-
1 stīvēt
прост. напяливать (напр., сапог на ногу), (piem., zābaku kājā) натягивать -
2 stīvēt
darb.v.1. натягивать, напяливать прост. ;2. тяжело нестиLKLv59▪ Sinonīmidarb.v.1. ģērbt; tērpt; vilkt; vilkties2. nēsāt; nest; nešļāt; stibīt; stiept3. demīt; dimīt; maukt; raut; slūtēt; stiept; stiknīt; šļaukāt; šļūcināt; šļūkāt; šļūkt; šmaukt; šņāpt; valkāt; vazāt; vilcināt; vilkāt; vilktT09 -
3 stīvēt nost
разг. стаскивать, стягивать -
4 stiept
darb.v.1. тянуть; растягивать;2. тащитьLKLv59▪ Sinonīmidarb.v.1. nēsāt; nest; nešļāt; stibīt; stīvētgarumā stiept darb.v. - garināt; garumā vilkt; ildzināt; laicināt; vilcinātgumiju stiept - aiz pakšiem stāvēt; beņķi mērīt; dīkdieņot; dīkot; dīkoties; gar pakšiem slaistītes; gurķoties; kūtrot; laiskot; laiskoties; laiskumu lāpīt; palaisties slinkumā; rokas klēpī salicis; sēdēt; sēdēt un badīt gaisu ar degunu; slaistīties; slamstīties; slinkot; slinkumu lāpīt; stāvēt dīkā; šļokāties; taucēt pavēderi; turēt rokas klēpī; vaļoties2. bizenēt; bliezt; brāzt; brāzties; cilpot; cirsties; diebt; diegt; dikāt; dipāt; dipināt; dipšot; dirbt; dragāt; drāzt; drāzties; gāzties; graut; joņot; jozt; kašāt; laist; lampāt; lēkšāt; lēkšot; likt; linkāt; lobt; ļekot; mesties; nesties; ņirbināt; post; pūst; rikšot; skriet; spolēt; stiepties; šaut; šauties; šķīt; tecēt; tipināt; vicot; zaķot; zibsnīt; žauties3. demīt; dimīt; maukt; raut; slūtēt; stiknīt; stīvēt; šļaukāt; šļūcināt; šļūkāt; šļūkt; šmaukt; šņāpt; valkāt; vazāt; vilcināt; vilkāt; vilktizstiept stiepli4. staipīt; vazāt; vilkt5. izstiept; pasniegt; pastiept; sniegtT09 -
5 vilkt
I.▪ Terminiru проводить celtn.lv [ie]vilktlv vadītKai98II.I. v.1. тянуть2. тащить3. волочить4. сквозитьLKLv59▪ Termini▪ EuroTermBank terminiMašB, BūVPlv ievilktru пpоводить IIETB▪ SinonīmiI. pāri; pārstiept; pārvilktII. darb.v.1. aut; auties; mauktdvašu vilkt darb.v. - dvašot; dvest; elpot; elpu vilktelpu vilkt - dvašot; dvašu vilkt; dvest; elpotgarumā vilkt - garināt; garumā stiept; ildzināt; laicināt; vilcinātizvilkt laimīgu lozipievilkt grožuspievilkt pavaduvilkt ādu pār acīm darb.v. - 1) dzert sviedrus un asinis; ekspluatēt; izmantot; izsūkt 2) aplaupīt 3) izspiestvilkt dūmu - dūmot; dūmus laist; dzenāt odus; kūpināt; kurināt; kvēpināt; ķuļķēt; ļuļķēt; pīpēt; raut dūmu; smēķēt; sūkt; suļķēt; svēpēt; vilkt; zuļķētvilkt dzīvību - 1) dēdēt; dirnēt; kleknēt; kvernēt; nīkt; nīkuļot; vājuļot; vārgot; vārgt; vārguļot 2) veģetētvilkt garumā - 1) laicināt; pagarināt; paildzinātdarb.v. - 2) ieildzināt; ievilcināt; novilcinātvilkt kājas - šļūktvilkt lozesvilkt tauvā darb.v. - ņemt tauvāvilkt uz zoba - apsmiet; irgāt; izsmiet; ņemt uz grauda; ņemt uz zoba; ņirgāt; pārsmiet; pavilkt uz zoba; piezobot; smieklā