-
101 spurt
spə:t 1. verb((of a liquid) to spout or gush: Blood spurted from the wound.) sprute, stråle2. noun(a sudden gush or burst: a spurt of blood/energy.) kraftig stråle, sprutsprut--------sprute--------spurte--------stråleIsubst. \/spɜːt\/ eller spirt1) spurt, sluttspurt2) kraftanstrengelse3) sprut4) ( overført) utbrudd, stikkput on a spurt sette inn en spurt, skynde segspurt of flame stikkflammeIIverb \/spɜːt\/ eller spirt1) spurte2) gjøre en kraftanstrengelse3) sprute, sprøyte, stråle -
102 stuffed
fyltadj. \/stʌft\/1) stoppet, fylt2) fullstappet, proppfull3) fôret4) ( matlaging) fylt, farsert, spekket5) utstoppetget stuffed! (britisk, slang) dra til helvete!, ryk og reis!, stikk!, dra til Bloksberg!stuffed shirt ( hverdagslig) innbilsk narr, viktigper, blære, pompøs personstuffed with fullstappet med -
103 swivel
'swivl 1. noun(a type of joint between two parts of an object (eg between a chair and its base) that enables one part to turn without the other.) sving-/dreiemekanisme2. verb(to move round (as though) on a swivel: He swivelled his chair round to face the desk.) dreie, svingeIsubst. \/ˈswɪvl\/( teknikk) dreiemekanisme, svivel, svingtapp, dreietappIIverb \/ˈswɪvl\/svinge (rundt) (som på en tapp), snurre (på), dreieswivel! (britisk, slang) stikk av!, forsvinn! -
104 taunt
to:nt 1. verb(to tease, or say unpleasant things to (a person) in a cruel way: The children at school taunted him for being dirty.) mobbe, håne, gjøre narr2. noun(cruel, unpleasant remarks: He did not seem to notice their taunts.) hånlig bemerkning, stikk- taunting- tauntinglyhån--------håneIsubst. \/tɔːnt\/ukvemsord, spydighet, hipp, spottende bemerkningIIverb \/tɔːnt\/håne, spotte, krenketaunt with spotte for, håne for• why are you taunting him with it?IIIadj. \/tɔːnt\/(sjøfart, om mast) (svært) høy -
105 throe
subst. \/θrəʊ\/skarp og plutselig smerte, stikk, sting -
106 trick
trik 1. noun1) (something which is done, said etc in order to cheat or deceive someone, and sometimes to frighten them or make them appear stupid: The message was just a trick to get her to leave the room.) knep, triks, kjeltringstrek2) (a clever or skilful action (to amuse etc): The magician performed some clever tricks.) tryllekunst, kunststykke2. adjective(intended to deceive or give a certain illusion: trick photography.) jukse-, lure-- trickery- trickster
- tricky
- trickily
- trickiness
- trick question
- do the trick
- play a trick / tricks on
- a trick of the trade
- trick or treat!bedra--------illusjon--------knep--------list--------lure--------spøk--------vitsIsubst. \/trɪk\/1) knep, list2) påfunn, puss, pek, (skøyer)strek, ablegøye(r)3) kunst(er), kunstgrep, kunststykke, trikk, triks, illusjon4) juks, bedrag, lureri5) (sær)egenhet, særhet, (u)vane6) ( kortspill) stikk7) ( sjøfart) tørn, vakten tørn ved roret \/ en rortørn8) (arbeids)skift9) (amer. hverdagslig) jente, skreppe, kjei10) (spesielt amer. slang) horekunde11) (spesielt amer. slang) innbrudd, tyveria dirty trick (et) sjofelt knep, (en) kjeltringstrek, (et) sjofelt pekdo the trick eller turn the tricks gjøre susen, gjøre utslaget, gjøre nyttenget the trick of something eller learn the trick of something få taket på noehow's tricks? ( hverdagslig) hvordan står det til?, hvordan går det?a knavish trick en kjeltringstrekknow a trick or two ikke være tapt bak en vogn, kunne mer enn sitt fadervårknow a trick worth two of something kunne\/vite noe som er verdt mer enn noea nasty trick et sjofelt peknever miss a trick ha øynene med seg, kunne alle knepthe oldest trick in the book forklaring: et knep som er så banalisert og ofte brukt at det ikke lurer noenpick up a trick from someone lære en kunst av noen, lære et knep av noenplay someone a trick eller play a trick on someone spille noen et pussplay tricks with holde på med, fingre med• who's been playing tricks with my tools?trick of vision synsbedragtrick or treat (amer. hverdagslig) forklaring: allehelgensskikk hvor barn truer folk med skøyerstreker hvis de ikke får litt godteritricks påfunn, unnskyldninger, utflukterthe tricks of the trade forretningsknep, knep som hører bransjen til hemmeligheten (med det hele)trick someone a trick holde leven med noenbe up to every trick kunne alle knep\/triksbe up to one's old tricks være på ferdebe up to some tricks ha noe fore, være ute med fantestrekerIIverb \/trɪk\/1) lure, narre2) jukse, snyte3) bruke list\/knep, trikse4) (slang, vulgært) knulletrick someone into doing something lure noen til å gjøre noetrick someone out of something snyte noen for noetrick with skøye med, leke med -
107 variance
subst. \/ˈveərɪəns\/1) forandring, omslag, skifte2) ( jus e.l.) avvik, differanse, uoverensstemmelse, divergens3) strid, uoverensstemmelse, meningsforskjell4) ( statistikk) variansbe at variance with ( om person) være uenig med, være på kant med ( om hensikt e.l.) være (stikk) i strid med, være uforenlig medbudget variance ( økonomi) budsjettavvikset at variance så splid mellom, splitte -
