-
101 retire
1) (stop working permanently, usually because of age: He retired at the age of sixty-five.) gå av med pensjon, bli pensjonist2) (to leave; to withdraw: When he doesn't want to talk to anyone, he retires to his room and locks the door; We retired to bed at midnight; The troops were forced to retire to a safer position.) trekke seg tilbake; gå til sengs•- retired- retirement
- retiring Isubst. \/rɪˈtaɪə\/( militærvesen) retrettsignalsound the retire blåse retrettIIverb \/rɪˈtaɪə\/1) trekke seg tilbakeda han var 60, trakk han seg tilbake til privatlivet2) pensjonere seg, gå av med pensjon, pensjonere, gi pensjon3) fratre, gå av, ta avskjed4) gå til sengs, gå til ro5) ( militærvesen) retirere, trekke seg tilbake6) ( militærvesen) trekke tilbake (tropper e.l.)7) ( økonomi) løse inn, innløse8) (jus, om jury) forklaring: trekke seg tilbake fra rettssalen for å avgjøre skyldspørsmålet i en sak9) (sport, om spiller) forklaring: trekke seg ut av spillet pga skadebe retired on a pension få avskjed med pensjonretire from the army gå over i de siviles rekker, trekke i sivil (hverdagslig)retire into oneself lukke seg inne i seg selv, trekke seg inn i seg selv, isolere segretire on a pension gå av med pensjon -
102 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
103 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
104 shave
ʃeiv 1. verb1) (to cut away (hair) from (usually oneself) with a razor: He only shaves once a week.) barbere (seg)2) ((sometimes with off) to scrape or cut away (the surface of wood etc): The joiner shaved a thin strip off the edge of the door.) høvle, skave3) (to touch lightly in passing: The car shaved the wall.) sneie, skrape, stryke2. noun((the result of) an act of shaving.) barbering- shaven- shavingsbarbere--------skaveIsubst. \/ʃeɪv\/1) barbering, raking2) ( hverdagslig) margin3) ( teknikk) spaltekniv, sponkniv4) flis, spon, skav5) svindelstrek6) pengeutpressing7) forklaring: avgift\/gebyr som betales for å få henstand\/forlengelse8) ublu diskonto9) ( slang) oppspinn, påfunnbe a close shave være på hengende håret, være med nød og neppeII1) barbere seg, rake seg2) skrape, skave, høvle3) streife, sneie, stryke4) (amer., hverdagslig) sette nedshave past stryke forbi -
105 thunder
1. noun1) (the deep rumbling sound heard in the sky after a flash of lightning: a clap/peal of thunder; a thunderstorm.) torden(brak)2) (a loud rumbling: the thunder of horses' hooves.) bulder, torden2. verb1) (to sound, rumble etc: It thundered all night.) tordne, buldre2) (to make a noise like thunder: The tanks thundered over the bridge.) tordne, brake, drønne•- thunderous
- thunderously
- thundery
- thunderbolt Isubst. \/ˈθʌndə\/1) torden2) brak, braking, bulder, torden, buldring3) ( poetisk) lynnedslag, tordenbrak4) ( hverdagslig) pokkerby thunder pokker heller• it isn't healthy, but, by thunder, it will do you gooddet er ikke sunt, men pokker heller, det vil gjøre deg godthave a face like thunder være mørk i ansiktetin a voice of thunder med tordenrøst, med rungende stemmesteal someone's thunder stjele noens ideer, ta ordet ut av munnen på noen, komme noen i forkjøpetthunders lyn og tordenthunders of applause rungende applauswhat in thunder hva pokker, hva i svarte• what in thunder made you think that?where in thunder hvor pokker, hvor i svarte• where in thunder did he get that?IIverb \/ˈθʌndə\/1) ( også overført) tordne2) drønne, dundre, brake3) dunke, banke4) brøle, dundre, tordne, slenge ut• 'be quiet!' thundered the teacherthunder against fare ut mot, rase motthunder out skrike ut, brøle, tordne -
106 wedge
