-
101 save
I 1. seiv verb1) (to rescue or bring out of danger: He saved his friend from drowning; The house was burnt but he saved the pictures.) berge, redde2) (to keep (money etc) for future use: He's saving (his money) to buy a bicycle; They're saving for a house.) spare, legge til side3) (to prevent the using or wasting of (money, time, energy etc): Frozen foods save a lot of trouble; I'll telephone and that will save me writing a letter.) spare en for4) (in football etc, to prevent the opposing team from scoring a goal: The goalkeeper saved six goals.) redde (ballen)5) (to free from the power of sin and evil.) frelse6) (to keep data in the computer.) lagre2. noun((in football etc) an act of preventing the opposing team from scoring a goal.) redning- saver- saving
- savings
- saviour
- saving grace
- savings account
- savings bank
- save up II seiv preposition, conjunction(except: All save him had gone; We have no news save that the ship reached port safely.) unntatt, så nær som, bortsett fraberge--------frelse--------redde--------spare--------unntattIsubst. \/seɪv\/( sport) redningIIverb \/seɪv\/1) ( også sport) redde2) berge, bevare, verne, beskytte3) ( religion) frelse4) spare, legge unna, legge til side5) spare (på), legge (seg) opp6) spare (inn), spare seg, spare for, unngå• if you walk to the office, you will save spending money on bus fareshvis du går til jobben, sparer du bussutgifter7) holde av, reservere8) ( EDB) lagre9) nå, rekke, komme tidsnokcannot do something to save one's life kan ikke gjøre noe for alt i livetsave appearances bevare ansiktsaved by the bell reddet av gonggongensave from redde frasave one's bacon ( hverdagslig) redde skinnet, ro seg i landsave one's breath være stille, ikke si noe• please, save your breath for a minute!save oneself redde seg, komme seg unna spare seg, spare på kreftene sinesave one's pain spare seg bryderietsave one's pocket spare pengene sinesave one's skin eller save one's neck redde skinnetsave one's strength spare på kreftene (sine), samle kreftersave something out of the fire redde stumpenesave the best till the last spare det beste til sluttsave the day eller save the situation redde situasjonensave the tide (sjøfart, gammeldags) rekke inn og ut mens det er tidevannsave up for spare til, legge unna tilsave us! (Gud) bevare oss!IIIprep. \/seɪv\/(litterært, poetisk) unntatt, med unntak av, så nær som, bare ikkesave and except unntattsave for bortsett fra, unntatt, så nær somIVkonj. \/seɪv\/ eller save that(litterært, poetisk) unntatt, men, bortsett fra -
102 tide
(the regular, twice-a-day ebbing and flowing movement of the sea: It's high/low tide; The tide is coming in / going out.) tidevann- tidal- tidal waveretning--------strømIsubst. \/taɪd\/1) tidevann, flo og fjære2) ( overført) strømning, tendens, strøm, bevegelse3) (høytidelig, poetisk) tidat high\/low tide ved høy-\/lavvannfloat with the tide ( også overført) flyte med strømmenflowing tide flo ( overført) stigende tendensgo with the tide følge\/drive med strømmenhigh\/low tide høy-\/lavvannincoming tide floin the full tide of the battle i kampens hetestem the tide of something demme opp for noe, stå i mot presset fra noe, stoppe utviklingen av noeswim with the tide svømme\/drive med strømmenthe tide is at the flood det er flo\/høyvannthe tide is falling\/going out\/ebbing det ebber, det blir lavvannthe tide is in\/up det er flo\/høyvannthe tide is out\/down det er fjære\/lavvannthe tide is rising\/coming in\/flowing det flør, det blir høyvannthe tide of events hendelsesforløpetturn the tide snu trenden, endre noeIIverb \/taɪd\/1) ( gammeldags) drive med tidevannet, følge med tidevannet, utnytte tidevannet (ved navigering)2) føre med seg, dra med segtide over klare seg, holde ut, komme over\/gjennom• surprisingly, they tided over the difficultiestide somebody over hjelpe\/bringe noen gjennom (vanskeligheter) -
