-
61 shuffle
1. verb1) (to move (one's feet) along the ground etc without lifting them: Do stop shuffling (your feet)!; The old man shuffled along the street.) subbe, slepe med føttene; trippe2) (to mix (playing-cards etc): It's your turn to shuffle (the cards).) stokke kort2. noun(an act of shuffling: He gave the cards a shuffle.) subbing; tripping; blandingblande--------snikeIsubst. \/ˈʃʌfl\/1) sleping, subbing (med føttene), slepende gange2) forklaring: dans med glide- og slepetrinn3) ( kortspill) stokking, blanding, tur til å blande4) ( overført) omflytting, ommøblering5) røre, virvar6) krumspring, utflukt, knepbe\/get lost in the shuffle (amer., hverdagslig) bli borte i mengdenIIverb \/ˈʃʌfl\/1) slepe (med), subbe (med)• do you shuffle with your feet?2) (stå og) trippe3) forklaring: danse med glidende eller slepende trinn4) ( kortspill) blande, stokke5) ( overført) komme med utflukter, gjøre krumspring, lure, luske6) ( overført) flytte om, ommøblere, blande7) skubbe, dytte, skyve, slenge, putte, smugle8) lureshuffle away ( overført) lure unnashuffle off kaste av seg, slenge fra seg, kvitte seg med, skyve overlure seg unna, frigjøre seg fra subbe av gårdeshuffle off this mortail coil ( hverdagslig) krepere, gå hedenshuffle on kaste på segshuffle out of ( om vanskelig situasjon) krangle seg ut av, komme seg ut avshuffle the cards stokke kortene ( overført) legge om taktikkenshuffle through fare gjennom, slurve medshuffle up\/together raske sammen -
62 strip
strip 1. past tense, past participle - stripped; verb1) (to remove the covering from something: He stripped the old varnish off the wall; He stripped the branch (of its bark) with his knife.)2) (to undress: She stripped the child (naked) and put him in the bath; He stripped and dived into the water; They were told to strip to the waist.)3) (to remove the contents of (a house etc): The house/room was stripped bare / stripped of its furnishings; They stripped the house of all its furnishings.)4) (to deprive (a person) of something: The officer was stripped of his rank for misconduct.)2. noun1) (a long narrow piece of (eg cloth, ground etc): a strip of paper.) strimmel, remse2) (a strip cartoon.) tegneserie3) (a footballer's shirt, shorts, socks etc: The team has a red and white strip.) fotballdrakt•- strip-lighting
- strip-tease 3. adjectivea strip-tease show.) avklednings-, naken-remse--------strimmelIsubst. \/strɪp\/1) stripping, striptease, avkledningsscene2) ( britisk) lagdrakt, (spille)draktdo a strip strippeIIsubst. \/strɪp\/1) remse, stripe2) list3) stykke, teig4) strimmel, remse5) (TV) serie6) ( luftfart) flystripe, rullebane7) ( også comic strip) tegneseriea mere strip of a boy en guttunge, en jyplingtear a strip off someone ( slang) gi noen en overhaling, skjelle ut noen -
63 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
64 yield
ji:ld 1. verb1) (to give up; to surrender: He yielded to the other man's arguments; He yielded all his possessions to the state.) bøye av, gi etter, gi seg; overgi2) (to give way to force or pressure: At last the door yielded.) gi etter3) (to produce naturally, grow etc: How much milk does that herd of cattle yield?) kaste av seg, yte2. noun(the amount produced by natural means: the annual yield of wheat.) avkastning, ytelseavkastning--------utbytteIsubst. \/jiːld\/1) ( økonomi og generelt) avkastning, utbytte, beholdning, gevinst, produksjon, rente2) ( landbruk) høst, avkastning, ytelse3) flytningIIverb \/jiːld\/1) gi, gi avkastning, innbringe2) føre til, produsere, frembringe3) gi fra seg, gi opp, overlate, utlevere, avstå (fra), overgi4) ( mest litterært) gi, skjenke, bevilge, tilkjenne• she