we‹ 1. noun1) (a piece of wood or metal, thick at one end and sloping to a thin edge at the other, used in splitting wood etc or in fixing something tightly in place: She used a wedge under the door to prevent it swinging shut.) kile2) (something similar in shape: a wedge of cheese.) stykke2. verb(to fix or become fixed by, or as if by, a wedge or wedges: He is so fat that he got wedged in the doorway.) kile/klemme fastkileIsubst. \/wedʒ\/1) kile, blei(g)2) ( om form) trekant, kileformet stykke• would you like a wedge of this cake?3) ( golf) wedge4) ( militærvesen) kile (formasjon)5) ( sko med kileformet hæl) platåsko6) ( meteorologi) høytrykksrygg7) ( mekanikk) skyvelapp (i ventil)drive a wedge into ( overført) skille, dele så splidthin end of the wedge (hverdagslig, overført) begynnelse, opptaktIIverb \/wedʒ\/1) kile (fast), kile ut, sprenge med kiler2) kløyvebe wedged (in) være fastklemtwedge apart kløyve fra hverandre ( overført) splitte, splintrewedge in eller wedge into kile inn (i), presse inn (i)wedge off kløyve avwedge oneself eller wedge one's way trenge seg (frem), kile seg (frem)wedge open åpne, kile åpen kløyvewedge together klemme sammen -
107 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
108 angel
'ein‹əl1) (a messenger or attendant of God: The angels announced the birth of Christ to the shepherds.) engel2) (a very good or beautiful person: She's an absolute angel about helping us.) engel•- angelic- angelically
- angel-fishengelsubst. \/ˈeɪn(d)ʒ(ə)l\/1) ( også overført) engel2) ( slang) sponsor (ofte innen teater)3) (luftfart, slang) tusen fot4) (historisk, mynt) nobel5) ( hverdagslig) kokain6) (luftfart, slang) fiendtlig flybe an angel være så snillon the side of the angels på rett side, på den riktige siden -
109 handle
'hændl 1. noun(the part of an object by which it may be held or grasped: I've broken the handle off this cup; You've got to turn the handle in order to open the door.) håndtak, skaft, hank2. verb1) (to touch or hold with the hand: Please wash your hands before handling food.) ta på/i, holde2) (to control, manage or deal with: He'll never make a good teacher - he doesn't know how to handle children.) behandle, tumle med, styre3) (to buy or sell; to deal in: I'm afraid we do not handle such goods in this shop.) forhandle, føre, handle med4) (to treat in a particular way: Never handle animals roughly.) behandle, gi en (ublid) medfart•- - handled- handler
- handlebarshank--------lede--------skaft--------skjefteIsubst. \/ˈhændl\/1) håndtak, hank, grep2) skaft, skjefte, håndtak3) ( overført) middel, verktøy, påskudd, anledning4) ( hverdagslig) navn (på person eller sted)5) ( hverdagslig) ølkrus, ølseideldead man's handle ( jernbane e.l.) dødmannshåndtak, dødmannsknappfly off the handle ( hverdagslig) bli aldeles rasende, fly i flint, fly i taketget a handle on something få noe under kontroll, få taket på noegive someone a handle gi noen grunn til å klage på engive someone a handle against gi noen et våpen mothave a handle to one's name ( hverdagslig) ha en tittelIIverb \/ˈhændl\/1) ta i, ta på, berøre, fingre med2) håndtere, bruke, behandle, benytte, anvende, ha med å gjøre3) passe på, lede, styre, stelle med, kontrollere, behandle, hanskes med4) greie, klare, mestre5) angripe, gripe an, takle6) handle med, forhandle, føre7) behandle, ta seg av, ivareta8) forklaring: være lett å bearbeide, være lett å behandle9) kjøre, kontrollere10) sette håndtak på, skjefte -
110 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp- -
111 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
112 stare