103 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
104 adapt
ə'dæpt(to change or alter (so as to fit a different situation etc): She always adapted easily to new circumstances; He has adapted the play for television.) tilpasse, omstille (seg); bearbeide- adaptable
- adaptability
- adaptoravpasse--------tillempe--------tilpasseverb \/əˈdæpt\/1) avpasse, tilpasse, adaptere, anvende til2) bearbeide, tilrettelegge3) innrette segadapted for tilpasset tiladapted from omarbeide fraadapt (oneself) to innrette seg etter, lempe seg etter, tilpasse seg til, venne seg til -
105 assume
ə'sju:m1) (to take or accept as true: I assume (that) you'd like time to decide.) anta, gå ut fra2) (to take upon oneself or accept (authority, responsibility etc): He assumed the rôle of leader in the emergency.) påta (seg), overta3) (to put on (a particular appearance etc): He assumed a look of horror.) sette opp, legge seg til•- assumed- assumptionantaverb \/əˈsjuːm\/, \/əˈsuːm\/1) anta, ta for gitt, formode, forutsette2) anta, få3) ( om holdning) innta4) ikle seg, anlegge5) ( om stilling) tiltre6) (om ansvar, oppgave, forpliktelse) påta seg7) ( om makt) ta, tilrane seg, tiltvinge segassumed antatt, tatt for gitt påtatt( om makt) tilranetassume somebody\/something to be something gå ut fra at noen\/noe er noeassuming that... la oss anta at..., hvis vi går ut fra at...• assuming that he arrives, what can he do?hvis vi går ut fra at han kommer, hva kan han gjøre? -
106 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
107 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
108 linger
'liŋɡə1) (to remain, last or continue for a long time or after the expected time: The smell of the bad fish lingered for days.) holde seg, trekke ut2) (to proceed slowly or delay: We lingered in the hall, looking at the pictures.) dvele, nølenøleverb \/ˈlɪŋɡə\/1) drøye, bli igjen2) trekke ut, somle3) slentre, drive4) nøle, dveleit lingers on ( om lukt e.l.) det sitter ilinger about drive omkring, slentre rundtlinger away sløse bort, forspille, kaste bortlinger on leve videre (på tross av sykdom), holde seg i liveleve fremdeles, fortsette, forblidrøye med, somle medlinger out forhale, dra ut tidenlinger over ( overført) somle med, drøye med -
109 lounge
1. verb1) (to lie back in a casual manner: lounging on a sofa.) sitte/ligge henslengt2) (to move about lazily; to be inactive: I spent the day lounging about the house.) slappe av, ta det med ro2. noun(a sitting-room, eg in a hotel: They watched television in the hotel lounge.) salongsofa--------vestibyleIsubst. \/laʊn(d)ʒ\/1) (i bolig, også lounge room) dagligstue2) ( på hotell) hall, salong, vestibyle3) (på hotell, også lounge bar eller pub)(finere) bar4) ( på flyplass) ventehall5) det å drive dank, det å dovne seg6) slentring, slentrende gange7) ( møbel) sjeselong8) ( på kino) losjeIIverb \/laʊn(d)ʒ\/1) slentre2) stå og henge, sitte henslengt, ligge og dra seg, ligge henslengt, late seg, dovne seglounge about drive omkring, slentrelounge away drive dank, dovne seglounge off slentre i vei -
110 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
111 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med -
112 snatch
