-
1 run over
1) ((of a vehicle or driver) to knock down or drive over: Don't let the dog out of the garden or he'll get run over.) kjøre ned/over2) (to repeat for practice: Let's run over the plan again.) gå over, lese raskt gjennom -
2 run in
(to get (a new engine etc) working properly.) kjøre inn -
3 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
4 steam
sti:m 1. noun1) (a gas or vapour that rises from hot or boiling water or other liquid: Steam rose from the plate of soup / the wet earth in the hot sun; a cloud of steam; ( also adjective) A sauna is a type of steam bath.) vanndamp2) (power or energy obtained from this: The machinery is driven by steam; Diesel fuel has replaced steam on the railways; ( also adjective) steam power, steam engines.) damp(kraft)2. verb1) (to give out steam: A kettle was steaming on the stove.) dampe2) ((of a ship, train etc) to move by means of steam: The ship steamed across the bay.) stime (av gårde), dampe3) (to cook by steam: The pudding should be steamed for four hours.) dampkoke•- steam-- steamer
- steamy
- steamboat
- steamship
- steam engine
- steam roller
- full steam ahead
- get steamed up
- get up steam
- let off steam
- run out of steam
- steam up
- under one's own steamdampIsubst. \/stiːm\/1) damp2) ( overført) fart, kraft, energi• full steam ahead!3) dugg4) dunst, utdunsting, os5) dampskip, damplokomotiv, dampdriftat full steam eller with all the steam on for full maskin, i full fartget up steam ( også overført) få opp dampenlet\/blow off steam slippe ut damp ( hverdagslig) avreagere, lette på trykket, få utløp for sine følelserraise steam øke damptrykketrun out of steam miste orken\/fartenunder one's own steam for egen maskin på egen håndwork off steam få utløp for sin energi\/sine følelser\/sitt sinne, avreagereIIverb \/stiːm\/1) dampe, sende ut damp, behandle med damp2) dugge3) ( overført) koke, ose4) ( matlaging) dampkokebe steamed up eller get steamed up være opphisset, være sintsteam along\/ahead\/away dampe i vei, holde god fart, gå raskt fremoversteam up bli dugget, gjøre dugget( overført) sette fart på -
5 leg
leɡ1) (one of the limbs by which animals and man walk: The horse injured a front leg; She stood on one leg.) bein2) (the part of an article of clothing that covers one of these limbs closely: He has torn the leg of his trousers.) (bukse)bein3) (a long, narrow support of a table etc: One of the legs of the chair was broken.) (bord)bein, støtte4) (one stage in a journey, competition etc: the last leg of the trip; the second leg of the contest.) strekning, etappe•- - legged- pull someone's legbein--------etappeIsubst. \/leɡ\/1) ( anatomi) ben2) ( matlaging) lår, lårstykke3) bukseben4) ( på støvel) skaft5) ( på møbel e.l.) ben, fot6) (matematikk, om trekant eller triangel)ben, side, katet (om rettvinklet trekant), grunnlinje, gren (om hyperbel)7) ( cricket) forklaring: den ene banehalvdelen (til venstre regnet fra slagmannen)8) ( sport) omgang9) (om reise, distanse e.l.) etappe, strekning, strekkbe all legs ( om personer) være lang (og skranglete)break a leg! (teater e.l.) tvi-tvi!carry somebody off his legs rykke noen med seg, få noen ut av balansechange leg ( om hest) endre gangart, bytte galopp, forklaring: gå over fra venstregalopp til høyregalopp eller omvendtcost an arm and a leg se ➢ arm, 1find\/feel one's legs ( om baby) lære seg å gå finne seg til rette, føle seg hjemmeget (up) on one's legs eller (spøkefullt) get (up) on one's hind legs reise seg, stå opp (spesielt for å holde tale), ta til orde komme seg på bena igjen (etter sykdom) ( om hest) steile ( spøkefullt) bli rasendeget somebody on his legs (om syk person, hverdagslig) få noen på bena igjen ( overført) hjelpe noen på benahave a leg to stand on ( hverdagslig) ha noe å fare medhan har ikke belegg for sine påstander \/ han har ingenting å fare medhave the legs of gå fra, kjøre fra, springe frakeep one's legs holde seg oppreist, gå oppreist, gå på benaleg before eller leg before wicket ( cricket) «ben fremfor» (når ballen treffer slagmannens ben og ellers ville ha truffet gjerdet)lift the leg ( om hund) tissenot know which leg to stand on ikke vite hvilket ben man skal stå påbe on one's last legs ( hverdagslig) være nær slutten, ikke ha lenge igjen være helt utslitt synge på siste versetvære så godt som ruinertbe on one's legs eller (spøkefullt) be