yielded me a son!5) ( gammeldags) lønne• God yield you!6) gi etter, vike, gi seg, bøye seg, fjære7) underkaste seg, trekke seg unna, gi etter, gi seg over, gi opp, dukke under, kapitulereyield ground bøye av, vikeyield obedience to være lydig mot noen, underkaste seg noenyield oneself prisoner gi seg til fange, overgi segyield oneself up overgi seg, underkaste seg hengi segyield precedence to la gå foranyield someone right of way gi forkjørsrett til noenyield the floor to someone ( parlamentarisk) overlate ordet til noenyield the point ( litterært) gi etter på et punkt, skifte standpunktyield to gi etter for, vike for, føye seg etterkapitulere for, falle for, gi etter for, gi tapt forbifalle, etterkommevære underlegen, ligge under, stå tilbake forbli overvunnet gjennom, bli kurert vedoverlevere til, utlevere til, overgi tilyield to it føye segyield to temptation falle for fristelsenyield up gi, innbringe åpenbare, avsløreyield (up) the ghost\/spirit ( gammeldags eller spøkefullt) oppgi ånden, trekke sitt siste sukkyield well gi god avkastning, bære bra -
65 attack
ə'tæk 1. verb1) (to make a sudden, violent attempt to hurt or damage: He attacked me with a knife; The village was attacked from the air.) angripe2) (to speak or write against: The Prime Minister's policy was attacked in the newspapers.) angripe, kritisere3) ((in games) to attempt to score a goal.) angripe4) (to make a vigorous start on: It's time we attacked that pile of work.) gå løs på, ta fatt på2. noun1) (an act or the action of attacking: The brutal attack killed the old man; They made an air attack on the town.) angrep, overfall2) (a sudden bout of illness: heart attack; an attack of 'flu.) anfall; (hjerte)infarktangrep--------angripeIsubst. \/əˈtæk\/1) angrep2) ( medisin) attakk, anfall3) ( musikk) attack (presisjon i åpningen av en solo eller av en ny frase i en solo, spesielt i jazzmusikk)4) start, begynnelse, åpningattack is the best form of defence angrep er det beste forsvarbe under attack bli angrepetlaunch\/make an attack upon somebody angripe noen, gå til angrep påIIverb \/əˈtæk\/1) angripe, gå løs på, gå til angrep på, anfalle2) (om oppgave, problem) gi seg i kast med, angripe3) ( sport) være i angrep -
66 bind
past tense, past participle - bound; verb1) (to tie up: The doctor bound up the patient's leg with a bandage; The robbers bound up the bank manager with rope.) binde, forbinde2) (to fasten together and put a cover on the pages of (a book): Bind this book in leather.) binde inn•- binding- - bound Isubst. \/baɪnd\/1) ( slang) knipe, vanskelig situasjon2) ( slang) sur jobb3) (botanikk, også bindweed) forklaring: en av flere plantearter i slektene Convolvulus, (-vindel) og Fallopia, (-slirekne)4) (botanikk, også bine) ranke, slyngplante5) ( slang) treging, kjedelig type6) ( slang) grinebiter, kverulant, surpomp7) ( slang) lassis, boms8) ( musikk) (binde)bue9) ( fekting) (slags) støt, forklaring: fekteaksjon som binder klinge til motstander i en fektelinje, og åpner mulighet for støtbe at one's bind ( slang) ha fått nok å drikkefast bind, fast find ( bibelsk) vel forvart er vel spartin a bind under sterkt press i knipe, i en vanskelig situasjonit's a bind ( slang) det er dødstrist, det er utrolig dumtII1) binde, binde fast, feste, binde sammen, feste med lenke, knyte, knyte fast2) (medisin, også bind up) forbinde, bandasjere, binde for3) ( hagebruk) binde opp4) være ombundet5) ( også jus) binde, forplikte, stadfeste, tillegge, være obligatorisk, gjøre obligatorisk6) (matlaging, kjemi) binde, få til å henge sammen, feste seg, stivne, størkneleire virker bindende \/ leire kan brukes som