snæ 1. verb1) (to (try to) seize or grab suddenly: The monkey snatched the biscuit out of my hand.) nappe, rive til seg, trive2) (to take quickly, when one has time or the opportunity: She managed to snatch an hour's sleep.) snappe2. noun1) (an attempt to seize: The thief made a snatch at her handbag.) snapping2) (a short piece or extract eg from music, conversation etc: a snatch of conversation.) bruddstykkesnappeIsubst. \/snætʃ\/1) snapping, hugg, grep, napp2) kort periode, kort stund3) bruddstykke, stump, bit4) ( i vektløfting) rykk5) ( slang) kidnapping6) ( slang) tyveri, ran7) ( slang) huking, anholdelse8) ( vulgært om vagina) fitte, kuse, mus9) ( vulgært om samleie) knull, nyp, nummerget a snatch of sleep få seg en høneblundmake a snatch at gripe etter, snappe ettersnatches of sunshine solglimt, solgløttsnatches of verse versestumper, bruddstykker av poesisnatch meal raskt måltid, matbitwork in\/by snatches arbeide rykkvis, arbeide periodevis, arbeide i rykk og nappIIverb \/snætʃ\/1) gripe, grafse, krafse2) snappe, rive til seg, stjele (til seg)3) ( slang) kidnappe4) ( slang) kvarte, rappe5) ( slang) huke, anholdesnatch at gripe etter, grafse etter, krafse ettersnatch away rive bortsnatch off rive av seg, slite av segsnatch up gripe tak i, hugge tak i -
113 square
skweə 1. noun1) (a four-sided two-dimensional figure with all sides equal in length and all angles right angles.) firkant, kvadrat2) (something in the shape of this.) firkant, kvadrat3) (an open place in a town, with the buildings round it.) torg, plass4) (the resulting number when a number is multiplied by itself: 3 × 3, or 32 = 9, so 9 is the square of 3.) annen potens2. adjective1) (having the shape of a square or right angle: I need a square piece of paper; He has a short, square body / a square chin.) firkantet, kvadratisk, kvadrat-2) ((of business dealings, scores in games etc) level, even, fairly balanced etc: If I pay you an extra $5 shall we be (all) square?; Their scores are (all) square (= equal).) kvitt, oppgjort, lik, jevn3) (measuring a particular amount on all four sides: This piece of wood is two metres square.) i kvadrat4) (old-fashioned: square ideas about clothes.) gammeldags3. adverb1) (at right angles, or in a square shape: The carpet is not cut square with the corner.) vinkelrett2) (firmly and directly: She hit him square on the point of the chin.) rett, direkte4. verb1) (to give a square shape to or make square.) gi firkantet form, gjøre firkantet2) (to settle, pay etc (an account, debt etc): I must square my account with you.) gjøre opp (for seg), skvære opp3) (to (cause to) fit or agree: His story doesn't square with the facts.) stemme, passe4) (to multiply a number by itself: Two squared is four.) opphøye i annen potens•- squared- squarely
- square centimetre
- metre
- square root
- fair and square
- go back to square one
- a square dealfirkantet--------kvadrat--------kvadratisk--------ærligIsubst. \/skweə\/1) kvadrat (geometri), firkant, rute, kvadratisk stykke, firkantet gjenstand, terning, terningformet gjenstand2) torg, plass (ofte beplantet med trær og omgitt av bygninger), kasernegård (militærvesen)3) firkantet hodetørkle, skaut4) ( universitet) studenterlue, firkantet flatt hodeplagg med svart dusk5) ( matematikk) kvadrat, andre (potens)6) vinkelhake, vinkellinjal, vinkel7) ( militærvesen) firkant, karré8) (slang, om person) streiting9) (som flatemål, bygg) 100 kvadratfot10) (amer., hverdagslig) måltidback to square one tilbake til startby the square vinkelrettform a square ( militærvesen) danne karré, utgjøre en karréform into a square ( militærvesen) stille opp i karréhollow square ( militærvesen) åpen karréon the square vinkelrett åpen, ærlig, likefrem, rettferdig som har medlemsskap i frimurerlosjen på vannvognen, avholdendeout of square ikke rettvinklet ikke i overensstemmelse, skjev, uriktigIIverb \/skweə\/1) gjøre kvadratisk, gjøre firkantet2) gjøre rettvinklet, bringe i vinkel3) ( teknikk) firhugge, kanthugge, avrette, kantskjære4) dele opp i kvadrater, dele inn i ruter, dele inn i firkanter5) danne en rett vinkel6) ( matematikk) kvadrere, opphøye