-
1 sweet
swi:t 1. adjective1) (tasting like sugar; not sour, salty or bitter: as sweet as honey; Children eat too many sweet foods.) søt2) (tasting fresh and pleasant: young, sweet vegetables.) fersk, frisk3) ((of smells) pleasant or fragrant: the sweet smell of flowers.) søt, god-(lukt)4) ((of sounds) agreeable or delightful to hear: the sweet song of the nightingale.) behagelig5) (attractive or charming: What a sweet little baby!; a sweet face/smile; You look sweet in that dress.) søt, sjarmerende6) (kindly and agreeable: She's a sweet girl; The child has a sweet nature.) søt, snill, elskverdig2. noun1) ((American candy) a small piece of sweet food eg chocolate, toffee etc: a packet of sweets; Have a sweet.) konfekt, sukkertøy2) ((a dish or course of) sweet food near or at the end of a meal; (a) pudding or dessert: The waiter served the sweet.) dessert3) (dear; darling: Hallo, my sweet!) kjære; skatt•- sweeten- sweetener
- sweetly
- sweetness
- sweetheart
- sweet potato
- sweet-smelling
- sweet-temperedblid--------dessert--------søt--------yndigIsubst. \/swiːt\/1) karamell, sukkertøy2) (søt) dessert3) søtt(søte) fruktvinerIIadj. \/swiːt\/1) ( om smak) søt, usaltet, ikke bitter2) ( også overført) fersk, frisk, ren, pen3) deilig, skjønn, herlig4) ( om duft) mild, velduftende, søt• don't the roses smell sweet!5) ( om lyd) vellydende, melodisk, skjønn6) ( om utseende) søt, nydelig, yndig, bedårende7) ( om personlighet e.l.) god, elskverdig, snill, elskelig, inntagende, vennlig, betagende8) deilig, kjær, dyrebar, elsket• home, sweet homehjem, kjære hjem• my sweet one!9) lettstelt, problemfriat one's own sweet will ( spøkefullt) som man selv behagerbe sweet on someone ( hverdagslig) være forelsket i noenrevenge is sweet hevnen er søtsweet butter usaltet smørsweet jazz sweet jazz, pseudojazzsweet milk fersk melk, søt melksweet temper godt lynneIIIadv. \/swiːt\/søt, god, nydelig -
2 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
3 suck
1. verb1) (to draw liquid etc into the mouth: As soon as they are born, young animals learn to suck (milk from their mothers); She sucked up the lemonade through a straw.) suge, die, patte2) (to hold something between the lips or inside the mouth, as though drawing liquid from it: I told him to take the sweet out of his mouth, but he just went on sucking; He sucked the end of his pencil.) suge på3) (to pull or draw in a particular direction with a sucking or similar action: The vacuum cleaner sucked up all the dirt from the carpet; A plant sucks up moisture from the soil.) suge (opp)4) ((American) (slang) to be awful, boring, disgusting etc: Her singing sucks; This job sucks.) være helt elendig/ubrukelig2. noun(an act of sucking: I gave him a suck of my lollipop.) suging; slikk, slurk- sucker- suck up todie--------patte--------sugeIsubst. \/sʌk\/1) suging2) sugelyd3) klunk, slurkgive something a suck eller have\/take a suck at something ( overført) suge på noe (dvs. tenke på noe)give suck to ( gammeldags) ammesuck at sug ettersuck to (britisk, hverdagslig) æ bæ, ædda bædda• sucks to you!ædda bædda, der kan du se!IIverb \/sʌk\/1) suge (ut av)2) suge i seg, suge opp, suge inn• suck air3) suge på4) die, patte5) suge, dra med seg6) ( overført) suge ut7) (amer., slang) stinke, være bånn i bøtta• this film sucks!get sucked into something ( overført) bli innblandet i noesuck at something være veldig dårlig til noesuck (down) suge ned, trekke ned( slang) narre, ta ved nesen, luresuck in one's breath gispe etter pusten, trekke pusten rasktsuck in(to) ( overført) trekke inn (i), blande inn (i)suck it and see (britisk, hverdagslig) prøv og sesuck someone (off) ( om munnsex) suge noen, sokke noensuck one's thumb suge på tommelensuck out suge utsuck out of suge ut avsuck the blood out of ( overført) suge kraften ut avsuck up suge opp, suge til segsuck up to someone ( slang) smiske for noen, innynde seg hos noen -
