-
21 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
22 hang
hæŋpast tense, past participle - hung; verb1) (to put or fix, or to be put or fixed, above the ground eg by a hook: We'll hang the picture on that wall; The picture is hanging on the wall.) henge2) (to fasten (something), or to be fastened, at the top or side so that it can move freely but cannot fall: A door hangs by its hinges.) henge (opp/i)3) ((past tense, past participle hanged) to kill, or to be killed, by having a rope put round the neck and being allowed to drop: Murderers used to be hanged in the United Kingdom, but no-one hangs for murder now.) bli hengt, henge4) ((often with down or out) to be bending, drooping or falling downwards: The dog's tongue was hanging out; Her hair was hanging down.) henge (ned/ut)5) (to bow (one's head): He hung his head in shame.) henge med nebbet/hodet•- hanger- hanging
- hangings
- hangman
- hangover
- get the hang of
- hang about/around
- hang back
- hang in the balance
- hang on
- hang together
- hang uphengeIsubst. \/hæŋ\/1) ( måten noe henger på) henging, opphenging, fall2) ( om maskiner e.l.) innretning, virkemåte3) ( EDB) hengget the hang of ( hverdagslig) få tak(et) på noe, forstå meningen med noe, lære noe, skjønne sammenhengengive a hang eller care a hang gi blaffen i, gi pokker iIIhanged) \/hæŋ\/1) henge (opp)2) henge, være opphengt3) ( også hang down) henge (med)4) behenge, pryde, utsmykke5) tapetsere6) drapere, la falle7) ( henrette) henge(s i galgen), bli hengt8) sveve, henge (i luften), flyte9) være uviss10) (amer., om jury) ikke kunne bli enigbe hung over være i bakrushang! eller hang it (all)! pokker også!• hang the expense!• well I'll be hanged!• I'll be hanged if...så pokker om jeg...hang about eller hang around gå og drive, drive dank, stå og henge, stå og vente, drive omkringhang a few on ( hverdagslig) ta seg noen drinker, ta seg noen ølhang a jury (amer., om jurymedlem) forklaring: hindre en jury fra å fatte en enstemmig beslutninghang back\/off holde seg tilbake, holde seg i bakgrunnen nøle, betenke seg, kvie seghang behind henge etter, drøye, somlehang between life and death sveve mellom liv og dødhang, draw and quarter ( historisk) henge, sprette opp og partere gi noen hard straffhang fire ( om skytevåpen) ikke gå av med en gang gå tregt, trekke i langdrag, være treghang in the air være uløst, være uvissthang in the balance være uviss(t), henge i en tråd, ikke være avgjorthang in there! (spesielt amer.) hold ut!, ikke gi opp!, stå på!hang loose ta det rolighang on (som prep. også) hang upon komme an på, avhenge av ( på telefon) hold linjen! høre godt etter, lytte nøye gå tregt, trekke i langdragholde ut vente litt, vente en kort stund• hang on a minute!vent litt! \/ vent et øyeblikk!hang one on ( hverdagslig) bli full, gå på fyllahang one's hat (amer., hverdagslig) bo, ha sitt bosted, ha sitt hjemhang on someone's lips lytte oppmerksomt til alt noen sierhang on to ( også overført) holde seg fast til, henge seg på, klamre seg tilholde på, beholdehang out henge ut (klær e.l.) ( om tunge e.l.) henge ut ( hverdagslig) holde til, holde hus, oppholde seghang over henge over( hverdagslig) noe som er blitt til overs, noe som er blitt tilbakehang someone out to dry (spesielt amer., hverdagslig) la noen i stikkenhang together holde sammen, gå sammen, henge sammen, stemme overenshang tough holde ut, ikke gi opphang up legge på hyllen, utsette, drøye( telekommunikasjon) legge på (røret) henge opphang up on someone legge på røret, bryte forbindelsenhang with someone ( hverdagslig) være sammen med, henge sammen med, vanke med• are you saying you've spent the entire day hanging with that jerk?be hung (up) on være fiksert av, være besatt av, være vill etterhung up ( slang) heftet, forsinket, forhindret deprimert følelsmessig forvirret eller forstyrret, med psykiske problemerI'll see you hanged first! pokker heller!, ikke faen!let it all hang out slappe av, ikke ha noen hemninger snakke rett fra levra, være åpen(hjertig), være frittalendelet things hang ( hverdagslig) gi blaffen i saker og ting -