i andre potens7) ( om mellomværende) gjøre opp, ordne, utligne, skvære opp8) avpasse, tilpasse, bringe i samsvar, se i forhold til9) stille seg ansikt til ansikt, innta kampstilling12) passe sammen, stemme overenssquare off stille seg ansikt til ansikt, innta boksestilling dele inn i rutersquare off with unnskylde seg overfor, skvære opp med, gjøre opp med gi igjen, hevne seg påsquare one's account skape balanse i regnskapet gjøre oppsquare the circle forsøke det umuligesquare up betale, gjøre oppsquare up to ( om person) nærme seg med garden oppe, innta boksestilling overfor ( om vanskelighet) møte og takle på en bestemt måteIIIadj. \/skweə\/1) kvadratisk, firkantet2) ( teknikk) firhugd, kanthugd3) ( matematikk) kvadrat-4) rettvinklet, vinkelrett5) kantete, markert, kraftig, firskåren6) lik, uavgjort7) gjort opp, oppgjort, avgjort8) utvetydig, klar, direkte9) ærlig, rettferdig, rimelig, skvær11) ( hverdagslig) ordentlig, real12) ( hverdagslig) kjedelig, tradisjonell, konvensjonell, firkantetall square uten gjeld med like mange poeng, med lik poengsum ( om poengsummer) like, jevnecall it square ( hverdagslig) si at man er skulsget one's accounts square gjøre opp kontoene sineget square with ( hverdagslig) gjøre opp med, skvære opp medget things square ( hverdagslig) få orden på tingenea square account en oppgjort kontoa square deal rettferdig ordning, rimelig handel, rettferdig behandlingsquare jaw kraftig, markert hakea square refusal et blankt neisquare shoulders brede skuldreIVadv. \/skweə\/1) i rett vinkel, vinkelrett2) i firkant, i terning3) rett4) ( hverdagslig) ærlig og redelig -
114 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
115 hot
hot1) (having or causing a great deal of heat: a hot oven; That water is hot.) varm, het2) (very warm: a hot day; Running makes me feel hot.) ubehagelig varm3) ((of food) having a sharp, burning taste: a hot curry.) krydret, sterk4) (easily made angry: a hot temper.) hissig, heftig5) (recent; fresh: hot news.) (rykende) fersk•- hotly- hot air
- hot-blooded
- hot dog
- hotfoot
- hothead
- hotheaded
- hothouse
- hot-plate
- be in
- get into hot water
- hot up
- in hot pursuit
- like hot cakeshet--------varmIverb \/hɒt\/ (britisk, hverdagslig)1) varme, gjøre varm2) bli varm, varmes3) gjøre aktiv, gjøre livlig, gjøre spennende4) bli aktiv, bli livlig, bli spennende5) gjøre farlig6) bli farlighot it up for somebody ( slang) gjøre det hett for noen, gjøre helvete hett for noenIIadj. \/hɒt\/1) varm, het• hot milk2) ( om person) som føler seg varm3) ( matlaging) sterk, brennende, skarp• hot foodsterkt krydret mat, sterk matpepperen svir\/brenner på tungen4) hissig, ilter, oppfarende5) ( hverdagslig) opphisset, kåt6) ( hverdagslig) sexy, tiltrekkende7) ( om farge) dyp, intens, sterk, kraftig8) ( hverdagslig) gunstig, fordelaktig, heldig9) ( slang) voldsom, heftig, kraftigen heftig\/voldsom kamp13) (hverdagslig, om informasjon) svært pålitelig14) populær, in, på moten, salgbar, etterspurt15) fremgangsrik, suksessrik, populær18) (jakt, om spor) friskt, ferskt20) (sport, spill, om spiller) svært dyktig21) (spill, lek) nær målet, nær svaret, nesten riktig22) ( om deltaker i løp eller konkurranse) som er storfavoritt23) (ballspill, om et slag, en retur e.l.) hard, vanskelig for motparten å håndtere24) (om musikk, særlig jazz) hot (sterkt rytmisk og følelsesladet), het, fengende, heftig25) (slang, om tyvegods) forklaring: spesielt lett identifiserbart og dermed vanskelig å omsette26) (slang, om person) ettersøkt, etterlyst, jaget av politiet28) ( om bil eller motor) trimmet31) ( elektronikk) strømførende, sterkstrøms-32) (britisk, hverdagslig) nylig utstedt (om statskasseveksel)become too hot for somebody ( overført) begynne å brenne under føttene på noenblow hot and cold se ➢ blow, 4boiling hot kokende varm, kokvarmbroiling hot stekende hetburning hot brennende het, brennhetget hot over something hisse seg opp over noego hot and cold (all over) kaldsvettehave a hot time ( hverdagslig) gå hett for seg, gå varmt for segbe hot føle seg varmbe hot and bothered være bekymret, være sint, være irriterthot and hot rykende varm, kokende varma hot chase en vill jakthot colours intense farger, sterke fargerbe hot for eller be hot on something ivre for, være entusiastisk for, være tent på, være begeistret forhot news hete nyheter, het nyhethot off the press ( hverdagslig) fersk fra trykkerietbe hot on something være streng, være hard, være nådeløsvære begeistret for noe, ha entusiasme for noe, være tent på noehan er sportsbilentusiast\/ han vet mye om sportsbilervite mye om noe, være kunnskapsrik i noehot on the trail på rett spor hakk i hælhot pace voldsomt tempo, hardt tempohot rhythms heftige rytmerhot temper voldsomt temperament, hissig temperamenthot tip hett tipshot under the collar sint, irritertin hot haste i et oppjaget tempomake it hot for somebody ( hverdagslig) gjøre livet surt for noen, trakassere noen, gjøre det hett for noennot so hot ingenting å rope hurra for, midt på treet, sånn passesell like hot cakes selge som varmt hvetebrødIIIadv. \/hɒt\/1) ( britisk) hardt, grundig, strengt2) ivrig, med ivergive somebody it hot gå hardt til verks (mot noen) -
116 load
ləud 1. noun1) (something which is being carried: The lorry had to stop because its load had fallen off; She was carrying a load of groceries.) lass, ladning2) (as much as can be carried at one time: two lorry-loads of earth.) (fullt) lass3) (a large amount: He talked a load of rubbish; We ate loads of ice-cream.) massevis av4) (the power carried by an electric circuit: The wires were designed for a load of 15 amps.) strømbelastning2. verb1) (to take or put on what is to be carried (especially if heavy): They loaded the luggage into the car; The lorry was loading when they arrived.) lesse, laste (opp)2) (to put ammunition into (a gun): He loaded the revolver and fired.) lade3) (to put film into (a camera).) sette i (film)•- loadedbelastning--------byrde--------lade--------ladning--------lass--------last--------lasteIsubst. \/ləʊd\/1) last, lass2) ( også overført) bør, byrde, last3) ( teknikk) belastning, press4) ( om vaskemaskin) forklaring: hvor mye en vaskemaskin rommer• the washing-machine takes a load of...vaskemaskinen rommer...5) arbeidsbyrde, (arbeids)plikt6) (gammeldags, i skytevåpen) ladning7) ( elektrisitet) nettbelastning, strømforbruk8) ( jernbane) lastvekt9) ( geologi) forklaring: materialmengde som føres med elv, isbre, havstrøm e.l.get a load of ( hverdagslig) høre på, lytte se på, legge merke tilhave\/get a load on (spesielt amer., hverdagslig) ha tatt seg et glass for mye, være på en snurrloads ( hverdagslig) masse(vis), lassevis, haugerloads of ( hverdagslig) lassevis med, massevis av, fylt opp med, en masseshoot one's load (vulgært, om mann) komme, sprute, ejakuleretake a load off one's feet ( hverdagslig) sette seg (ned)take a load off someone's mind velte en stein fra noens hjerte, løfte en bør av noens skuldreII1) laste, lesse, fylle, legge inn i2) laste (om bord), ta inn last, ta om bord last, ta inn passasjerer3) tynge ned, overlesse, laste full4) overøse, overvelde5) legge i(nn), sette i(nn), lade6) ( om våpen) lade7) ( EDB) laste8) ( teknikk) belaste9) ( elektronikk) mate, lade10) (forsikring, om premie) heve, økeload a question formulere et ledende spørsmålload dice forfalske terninger (ved å gjøre dem tyngre på den ene siden)load down tynge ned, overlesseload down one's stomach proppe i seg, lange i segloaded with sorrow tynget av sorgload somebody with someting eller load something on (to) somebody laste noe på noenload the dice against somebody frata noen enhver sjanse til å lykkesload the dice in favour of støtte, favorisere, begunstigeload up laste opp, lesse på laste full, lesse full, overlesse ta inn passasjerer, ta ombord folk proppe i seg -