4 thing
affære--------forretning--------greie--------sak--------ting--------tingest--------vesenIsubst. \/θɪŋ\/1) ting, sak, greie (hverdagslig), dings (hverdagslig)2) ( abstrakt) ting, noe3) (litterært\/kunstnerisk) ting, sak4) vesen, skapning• hello, old thing!hei, gamle venn!• poor thing!• you stupid thing!5) ( i nektelser) ting, dugg, kvekk, døyt6) det, saken, forholdet, stillingen, tilstandendet er ikke som før i tiden \/ tingene er ikke slik de en gang varslik det er nå \/ som saken står nå• how are things?7) ( hverdagslig) greie, spesialinteresse• classical music isn't really my thing, you knowklassisk musikk er ikke akkurat min greie, vet dua close\/near thing på nære nippet, på hengende håreta thing of the past noe som tilhører fortidena thing or two ett og annetamong other things blant annetand another thing og forresten• and another thing, you must go shoppingog forresten, du må gå og handle... and things ( hverdagslig)... og sånt,... og alt mulig• he was mean to me, pulled my hair and thingshan var slem mot meg, lugget meg og alt muligbe all things to all men\/people ( om person) gjøre alle til lags, bety noe for alle bety noe for alle, kunne brukes av allebe hearing things høre stemmer, høre lyderbe only one thing for it bare være én løsning på detbe on to a good thing ha noe bra på gangbe seeing things ( om noe overnaturlig) innbille seg ting, se synerdo one's own thing ( hverdagslig) gjøre sin egen greiedo the...thing (amer.) gjøre den...rutinen• after he had done his man-of-the-world-thing, he fell asleepetter at han hadde gått gjennom verdensmannsrutinen sin, sovnet hando things to gjøre noe medfirst things first (la oss ta) det viktigste førstfor one thing for det førstehave a thing about være gal etter, være fortapt i, ha dilla påikke kunne tåle, ikke fikse, ha en fiks idé omin all things i ethvert henseende... is one thing,... is another... er én ting,... er noe ganske annet• compassion is one thing, mawkish sentimentality is anothermedynk er én ting, vammel sentimentalitet er noe ganske annetknow a thing or two ikke være tapt bak en vogn, ikke være født i gårmake a (big) thing of something gjøre et (stort) nummer av, lage oppstuss omof all things av alle tingone of those things slikt som skjer, sånt som skjer, sånt man må regne medone thing leads to another en ting fører til en annena poor thing but mine own forklaring: ikke så mye å skryte av, men jeg har i alle fall laget det\/den selvput things right si det som det er gjøre noe godt igjenstrike a good thing ( hverdagslig) gjøre et funn, fange\/skyte gullfuglentaking one thing with another når alt kommer til altthe thing is saken er den, spørsmålet\/problemet er• the thing is, can we get there in time? thething eller quite the thing god tone, tingenpå moten, innei form, vel(akkurat) det rette, akkurat hva som behøvesthings (saker og) tingeiendeler, greier, saker, bagasje, ting• pack up your things, we're leaving now!pakk sammen sakene dine, vi drar nå!klær, tøythings happen eller things will happen sånt skjerthings that go bump in the night ( om noe overnaturlig) uforklarlige lyderthings without us ytterverdentoo much of a good thing for mye av det godeyou lucky thing! din heldiggris!IIsubst. \/θɪŋ\/ eller Thing -