bindemiddel7) sette seg fast, henge seg opp, kile seg fast8) ( bøker) binde inn9) ( magi) trollbinde, binde14) ( om fordøyelse) virke forstoppende• be careful with milk, it binds the bowelsvær forsiktig med melk, det virker forstoppendebe bound apprentice få lærlingekontraktbe bound in the ties of matrimony bli smidd i hymens lenkerbe bound over ( jus) få betinget dom, få vilkårlig dombind down binde, tvingebind somebody over to something ( jus) pålegge noen noebind somebody together knytte noen sammen, sveise noen i hop, binde noen til hverandrebind somebody to something pålegge noen noebind the bargain gjøre avtalen bindendebind to something ( også overført) binde seg til noe, reagere med noe, knytte seg til noebind with binde opp med -
67 bust
past participle; see bust IIIsubst. \/bʌst\/1) ( skulptur) byste2) ( om kvinne) byste, barm, bystemålIIsubst. \/bʌst\/1) ( handel) nedgang, konkurs2) razzia, raid, arrestasjon3) fiasko, tabbe4) fyllefest, rangel, heisatur5) (amer.) slag, knyttneveslag6) ( militærvesen) degradering7) ( kortspill) hånd uten stikkgo on the bust feste, ranglehave a bust drikke seg dritingsIII1) sprenge(s), sprekke, bryte opp, slå inn, slå i stykker2) slå, fike til3) foreta en razzia4) ( slang) hekte, arrestere5) slå konkurs, gå konkurs, fallere, ruinere6) (militærvesen, amer.) degradere7) (amer.) temme8) stikke av fra, rive seg løs fra9) (universitet, slang, amer.) dumpe, bli kastet utbe busting være tissetrengt, nesten tisse på seg være overivrig, ivrebust a gut le seg ihjel overanstrenge segbust one's boiler ta seg helt ut, overanstrenge segbust oneself laughing holde på å dø av latter, holde på å le seg ihjelbust out bryte ut, stikke av, rømmebust something up slå noe i stykker, sprenge noe, bryte noe oppbust up ( om (ekte)par) gå fra hverandrelaugh fit to bust le så man holder på å knekke sammenIVadj. \/bʌst\/1) blakk, fallitt, konkurs, ruinert2) skadet, i stykkergo bust gå konkurs -
68 crook
kruk 1. noun1) (a (shepherd's or bishop's) stick, bent at the end.) krumstav, hyrdestav2) (a criminal: The two crooks stole the old woman's jewels.) forbryter, svindler, kjeltring3) (the inside of the bend (of one's arm at the elbow): She held the puppy in the crook of her arm.) bøy, krumming, (arm)krok2. verb(to bend (especially one's finger) into the shape of a hook: She crooked her finger to beckon him.) krumme, bøye, krøkes- crooked- crookedly
- crookednesskurveIsubst. \/krʊk\/1) krok, hake2) hyrdestav, krumstav, bispestav3) ( hverdagslig) bedrager, svindler, tyv, lyssky person4) bøy, krumning, bukt, sving, krok5) (musikk, på blåseinstrument) bøyleIIverb \/krʊk\/1) krøke, bøye, krumme2) forklaring: fange på en krok3) ( musikk) stemme4) ( slang) snyte, rappe, stjeleIIIadj. \/krʊk\/ (austr., newzealandsk, hverdagslig)1) ( om person) syk, skrøpelig, i ulage, gretten2) ekkel, vrien, vanskelig3) i stykker4) uærlig, ulovlig -
69 cry
1. verb1) (to let tears come from the eyes; to weep: She cried when she heard of the old man's death.) gråte, grine2) ((often with out) to shout out (a loud sound): She cried out for help.) skrike, rope, utbryte2. noun1) (a shout: a cry of triumph.) skrik, rop, utbrudd2) (a time of weeping: The baby had a little cry before he went to sleep.) gråt, grining3) (the sound made by some animals: the cry of a wolf.) brøl, skrik, gjøing•- cry offgrine--------gråte--------skrik--------skrikeIsubst. \/kraɪ\/1) rop, skrik, roping2) nødrop, nødskrik, utrop, anskrik3) ramaskrik, opinionsstorm4) kamprop, slagord, krav5) gråt, gråtestund6) ( et dyrs) skrik, brøl7) kobbel (jakthunder)8) ( på torg e.l.) høylytt reklameringfollow the cry følge med strømmenhave