117 miss
mis1) (a polite title given to an unmarried female, either in writing or in speech: Miss Wilson; the Misses Wilson; Could you ask Miss Smith to type this letter?; Excuse me, miss. Could you tell me how to get to Princess Road?) frøken2) (a girl or young woman: She's a cheeky little miss!) jentunge, frøkenbomme--------forsømme--------frøken--------jente--------pikeIsubst. \/mɪs\/1) ( ofte spøkefullt eller nedsettende) jentunge, jente, pike, frøken, skolepike2) ( spesielt britisk) frøken (brukt av skolebarn ved tiltale til kvinnelig lærer)junior miss ( hverdagslig) forklaring: jente tidlig eller midt i tenåreneIIsubst. \/mɪs\/1) miss, bom, flopp2) bomskudd, feilskudd3) feilstøt, feilslag, feilsparkgive something a miss hoppe over noe, droppe noe, holde seg borte fra noea lucky miss hell i uhellIIIverb \/mɪs\/1) ikke rekke, komme for sent til2) ikke treffe, ikke få tak i, ikke finne, ikke komme frem til (om brev)3) gå feil, ta feil• you can't miss it!du kan ikke gå feil! \/ du kan ikke unngå å se det!4) bomme (på), ikke treffe5) ikke få med seg, ikke oppfatte6) gå glipp av, forsømme, utebli fra, unngå, unnvære7) savne, lengte etter8) utelate, glemme, hoppe overhit or miss på lykke og fromme, på måfå, gå begge veiermiss a penalty ( sport) brenne en straffemiss one's aim forklaring: bomme på det man sikter påmiss one's footing miste fotfestetmiss one's hold miste taketmiss one's way gå feil, gå (seg) vill, gå seg bort• if i don't go there, I shall feel that I'm missing outhvis jeg ikke møter opp, kommer jeg til å føle at jeg går glipp av noemiss stays ( sjøfart) nekte å vendemiss the mark bomme på blinken ( overført) mislykkes, feilenot miss a trick ( hverdagslig) ikke unnlate å utnytte en situasjonwe've missed the bus\/boat (overført, hverdagslig) siste tog har gått -
118 reserve
rə'zə:v 1. verb1) (to ask for or order to be kept for the use of a particular person, often oneself: The restaurant is busy on Saturdays, so I'll phone up today and reserve a table.) reservere, holde av2) (to keep for the use of a particular person or group of people, or for a particular use: These seats are reserved for the committee members.) forhåndsbestille, reservere2. noun1) (something which is kept for later use or for use when needed: The farmer kept a reserve of food in case he was cut off by floods.) forråd, lager2) (a piece of land used for a special purpose eg for the protection of animals: a wild-life reserve; a nature reserve.) naturreservat3) (the habit of not saying very much, not showing what one is feeling, thinking etc; shyness.) tilbakeholdenhet4) ((often in plural) soldiers, sailors etc who do not belong to the regular full-time army, navy etc but who are called into action when needed eg during a war.) reservesoldat(er), reserven•- reserved
- have
- keep in reservereservat--------reserve--------reservereIsubst. \/rɪˈzɜːv\/1) reserve, reservelager, forråd2) ( militærvesen) reserve, reserveoffiser, reservist3) ( sport) reserve, innbytter4) reservat5) reservasjon, forbehold, unntakelse, betingelse6) reserverthet, forbeholdenhet, tilbakeholdenhet7) (samferdsel, også central reserve) sperrelinje (på vei)8) ( botanikk) opplagsnæringhave\/hold in reserve ha i reserveplay a reserve sette inn en innbytterreserves reservetropperwithout reserve uten reservasjon, uten forbehold, reservasjonsløst, betingelsesløstIIverb \/rɪˈzɜːv\/1) reservere, legge til side, spare, holde av, forbeholde seg2) forskyve, utsette3) reservere, forhåndsbestille, bestille, booke• due to Easter traffic, Sheila reserved two seats on the trainall seats reserved bare reserverte plasserreserve for\/to oneself legge til side til seg selv, beholde for seg selvreserve for spare til, reservere tilreserve oneself for spare seg for -