5 flag
I flæɡ noun(a piece of cloth with a particular design representing a country, party, association etc: the French flag.) flagg- flag down II flæɡ past tense, past participle - flagged; verb(to become tired or weak: Halfway through the race he began to flag.) bli slapp, begynne å henge, gå trettflaggIsubst. \/flæɡ\/1) flagg, fane2) ( sjøfart) admiralsflagg3) ledigskilt (på drosje)4) ( i avis) hode (med opplysninger om redaksjonen)5) ( musikk) fane6) ( EDB) flagg7) (sjøfart, militærvesen) flaggskipbreak a flag ( sjøfart) brekke ut et flaggdip the flagg hilse med flaggetdrop the flag ( sport) senke flagget, gi startsignalflag of convenience ( sjøfart) bekvemmelighetsflagg(swallow-tailed) flag with a tongue flagg med splitt og tungefly a flag eller carry a flag føre et flaggfly the flag at half mast flagge på halv stangkeep the flag flying ( overført) holde fanen høyt hevet, ikke gi opplower one's flag eller strike one's flag eller lower the flag eller strike the flag ( også overført) stryke flaggetput out flags flaggerun up the flag heise flaggetshow the flag ( om fartøy) være på offisielt besøk (i utenlandsk havn) ( hverdagslig) gjøre sitt nærvær kjent, markere seg, vise segsplit flag splittflaggstrike the flag eller strike one's flag eller strike one's colours stryke flagg ( overført) kapitulerewith all (the) flags flying ( overført) med flagget til topps, for full musikkIIsubst. \/flæɡ\/1) helle, gulvflis, fortaushelle2) sandsten (lagvis)flags flislagt område, hellelagt områdeIIIsubst. \/flæɡ\/1) forklaring: en av flere plantearter i sverdliljefamilien, Iridaceae2) ( botanikk) forklaring: langt og spisst blad eller strå3) ( botanikk) vissent blad på frisk plante, død gren på friskt treyellow flag ( plantearten Iris pseudacorus)sverdliljeIVsubst. \/flæɡ\/ ( zoologi)1) svingfjær (hos fugl)2) fjærkledning (på fugleben)3) fane (hale på hund)4) hale (på hjort)Vverb \/flæɡ\/1) heise flagg på, pynte med flagg2) merke (opp) med flagg3) signalisere med flagg, sende flaggsignalflag (down) stanse ved å vifte med flagg, praieflag (out) merke med flaggde offentlige bygningene flagget \/ det ble flagget på de offentlige bygningeneVIverb \/flæɡ\/flislegge, helleleggeVIIverb \/flæɡ\/1) (om seil, vinger e.l.) bli slapp, begynne å henge, henge slapt ned2) ( om planter) visne, henge3) forta seg, tape seg, avta, svekkes, sakke akterut, begynne å gå tregtflagging courage se ➢ courageflagging interest se ➢ interest, 1 -
6 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
7 voice
vois 1. noun1) (the sounds from the mouth made in speaking or singing: He has a very deep voice; He spoke in a quiet/loud/angry/kind voice.) stemme, røst, mål2) (the voice regarded as the means of expressing opinion: The voice of the people should not be ignored; the voice of reason/conscience.) folkeopinion; medbestemmelsesrett, stemme2. verb1) (to express (feelings etc): He voiced the discontent of the whole group.) gi uttrykk for, (la) komme til orde2) (to produce the sound of (especially a consonant) with a vibration of the vocal cords as well as with the breath: `Th' should be voiced in `this' but not in `think'.) stemme•- voiced- voiceless
- voice mail
- be in good voice