23 thrash
Ɵræʃ1) (to strike with blows: The child was soundly thrashed.) jule opp, denge, slå2) (to move about violently: The wounded animal thrashed about/around on the ground.) slå om seg3) (to defeat easily, by a large margin: Our team was thrashed eighteen-nil.) bli knust, få ordentlig juling•dengeverb \/θræʃ\/1) denge, slå løs på, jule (opp)2) ( hverdagslig) klå, beseire, slå sønder og sammen3) piske, slå med, slå om seg4) piske, slå5) treske6) ( om fartøy) arbeide seg frem, forklaring: seile mot vinden, tidevannet e.l.thrash about eller thresh about slå (vilt) omkring seg, fekte med armer og ben, plaske (vilt)kaste på seg ( overført) lete\/søke febrilsk etterthrash out eller thresh out diskutere uttømmende, gjennomdrøftethrash something out eller thresh something out snakke ut om noethrash something out with someone eller thresh something out with someone snakke ut med noen om noe -
24 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
25 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
26 clap
klæp 1. past tense, past participle - clapped; verb1) (to strike the palms of the hands together eg to show approval, to mark a rhythm, or to gain attention etc: When the singer appeared, the audience started to clap loudly; They clapped the speech enthusiastically; Clap your hands in time to the music.) applaudere, klappe (i hendene)2) (to strike (someone) with the palm of the hand, often in a friendly way: He clapped him on the back and congratulated him.) dunke, slå (vennlig)3) (to put suddenly (into prison, chains etc): They clapped him in jail.) slenge, kaste, klaske, smekke2. noun1) (a sudden noise (of thunder).) brak, smell2) (an act of clapping: They gave the performer a clap; He gave me a clap on the back.) applaus, klappingIthe subst. \/klæp\/( slang) dryppert, gonoréIIsubst. \/klæp\/1) (smellende) slag, smell, smekk2) skrall, brak3) klapping, applaus, bifall4) ( vennskapelig) klapp, klaps, dunkat a clap på en gangin a clap om et øyeblikkIIIverb \/klæp\/1) brake, smelle, smekke2) slå sammen med et smell, smekke igjen3) klappe, applaudere4) ( lett og vennskapelig) klappe, dunke5) ( hverdagslig) sette, sende6) stikke, kjøre, stappe, proppe7) ( om fugl) flakse (hørbart) med vingeneclap a book shut smekke igjen en bokclap a duty on legge på tollclap eyes on få øye på, se påclap hold of ( hverdagslig) røske tak i noenclap on økeclap on all sail sette alle seil ( overført) sette alle kluter tilclap out klappe sammen, bryte sammen, slutte å virkeclap someone in(to) prison ( hverdagslig) kaste noen i fengselclap spurs to sette sporene iclap up ( hverdagslig) sperre inne, bure inne -
27 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
28 whack
wæk 1. verb(to strike smartly, making a loud sound: His father whacked him for misbehaving.) klaske til, smekke2. noun(a blow: His father gave him a whack across the ear.) klask, smekk, ørefikklaskIsubst. \/wæk\/1) slag, klask, smekk, smell2) forsøk3) ( britisk) (an)del, porsjon, bit, partgo whacks dele likthave a whack at eller take a whack at gi seg i kast med, forsøke seg påout of whack (amer., austr.) ute av funksjon, i stykkerIIverb \/wæk\/ ( slang)1) slå, smelle (til), denge, dra til2) slite ut, slå ut3) stappe, dytte, putte4) (amer.) drepe, kverkewhack around ( slang) henge rundt, slenge rundtwhack off (amer., slang) runkewhack up dele (på) -