on one's hind legs ha reist seg, stå (spesielt for å holde tale) være på bena igjen (etter sykdom), være på farten, ha kommet seg (forretninger, overført) ha kommet på bena igjenpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noen, spøke med noen, tulle med noen, drive ap med noen• you're pulling my leg!pull the other leg! ( hverdagslig) den må du dra lenger ut på landet med!put one's best leg forward\/foremost legge godviljen til, sette det lengste benet foranrun oneself off one's legs springe bena av segrun somebody off his legs slite ut noen, ta pusten fra noen løpe noen i senkshake a leg ( hverdagslig) skynde seg danse, ta seg en svingomshow a leg ( hverdagslig) stå opp (av sengen)forte seg, rappe segstand on one's own legs stå på egne ben, være uavhengigstretch one's legs strekke på bena, røre på segtake somebody off his legs bringe noen ut av balanse, få noen til å gå fra konseptenetake to one's legs ta bena på nakken, ta bena fatt, stikketalk somebody off his legs prate noen i senkIIverb \/leɡ\/bare i uttrykkleg it ( hverdagslig) legge bena på nakken, skynde seg, stikke av, ta bena fatt -
6 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
7 into
'intu1) (to or towards the inside of; to within: The eggs were put into the box; They disappeared into the mist.) inn i2) (against: The car ran into the wall.) inn i, mot3) (to the state or condition of: A tadpole turns into a frog; I've sorted the books into piles.) til4) (expressing the idea of division: Two into four goes twice.) delt medtilprep. \/ˈɪntʊ\/, foran konsonantlyd også \/ˈɪntə\/1) ( om retning e.l.) inn i, ned i, opp i, ut i, frem i, i2) inn på, ut på, ned på, på3) i4) inne i5) ( overført) i, ut i6) ( om endring) til7) (hverdagslig, om person) (svært) interessert i, opptatt av8) ( om resultat av handling) til9) ( overført) inn på, ut på, ut i• don't get into details, pleaseikke kom inn på detaljer, er du snill10) ( matematikk) gå opp i -
8 through
Ɵru: 1. preposition1) (into from one direction and out of in the other: The water flows through a pipe.) gjennom2) (from side to side or end to end of: He walked (right) through the town.) gjennom3) (from the beginning to the end of: She read through the magazine.) fra ende til annen, gjennom4) (because of: He lost his job through his own stupidity.) gjennom, på grunn av5) (by way of: He got the job through a friend.) gjennom, ved6) ((American) from... to (inclusive): I work Monday through Friday.) til (og med)2. adverb(into and out of; from one side or end to the other; from beginning to end: He went straight/right through.) igjennom3. adjective1) ((of a bus or train) that goes all the way to one's destination, so that one doesn't have to change (buses or trains): There isn't a through train - you'll have to change.) gjennomgående2) (finished: Are you through yet?) ferdig•4. adverb(in every part: The house was furnished throughout.) helt, gjennom det hele- soaked
- wet through
- through and through
- through withgjennom--------igjennomIgjennomgående, direkte, gjennomgangs-, gjennomfarts-II1) (i)gjennom2) gjennom3) (helt) til slutt(en)all the way through hele veien, tvers igjennomall through hele tidenbe through være klar, være ferdigvære ferdigha fått nokvære ødelagtfå sparkenbe through on the phone ( telekommunikasjon) ha kommet gjennom på telefonenbe through to the finals gå til finalen, ha gått til finalenbe through with someone være ferdig med noen• I'm through with him!get a call through ( telekommunikasjon) komme gjennomget through on the phone ( telekommunikasjon) komme gjennom på telefonenget through to someone nå frem til noengo through to ( samferdsel) gå direkte tilput someone through ( telekommunikasjon) sette noen over, viderekoble noenthrough and through tvers igjennomigjennom gang på gang, om og om igjenIII1) gjennom, igjennom, over2) inn gjennom, ut gjennominnbruddstyven krøp inn\/ut gjennom vinduet3) ved, på grunn av, som følge av, av4) takket væredet er helt og holdent hans fortjeneste\/feil at jeg er her nå5) ( om tid) gjennom6) (amer.) til og medall through over hele, i løpet av helebe through a good deal være med på en del, oppleve\/gjennomgå myebe through something ( hverdagslig) ha kommet gjennom noe, ha avsluttet noe, være ferdig med noehan har klart den endelige eksamenen, han har beståttdrive through a red light kjøre mot rødt lyssit through sitte, blithrough and through tvers igjennom igjennom flere ganger, om og om igjen -