ņemt; smiet; uzvilkt; vīzēt; zobot2. daiņot; dūkt; dundināt; dungot; dziedāt; gavilēt; līgot; pogāt; pogot; rūkt; skandēt; skandināt; trairot; trallāt; trallināt; triekt; trikot; trillināt; vedžerēt; vītarot; vīterēt; vīterot; vizināt; vižulēt; ziņģēt3. ģērbt; stīvēt; tērpt; vilkties4. misēties5. dvesmot; dvest; pūsmot; pūst; raut; šalkot; šalkt; vējot; vēsmot; zēģelēt; zēvelēt; žvīgot6. bērt; bērt kā pupas; bērt valodu; bubināt; burkšķēt; čalināt; čalot; čivināt; čukstēt; dārdināt; daudzināt; ducināt; dudināt; dūgot; dvest; dziedāt; gulgot; kalt ausīs; kladzināt; leijerēt; liet; mēli deldēt; mēļot; murgot; muti dzesēt; muti vārstīt; ņurdēt; pamparēt; pātarot; pīkstēt; plaisīties; pukstēt; purpināt; rūkt; runāt; skaldīt valodu; skandināt; šķilt valodu; švīkstēt; tecināt valodu; tērgāt; tērgot; tērzēt; tinkšķēt; tītināt; ūbot; valodot; vāvuļot; vērpt valodas; vērvelēt; zvadzināt; zvinīt; žubināt; žvakstēt7. aptaustīt sānus; bauzēt; belzt; bicināt; blietēt; bliezt; bozēt; būkāt; cirst; dābt; dauzīt; diegt; dot; dot pa ādu; dot pa ļepu; dot pa mici; dot pa ņuņņām; dragāt; drāzt; driepēt; gāzt; gierzt; graizīt; ģērēt ādu; kapāt; karsēt; kaustīt; kaut; klapēt; klāt; kliest; kokot; krāmēt; kraut; kult; lāpīt muguru; liet; likt; mērkt; mest; miekšķēt; mielot; mietēt; milnot; miltīt; mizot; oderēt; pātagot; pipkāt; plāt; plikšķināt; pliķēt; plītēt; pluinīt; roku pielikt; sautēt; sildīt muguru; sist; sitaļāt; slānīt; slātēt; slodzīt; sloksnēt; smalstīt; smelt žaut; smeltēt; smērēt; snāt; stibot; sukāt; sutināt; sveķēt; svilināt; šaustīt; šaut; šaut pa ausi; test; triekt; vālēt; vanckāt; vantēt; veķēt; velēt; vicot; zeltīt; ziepēt; zilināt; zolēt; zvecēt; zveķēt; zvelēt; zvelt8. dūmot; dūmus laist; dzenāt odus; kūpināt; kurināt; kvēpināt; ķuļķēt; ļuļķēt; pīpēt; raut dūmu; smēķēt; sūkt; suļķēt; svēpēt; vilkt dūmu; zuļķēt9. bliezt; blīkšķināt; cirst; dot uguni; drāzt; kniebt; kurt; skrotēt; slānīt; strēļot; šaudīt; šaut; zibiņot10. demīt; dimīt; maukt; raut; slūtēt; stiept; stiknīt; stīvēt; šļaukāt; šļūcināt; šļūkāt; šļūkt; šmaukt; šņāpt; valkāt; vazāt; vilcināt; vilkātizvilkt zobenu11. celt12. iet13. gāzt; kraut; likt14. belzt; dot; gāzt; zvelt15. pievilkt; saistīt; valdzināt; vilināt16. staipīt; stiept; vazāt17. nomizot; noslānīt; novicot; uzšaut18. bliezt; gāzt; smelt; zvelt19. pavilkt20. izzīmēt21. belzt; cirst; gāzt; kraut; likt; smelt; triekt; zvelt22. svērtT09 -
6 Eton collar
subst.( på klesplagg) etonkrage (bred, stivet krage utenpå etonjakken) -
7 starched
-
8 starchy
adjective (like or containing starch: cake, biscuits and other starchy foods.) stivelsesholdigadj. \/ˈstɑːtʃɪ\/1) med høyt stivelsesinnhold2) stivelsesaktig3) stivet (med stivelse)4) (overført, om person) stiv, formell, pedantisk -
9 stiffen
verb (to make or become stiff(er): You can stiffen cotton with starch; He stiffened when he heard the unexpected sound.) stivne, gjøre stiv, avstivestiveverb \/ˈstɪfn\/1) bli stiv, gjøre stiv, stivne, avstive, stive opp2) ( tøy) stive3) ( overført) styrke(s), øke(s)4) ( overført) skjerpe5) bli vanskeligere, bli mer besværlig, bli kraftigerestiffen oneself stive seg opp -