a good cry ( hverdagslig) gråte ordentlig utin full cry eller at full cry i vill jaktmed hopen rett i hælene, jaget av hopenmuch cry and little wool eller great cry and little wool mye skrik og lite ullwithin cry of innen høreviddeIIverb \/kraɪ\/1) rope, skrike2) rope ut, bekjentgjøre3) gråte, grine4) ( på torg e.l.) reklamere høylytt5) bønnfalle om, be om6) ( om fugler og dyr) skrike, gjø, halse, brølecry down snakke nedsettende om, forkleinecry 'enough' si stopp, gi oppcry for rope på, rope etter, (høylytt) kreve, gråte etter, gråte for å få gråte avcry off (from) melde avbud (til), sende avbud (til), utebli, unndra seg, trekke seg ut av spilletcry oneself to sleep gråte seg i søvncry one's eyes out eller cry one's heart out strigråte, gråte fortvilet (som om hjertet skulle briste)cry out rope høyt, skrike opp klage høylyttcry out against protestere høylytt motcry out for rope på, (høylytt) begjære skrike opp avcry shame (up)on protestere mot, ta avstand fra, si at noe er en skandalecry up prise, rose opp i skyene, slå stort oppcry with skrike av, gråte avfor crying out loud ( hverdagslig) ærlig talt, for Guds skyld, for søren, for pokker -
70 invest
I in'vest verb((with in) to put (money) into (a firm or business) usually by buying shares in it, in order to make a profit: He invested (two hundred dollars) in a building firm.) investere, plassere- investor II in'vest verb(to establish (a person) officially in a position of authority etc: The governor will be invested next week.) innsetteinvestereverb \/ɪnˈvest\/1) investere, plassere (penger\/kapital)2) ( også overført) satse3) innsette• he helped to invest Mr. Smith in his officehan hjalp til med å innsette Mr. Smith i embetet4) omringe, beleire5) sperre inne, stenge inne6) ( gammeldags) kle, bekleinvest in ( hverdagslig også) koste på seg, spandere på seginvest with utruste med, forsyne medtildelegi, skjenkeadvokaten ville gi klienten en viss verdighet innhylle i, omgi med -
71 school
I 1. sku:l noun1) (a place for teaching especially children: She goes to the school; He's not at university - he's still at school; (American) He's still in school.) skole2) (the pupils of a school: The behaviour of this school in public is sometimes not very good.) skole, skolesamfunn3) (a series of meetings or a place for instruction etc: She runs a sewing school; a driving school.) -skole4) (a department of a university or college dealing with a particular subject: the School of Mathematics.) avdeling, fakultet5) ((American) a university or college.) universitet, høyskole6) (a group of people with the same ideas etc: There are two schools of thought about the treatment of this disease.) skole, åndsretning2. verb(to train through practice: We must school ourselves to be patient.) skolere, lære opp- schoolboy
- schoolgirl
- schoolchild
- school-day
- schooldays
- schoolfellow
- school-leaver
- schoolmaster
- schoolmate
- school-teacher II sku:l noun(a group of certain kinds of fish, whales or other water animals swimming about: a school of porpoises.) stimskoleIsubst. \/skuːl\/1) ( også overført) skole• when school breaks up, I'm going for a trip with my parentsnår skolen\/semesteret er slutt, skal jeg på tur med foreldrene mine2) skolegang, skoletid, skoleundervisning3) ( foranstilt) skole-4) klasserom, klasse(værelse), skolelokale5) ( universitet) eksamensbygning6) ( universiet) faggruppe, avdeling, fakultet, institutt7) ( kunst og musikk) skole, retningbe at school være på skolen gå på skole(n)be at school together være skolekamerater, gå på samme skolebe sent to school begynne på skolenflunk out of school bli utvist fra skolen, bli