-
1 table-cut
adj. \/ˈteɪblkʌt\/( edelstein) taffelslipt -
2 table-cut stone
subst.taffelstein -
3 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
4 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
5 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
6 on
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påIadj. \/ɒn\/bare i uttrykkon side ( fotball e.l.) ikke offside ( i cricket) den del av banen som ligger bak og til venstre for en (høyrehendt) slagmannIIadv. \/ɒn\/1) på, på seg• shall I help you on with your coat?• keep your hat on!• put the kettle on!2) videre• pass it on!• work onjobbe videre \/ fortsette å jobbe3) frem, fremover4) fore5) igjen6) på (påkoblet e.l.), til (på instrumenttavle e.l.)• is the gas on?vannet er avstengt \/ vannet er ikke på7) avbe neither on nor off vite verken ut eller innbe on være i gang, pågå• is lunch still on?spilles, oppføres, gis, gå• what's on tonight?opptre (på scenen)komme med, følge med, være med• are you on?• I'm on!( hverdagslig) være muligdet går bare ikke \/ det er simpelthen ikke mulig• what's he on about?on and off eller off and on av og på, opp og ned, fra og til av og til, nå og da, med avbrudd, med mellomromon and on uten opphold, i ett, i det uendeligeon to (opp) på, over til, ut på, ned påbe on to someone ( hverdagslig) vite hva noen pønsker på, vite hva noen har fore ( hverdagslig) ha en mistanke til noenIIIprep. \/ɒn\/1) ( i fysisk kontakt med eller støttet av) på, opp på, oppe på, i, over2) ( om geografisk posisjon eller plassering) på, ved, i, mot, over• you should have seen the look on his face!4) ( om emne eller grunnlag) på, av, om, i, ifølge, etter, ut fra5) ( om komité eller instans) i• are you on the jury?6) ( om mål og fokusering) mot, til, over, overfor, hos, for• a curse on him!7) ( om reise eller transportmåte) på, tilnår du er i London, bør du handle på Harrod's8) (om dag eller periode, av og til uten oversettelse på norsk) på, om, under, i, etter, ved, dahan døde (om morgenen) 1. mai• come here on the minute!da jeg kom frem til Hull, drog jeg på handletur9) (om noen som holder på med noe, av og til uten oversettelse på norsk) på, da, vedda han åpnet boksen, så han en firfirsle10) ( om penger eller økonomi) på, av, mot• what's the tax on income in Norway?• you will receive the book on payment of £5du vil motta boken mot betaling av 5£11) ( om besittelse) på• have you got your ID card on you?14) ( om radio eller TV) på15) (om alkohol, narkotika eller medisin, av og til uten oversettelse på norsk) på, av16) (om noe som er betalt av noe\/noen, av og til uten oversettelse på norsk) på• this is on me!• have one on me!17) ( om spesiell anledning) med, i anledning (av)18) ( om sammenligning) i forhold til19) ( ved gjentagelse) på, etterbe on fire brenne, stå i brannbe on something holde på med noe( hverdagslig) begynne på noe, bli med på noefall on somebody\/something kaste seg over noen\/noe, falle om noen\/noeon and after fra og medon or before senestsvar senest 1. maispit on one's hand spytte seg i nevene -
7 card
1) (thick paper or thin board: shapes cut out from card.) kartong2) ((also playing card) a small piece of such paper etc with designs, used in playing certain games: a pack of cards.) (spill)kort3) (a similar object used for eg sending greetings, showing membership of an organization, storing information etc: a birthday card; a membership card; a business card.) kort•- cards- cardboardkart--------kort--------meny--------plakatIsubst. \/kɑːd\/1) kort (visittkort, innbydelseskort, postkort, julekort e.l.)2) ( bank e.l.) plastkort3) spillkort4) ( EDB) kort5) ( sport) liste over scoringer6) (boksing, veddeløp) program7) ( hverdagslig) original, raring, merkelig skrue, morsom typecards kortspillget one's cards ( hverdagslig) få sparkenhave a card up one's sleeve ( overført) ha noe i bakhånd, sitte med noe i bakhåndenhold\/keep\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, ikke røpe mer enn høyst nødvendighold strong cards ( overført) ha gode kort på håndenin\/on the cards sannsynlig, troligmake a card ta et stikkoff the cards helt usannsynligplay one's best card spille ut sitt beste kortplay one's cards well\/right spille sine kort godtput\/lay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordet, si det som det erqueer card ( om person) merkelig skrueshow one's cards røpe segthat's the card! sånn skal det være!, det er helt korrekt!, det er helt riktig!unlucky at cards, lucky in love uhell i spill, hell i kjærlighetIIsubst. \/kaːd\/karde (til å kjemme ull med)IIIverb \/kaːd\/karde -
8 reserve