29 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
30 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
31 pound
I noun1) ((also pound sterling: usually abbreviated to $L when written with a number) the standard unit of British currency, 100 (new) pence.) pund (sterling)2) ((usually abbreviated to lb(s) when written with a number) a measure of weight (0.454 kilograms).) engelsk pundII noun(an enclosure or pen into which stray animals are put: a dog-pound.) inngjerdingIII verb1) (to hit or strike heavily; to thump: He pounded at the door; The children were pounding on the piano.) hamre løs på, dundre2) (to walk or run heavily: He pounded down the road.) trampe, stampe3) (to break up (a substance) into powder or liquid: She pounded the dried herbs.) knuse, støtehamre--------pundIsubst. \/paʊnd\/1) ( vektenhet) pund (vanligvis = 16 ounces, 454 gram)2) (britisk, myntenhet) pund (= 100 pence)• she's only eighteeen bob in the pound, you knowhun er litt kort, vet duexact\/have\/demand one's pound of flesh ( litterært) kreve sitt uten skruplerin the pound per pund, på pundetIIsubst. \/paʊnd\/1) kve, innhegning (spesielt for bortløpne husdyr)2) ( for feilparkerte biler) oppsamlingsplass3) ( gammeldags) arrest(lokale)IIIsubst. \/paʊnd\/bump, dunk, dundring, hamring, hardt slagIVverb \/paʊnd\/( gammeldags) ta i forvaring, sette innpound up sette i kveVverb \/paʊnd\/1) dundre, dunke, hamre, slå, banke (sterkt)2) hamre\/slå løs på, hamre mot3) ( om bølge) slå mot4) støte, knuse, pulverisere5) (hverdagslig, om motstander) slå, banke6) stampe, trampe7) ( sjøfart) stampe (hugge i sjøen)pound at\/on slå på, dundre påpound away at hamre i vei på, slå løs påpound out hamre nedpound the beat ( om politi) patruljere -
32 sail
seil 1. noun1) (a sheet of strong cloth spread to catch the wind, by which a ship is driven forward.) seil2) (a journey in a ship: a sail in his yacht; a week's sail to the island.) seilas/-tur3) (an arm of a windmill.) vinge2. verb1) ((of a ship) to be moved by sails: The yacht sailed away.) seile2) (to steer or navigate a ship or boat: He sailed (the boat) to the island.) seile, navigere3) (to go in a ship or boat (with or without sails): I've never sailed through the Mediterranean.) seile4) (to begin a voyage: The ship sails today; My aunt sailed today.) seile, reise5) (to travel on (the sea etc) in a ship: He sailed the North Sea.) seile på6) (to move steadily and easily: Clouds sailed across the sky; He sailed through his exams; She sailed into the room.) seile, sveve; klare med glans•- sailing
- sailing-
- sailor
- in full sailseil--------seilasIsubst. \/seɪl\/1) seil2) skip, seilfartøy, seilbåt3) seilas, seiling, seiltur4) ( på vindmølle) (mølle)vinge5) ( i ubåt) kommandotårnat\/in\/under full sail eller (with) all sails set (out) eller with crowded sails for fulle seileasy sail småseilget under sail avseilego for a sail ta en seilturin full sail for fulle seilin\/under sail under seilmake sail sette flere seilmake\/set sail sette seilmake\/set sail for sette kursen for, avseile tilpress sail ( sjøfart) sette til alle seilSail ho! skip o'hoi!shorten sail ta rev i seilenestrike sail stryke seil ( overført) gi tapttake in sail berge seil ( overført) slå av på takten, senke ambisjonene sinetrim one's sails to the wind vende kappen etter vindentrim the sails trimme seilene, kantsette seilenewith flowing sails ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/seɪl\/1) ( om fartøy) seile, avseile, gå2) sveve, fly, seile, skride3) seile på, befare4) navigere, styrebe