-
1 polish off
(to finish: She polished off the last of the ice-cream.) sette til livs, spise opp -
2 quarter
'kwo:tə 1. noun1) (one of four equal parts of something which together form the whole (amount) of the thing: There are four of us, so we'll cut the cake into quarters; It's (a) quarter past / (American) after four; In the first quarter of the year his firm made a profit; The shop is about a quarter of a mile away; an hour and a quarter; two and a quarter hours.) fjerde-/firedel, kvart, kvarter2) (in the United States and Canada, (a coin worth) twenty-five cents, the fourth part of a dollar.) kvartdollar, 25 cent3) (a district or part of a town especially where a particular group of people live: He lives in the Polish quarter of the town.) bydel, kvarter, strøk4) (a direction: People were coming at me from all quarters.) retning, kant, hold, hjørne5) (mercy shown to an enemy.) nåde, grid6) (the leg of a usually large animal, or a joint of meat which includes a leg: a quarter of beef; a bull's hindquarters.) kvart (bakpart av) gris/okse, osv.7) (the shape of the moon at the end of the first and third weeks of its cycle; the first or fourth week of the cycle itself.) måne i ny eller ne8) (one of four equal periods of play in some games.) omgang9) (a period of study at a college etc usually 10 to 12 weeks in length.) termin2. verb1) (to cut into four equal parts: We'll quarter the cake and then we'll all have an equal share.) dele i fire2) (to divide by four: If we each do the work at the same time, we could quarter the time it would take to finish the job.) dele på/med fire3) (to give (especially a soldier) somewhere to stay: The soldiers were quartered all over the town.) innkvartere•3. adverb(once every three months: We pay our electricity bill quarterly.) hvert kvartal4. noun(a magazine etc which is published once every three months.) kvartalstidsskrift- quarters- quarter-deck
- quarter-final
- quarter-finalist
- quartermaster
- at close quartersfjerdedel--------kvarter--------strøkIsubst. \/ˈkwɔːtə\/1) fjerdedel, en kvart2) ( tid) kvarter, kvartal, termin3) ( sted) kvarter, kvartal, bydel4) forklaring: rommål for tørrvarer som tilsvarer 8 bushels forklaring: (290,9 l)5) forklaring: britisk vektmål som tilsvarer 1\/4 hundredweight forklaring: eller 28 poundsforklaring: (britisk) eller 25 pounds forklaring: (amer.)6) (amer.) 25 cent7) ( av slaktet dyr) fjerding8) ( astronomi) kvarter, månefase9) ( også overført) side, kant, hold10) verdenshjørne, kompassretning12) ( spesielt militærvesen) nåde14) (amer., fotball, basketball) omgangat close quarters på nært holdby the quarter kvartalsvisin all quarters eller in every quarter på alle hold, overaltnot a quarter as ikke på langt næra quarter of en kvart, en fjerdedelsa quarter past\/to eller (a) quarter after\/of kvart over\/påtake up one's quarters with slå seg ned hostake up one's quarters\/abode\/lodgings slå seg ned\/til, innkvartere seg, flytte inn ( sjøfart) stille seg på postIIverb \/ˈkwɔːtə\/1) dele i fire deler2) ( militærvesen) innkvartere, forlegge3) være innkvartert, bli innkvartert4) ta inn, innkvartere seg5) ( historisk) partere6) ( heraldikk) kvadrere, firedele7) ( heraldikk) anbringe\/bære i kvadrert skjold8) ( om jakthund) gjennomsøke9) ( sjøfart) seile for låringsvind, seile med vinden på låringen, sløre10) virre hit og ditgive no quarter ikke vise nådequarter somebody on dytte noen over på -
3 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
4 nail
neil 1. noun1) (a piece of horn-like substance which grows over the ends of the fingers and toes to protect them: I've broken my nail; toe-nails; Don't bite your finger-nails.) negl2) (a thin pointed piece of metal used to fasten pieces of wood etc together: He hammered a nail into the wall and hung a picture on it.) spiker2. verb(to fasten with nails: He nailed the picture to the wall.) spikre (igjen)- nail-file
- nail-polish
- nail-varnish
- nail-scissors
