the south side… … Wikipedia
knock on wood — see ↑touch wood under ↑touch • • • Main Entry: ↑knock * * * I see wood II said in order to prevent a confident statement from bringing bad luck I haven t been banned yet, knock on wood Origin … Useful english dictionary
Knock Me Down — Single par Red Hot Chili Peppers extrait de l’album Mother s Milk Sortie 1989 Durée 4:44 Genre Rock alternatif Funk rock Producteur Michael Bei … Wikipédia en Français