out sailing være på seiltursail before the wind seile i medvindsail close-hauled seile kloss til vinden, ligge tett på eller ved vindensail close to the wind ( sjøfart) seile (tett) opp mot vinden (overført, nedsettende) være på grensen, gå nesten over streken, tøye grensenesail for avseile til, gå tilsail home the winner ( hverdagslig) komme inn som nummer en, seire lettsail in gå energisk i gang sette i gang å skjelle ut komme skridende, komme seilendesail into gå løs på, kaste seg overskjelle ut, kjefte på angripe, kritisere sterktsail into harbour seile i havnsail through something greie noe lekende lett, seile (lett) gjennom noesail under false colours ( også overført) seile under falskt flagg, føre falskt flagg -
33 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
34 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
35 bat
I 1. bæt noun(a shaped piece of wood etc for striking the ball in cricket, baseball, table-tennis etc.) balltre2. verb1) (to use a bat: He bats with his left hand.) slå2) (to strike (the ball) with a bat: He batted the ball.) slå•- batsman- off one's own bat II bæt noun(a mouse-like animal which flies, usually at night.) flaggermus- battyflaggermusIsubst. \/bæt\/1) flaggermus2) ( slang) kjerring• old batas blind as a bat blind som en muldvarphave bats in the belfry ( hverdagslig) ikke være riktig klok, være sprø, være eksentrisklike a bat out of hell ( hverdagslig) som et oljet lynold bat gammel kjerringIIsubst. \/bæt\/1) balltre, racket (bordtennis)2) (den som slår i cricket, baseball) slagmann3) (med balltre\/racket) slag4) ( slang) fart5) (slang, spesielt amer.) fest, rangelat a fair\/rare bat med stor fartbe at bat (amer., i baseball) være innecarry one's bat ( cricket) ikke være slått ut ved slutten av en omganggo on the bat (være ute og) feste, ranglego to bat for (hverdagslig, amer.) gå i bresjen for, slå et slag foroff one's own bat uten hjelp på egen hånd(right) off the bat (amer.) på stående fot, umiddelbartIIIverb \/bæt\/1) (i cricket, baseball, softball) slå (med balltre e.l.)2) slå (til), slå (etter)bat the eyelashes (hverdagslig, spesielt amer.) flagre med øyevippenebat the eyes (hverdagslig, spesielt amer.) blunke (med øynene)never bat an eyelid ( hverdagslig) ikke få en blund på øynenewithout batting an eyelid ( hverdagslig) uten å blunke, uten å fortrekke en mine -
36 belt
belt 1. noun1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone2. verb1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte•- beltedbelte--------reimIsubst. \/belt\/1) belte, magebelte, livrem2) ( mekanikk) belte, (driv)rem, bånd3) ( dekorasjon) belte, bånd, bred stripe4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem5) ( geografi) belte, sone, distrikt6) ( militærvesen) patronbelte7) ( militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskipa belt round the ear en ørefikhit below the belt slå under beltestedet ( overført) angripe på ureal måteunder one's belt i magenIIverb \/belt\/1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte2) pryle (med rem)3) slå hardt4) ( slang) løpe fort, styrte5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)6) ( historisk) omgjordebelt along suse avstedbelted cruiser armert panserkrysserbelt out something ( hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråketebelt together bunte sammentighten one's belt ( overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger -
37 bottom
'botəm1) (the lowest part of anything: the bottom of the sea.) bunn2) (the part of the body on which a person sits.) bakdel, rumpe•- be at the bottom of