- hit the nail on the headnagle--------negl--------spiker--------spikreIsubst. \/neɪl\/1) negl2) klo3) spiker4) søm, stift, nagle5) (slang, narkotikasprøyte) sil6) ( lengdemål) forklaring: omtrent 5,7 cm(as) hard as nails ( hverdagslig) urokkelig, fullstendig umedgjørlig steinhard, i toppformhit the nail on the head ( overført) treffe spikeren på hodeta nail in one's coffin et skritt nærmere dødenon the nail ( hverdagslig) omgående, straks, på stående fotright as nails ( hverdagslig) helt riktigIIverb \/neɪl\/1) spikre (fast)2) spikre sammen3) beslå med spiker4) ( overført) holde fast, holde tilbake, holde fanget, fengsle5) ( hverdagslig) sette fast, fakke, fange6) ( hverdagslig) skyte ned, felle7) (slang, amer.) naske, stjele8) ( medisin) nagleget nailed bli tatt, bli satt fast, bli fanget (av politiet)nail a lie avsløre en løgnnail a rumour to the counter\/barn door ( gammeldags) avlive et rykte, slå hull på et ryktenail down spikre igjen, spikre tilbe nailed to the spot stå som fastnagletnail somebody ta noen holde fast noennail somebody down stille noen mot veggen, presse noen, trollbinde noennail somebody down to a promise binde noen ved et løfte, tvinge noen til å holde et løftenail up spikre igjenspikre opp, slå opp• could you nail up the pictures for me, please? -
5 finish
'finiʃ 1. verb1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut2. noun1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt•- finished- finish off
- finish upavslutte--------ende--------oppløp--------slutteIsubst. \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutt, avslutning, mål2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)5) avsluttende utdannelse6) fullkommenhet, perfeksjon7) ynde, rafinnement, eleganse, glansbe in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurtenbring to a finish avslutte, gjøre ferdigcarry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havnfight to a finish kjempe til siste åndedraga fight to the finish en kamp på liv og dødIIverb \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med• have you finished reading now?2) konsumere, spise opp, drikke opp3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse4) ( hverdagslig) gjøre av med5) slutte, opphøre, bli ferdig6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i målfinish first vinnefinish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløsfinish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende oppfinish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med -
6 spit
I 1. spit noun((also spittle 'spitl) the liquid that forms in the mouth.) spytt2. verb1) (to throw out (spit) from the mouth: He spat in the gutter as an indication of contempt.) spytte2) (to send (out) with force: The fire spat (out) sparks.) sprute, spytteII spit noun(a type of sharp-pointed metal bar on which meat is roasted.) spiddspytt--------spytteIsubst. \/spɪt\/1) (grill)spidd, stekespidd2) landtunge, odde, nes, tange, utskytende (sand)bankeIIsubst. \/spɪt\/1) spytting2) spytt3) ( hverdagslig) regndrypp, lett snøfallspit and polish ( spesielt militærvesen) pussearbeid, pussing, polering pedanteri, pinlig orden og renslighetIIIsubst. \/spɪt\/spadestikkIV1) spytte2) spytte og frese, frese, fråde3) ( hverdagslig) småregne, regne lett, snø lett4) spytte ut5) ( overført) vrenge ut av seg, spytte ut• what have you done? spit it out!6) sprutespit at\/upon spytte på, behandle med forakt, vise forakt forspit fire sprute ild være veldig sintspit up kaste oppspit with rage fråde av raseri, skumme av raseri, koke av raseriVverb \/spɪt\/1) sette på spidd2) gjennombore, spidde -
7 shine
1. past tense, past participle - shone; verb1) (to (cause to) give out light; to direct such light towards someone or something: The light shone from the window; The policeman shone his torch; He shone a torch on the body.) skinne, stråle2) (to be bright: She polished the silver till it shone.) skinne, stråle3) ((past tense, past participle shined) to polish: He tries to make a living by shining shoes.) pusse4) ((often with at) to be very good (at something): He shines at games; You really shone in yesterday's match.) briljere2. noun1) (brightness; the state of being well polished: He likes a good shine on his shoes; a ray of sunshine.) glans, skinn2) (an act of polishing: I'll just give my shoes a shine.) pussing•- shining- shiny