kastet ut fra skolenfresh from school nyutdannetgo through a rough school gå i en hard skole, ha det vanskeliggo to school gå til skolen gå på skolenthe hard school of life livets harde skoleleave school gå ut av skolen, være ferdig med skolenof the old school av den gamle skolen, gammeldagsone's life at school ens skoletidschool of thought (ånds)retningforklaring: bygning der eksamen blir avlagt (i Oxford, hverdagslig) forklaring: avsluttende eksamen for Bachelor of Artsteach school (amer.) være lærer (av yrke)IIsubst. \/skuːl\/( om fisk eller sjødyr) flokk, stimIIIverb \/skuːl\/1) skole(re), lære opp, trene opp2) la få skoleundervisning3) ( om hest) dressere4) ( gammeldags) irettesette, skjenne på, formanebe schooled by adversity ha tatt lærdom av sine erfaringerschool oneself to\/in patience trene seg opp til å bli tålmodigschool one's temper lære seg å beherske sitt temperamentIVverb \/skuːl\/stime, flokkes, opptre i stim -
72 spin
spin 1. present participle - spinning; verb1) (to (cause to) go round and round rapidly: She spun round in surprise; He spun the revolving door round and round.) snu seg plutselig, snurre2) (to form threads from (wool, cotton etc) by drawing out and twisting: The old woman was spinning (wool) in the corner of the room.) spinne2. noun1) (a whirling or turning motion: The patch of mud sent the car into a spin.) snurring, spinn2) (a ride, especially on wheels: After lunch we went for a spin in my new car.) svipptur, rask kjøretur•- spinner- spin-drier
- spin outspinne--------virvleIsubst. \/spɪn\/1) snurring, virvling2) spinn, skru (på ball)3) ( hverdagslig) sentrifugering4) ( hverdagslig) rask (kjøre)tur, svipptur5) (økonomi, hverdagslig) plutselig nedadgående trend6) ( hverdagslig) vinkling7) ( luftfart) spinnget into a flat spin ( hverdagslig) bli helt forstyrret, vite verken ut eller inngive somebody a spin ( politi) ta noen med på stasjoneninverted spin ryggspinnII1) (tekstil, zoologi) spinne2) ( overført) sette sammen3) snurre (rundt), få til å snurre, gå rundt, rotere (om sin akse), gå i spinn4) ( ballspill) skru5) fiske med spinner6) ( skolevesen) la en elev dumpespin (along) gli\/suse\/flyte fremspin a coin slå mynt og kronspin a yarn ( hverdagslig) spinne en ende, fortelle en drøy historie\/skrønespin off gi opphav til, føre med segspin out trekke ut, trekke i langdraggjøre lengre, strekke, få til å vare så lenge som mulig, tvære utspin round snurre rundtspin the ball skru ballen -
73 supply
1. verb(to give or provide: Who is supplying the rebels with guns and ammunition?; Extra paper will be supplied by the teacher if it is needed; The town is supplied with water from a reservoir in the hills; The shop was unable to supply what she wanted.) forsyne, levere, skaffe2. noun1) (the act or process of supplying.) forsyning, levering, tilgang2) ((often in plural) an amount or quantity that is supplied; a stock or store: She left a supply of food for her husband when she went away for a few days; Who will be responsible for the expedition's supplies?; Fresh supplies will be arriving soon.) lager, forråd, forsyning•forråd--------forsyning--------levere--------leveringIsubst. \/səˈplaɪ\/1) tilførsel, anskaffelse, forsyning, leveranse2) tilgang, forråd, lager3) oppfylling, dekning av behov4) ( handel) tilbud5) ( gammeldags) vikarelectricity supply strømforsyningfood supply matforsyningin good\/short supply god\/dårlig tilgang påmoney\/monetary supply pengebeholdningon supply ( gammeldags) som vikarsupply and demand ( handel) tilbud og etterspørselsupply of tilgang på, -lager, -forrådsupply ship forsyningsskipIIverb \/səˈplaɪ\/1) stille til rådighet, tilby2) gi, komme med3) ( spesielt handel) levere4) forsyne, utruste, skaffe5) (om behov, ønsker) dekke, oppfylle6) supplere, utfylle7) ( gammeldags) vikariere for, overta for, konstituere somsupply a deficiency dekke et underskuddsupply a demand tilfredsstille et behov imøtekomme et kravsupply someone's place fylle noens plass, erstatte noenIIIadv. \/ˈsʌplɪ\/mykt, smidig -