- lose one's voice
- raise one's voicemæle--------røst--------stemmeIsubst. \/vɔɪs\/1) stemme, røst, mål, mæle2) stemmeleie3) ytring, (uttalt) mening, ønske4) medbestemmelsesrett5) ( gammeldags) (valg)stemme, votum6) talerør7) ( musikk) (sang)stemme8) (grammatikk, om verb) formfind one's voice gjenvinne talens brukfind voice in gi seg uttrykk igive voice to gi uttrykk forhave a voice in everything alltid ha et ord med i lagethave a voice in the matter ha noe man skulle ha sagt, ha et ord med i lagethave a voice somewhere ha noe å si et stedhun har absolutt noe å si i ledelsen \/ hun har absolutt gjennomslag i ledelsenin a loud voice med høy stemmekeep one's voice down snakke lavt, være stillepassive voice passiv formraise one's voice heve stemmen, bli høyrøstet ta ordet, ta til orderaise one's voice against protestere motwith one voice med én stemme, med én munn, enstemmigIIverb \/vɔɪs\/1) ytre, uttrykke, gi uttrykk for2) ( språkvitenskap) stemme• many Norwegians forget to voice the «s» in words like «busy»3) ( musikk) stemme -
8 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
9 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
10 pudding
'pudiŋ1) (any of several types of soft sweet foods made with eggs, flour, milk etc: sponge pudding; rice pudding.) pudding2) (the sweet course of a meal; dessert: What's for pudding?) dessertpuddingsubst. \/ˈpʊdɪŋː\/1) pudding2) ( britisk) dessert3) grøt4) ( hverdagslig) tykk, tåpelig person5) ( sjøfart) fenderin the pudding club ( slang) på tjukken, gravidpull one's pudding (vulgært, om mann) runke, onanerewhat's for pudding? hva er det til dessert? -
11 gum
I noun((usually in plural) the firm flesh in which the teeth grow.) tannkjøtt- gumboilII 1. noun1) (a sticky juice got from some trees and plants.) kvae, harpiks, gummi2) (a glue: We can stick these pictures into the book with gum.) lim3) (a type of sweet: a fruit gum.) vingummi4) (chewing-gum: He chews gum when he is working.) tyggegummi2. verb(to glue with gum: I'll gum this bit on to the other one.) klebe fast- gummy- gumminessgummiere--------lim--------tannkjøttIsubst. \/ɡʌm\/( anatomi) gomme, tannkjøttbeat\/flap one's gums (amer., slang) skravle, bable i vei, la kjeften gågums gommer, tannkjøttIIsubst. \/ɡʌm\/1) gummi2) kvae, harpiks3) tyggedrops4) (forkortelse for chewing-gum eller bubble gum) tyggis, tyggegummi5) ( hverdagslig) sukat (sekret som utskilles og samler seg i øyekroken)6) gummilim, klebemiddelgums gummityper (amer., hverdagslig) gummistøvler, kalosjerIIIverb \/ɡʌm\/1) gummiere2) feste med gummi, lime, klebe (fast)3) gjøre klebrig4) ( om tre) svette kvae, svette harpiks5) (amer., slang) lure, narregum together lime sammengum up the works ( slang) ødelegge noe, få en ting til å gå i ståIVinterj. \/ɡʌm\/( spesielt britisk) bare i uttrykkby gum! (hverdagslig, spøkefullt) for pokker!, milde himmel!, jøss!, milde måne! -
12 Rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialethe \/ħəˈrɒk\/Gibraltar(klippen) -
13 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
14 trifle