steə 1. verb((often with at) to look at with a fixed gaze: They stared at her clothes in amazement; Don't stare - it's rude!) stirre, glo, glane2. noun(a staring look: a bold stare.) stirrende blikk, glaningstirringIsubst. \/steə\/1) stirrende blikk, stirring2) glaning, gloingreturn somebody's stare stirre tilbake på noenIIverb \/steə\/1) stirre, glane, glo2) ( om noe stygt eller trist) stikke seg ut, være skrikende3) (om hår, fjær e.l.) stå til alle kanter, strittemake someone stare ( overført) få noen til å sperre opp øynenestare one's eyes out at stirre seg blind påstare somebody down eller stare somebody out stirre noen i senkstare somebody in the face være åpenbart, være soleklartvære nært foreståendestare somebody into silence stirre noen til stillhet, få noen til å holde kjeft ved å stirrestare somebody out of countenance bringe noen ut av fatning ved å stirre, gjøre noen forlegen ved å stirre -
113 surprise
1. noun((the feeling caused by) something sudden or unexpected: His statement caused some surprise; Your letter was a pleasant surprise; There were some nasty surprises waiting for her when she returned; He stared at her in surprise; To my surprise the door was unlocked; ( also adjective) He paid them a surprise visit.) overraskelse, forbauselse2. verb1) (to cause to feel surprise: The news surprised me.) overraske, forbause2) (to lead, by means of surprise, into doing something: Her sudden question surprised him into betraying himself.) få/narre til å gjøre3) (to find, come upon, or attack, without warning: They surprised the enemy from the rear.) overraske•- surprising
- surprisingly
- take by surpriseoverraskeIsubst. \/səˈpraɪz\/1) overraskelse2) forbauselse, forundringsurprise attack overraskelsesangrep, overrumplingtake by surprise overrumple, overraske, ta på fersk gjerningIIverb \/səˈpraɪz\/1) overraske2) forbause, forundre• you surprise me!• I should not be surprised if...det skulle ikke forundre meg om...3) overrumple, komme over, gripe4) lokke, forlede, villedebe surprised at være forbauset oversurprise someone into doing something forlede noen til å gjøre noe -
114 would
wudshort forms - I'd; verb1) (past tense of will: He said he would be leaving at nine o'clock the next morning; I asked if he'd come and mend my television set; I asked him to do it, but he wouldn't; I thought you would have finished by now.) ville, skulle2) (used in speaking of something that will, may or might happen (eg if a certain condition is met): If I asked her to the party, would she come?; I would have come to the party if you'd asked me; I'd be happy to help you.) ville3) (used to express a preference, opinion etc politely: I would do it this way; It'd be a shame to lose the opportunity; I'd prefer to go tomorrow rather than today.) ville4) (used, said with emphasis, to express annoyance: I've lost my car-keys - that would happen!) typisk!; selvsagt (ville det skje)!•- would-be- would youvilleverb (preteritum av will) \/wʊd\/, \/wəd\/, \/əd\/, \/d\/1) (om frykt, håp eller forventning) ville, skulle, komme til å2) ( uttrykker hensikt) ville3) (uttrykker misnøye, irritasjon e.l.) skulle (absolutt), måtte (absolutt)4) ( i høflige spørresetninger) ville• would you do me a favour?• would you like to come to my party?• shut the door, would you?lukk døren, er du snill5) ( om vane) pleide, kunne6) ( uttrykker antagelse) kan, kunne• he would be your uncle, I supposehan er vel onkelen din, antar jeg -
115 bother