74 system
'sistəm1) (an arrangement of many parts that work together: a railway system; the solar system; the digestive system.) system2) (a person's body: Take a walk every day - it's good for the system!) organisme, kropp3) (a way of organizing something according to certain ideas, principles etc: a system of government/education.) system, ordning4) (a plan or method: What is your system for washing the dishes?) plan, metode5) (the quality of being efficient and methodical: Your work lacks system.) plan, system•- systematicallyorganisasjon--------systemsubst. \/ˈsɪstəm\/1) system2) ordning3) systematikk, orden, metode, plan, prinsipp4) (administrasjon, politikk) system, samfunn, vesen, etat, nett5) ( anatomi) system, organisme6) ( geologi) system, formasjon7) ( astronomi) systemdo something on system gjøre noe systematiskget something out of one's system ( om følelser e.l.) bli ferdig med noe, gjøre seg ferdig med noemake a system of sette i systemreduce to a system systematiserework with system arbeide systematisk\/metodisk -
75 tune
tju:n 1. noun(musical notes put together in a particular (melodic and pleasing) order; a melody: He played a tune on the violin.) melodi, låt2. verb1) (to adjust (a musical instrument, or its strings etc) to the correct pitch: The orchestra tuned their instruments.) stemme2) (to adjust a radio so that it receives a particular station: The radio was tuned to a German station.) stille inn, avstemme3) (to adjust (an engine etc) so that it runs well.) trimme, justere•- tuneful- tunefully
- tunefulness
- tuneless
- tunelessly
- tunelessness
- tuner
- change one's tune
- in tune
- out of tune
- tune in
- tune upharmoni--------låt--------melodiIsubst. \/tjuːn\/1) melodi, tone2) ( hverdagslig) låt3) ( på instrument) stemming, harmoni4) ( språkvitenskap) intonasjonsmønster, setningsmelodi5) ( overført) harmoni, samklang6) ( gammeldags) (sinns)stemning, humørcall the tune slå an tonen, bestemmecarry a tune (amer.) synge rent, holde tonenchange one's tune eller sing another tune eller sing a different tune ta en annen tone, la pipen få en annen låtdance to someone's tune danse etter noens pipein tune stemtbe in tune with være i harmoni med, være i pakt med, være i samsvar med, harmonere med, passe sammen med være tilfreds med fungere bra medin tune with the times i pakt med tidenit goes to the tune of... den kan synges på melodien..., den går på melodien...keep in tune holde stemmingen hold tonen, synge rentnot be in tune ikke være samstemtout of tune ustemt i dårlig humørbe out of tune with ikke harmonere med, ikke være i pakt med, ikke være i samsvar med, ikke passe sammen med ha kommet på kant med ikke fungere medplay in tune spille rentput in tune stemmesing in tune synge rentIIverb \/tjuːn\/1) stemme2) (radio, også tune in) stille inn, innstille, avstemme3) ( overført) avstemme, avpasse, tilpasse4) ( poetisk) istemme, synge, nynne5) ( poetisk) la lyde, uttrykke i sang6) ( mekanikk) justere, trimme, tilpasse7) ( gammeldags) påvirkestay tuned (oppfordring i radio\/TV) vær med oss (videre)!, ikke skift kanal!be tuned (in) to passe sammen med, harmonere medvære lydhør overfor, være mottakelig fortune out stille seg utenfor, melde seg ut koble ut• when things get too difficult, she tunes outnår ting blir for vanskelige, kobler hun utslutte å høre etter, vende det døve øret tiltune up stemme stemme i, begynne å spille, begynne å synge (spøkefullt, om barn) sette i gang å hyle (teknikk, om motor) (fin)justere, (fin)innstille, trimme ( spøkefullt) varme opp -