- get to the bottom ofende--------grunnIsubst. \/ˈbɒtəm\/1) bunn, fot, underste del, nedre delles tiende linje fra bunnen\/nedenfra2) ( hverdagslig) ende, bakdel, rumpe3) sete, stolsete4) innerste del, nederste del5) ( geologi) elvedal, senkning, dalbunn, havbunn, dyp6) grunnlag, basis, opprinnelse7) ( sjøfart) skrog, bunn, kjølde seiler på engelske kjøler\/med engelske fartøy8) (gammeldags, mest om dyr) styrke, utholdenhetat bottom i bunn og grunn, innerst inne, på bunnenat the bottom of nederst på\/i, nedentil på, på bunnen avinnerst inne i, lengst inne ibe at the bottom of ligge bak, stå bakat the bottom of something i bunnen av noe, lengst inne i noe, nederst i noebottoms up! skål!, drikk ut!, bånnski!from the bottom of one's heart av hele ens hjertefrom the bottom up fra bunnen avget to the bottom of gå til bunns i, komme til klarhet overstrike bottom få bunnkontakttouch bottom ( også overført) nå bunnen sette bunnrekord, nå bunnivåIIverb \/ˈbɒtəm\/1) forsyne\/utruste med bunn2) støtte, hvile, basere3) nå bunnen på, gå til bunns med, komme til bunns i4) nå bunnen, bunnebottom out flate utbottom upon ( om tanke eller idé) være basert påIIIadj. \/ˈbɒtəm\/1) laveste, siste, nederste, underste, dårligste2) grunn-, under-bet one's bottom dollar ( hverdagslig) satse sin siste øre -
38 buffet
I 1. noun(a blow with the hand or fist: a buffet on the side of the head.) puff, støt, slag2. verb1) (to strike with the fist.) slå med neven2) (to knock about: The boat was buffeted by the waves.) puffe, dytte, skumpeII 1. 'bufei, ]( American) bə'fei noun1) (a refreshment bar, especially in a railway station or on a train etc: We'll get some coffee at the buffet.) kafeteria(disk), jernbanerestaurant, kafeteriavogn2) (a (usually cold) meal set out on tables from which people help themselves.) koldtbord2. adjectivea buffet supper.) koldtbord-bar--------skjenkIsubst. \/ˈbʌfɪt\/puff, støt, slag (også overført)IIsubst. \/ˈbʊfeɪ\/, amer.: \/bəˈfeɪ\/, \/ˌbʊˈfeɪ\/1) ( møbel) buffet, skjenk2) ( restaurant) serveringsdisk, disk, buffet3) ( matlaging) stående buffetbuffet car ( jernbane) bistrovogn, spisevognIIIverb \/ˈbʌfɪt\/1) dytte, skumpe, puffe, støte, fare ille med2) kjempe med, kjempe motbe buffeted by something bli skamfert av noe, bli plaget av noe (over lengre tid) -
39 butt
I verb(to strike (someone or something) with the head: He fell over when the goat butted him.) stange- butt inII 1. noun(someone whom others criticize or tell jokes about: She's the butt of all his jokes.) skyteskive2. noun1) (the thick and heavy end (especially of a rifle).) (gevær)kolbe2) (the end of a finished cigar, cigarette etc: His cigarette butt was the cause of the fire.) sigarett-/sigarstump3) ((slang) a person's bottom: Come on, get off your butt - we have work to do.) rumpeende--------grunn--------sigarett--------skyteskiveIsubst. \/bʌt\/1) forklaring: den tykke enden på stang, skaft e.l.2) støt (med hodet), dunk, stanging3) tykt lær, ryggstrimmel, kjernelær (håndverk)4) ( zoologi) flatfisk (som flyndre, rødspette e.l.)5) rest, stump, sigarettstump, sigarett (amer., slang)6) (amer., slang) rumpe, sete, bak7) ølfat, vinfat, tønne8) mål, skyteskive (også overført om person)9) ( militærvesen) skytevoll, skytemur, kulefangerIIverb \/bʌt\/1) (særlig amer.) stumpe• he butted his cigarette, before walking into the shop2) ( med horn eller hode) støte, dunke, stange, skalle (boksing)3) ( mekanikk) butte, støtebutt at\/against støte på, støte motbutt in ( hverdagslig) avbryte, trenge seg på, blande seg innbutt one's head against a stone wall ( overført) renne pannen mot veggen\/murenbutt out! (slang, amer.) pass dine egne saker!, ikke legg deg opp i dette!, la være å avbryte!butt upp against something støte opp mot noe -