'boðə 1. verb1) (to annoy or worry: The noise bothered the old man.) plage, bry, forstyrre, sjenere2) (to take the trouble: Don't bother to write - it isn't necessary.) bry seg, gjøre seg umaken2. noun1) (trouble, nuisance or worry.) bry(deri), uleilighet2) (something or someone that causes bother: What a bother all this is!) bråk, mas; bråkmaker•bry--------bryderi--------bråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------ståkIsubst. \/ˈbɒħə\/ eller botheration1) bry, besvær, plage, irritasjonsmoment• isn't it a bother?2) vrøvl3) bråka spot of bother litt bråk, litt besværIIverb \/ˈbɒħə\/1) plage, bry, uroe, forstyrre• don't bother me!la meg (være) i fred! \/ ikke plag meg!2) gjøre seg besvær, bry seg med, bekymre seg over, behøve å3) være vanskelig, stelle til bråk, bråkebe bothered to do something orke\/gidde å gjøre noe, måtte gjøre noebe hot and bothered ( slang) være skikkelig stressabother oneself\/one's head about bry hjernen\/hodet sitt med, bekymre seg for, plage seg mednot bother about gi blaffen i, ikke bry seg omIIIinterj. \/ˈbɒħə\/ eller bother itsøren, pokker ogbother the...! fordømte...!• bother the flies! they're everywhere! -
116 lever
'li:və, ]( American) 'levər 1. noun1) (a bar of wood, metal etc used to lift heavy weights: A crowbar is a kind of lever; You must use a coin as a lever to get the lid of that tin off.) spett, løftestang, jekk2) (a bar or handle for operating a machine etc: This is the lever that switches on the power.) spak, stang2. verb(to move with or as if with a lever: He levered the lid off with a coin.) jekke, vippe- leveragespakIsubst. \/ˈliːvə\/, amer. også: \/ˈlevə\/1) brekkjern, brekkstang, hevarm, spett2) spak, håndtak3) ( overført) pressmiddel, brekkstang, løftestangIIverb \/ˈliːvə\/, amer. også: \/ˈlevə\/løfte med en hevarm, brekke opp, bende opp, flytte, flytte unnalever into action ( overført) få til å fungere, tvinge til å fungerelever off dra av, bende avlever oneself up heve seg opp -
117 prop
I 1. prop noun(a support: The ceiling was held up with wooden props.) støtte, stang2. verb(to lean (something) against something else: He propped his bicycle against the wall.) støtte mot- prop upII see propertystøtte--------støttebjelkeIsubst. \/prɒp\/1) støttebjelke, (av)stiver, stang2) ( også overført) støtte, støttespiller3) ( støtteanordning for planter) plantepinnebe the prop of være en støtte forIIsubst. \/prɒp\/(slang, luftfart) propellget one's props bli visekorporal i flyvåpenetIIIsubst. \/prɒp\/se ➢ propsIVverb \/prɒp\/1) støtte opp, avstive2) ( hagebruk) binde opp3) (austr., om hest) bråstoppe med stive forben4) ( slang) slå nedprop something open holde noe åpentprop up støtte opp (under), stive opp, sette støtter under, holde oppe, bære opp, støtte stille, støtte, leneprop up the bar ( hverdagslig) sitte lenge å drikke i en bar\/pub -
118 stampede
stæm'pi:d 1. noun(a sudden wild rush of wild animals etc: a stampede of buffaloes; The school bell rang for lunch and there was a stampede for the door.) stormløp, vill flukt2. verb(to (cause to) rush in a stampede: The noise stampeded the elephants / made the elephants stampede.) flykte i vill panikk, stormepanikkIsubst. \/stæmˈpiːd\/1) (om hester, kveg e.l.) vill flukt, panikkartet flukt2) ( om mennesker) masseflukt, panikk, stormløp3) (amer.) spontan massebevegelse4) (amer.) rodeo5) (amer. og kanadisk) forklaring: årlig feiring med rodeo, konkurranser, utstillinger, dans e.l.IIverb \/stæmˈpiːd\/1) flykte i panikk, flykte til alle kanter, løpe løpsk2) skremme på flukt, skape panikk blant -
119 burst
past tense, past participle; see burstIsubst. \/bɜːst\/1) revne, brudd, lekkasje2) eksplosjon, salve, sprengning3) utbrudd, anfall4) ( om vær) skyll, byge, skrallat a burst i ett slagII1) briste, ryke, (få til å) revne, sprekke, sprenge(s), eksplodere2) styrte, fare, brase, buse, komme styrtende3) smelleburst a tyre punktere et dekk, få et dekk punktertburst in styrte inn, brase\/buse inn avbryte, (plutselig) falle innburst into bryte ut i, plutselig begynne åhesten satte plutselig i\/til å galoppere briste iburst into flames ta fyrburst in (up)on somebody komme overraskende\/plutselig på noenburst in (up)on a conversation avbryte en samtale, blande seg inn i en samtaleburst open sprenge i stykker, bryte opp, fly oppburst out styrte ut, bryte frem, bryte ut briste i -