76 alarm
1. noun1) (sudden fear: We did not share her alarm at the suggestion.) forskrekkelse, redsel, uro2) (something that gives warning of danger, attracts attention etc: Sound the alarm!; a fire-alarm; ( also adjective) an alarm clock.) alarm, vekkerklokke2. verb(to make (someone) afraid: The least sound alarms the old lady.) forskrekke, skremme- alarming- alarminglyalarm--------alarmereIsubst. \/əˈlɑːm\/1) alarm, alarmsignal2) uro, engstelse3) vekkerklokke4) alarmmekanisme, alarmapparatgive cause for alarm gjøre engstelig, gjøre reddgive\/raise the alarm slå alarmraise the alarm about rope varsko om, advare motset the alarm for... sette vekkerklokken på...state of alarm uro, engstelse alarmberedskaptake alarm bli redd, bli uroligIIverb \/əˈlɑːm\/1) alarmere, varsle2) gjøre urolig, engste, skremme (opp)3) utstyre med alarmsikring -
77 buzz
1. verb1) ((of an insect) to make a noise by beating its wings eg when flying: The bees buzzed angrily.) summe2) (to be filled with or make a similar noise: My ears are buzzing; The crowd was buzzing with excitement.) surre, summe, suse2. noun((sometimes with a) a buzzing sound: a buzz of conversation.) summing- buzzer Isubst. \/bʌz\/1) summing, summende lyd2) ( hverdagslig) rykter3) ( hverdagslig) telefonoppringning4) ( hverdagslig) følelse av glede, følelse av begeistringgive somebody a buzz slå på tråden til noen, ringe til noenhave a buzz on ( hverdagslig) være på en snurr, være (lettere) berusetIIverb \/bʌz\/1) surre, summe, synge, suse2) svirre, hviske og tiske, spre rykter3) dra, kjøre, svippe4) ( hverdagslig) kaste, slynge5) ( hverdagslig) ringe, slå på tråden til, tilkalle, ringe på6) (luftfart, slang) fly lavt over, fly tett inntilbuzz about\/around fare omkring, fly rundt, være på fartenbuzz off! forsvinn!, stikk!, kom deg vekk!feel buzzed kjenne seg ør, kjenne seg omtåket, kjenne seg svimmel -
78 effort
'efət1) (hard work; energy: Learning a foreign language requires effort; The effort of climbing the hill made the old man very tired.) innsats, (kraft)anstrengelse, krafttak2) (a trying hard; a struggle: The government's efforts to improve the economy were unsuccessful; Please make every effort to be punctual.) bestrebelse, anstrengelse, strev, flid3) (the result of an attempt: Your drawing was a good effort.) forsøk, prestasjon•- effortlesslydåd--------forsøk--------gjerning--------kampanje--------strevsubst. \/ˈefət\/1) (kraft)anstrengelse, innsats, strev2) ( teknisk) kraft3) prestasjon, anstrengelse (spesielt kunstnerisk, spøkefullt)til tross for hans oratoriske øvelser, falt publikum snart i søvn4) forsøk, verk, produktbe an effort koste overvinnelsebe unsparing in one's efforts ikke spare på kreftene, gi alt man harby one's own efforts ved egen kraftcost an effort koste overvinnelsemake an all-out effort anstrenge seg til det ytterste, gi alt det en harmake an effort anstrenge seg, gjøre et (alvorlig) forsøkgjøre sitt ytterste \/ gjøre alt man kanput effort into something legge arbeid (eller flid) i noeput forth an effort gjøre en kraftanstrengelsethat's a good effort! ( hverdagslig) ikke verst!, bra gjort!with effort med besværwithout (apparent) effort uten (synlig) anstrengelse -
79 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
80 joke