119 swallow
I 1. 'swoləu verb1) (to allow to pass down the throat to the stomach: Try to swallow the pill; His throat was so painful that he could hardly swallow.) svelge, sluke2) (to accept (eg a lie or insult) without question or protest: You'll never get her to swallow that story!) svelge, sluke (rått)2. noun(an act of swallowing.) svelging, sluking; munnfull- swallow up II 'swoləu noun(a type of insect-eating bird with long wings and a divided tail.) svalesluke--------slurk--------svaleIsubst. \/ˈswɒləʊ\/( fugl i familien Hirundinidae) svaleone swallow does not make a summer en svale gjør ingen sommerswallow's nest svaleredeIIsubst. \/ˈswɒləʊ\/1) svelg, strupe2) slurk, klunkin one swallow ( om mat eller drikke) i én munnfullIIIverb \/ˈswɒləʊ\/1) svelge2) sluke, slenge i seg3) ( overført) sluke, tro på, gå på4) undertrykke, bite i seg, kvele, holde tilbake5) finne seg i, godtabe swallowed up synke ned, forsvinne• the fox was gone, as if swallowed up by the earthreven var borte, som sunket i jordenhard to swallow ( hverdagslig) vanskelig å svelge, vanskelig å tro på, vanskelig å akseptere, drøy• frankly, I find that explanation a bit hard to swallowswallow (up) kjøre i seg ( også overført) spise oppopptaswallow down svelge ned -
120 account
1) (an arrangement by which a person keeps his money in a bank: I have (opened) an account with the local bank.) (av)regning2) (a statement of money owing: Send me an account.) regnskap(s-)3) (a description or explanation (of something that has happened): a full account of his holiday.) (bank)konto4) (an arrangement by which a person makes a regular (eg monthly) payment instead of paying at the time of buying: I have an account at Smiths.) konto, avdrag5) ((usually in plural) a record of money received and spent: You must keep your accounts in order; ( also adjective) an account book.) utredning; beretning•- accountant
- account for
- on account of
- on my/his etc account
- on my/his account
- on no account
- take something into account
- take into account
- take account of something
- take account offaktura--------forklaring--------konto--------krønike--------rapport--------regningIsubst. \/əˈkaʊnt\/1) oppgjør, regnskap2) regning, kontoføre opp \/ sette inn på en konto3) fordel, nytte4) redegjørelse, forklaring5) vekt, betydning6) beretning, rapport, fremstilling7) ( musikk) tolkning, gjengivelseaccounts regnskapsavdeling, regnskapas per account rendered ( handel) følge (inngitt) oppgjørbalance\/square accounts gjøre opp et regnskap, gjøre oppby all accounts eller from all accounts etter alt å dømmeby one's own account ifølge ens eget utsagncall\/bring somebody to account trekke noen til ansvar\/regnskapdemand an account forlange regnskapthe final account regnskapets time, dommedaggive a good\/bad account of oneself klare seg godt\/dårlig, lykkes\/mislykkes medklare seg bra\/gjøre sine saker bragive an account of redegjøre forgo to one's last account møte sin skaperhave accounts against somebody ha tilgodehavende hos noenhave an account with ha kreditt\/konto hoskeep accounts føre regnskapleave out of account ikke ta med i beregningen, se bort fra, ikke ta hensyn tilmake little account of ikke regne for noe større, bagatelliseremake out an account skrive ut en regningof no account uten betydningof small account av liten betydning, av