10 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
11 skjorte
* * *(en -r) shirt;[ hvid stivet skjorte] dress shirt, boiled shirt;(se også II. bar, II. klæde (af)). -
12 stiv
formal, inflexible, rigid, set, stiff* * *adj( stærkere, F el. fagligt) rigid;( stivet) starched;(mods lind) stiff ( fx beat the cream till it is stiff), thick,(om gélé etc) firm;( om bevægelse) stiff,( om optræden) stiff, formal;(se også III. stift);T I like that! that's the limit! that beats everything![ blive stiv] grow stiff, stiffen,( om gélé) set,T jell;[ gøre stiv] make stiff, stiffen;[ med sb:][ han tog det i stiv arm] he took it in his stride,(dvs uden at kny) he did not bat an eyelid;[ vi må tage det i stiv arm] we must stick it out;[ i stift bind] in boards, hard-covered;[ stiv flip] starched collar;[ en stiv kuling] a stiff breeze;[ et stift led] a stiff joint;[ en stiv pris] a stiff price;[ stift skæg] bristly beard;T that's a bit thick;[ en stiv time] a solid hour;[ en stiv whisky] a stiff whisky;(se også pind, I. puds, I. øre);[ med præp:][ stiv af skræk] paralysed with terror;[ være stiv i](dvs være dygtig til) be well up in;[ han er stiv i papirerne] he is well up in the subject. -
13 натягивать
v1) gener. uzvilkt (stīgas) (струны), maukt virsū2) colloq. savilkt (saspriegt)3) simpl. uzstiept (kam virsū) (на что), stīvēt (piem., zābaku kājā)* * *maukt kājā, maukt rokā, uzmaukt [kājā, kājās], uzmaukt [rokā, rokās], uzvilkt [kājā, kājās], uzvilkt [rokā, rokās], vilkt mugurā, vilkt kājā, vilkt rokā, uzģērbt, uzmaukt, uzvilkt, pārvilkt -
14 стаскивать
v1) gener. nostiept (lejā), sastiept (vienuviet - ko) (÷òî), nomaukt, novilkt (вниз, прочь), savilkt (sastiept - vienuviet) (÷òî)2) colloq. stīvēt nost* * *stiept lejā, vilkt lejā, nostiept, novilkt; dabūt nost, maukt nost, nomaukt, nodabūt [nost], vilkt nost, novilkt -
15 стягивать
v1) gener. novilkt (zemē, nost), maukt nost2) colloq. savilkt, stīvēt nost* * *novilkt, vilkt nost -
16 напяливать
vsimpl. spīlēt virsū, stīvēt (напр., сапог на ногу), uzspīlēt, uzstiept (на что) -
17 bröst
substantiv1. bryst (anatomi m.m.)2. kvindeligt bryst (anatomi m.m.)hängbröst; lösbröst; silikonbröst
hængebryster; løse bryster; silikonebryster
Være meget tilfreds med sig selv, pralende
-
18 skjorta
substantiv1. skjortefrackskjorta; stärkskjorta; svartskjorta
sljorte til kjole og hvidt; stivet skjorte; italiensk fascist
Det koster kassen, det koster virkelig mange penge
-
19 stärka
verbum1. forstærke, styrke, øgeSprut, alkohol
2. stive, bruge stivelse -
20 lug
past tense, past participle - lugged; verb(to drag with difficulty: She lugged the heavy trunk across the floor.) vilkt; stiept* * *stiepšana, stīvēšana, vilkšana; auss; uzpūtība; rokturis; austiņa, actiņa; īscaurule; spailes aizspiednis; kronšteins, izcilnis, balsts; konsole; antiņš, muļķis; stiept, stīvēt, vilkt
- 1
- 2