9 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
10 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
11 debt
det(what one person owes to another: His debts amount to over $3,000; a debt of gratitude.) gjeld- debtor- in debtgjeldsubst. \/det\/gjelddebts active and passive aktiva og passiva, fordringer og gjelddebt of honour ( økonomi) æresgjeldbe deeply in debt stå i gjeld til oppover ørene, ha høy gjeldimmersed in debt nedsunket i gjeldincur debts sette seg i gjeld, skyldsette segout of debt gjeldfriowe somebody a debt of gratitude stå i takknemlighetsgjeld til noenrun\/get into debt stifte gjeldrun up a debt pådra seg skyld, skyldsette seg, bli skyldig (penger)statute-barrel debt ( jus) foreldet fordring -
12 errand
'erənd1) (a short journey made in order to get something or do something especially for someone else: He has sent the child on an errand; The child will run errands for you.) ærend2) (the purpose of such a journey: She accomplished her errand.) ærendoppdragsubst. \/ˈer(ə)nd\/ærend, oppdraggo on \/ run errands for somebody springe ærender, gå ærend for noen -
13 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
14 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
15 near
niə 1. adjective1) (not far away in place or time: The station is quite near; Christmas is getting near.) nær, like ved, i nærheten2) (not far away in relationship: He is a near relation.) nær2. adverb1) (to or at a short distance from here or the place mentioned: He lives quite near.) i nærheten, like ved2) ((with to) close to: Don't sit too near to the window.) nær3. preposition(at a very small distance from (in place, time etc): She lives near the church; It was near midnight when they arrived.) nær, like ved, i nærheten av4. verb(to come near (to): The roads became busier as they neared the town; as evening was nearing.) nærme seg- nearly- nearness
- nearby
- nearside
- near-sighted
- a near missnesten--------nærIverb \/nɪə\/nærme seg• as the ship neared land, the weather cleared upda skipet nærmet seg land, klarnet det oppIIadj. \/nɪə\/1) nær2) nærliggende3) nærstående4) nær forestående5) som nært berører en6) kunst-, imitert, simile-, halv-, -lignende7) nesten (fullstendig), nesten-8) hitterst9) ( ved ridning og kjøring med hest) venstre10) ( gammeldags) gjerrig, påholdena near escape\/thing nære på, på hengende håreta near miss rett ved målet ( overført) en halv suksessin the near future i nær fremtid, snartnear-antique halvantikk ( om eldre) nesten utbrukt, svært gammelnear leather kunstskinnnear resemblance stor likheta near smile antydning til et smila near translation en nøye\/teksttro oversettelseIIIadv. \/nɪə\/1) nær, nær ved2) nøye, nøyaktig3) ( gammeldags) sparsommeligas near as (could be) så nært som (mulig) på nippet, så godt somcome\/get near nærme seg, komme i nærheten av ( overført) nesten gå\/komme opp tilcome\/get near to something nærme seg noedraw near nærme seg, være i anmarsjbe near være nær( overført) stå for dørennear at hand nærliggende, i nærheten, nært forestående, stå for dørennear here her i nærhetennear (up)on nær, nesten, bort imotnear to nær (inntil), i nærheten avbe near with one's money være gjerrig, være sparsommeligIVprep. \/nɪə\/1) nær, nesten2) i nærheten av, ved siden av, nær -
16 office
'ofis1) (the room or building in which the business of a firm is done: The firm's head offices are in New York; ( also adjective) office furniture.) kontor2) (the room in which a particular person works: the bank manager's office.) kontor3) (a room or building used for a particular purpose: Train tickets are bought at the ticket-office.) kontor, luke4) (a position of authority, especially in or as a government: Our party has not been in office for years; the office of mayor.) embete; (i makt)posisjon•- officerbyrå--------embete--------kall--------kontorsubst. \/ˈɒfɪs\/1) kontor2) ( spesielt som sisteledd i sammensetninger) -kontor3) (medisin, amer.) konsultasjonsværelse4) (offentlig) embete, tjeneste, post, -stilling5) tjeneste6) arbeid, oppgave, plikt, funksjon7) ( kirkelig) officium, gudstjeneste, messe8) ( slang) tips, vink• give her the office that...tips henne om at...9) (slang, britisk) do, dassat\/in the office på kontoretby\/in virtue of one's