- shininessskinn--------skinne--------stråleIsubst. \/ʃaɪn\/1) lysskjær, skinn2) glans, blankhet3) ( hverdagslig) solskinn4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart persongive a good shine to pusse riktig fin\/blankput a good shine on pusse riktig fin\/blankshine down stille i skyggenshine round (amer., slang) flørte med, legge an påshine up to ( slang) flørte med, legge an påtake a shine to ( hverdagslig) få sansen fortake the shine out of ta glansen av, skade glansen på ( overført) ta glansen av, overgå, stille i skyggenII1) skinne, lyse, glinse, stråle2) ( overført) briljere, glimre, være lysende3) ( hverdagslig) pusse, polere4) lyse medshine shoes pusse skoshine through ( mest overført) skinne gjennom -
8 wax
I 1. wæks noun1) (the sticky, fatty substance of which bees make their cells; beeswax.) voks2) (the sticky, yellowish substance formed in the ears.) ørevoks3) (a manufactured, fatty substance used in polishing, to give a good shine: furniture wax.) polerings-/boningsmiddel4) (( also adjective) (also candle-wax) (of) a substance made from paraffin, used in making candles, models etc, that melts when heated: a wax model.) voks(-)5) (sealing-wax.) segllakk2. verb(to smear, polish or rub with wax.) smøre, polere, bone- waxed- waxen
- waxy
- waxwork
- waxworks II wæks verb1) ((of the moon) to appear to grow in size as more of it becomes visible.) tilta2) (an old word for to grow or increase.) vokse, øketilta--------voksIsubst. \/wæks\/1) bivoks2) voks3) ( foranstilt) voks-4) voksfigur5) (gammeldags, slang) grammofonplate, vinylplate• these newfangled CDs don't do justice to the Beatles, you've got to hear them on wax6) skomakerbek7) segllakk8) skismurningbe as wax in somebody's hands være som voks i noens hendermould somebody like wax ( overført) tvinne noen rundt lillefingerenIIsubst. \/wæks\/(britisk, gammeldags, hverdagslig) det å bli sintin a wax forbannetIIIverb \/wæks\/1) vokse, bone, polere• did you wax the table?2) ( skomakerverksted) beke, vokse3) ( om ski) smøre, vokse4) ( gammeldags) ta opp på grammofonIVverb \/wæks\/1) ( spesielt om månen) tilta, vokse2) (gammeldags, litterært) bli, øke (i styrke\/størrelse)wax and wane (overført, spesielt om månen) tilta og avta (i styrke), vokse og krympe, veksle -
9 rag
ræɡ(a piece of old, torn or worn cloth: I'll polish my bike with this old rag.) fille, klut- ragged- raggedly
- raggedness
- ragsfille--------klut--------lapp--------tekstilavfallIsubst. \/ræɡ\/1) (også spøkefullt om flagg, lommetørkle e.l.) fille, klut2) ( hverdagslig) (kles)fille3) ( hverdagslig) (avis)blekke, lefse4) fnugg, grann5) forklaring: studentarrangement i form av originale påfunn, opptog, karneval e.l., til veldedige formål6) halloi, leven7) ragtimelåt, ragtimemelodi8) ( bygg) stor, grovt formet skiferplate9) finskåret tobakk10) ( metallarbeid) grat, skjeggbe on the rag ha mensen (amer., hverdagslig) være i dårlig humør, være sintchew the rag la skravla gå diskutere (i det uendelige) beklage seg, surmulefrom rag to riches fra armod til rikdomget one's rag out (gammeldags, hverdagslig) bli i dårlig humør, bli sintglad rags finklær, finstaslike a red rag to a bull som å vifte med en rød klutlose one's rag (gammeldags, hverdagslig) miste humøretspread every rag of sail sette alle kluter tiltear to rags rive i stykker, rive i fillerIIverb \/ræɡ\/1) skjelle ut2) erte, plage3) bråke, holde leven4) spille i ragtimetakt5) male med klutIIIadj. \/ræɡ\/fille-, klute-, lappe- -
10 brown