rə'zə:v 1. verb1) (to ask for or order to be kept for the use of a particular person, often oneself: The restaurant is busy on Saturdays, so I'll phone up today and reserve a table.) reservere, holde av2) (to keep for the use of a particular person or group of people, or for a particular use: These seats are reserved for the committee members.) forhåndsbestille, reservere2. noun1) (something which is kept for later use or for use when needed: The farmer kept a reserve of food in case he was cut off by floods.) forråd, lager2) (a piece of land used for a special purpose eg for the protection of animals: a wild-life reserve; a nature reserve.) naturreservat3) (the habit of not saying very much, not showing what one is feeling, thinking etc; shyness.) tilbakeholdenhet4) ((often in plural) soldiers, sailors etc who do not belong to the regular full-time army, navy etc but who are called into action when needed eg during a war.) reservesoldat(er), reserven•- reserved
- have
- keep in reservereservat--------reserve--------reservereIsubst. \/rɪˈzɜːv\/1) reserve, reservelager, forråd2) ( militærvesen) reserve, reserveoffiser, reservist3) ( sport) reserve, innbytter4) reservat5) reservasjon, forbehold, unntakelse, betingelse6) reserverthet, forbeholdenhet, tilbakeholdenhet7) (samferdsel, også central reserve) sperrelinje (på vei)8) ( botanikk) opplagsnæringhave\/hold in reserve ha i reserveplay a reserve sette inn en innbytterreserves reservetropperwithout reserve uten reservasjon, uten forbehold, reservasjonsløst, betingelsesløstIIverb \/rɪˈzɜːv\/1) reservere, legge til side, spare, holde av, forbeholde seg2) forskyve, utsette3) reservere, forhåndsbestille, bestille, booke• due to Easter traffic, Sheila reserved two seats on the trainall seats reserved bare reserverte plasserreserve for\/to oneself legge til side til seg selv, beholde for seg selvreserve for spare til, reservere tilreserve oneself for spare seg for
См. также в других словарях:
table cut — noun : a style of cutting gems in which the table is wider than the culet and joins the girdle in beveled edges compare step cut; see cut illustration * * * Jewelry. 1. a variety of step cut in which a very large table is joined to the girdle… … Useful english dictionary
table cut — Jewelry. 1. a variety of step cut in which a very large table is joined to the girdle with a bevel. 2. (formerly) a diamond cut in which the natural octahedral crystal of the diamond is used intact, the only cutting being in the formation of the… … Universalium
table-cut — | ̷ ̷ ̷ ̷| ̷ ̷ adjective 1. : cut with a table used of a gem 2. : cut individually : custom made used of gloves … Useful english dictionary
table-cut — /ˈteɪbəl kʌt/ (say taybuhl kut) adjective (of jewels) cut with a very large table joined to the girdle with a bevel …
table diamond — noun : a relatively flat diamond of table cut … Useful english dictionary
Table saw — A table saw, equipped for cutting large pieces of sheet stock. Other names Sawbench Classification Power tool Manufacturer Bosch, Makita … Wikipedia
Table — Ta ble, n. [F., fr. L. tabula a board, tablet, a painting. Cf. {Tabular}, {Taffrail}, {Tavern}.] 1. A smooth, flat surface, like the side of a board; a thin, flat, smooth piece of anything; a slab. [1913 Webster] A bagnio paved with fair tables… … The Collaborative International Dictionary of English
table — Ta ble, n. [F., fr. L. tabula a board, tablet, a painting. Cf. {Tabular}, {Taffrail}, {Tavern}.] 1. A smooth, flat surface, like the side of a board; a thin, flat, smooth piece of anything; a slab. [1913 Webster] A bagnio paved with fair tables… … The Collaborative International Dictionary of English
Table anvil — Table Ta ble, n. [F., fr. L. tabula a board, tablet, a painting. Cf. {Tabular}, {Taffrail}, {Tavern}.] 1. A smooth, flat surface, like the side of a board; a thin, flat, smooth piece of anything; a slab. [1913 Webster] A bagnio paved with fair… … The Collaborative International Dictionary of English
Table base — Table Ta ble, n. [F., fr. L. tabula a board, tablet, a painting. Cf. {Tabular}, {Taffrail}, {Tavern}.] 1. A smooth, flat surface, like the side of a board; a thin, flat, smooth piece of anything; a slab. [1913 Webster] A bagnio paved with fair… … The Collaborative International Dictionary of English
Table bed — Table Ta ble, n. [F., fr. L. tabula a board, tablet, a painting. Cf. {Tabular}, {Taffrail}, {Tavern}.] 1. A smooth, flat surface, like the side of a board; a thin, flat, smooth piece of anything; a slab. [1913 Webster] A bagnio paved with fair… … The Collaborative International Dictionary of English