office i kraft av sitt embete, i embets medførdivine office ( kirkelig) officium divinumdo\/perform the office of tjenestegjøre som, fungere som, utøve sin plikt somenter (upon) office tre i tjeneste, bekle en stillinggood office vennetjenestethe Government in office den sittende regjeringthe last offices den siste ære begravelsesritualetOffice departement direktorat, etat ( i sammensetninger) -vesen, -verkoffice boy\/girl kontorbudoffice equipment kontormøblerthe Office for the Dead forbønn for de dødeoffice hours kontortid, ekspedisjonstid, tjenestetid(medisin, amer.) konsultasjonstidoffice landscape eller landscaped office kontorlandskap(an) office of trust (et) tillitsvervhun innehar et offentlig embete \/ hun bekler en offentlig stillingoffice party firmafestoffices byrå, ekspedisjon, redaksjon driftsbygning, uthus kjøkken, vaskeri, verkstedresign\/leave office eller retire from office fratre et embete, gå avrun of office se ➢ run, 1take office eller come\/get into office tiltre et embete overta statrådsembete ( om parti eller regjering) komme til maktenterm of office se ➢ term, 1while in office i sin embetstid, i sin funksjonstid ( om parti eller regjering) mens man har makten -
17 short
ʃo:t 1. adjective1) (not long: You look nice with your hair short; Do you think my dress is too short?) kort2) (not tall; smaller than usual: a short man.) kortvokst, liten3) (not lasting long; brief: a short film; in a very short time; I've a very short memory for details.) kort(varig)4) (not as much as it should be: When I checked my change, I found it was 20 cents short.) for lite/kort5) ((with of) not having enough (money etc): Most of us are short of money these days.) som mangler penger6) ((of pastry) made so that it is crisp and crumbles easily.) sprø, kort2. adverb1) (suddenly; abruptly: He stopped short when he saw me.) brått, plutselig2) (not as far as intended: The shot fell short.) (komme) til kort•- shortage
- shorten
- shortening
- shortly
- shorts
- shortbread
- short-change
- short circuit
- shortcoming
- shortcut
- shorthand
- short-handed
- short-list 3. verb(to put on a short-list: We've short-listed three of the twenty applicants.) bli innstilt- short-range
- short-sighted
- short-sightedly
- short-sightedness
- short-tempered
- short-term
- by a short head
- for short
- go short
- in short
- in short supply
- make short work of
- run short
- short and sweet
- short for
- short ofbrysk--------kort--------litenIsubst. \/ʃɔːt\/1) ( hverdagslig) kortfilm2) ( språkvitenskap) kort stavelse, kort vokal3) ( morsealfabet) kort signal4) ( musikk) kort tone5) ( hverdagslig) ublandet drink, bar drink6) ( hverdagslig) kortslutning7) ( økonomi) baissespekulantfor short for lettvinthetens skyldin short kort sagt, kort og godthave someone by the short and curlies eller get someone by the short and curlies ha noen i sin makt, ha taket på noenIIverb \/ʃɔːt\/se ➢ short-circuit, 2IIIadj. \/ʃɔːt\/1) kort, liten (av vekst), lav2) kort(varig), kortfattet3) knapp, knapt tilmålt, utilstrekkelig4) kort, tverr, brysk, avvisende5) ( mest om bakverk og leire) smulet, sprø, skjør, porøs6) ( om sprit) ren, bar, ublandetanything short of alt annet enn, intet mindre enncut it short være kortfattetcut somebody short avbryte noen (tvert)cut something short avbryte noe, stoppe noegive short weight snyte på vekten, selge varer som veier for litein short supply dårlig tilgang på, mangel på, knapphet påin the short run på kort siktlittle short of nesten, ikke langt framake it short and sweet fatte seg i korthetnothing short of intet mindre ennbe of short stature være småvokst, være liten av vekstshort and sweet kort og godt, rene ord for pengeneshort back and sides ( ved hårklipp) kort i nakken og ved ørenebe short for være (en) forkortelse for, være (en) kortform avbe short of ha knapt med, være utenshort of mindre enn, kortere enn, førmed unntak av, unntatt, så nær som, utenomshort of breath andpustenbe short on mangle, være utento cut a long story short kort sagt, for å gjøre en lang historie kortIVadv. \/ʃɔːt\/1) brått, plutselig2) for kort -
18 show