120 dash
dæʃ 1. verb1) (to move with speed and violence: A man dashed into a shop.) storme (inn), komme styrtende2) (to knock, throw etc violently, especially so as to break: He dashed the bottle to pieces against the wall.) knuse, kaste3) (to bring down suddenly and violently or to make very depressed: Our hopes were dashed.) bli knust, tape motet2. noun1) (a sudden rush or movement: The child made a dash for the door.) raskt framstøt, sprang2) (a small amount of something, especially liquid: whisky with a dash of soda.) skvett, dråpe3) ((in writing) a short line (-) to show a break in a sentence etc.) tankestrek4) (energy and enthusiasm: All his activities showed the same dash and spirit.) futt, pepp•- dashing- dash offbindestrek--------fare--------skvettIsubst. \/dæʃ\/1) (frem)spring, raskt fremstøt2) ( sport) sprint3) plasking4) stenk(ing), dash, dråpe, skvett, klype5) ( overført) anelse, tanke6) ( typografi) tankestrek7) futt, pepp, bravur8) (hverdagslig, i bil) dashbord, instrumentpanel9) ( musikk) stakkatotegncut a dash ( hverdagslig) briljere, flotte seg, gjøre en flott figurdash at\/on raskt fremstøt mot\/pådash for raskt fremstøt for å nådash of rain styrtregnIIverb \/dæʃ\/1) slå hardt\/ned, kaste, slynge, støte, kjøre, kaste i bakken, slå i bakken2) fare, styrte, storme, stikke• I've got to dash!3) ( overført) knuse4) (be)stenke, oversprøyte5) blande opp, spe utmed en stenk\/tilsetning av6) slå ned, gjøre nedslått7) ( forskjønnende for damn) forbanne, fordømme• dashed if I do!dash away\/down\/out slynge bort\/ned\/utdash down\/off klore ned• dash down\/off a few lettersdash it! forbannet også!, søren også!dash out someone's brains slå inn skallen på noendash something against\/into\/upon kjøre noe mot noedash something to pieces slå noe i stykker, knuse noe
См. также в других словарях:
The Door — has been used as a title for: *The Door, a poem by Miroslav Holub. *The Door, a short story by E. B. White. *The Door (interstellar teleporter). *The Door (Keb Mo album), the 2000 album by blues musician Keb Mo . *The Door (novel), a novel by… … Wikipedia
the door to — To make impossible (or possible) ● door … Useful english dictionary
The Door EP — Infobox Album | Name = The Door EP Type = EP Artist = Turin Brakes Released = 1999 Recorded = Genre = Rock Length = Label = Anvil Records Producer = Reviews = Last album = This album = The Door (1999) Next album = The State of Things EP (2000)… … Wikipedia
The Door — Filmdaten Originaltitel The Door Produktionsland Irland, Ukraine … Deutsch Wikipedia
The Door Within Trilogy — is a set of three novels written by American author Wayne Thomas Batson describing the adventures of teenager Aidan Thomas through the Realm , a world correlated to ours. The titles of the books are The Door Within , The Rise of the Wyrm Lord ,… … Wikipedia
The Door into Summer — First Edition cover … Wikipedia
The Door in the Floor — Original poster Directed by Tod Williams Produced by Anne Ca … Wikipedia
The head on the door — Album par The Cure Sortie 13 août 1985 Enregistrement 1985 Durée 37:44 Genre(s) pop rock New Wave … Wikipédia en Français
The Head on the Door (альбом The Cure) — The Head on the Door Студийный альбом The Cure Дата выпуска 26 августа, 1985 … Википедия
The Head on the Door — Студийный альбом The Cure Дата выпуска 26 августа 1985 Жанр … Википедия
The Head on the Door — Album par The Cure Sortie 13 août 1985 Enregistrement 1985 Durée 37:44 Genre pop rock New Wave … Wikipédia en Français