1. adjective1) (of a dark colour between red and yellow: brown paint; Her eyes are brown.) brun2) (suntanned: She was very brown after her holiday in Greece.) (sol)brun2. noun1) ((any shade of) a colour similar to toasted bread, tanned skin, coffee etc.) brunt2) (something (eg paint, polish etc) brown in colour: I prefer the brown to the green.) brunfarge3. verb(to make or become brown.) brune, (brun)stekebrunIsubst. \/braʊn\/1) brunt, brune klær2) brun farge3) ( fuglejakt) flokk (ville fugler i flukt)fire into the brown ( fuglejakt) forklaring: skyte midt i flokken på måfå\/slumpIIverb \/braʊn\/1) brune, brunsteke, brunes2) ( jakt) skyte på måfå inn i en flokk med fuglerbe browned off at someone være sint på noenIIIadj. \/braʊn\/1) brun2) mørkhudet, brun, mørk (poetisk)Brown Bess (historisk, våpen) muskettbrown bread fullkornbrød, mørkt brød, grovbrødbrown coal brunkulldo someone brown ( slang) lure noendo it up brown gjøre noe helt fullendthave a brown thumb være dårlig anlagt for hagearbeidin a brown study i dype tanker, langt borte, langt inne i sin egen lille verden -
11 speaker
1) (a person who is or was speaking.) taler; ordstyrer2) ((sometimes loudspeaker) the device in a radio, record-player etc which converts the electrical impulses into audible sounds: Our record-player needs a new speaker.) høyttalertalersubst. \/ˈspiːkə\/1) taler, speaker• he is a fluent\/easy\/ready speaker2) ( formelt) dirigent, formann, ordstyrer3) høyttaler4) -talende5) antologi av deklamasjonsstykkerbe a fluent speaker være velformulert -
12 blacken
1) (to make or become black: The sky blackened before the storm.) sverte, bli svart, mørklegge2) (to make to seem bad: She blackened his character.) sverte, baktale3) (to clean with black polish: He blackened his boots.) sverte, pussesverteverb \/ˈblæk(ə)n\/1) sverte2) baktale3) svartne -
13 inhabit
((of people, animals etc) to live in (a region etc): Polar bears inhabit the Arctic region; That house is now inhabited by a Polish family.) bo i, bebo- inhabitantboverb \/ɪnˈhæbɪt\/1) bebo, befolke2) bo i -
14 rub up
(to polish: She rubbed up the silver.) pusse, polere
См. также в других словарях:
The Polish Place — (North Tamborine,Австралия) Категория отеля: 4,5 звезд Адрес: 333 Main Western Road … Каталог отелей
The Polish Review — is an English language scholarly journal published quarterly in New York City by the Polish Institute of Arts and Sciences of America. The Polish Review has been appearing since 1956.Editors in Chief*Stanisław Skrzypek (1956) *Ludwik Krzyżanowski … Wikipedia
The Polish Biographical Dictionary — is a compact English language dictionary of Polish biography, authored by Stanley S. Sokol and published by Bolchazy Carducci Publishers in 1992. It features nearly 900 biographies of important Poles since Duke Mieszko I in the 10th century.ee… … Wikipedia
The Polish Bride — Directed by Karim Traïdia Written by Kees van der Hulst Release date(s) … Wikipedia
The Polish brothers — Mark Polish Born October 30, 1970 (1970 10 30) (age 41) El Centro, California United States Occupation … Wikipedia
The Polish Boy (short story) — Infobox short story | name = The Polish Boy title orig = translator = author = Orson Scott Card country = United States language = English series = Ender s Game series genre = Science fiction published in = First Meetings publication type =… … Wikipedia
Opposing forces in the Polish September Campaign — Polish troops mobilised on horseback in Sochaczew, September 1939. Germany and Poland were the main opposing forces in the Polish September Campaign. Tactics and military hardware used in the Invasion of Poland varied between the two sides; The… … Wikipedia
Dialects of the Polish language — Polish language Language overview · History · Dialects · Pronunciation … Wikipedia
Aftermath of the Polish–Soviet War — The Aftermath According to the British historian A.J.P. Taylor, the Polish Soviet War largely determined the course of European history for the next twenty years or more. [...] Unavowedly and almost unconsciously, Soviet leaders abandoned the… … Wikipedia
Evolution of the Polish language — Polish language Language overview · History · Dialects · Pronunciation … Wikipedia
Causes of the Polish–Soviet War — The prehistory The territory, where this conflict broke out, was a part of the medieval Kievan Rus, and after the disintegration of this united Russian state (in the middle of 12th. century) belonged to the Russian princedoms of Galich, Volhynia … Wikipedia