‹əuk 1. noun1) (anything said or done to cause laughter: He told/made the old joke about the elephant in the refrigerator; He dressed up as a ghost for a joke; He played a joke on us and dressed up as a ghost.) vits, spøk, fleip2) (something that causes laughter or amusement: The children thought it a huge joke when the cat stole the fish.) spøk, vittighet2. verb1) (to make a joke or jokes: They joked about my mistake for a long time afterwards.) spøke, slå vitser2) (to talk playfully and not seriously: Don't be upset by what he said - he was only joking.) erte, spøke (med)•- joker- jokingly
- it's no joke
- joking apart/aside
- take a jokespøk--------spøke--------vitsIsubst. \/dʒəʊk\/1) spøk, vits, pek, morsomhet2) vits, noe latterlig, skyteskive for narrestrekercrack\/make jokes fortelle vitser, spøkeit's getting beyond a joke nå går det for langt, nå er det ikke morsomt merit's no joke det er ingen spøk, det er ingenting å spøke medmake a joke of somebody drive gjøn med noenmake a joke of something ta noe som en spøkplay a joke (up)on somebody spille noen et pusssee the joke forstå spøken, forstå hva som er morsomtstanding joke stående vits (noe(n) som stadig gjøres til latter)take a joke tåle spøk, tåle å bli ledd avthe joke's on me det er meg spøken går ut over, det er meg de ler avIIverb \/dʒəʊk\/1) spøke, slå vitser2) ( foreldet) drive gjøn med, gjøre narr avjoke about spøke omjoke with spøke med
См. также в других словарях:
The Old Man of Lochnagar — is a children s book written by Prince Charles and illustrated by Sir Hugh Casson.The story of the old man of Lochnagar was one Prince Charles had told some years earlier to entertain his brothers, Andrew and Edward, when they were young. The… … Wikipedia
The Old Man and the Lisa — The Simpsons episode Mr. Burns gives Lisa her first cut of his profits Episode no. 174 Prod. code … Wikipedia
The Old Manse — Old Manse U.S. National Register of Historic Places U.S. National Historic Landmark … Wikipedia
The Old Apartment — Single by Barenaked Ladies from the album Born on a Pirate Ship Released … Wikipedia
The Old Crown, Birmingham — The Old Crown General information Architectural style Black and white timber frame Town or city Birmingham … Wikipedia
The Parable of the Old Man and the Young — is a poem by Wilfred Owen which compares the ascent of Abraham to Mount Moriah and his near sacrifice of Isaac there with the start of The Great War.In the poem, Abram takes Isaac, his first born son, with him to make an offering mdash; the… … Wikipedia
The Old Straight Track — is a book by Alfred Watkins that was first published in 1925 describing ley lines in the United Kingdom. The full title is The Old Straight Track: Its Mounds, Beacons, Moats, Sites and Mark Stones . After he first suggested ley lines in 1921,… … Wikipedia
The Old Maid and the Thief — is a one act opera by Italian American composer Gian Carlo Menotti, written and premiered in 1939. It was one of the earliest operas composed specifically for performance on the radio. The opera was premiered on NBC on April 22, 1939, and was… … Wikipedia
The Old Negro Space Program — NASSA Lineup Directed by Andy Bobrow Written by Andy Bobrow … Wikipedia
The Old Front Line — (ISBN 0 85052 936 0) is a military history book by English poet John Masefield, first published in 1917. The book is a description of the battlefield front line from which the British Army attacked on the first day on the Somme, 1 July, 1916, and … Wikipedia
The Old Mill — is a 1937 Silly Symphonies cartoon produced by Walt Disney, directed by Wilfred Jackson, and released to theatres by RKO Radio Pictures on November 5, 1937. The film depicts the natural community of animals populating an old abandoned windmill in … Wikipedia