ʃəu 1. past tense - showed; verb1) (to allow or cause to be seen: Show me your new dress; Please show your membership card when you come to the club; His work is showing signs of improvement.) vise (fram)2) (to be able to be seen: The tear in your dress hardly shows; a faint light showing through the curtains.) synes, kunne ses3) (to offer or display, or to be offered or displayed, for the public to look at: Which picture is showing at the cinema?; They are showing a new film; His paintings are being shown at the art gallery.) utstille, (fram)vise, gå4) (to point out or point to: He showed me the road to take; Show me the man you saw yesterday.) vise5) ((often with (a)round) to guide or conduct: Please show this lady to the door; They showed him (a)round (the factory).) følge, vise rundt6) (to demonstrate to: Will you show me how to do it?; He showed me a clever trick.) vise, demonstrere7) (to prove: That just shows / goes to show how stupid he is.) (be)vise8) (to give or offer (someone) kindness etc: He showed him no mercy.) vise2. noun1) (an entertainment, public exhibition, performance etc: a horse-show; a flower show; the new show at the theatre; a TV show.) forestilling, utstilling, show2) (a display or act of showing: a show of strength.) oppvisning, forevisning3) (an act of pretending to be, do etc (something): He made a show of working, but he wasn't really concentrating.) skinn av, det å late som4) (appearance, impression: They just did it for show, in order to make themselves seem more important than they are.) (for) syns skyld5) (an effort or attempt: He put up a good show in the chess competition.) oppvisning, forsøk•- showy- showiness
- show-business
- showcase
- showdown
- showground
- show-jumping
- showman
- showroom
- give the show away
- good show!
- on show
- show off
- show upbevise--------godtgjøre--------presentere--------utstilling--------viseIsubst. \/ʃəʊ\/1) forestilling, utstilling, oppvisning, fremvisning2) skue, syn3) ytre glans, pomp (og prakt), juggel4) skinn, utseende, tegn5) (medisin, før fødsel) tegning (blanding av slim og blod)6) ( hverdagslig) greie, affære, historie7) (amer. og austr. hverdagslig) sjansebe all over the show være en salig røre, være et eneste rotfor show for syns skyldget the show on the road ( hverdagslig) komme i gang med (det hele)om vi ikke kommer i gang, vil planene bli foreldetgive the show away slippe katten ut av sekken, avsløre altgood show ( gammeldags) bravo, fintbe just for show være bare skuespillmake a fine show ta seg bra ut, gjøre en god figurmake a poor show ta seg dårlig ut, gjøre en dårlig\/slett figurmake a show of gjøre et stort nummer av, stille til skue skilte med late som, gi seg ut formake a show of oneself være latterlig, dumme seg utput up a good show gjøre det bra, klare seg fintrun the show ha styringen, lede hele greiaunder a show of under skinn avIIverb ( showed - shown eller showed) \/ʃəʊ\/1) vise (frem)• show me the money!2) (la) vise seg, (la) synes3) utstille, fremvise4) legge for dagen, vise, avsløre5) angi, vise, indikere6) vise (veien), følge, ledsage7) påvise, bevise8) ( hverdagslig) dukke opp, komme9) (amer.) forklaring: bli nr 3 eller bedre i et løpit goes to show that det viser bare atshow a leg ( hverdagslig) komme seg opp (av sengen) sette fart, få opp fartenshow fight ( overført) flekke tenner, reise bust, vise klør gjøre motstand, sette seg til motvergeshow off briljere, skape seg, gjøre seg viktigshow one's face vise seg (offentlig)show one's hand ( overført) legge kortene på bordetshow somebody his place ( overført) sette noen på plassshow somebody in vise noen inn, føre noen inn, be noen komme inn• show him in!show somebody out følge (noen) ut vise noen dørenshow somebody over\/round vise noen rundtshow somebody the door vise en døren, kaste en utshow something off vise frem noe (i stolthet), briljere med noe, briske seg med noe• do you have to show off your knowledge?vise noe, fremheve noeshow something\/somebody up gjøre noe(n) klart synlig, vise noe avsløre noeshow up synes tydelig, være tydelig( hverdagslig) vise seg, dukke opp, kommetime will show det vil tiden vise -
19 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
20 counter