1) (anything of very little value: $100 is a trifle when one is very rich.) bagatell, småting2) ((a dish of) a sweet pudding made of sponge-cake, fruit, cream etc: I'm making a trifle for dessert.) dessert•- triflingbagatell--------fruktterte--------småting--------småtteriIsubst. \/ˈtraɪfl\/1) bagatell, småting, ubetydelighet, fillesak2) ubetydelig sum, slant, fillesum, bagatell, spottpris3) ( britisk) forklaring: slags dessert laget på sukkerbrødbunn med frukt, syltetøy m.m. og dekket med krem eller vaniljesaus4) britanniametall (tinnlegering)fret over trifles irritere seg over småting, henge seg opp i bagatellerIIverb \/traɪfl\/1) tulle, tøyse, tøve, fjase2) sløse bort tiden, drive danktrifle away sløse bort, søle bortforspille, sløse borttrifle with tøyse med, spøke med(sitte og) leke med plukke i, pirke ivære lettsindig med -
15 chestnut
1.1) (a reddish-brown nut (one type being edible).) kastanje2) (a reddish-brown horse.) fuks, kastanjebrun hest3) (a boring old joke or story.) gammel traver (vits)2. adjective(of the colour of ripe chestnuts: chestnut hair.) kastanjebrunkastanjeIsubst. \/ˈtʃesnʌt\/1) ( også sweet chestnut) kastanje(nøtt), maron3) ( også horse chestnut) forklaring: en av flere kastanjeliknende tresorter, f.eks. i slekten hestekastanje (Aesculus forklaring:)4) ( farge) kastanjebrunt5) ( hest) fuks6) ( hverdagslig) velkjent historie, anekdotepull somebody's chestnuts out of the fire rake kastanjene ut av ilden for noen, rydde opp i andres problemerIIadj. \/ˈtʃesnʌt\/kastanje-, kastanjebrun -
16 dream
1. dri:m noun1) (thoughts and pictures in the mind that come mostly during sleep: I had a terrible dream last night.) drøm2) (a state of being completely occupied by one's own thoughts: Don't sit there in a dream!) i drømme, drømmerier3) (something perfect or very beautiful: Your house is a dream!) drøm, skjønnhet4) (an ambition or hope: It's my dream to win a Nobel Prize.) drøm, ambisjon, håp, sterkt ønske2. dremt verb((sometimes with of) to see visions and pictures in the mind, especially when asleep: For years I dreamed of being a great artist; I dreamt last night that the house had burnt down.) drømme- dreamer- dreamless
- dreamy
- dreamily
- dreaminess
- dream upambisjon--------drøm--------drømmeIsubst. \/driːm\/( også overført) drømen drøm av en hatt \/ en nydelig hattbad dream mareritthave a dream drømmesweet\/pleasant dreams sov godt, drøm søttto look a dream å ta seg svært godt utwaking dream dagdrømIIdrømmejeg hadde aldri drømt om det\/jeg hadde aldri drømt om å gjøre detdream up finne på, dikte oppIIIadj. \/driːm\/drømme-, ideal- -
17 duck
I verb1) (to push briefly under water: They splashed about, ducking each other in the pool.) dukke, gi en dukkert2) (to lower the head suddenly as if to avoid a blow: He ducked as the ball came at him.) bøye unnaII plurals - ducks, duck; noun1) (a kind of wild or domesticated water-bird with short legs and a broad flat beak.) and2) (a female duck. See also drake.) and3) (in cricket, a score of nil by a batsman: He was out for a duck.)•- ducklingandIsubst. \/dʌk\/1) ( fugl i familien Anatidae) and2) ( zoologi) forklaring: hunnen hos ender3) (hverdagslig, om person) goding, skatt, kjæreste4) ( cricket) null poeng5) dukkert, dykk6) ( i boksing) dukking7) (amer., slang) snurrig fyr, krabatbreak one's duck scoreduck's arse (om frisyre, slang) anderumpeduck's ass (amer., om frisyre, slang) anderumpeduck's egg eller duck null (poeng) i cricketfine weather for (young) ducks ( hverdagslig) en regnværsdag, styrtregnhe's got duck's disease ( spøkefullt) han er kortbeint, han er kortvoksthe takes to it like a duck to water det går som en lek for ham, han har det som fisken i vannetlike a dying duck in a thunderstorm fullstendig hjelpeløs, som et hjelpeløst felike water off a duck's back som å skvette vann på gåsamake a duck få