liten verdiof some account viktig, med betydningon account a konto, i løpende regningon account of ( overført) på grunn avon no account eller not on any account ( overført) ikke under noen omstendighet, ikke i noe tilfelleon one's own account for egen regningon somebody's account ( overført) for noens skyldon that account ( overført) av den grunnpay\/settle an account betale\/gjøre opp en regningpayment on account avbetaling, betaling a kontorender an account avlegge regnskap for avlegge\/avgi rapport omrun up an account with begynne å handle på kreditt hos, skaffe seg konto hossettle\/square accounts with somebody ( også overført) gjøre opp (regning) med noen, betale det man skyldertake account of eller take into account ta med i beregningen, ta hensyn tilturn\/put to (good) account dra nytte av, utnytte, dra fordel avIIverb \/əˈkaʊnt\/1) ( gammeldags) avlegge regnskap2) betrakte som, anse somaccount for gjøre greie for, svare for, avlegge regnskap for forklare årsaken til, gjøre rede for ( jakt e.l.) nedlegge, felle, skyteivareta, ta hånd om, utgjørebe accounted for være kommet til rettethere's no accounting for tastes smak og behag kan ikke diskuteres
См. также в других словарях:
SEG — VP Screen Extras Guild. TV (special effects generator) Permits video signal mixing from two or more sources cameras, time base correctors and character generators for dissolves, wipes and other transition effects … Audio and video glossary
Hot Time/A. ~Answer~ — «Hot Time/ A. answer » Sencillo de misono del álbum never+land Formato Maxi single Género(s) J Pop, J Rock Duración 17 min 36 seg … Wikipedia Español
Las 100 personas más Influyentes según la Revista Time — Anexo:Las 100 personas más Influyentes según la Revista Time Saltar a navegación, búsqueda Bill Gates ha aparecido en la lista de Time cuatro veces. Ha aparecido en las categorías; Constructor y Titán, Héroe e Icono y como Líder y Revolucionario … Wikipedia Español
Dixie Greyhound Lines — The Dixie Greyhound Lines (called also Dixie or DGL), a highway coach carrier, was a Greyhound regional operating company, based in Memphis, Tennessee, USA, from 1930 until 1954, when it (along with the Teche Greyhound Lines) became merged into… … Wikipedia
BSAVE (graphics image format) — A BSAVE Image (aka BSAVED Image ) as it is referenced in a graphics program is an image file format created usually by saving raw video memory to disk (sometimes but not always in a BASIC program using the BSAVE command).cite web|url = http://www … Wikipedia
Mexico at the 2011 Pan American Games — Mexico at the Pan American Games Flag of Mexico … Wikipedia
1994 Progress Party national convention — 1994 Progress Party national convention … Wikipedia
Ancient Macedonian language — For the unrelated modern Slavic language, see Macedonian language. language name=Ancient Macedonian region=Macedon ( extinct language ) extinct=absorbed by Attic Greek in the 4th century BC familycolor=Indo European fam2= possibly Greek… … Wikipedia
Freddie and the Dreamers — Infobox musical artist Name = Freddie and the Dreamers Img capt = c 1963 Freddie And The Dreamers , left to right Pete Birrell, Bernie Dwyer, Freddie Garrity, Derek Quinn, Roy Crewdson Img size = Landscape = Background = group or band Alias =… … Wikipedia
Society of Exploration Geophysicists — The Society of Exploration Geophysicists (or SEG) is a nonprofit organization dedicated to promoting the science of geophysics and the education of exploration geophysicists. The Society fosters the expert and ethical practice of geophysics in… … Wikipedia
Progress Party (Norway) — For the 1957 party by the same name, see Progress Party (Norway, 1957). Progress Party Fremskrittspartiet Leader Siv Jensen … Wikipedia