I noun 0. see count II II 1. adverb((with to) in the opposite direction or manner to: The election is running counter to the forecasts.) stikk i strid med, i motsatt retning2. verb(to meet or answer (a stroke or move etc by another): He successfully countered all criticisms.) svare igjen, imøtegå- counter-III noun(a kind of table or surface on which goods are laid: Can you get me some sweets from the confectionery counter?) disk; kjøkkenbenkdiskIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) teller, telleverk, telleapparat2) brikke, sjetong, pollett3) ( i butikk) disk4) ( i bank e.l.) kasse, luke, skranke5) bardisk6) (amer.) arbeidsbenk, kjøkkenbenkcounters spillepenger, spillemerkerover the counter ( på apotek e.l.) uten reseptsell under the counter selge under disken, selge under diskIIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) mottrekk, mottiltak, svar, forsvar2) ( boksing) kontraslag, kontring3) ( fekting) kontraparade4) ( på hest) bringe, bryst5) ( sjøfart) hekk, akterspeil6) ( på sko) kappe, hælkappeIIIverb \/ˈkaʊntə\/1) motsette seg, motarbeide, motvirke, sette seg imot, kjempe imot2) besvare, svare på, ta til motmæle, ta til gjenmæle3) ( sjakk) besvare (med mottrekk), møte4) ( boksing) gi kontrastøt5) ( fekting) hugge kontracounter somebody ( boksing) gi noen et kontrastøtIVadj. \/ˈkaʊntə\/1) mot-, kontra-, motsatt2) fiendtlig, stridig3) kontroll-be counter to stride mot, være uforenlig med, være i strid medVadv. \/ˈkaʊntə\/1) i motsatt retning2) ( jakt) på baksporcounter to tvert imot, stikk i strid medhunt counter ( jakt) følge sporet i motsatt retning, være på feil spor (overført)run\/go counter to ( overført) gå på tvers av, stride mot, være i strid med
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Run the Road — is a series of compilations released on 679 Recordings and Vice. It is intended to showcase a wide variety of grime artists from the genre such as Dizzee Rascal, Wiley and Kano. Run the Road s Musical ImplicationsRun the Road served as an… … Wikipedia
give get the run of something — give sb/get/have the ˈrun of sth idiom to give sb/get/have permission to make full use of sth • Her dogs have the run of the house. Main entry: ↑runidiom … Useful english dictionary
run — run1 W1S1 [rʌn] v past tense ran [ræn] past participle run present participle running ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(move quickly using your legs)¦ 2¦(race)¦ 3¦(organize/be in charge of )¦ 4¦(do something/go somewhere quickly)¦ 5¦(buses/trains etc)¦ … Dictionary of contemporary English
run for one's money — {n. phr.} 1. A good fight; a hard struggle. Usually used with give or get . * /Our team didn t win the game, but they gave the other team a run for their money./ 2. Satisfaction; interest; excitement. Usually used with give or get . * /People… … Dictionary of American idioms
run for one's money — {n. phr.} 1. A good fight; a hard struggle. Usually used with give or get . * /Our team didn t win the game, but they gave the other team a run for their money./ 2. Satisfaction; interest; excitement. Usually used with give or get . * /People… … Dictionary of American idioms
run — [[t]rʌ̱n[/t]] ♦ runs, running, ran (The form run is used in the present tense and is also the past participle of the verb.) 1) VERB When you run, you move more quickly than when you walk, for example because you are in a hurry to get somewhere,… … English dictionary
get — I (New American Roget s College Thesaurus) v. secure, obtain, procure, acquire; win, earn, attain; understand, comprehend; produce, beget. See acquisition, production, reproduction. II (Roget s IV) v. 1. [To obtain] Syn. gain, procure, acquire;… … English dictionary for students
run-down — {adj.} (stress on run ) In poor health or condition; weak or needing much work. * /Grandma caught a cold because she was very run down from loss of sleep./ * /The houses near the center of the city get more run down every year./ … Dictionary of American idioms
run-down — {adj.} (stress on run ) In poor health or condition; weak or needing much work. * /Grandma caught a cold because she was very run down from loss of sleep./ * /The houses near the center of the city get more run down every year./ … Dictionary of American idioms
run-down — adj (stress on run ) In poor health or condition; weak or needing much work. Grandma caught a cold because she was very run down from loss of sleep. The houses near the center of the city get more run down every year … Словарь американских идиом
run to — 1 the bill ran to £22,000: AMOUNT TO, add up to, total, come to, equal, reach, be as much as. 2 we can t run to champagne: AFFORD, stretch to, manage. 3 he was running to fat: TEND TO … Useful english dictionary