null poengplay ducks and drakes kaste smutt (flat stein som spretter på vannflaten)play ducks and drakes with money slå om seg med pengerplay ducks and drakes with something vende opp og ned på noeshe's a sweet old duck hun er en søt gammel damesitting duck lett offer, lett å treffeIIsubst. \/dʌk\/seildukducks flanellsbukserIIIsubst. \/dʌk\/( militærvesen) amfibielandingsfartøy, amfibiekjøretøyIVverb \/dʌk\/1) dykke ned, dukke (seg)2) bøye, bukke, nikke3) ( overført) bøye seg4) ( hverdagslig) trekke seg unna, unngå, stikke av (fra)5) ( kortspill) smyge6) ( boksing) dukkeduck out on trekke seg unna fra, unngå fra, stikke av fraduck under to bøye seg for -
18 honey
1) (a sweet, thick fluid made by bees from the nectar of flowers: bread and honey.) honning2) ((especially American) darling (used when speaking to someone one loves).) kjære, skatt, elskling•- honeybee- honeycomb
- honeymoonhonningIsubst. \/ˈhʌnɪ\/1) honning2) nektar fra blomster3) honningfarge4) ( hverdagslig) elskling, skatt, kjæreste5) ( overført) sødme6) (overført, hverdagslig) noe lekkert, noe søtt, noe deilig7) ( overført) forklaring: person eller ting som er den beste av sin sortIIverb \/ˈhʌnɪ\/1) snakke til i smigrende vendinger (også for å oppnå egne fordeler)2) (amer. eller gammeldags) smigre, smiske, bruke søte ord3) bruke honning som smakstilsetning i noe, bruke honning som søtningsmiddel i noehoney somebody up smiske for noenIIIadj. \/ˈhʌnɪ\/1) honning-, som honning, søt2) med honning, som inneholder honning -
19 omelette
'omlit(eggs beaten and fried sometimes with vegetables, meat etc: a mushroom omelette.) omelettomelettsubst. \/ˈɒmlət\/, \/ˈɒmlet\/ eller omeletomelettone can't make an omelette without breaking eggs den som vil være med på leken, må tåle steken
См. также в других словарях:
New Sweet One — (Краков,Польша) Категория отеля: Адрес: ul. Bożego Ciała 11/3, Старе Място, 31 012 Кр … Каталог отелей
One Love (Arashi song) — One Love Single by Arashi from the album All the Best! 1999–2009 B side … Wikipedia
One Love (canción de Arashi) — «One Love» Sencillo de Arashi del álbum All the Best! 1999 2009 Lado A One Love Lado B How to Fly Publicación 25 de junio de 2008 … Wikipedia Español
One Fine Day (film) — One Fine Day Theatrical release poster Directed by Michael Hoffman Produced by … Wikipedia
sweet — Used vocatively as an endearment in its own right, as the head word in a longer vocative expression such as ‘old sweet’ (used by a man to his mistress in The Philanderer, by Stanley Kauffman) or ‘dear sweet’ (used in An American Dream, by… … A dictionary of epithets and terms of address
One Sweet Day — Single by Mariah Carey Boyz II Men from the album Daydream Released November 14, 1995 … Wikipedia
One Sweet Day — Single par Mariah Carey extrait de l’album Daydream Sortie 14 novembre 1995 Enregistrement février 1995 Durée … Wikipédia en Français
Sweet Valley High — Author Francine Pascal Country United States Language English Genre Children s literature Published 1983 … Wikipedia
One Sweet Day — «One Sweet Day» Sencillo de Mariah Carey con Boyz II Men del álbum Daydream Formato CD single, CD maxi single, single cassette, cassette maxi single, single 7 , single 12 Género(s) Pop Duración 4:41 … Wikipedia Español
One Sweet Day — «One Sweet Day» Сингл Мэрайи Кэри и Boyz II Men из альбома Daydream Выпущен 14 ноября 1995 Формат … Википедия
Sweet 7 — Studio album by Sugababes Released 5 March 2010 (see re … Wikipedia