40 camp
kæmp 1. noun1) (a piece of ground with tents pitched on it.) (telt)leir2) (a collection of buildings, huts or tents in which people stay temporarily for a certain purpose: a holiday camp.) (ferie)leir3) (a military station, barracks etc.) militærleir4) (a party or side: They belong to different political camps.) (politisk) leir, fløy2. verb((also go camping) to set up, and live in, a tent / tents: We camped on the beach; We go camping every year.) slå leir, kampere, campe- camper- camping
- camp bed
- camp-fire
- campsiteleirIsubst. \/kæmp\/1) leir, ferieleir2) leiropphold, organisert leir (ofte for barn)3) leirliv, militærliv4) ( politikk e.l.) leir (gruppe som har samme oppfatning)break camp pakke sammen, ta ned teltethave\/keep a foot in both camps se ➢ foot, 1pitch\/make a camp slå leirstrike camp\/tents se ➢ tentIIsubst. \/kæmp\/1) overdreven teatralsk stil\/oppførsel2) ( om mann) overdreven feminin oppførselIIIverb \/kæmp\/slå leir, ligge i leir, telte, campecamp out kampere, overnatte i leirgo camping telte, dra på campingturIVverb \/kæmp\/forklaring: opptre på en overdreven feminin måtecamp it up overdrive, overspilleVadj. \/kæmp\/1) ( om mann) tilgjort\/overdrevent feminin2) ( om stil) bevisst overdrevet\/teatralsk3) ( om mann) homoseksuell
См. также в других словарях:
Strike Out — Strike Out, (1969 1998), North American Harness racing champion Strike Out was born in 1969 at Castleton Farm in Lexington, Kentucky, and is by Bret Hanover out of the mare Golden Miss.He was purchased at a yearling auction for $15,000 by Beejay… … Wikipedia
strike out — N. Amer. informal be unsuccessful. → strike strike out start out on a new or independent course. → strike … English new terms dictionary
strike out — {v.} 1. To destroy something that has been written or drawn by drawing a line or cross through it or by erasing it. * /John misspelled corollary. He struck it out and wrote it correctly./ 2. To begin to follow a new path or a course of action… … Dictionary of American idioms
strike out — {v.} 1. To destroy something that has been written or drawn by drawing a line or cross through it or by erasing it. * /John misspelled corollary. He struck it out and wrote it correctly./ 2. To begin to follow a new path or a course of action… … Dictionary of American idioms
strike out — Out Out (out), n. 1. One who, or that which, is out; especially, one who is out of office; generally in the plural. [1913 Webster] 2. A place or space outside of something; a nook or corner; an angle projecting outward; an open space; chiefly… … The Collaborative International Dictionary of English
strike out — index annul, deface, delete, edit, eliminate (eradicate), eradicate, expunge, expurgate … Law dictionary
strike out — [v] leave to begin new venture bear, begin, get under way*, head, initiate, light out*, make, set out, start, start out, take off*; concept 195 Ant. remain, stay … New thesaurus
strike|out — «STRYK OWT», noun. 1. Baseball. a) an out earned by a pitcher throwing three strikes against a batter. b) the act of striking out: »“Casey at the Bat,” which builds up to one of the biggest letdowns in all literature Casey s strikeout with two… … Useful english dictionary
strike out — the old phone number Syn: delete, cross out, erase, rub out … Thesaurus of popular words
strike-out — → ponche, 2 … Diccionario panhispánico de dudas
strike out — phrasal verb Word forms strike out : present tense I/you/we/they strike out he/she/it strikes out present participle striking out past tense struck out past participle struck out 1) [intransitive] to start doing something new or different,… … English dictionary