108 very
'veri 1. adverb1) (to a great degree: He's very clever; You came very quickly; I'm not feeling very well.) meget, svært2) (absolutely; in the highest degree: The very first thing you must do is ring the police; She has a car of her very own.) aller-2. adjective1) (exactly or precisely the thing, person etc mentioned: You're the very man I want to see; At that very minute the door opened.) akkurat den/de (osv.)/da; i samme...2) (extreme: at the very end of the day; at the very top of the tree.) på tampen, aller øverst/ytterst (osv.)3) (used for emphasis in other ways: The very suggestion of a sea voyage makes her feel seasick.) bare (tanken på)•identiskIadj. \/ˈverɪ\/ ( oftest ubøyd)1) (bekrefter noe utrolig\/usannsynlig) (faktisk) akkurat den\/det\/de, nettopp den\/det\/de2) ( om tid og sted) nøyaktig, presis, nettopp, akkurat, heltakkurat da \/ akkurat i det øyeblikkpå minuttet \/ snarest \/ øyeblikkelig3) selve, selv, selveste4) ren og skjær, lutter5) ( gammeldags eller litterært) sann, virkelig, riktig, kompletta very little litt, lite grann, en anelsein the very act på fersk gjerningthe very idea! ( positivt og negativt) bare tanken!, for en ide!the very opposite den rake motsetning, stikk motsattthe very truth den fulle og hele sannhetthis very day den dag i dag allerede i dag akkurat den\/denne dagenthis very minute på minuttet, snarest, øyeblikkeligIIadv. \/ˈverɪ\/ ( oftest ubøyd)1) meget, svært, veldig, særdeles, spesielt, særs, i høyeste gradmeget god, utmerket2) aller• she was the very first woman to climb Mt. Everesthun var den aller første kvinnen som klatret opp på Mt. Everestat the very least i det minste, iallfallnot very ikke (noe) større, ikke (noe) særlig, ikke (noe) videre langt i frasomeone's very own bare noens, helt for seg selvvery lately (helt) nyligvery well ok, javel, skal bli -
109 vole
Isubst. \/vəʊl\/( kortspill) storeslemgo the vole ( overført) sette alt på ett kort, spille høytIIsubst. \/vəʊl\/( pattedyr i familien Cricetidae, særlig i slekten Microtus) markmusIIIverb \/vəʊl\/( kortspill) få storeslem, ta alle stikk -
110 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
111 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
112 winner
noun vinnervinnersubst. \/ˈwɪnə\/1) vinner2) ( hverdagslig) (pang)suksess, fulltreff(er), sikkert stikk, sikker vinnerbe on (to) a winner ha seieren i siktecome out (a) winner vinne, komme ut med gevinstrun out a winner vinne, gå ut som seierherre -
113 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
114 hitch
[hi ] 1. verb1) (to fasten to something: He hitched his horse to the fence-post; He hitched his car to his caravan.) festa; spenna fyrir2) (to hitch-hike: I can't afford the train-fare to London - I'll have to hitch.) ferðast á puttanum2. noun1) (an unexpected problem or delay: The job was completed without a hitch.) fyrirstaða2) (a kind of knot.) stikk (hnútur)3) (a sudden, short pull upwards: She gave her skirt a hitch.) rykkur; tog•- hitch-hiker
- hitch a lift/ride
- hitch up -
115 stíktu
[sd̥iχtʏ]= stíkk + þú -
116 reka
* * *I)(rek; rak, rákum; rekinn), v.1) to drive (r. hesta, fé, svín, naut); r. aptr, to drive back; r. aptr kaup sín, to recall, cry off from one’s bargains; r. af (ór) landi, to drive out of the land, drive into exile; r. af höndum, r. burt, to drive away; r. flótta, to pursue a flying host;2) to compel (segir, hver nauðsyn hann rekr til); þér vegit víg þau, er yðr rekr lítit til, ye slay men for small cause;4) to thrust, push violently (hann rak hann niðr mikit fall); r. aptr hurð, to fling the door to; r. hendr e-s á bak aptr, to tie one’s hands behind the back;5) various phrases, r. augu skygnur á e-t, to cast one’s eyes upon, see by chance; svá langt, at hann mátti hvergi auga yfir r., so far that he could not reach it with his eyes; r. minni til e-s, to recollect; r. upp hljóð, to set up a cry, utter a scream;6) r. nagla, hæl, to drive a nail, peg;7) impers., to be drifted, tossed (skipit rak inn á sundit); e-n rekr undan, one escapes (bað þá eigi láta Gretti undan r.); of a tempest, þá rak á fyrir þeim hríð, a storm rose upon them;8) with gen., to pursue, take vengeance for (ef þér rekit eigi þessa réttar, þá munu þér engra skamma r.);9) refl., rekast, to be tossed, wander (ek hefi rekizt úti á skógum í allan vetr); r. landa á milli, to go from one country to another; r. á e-m, to intrude oneself upon; r. eptir e-m, to accommodate oneself to a person; r. undan, to escape (ef Kjartan skal nú undan r.); rekast (vrekast) at virði, to quarrel over a meal.f. shovel, spade.* * *u, f., qs. vreka, [Engl. rake; Germ. rache], a shovel, spade, K. Þ. K. 38, Ísl. ii. 193, Vm. 34, Dropl. 28: the saying, stikk mér í, kvað reka! Fms. vii. 115; myki-reka, fjós-reka. -
117 VARMR
a. warm; var honum varmt mjök, he was very warm.* * *vörm, varmt, adj.; [A. S. wearm; Engl. and Germ. warm; Dan. varm]:—warm; varmar bráðir, Hkv. 2. 41; varma dingju, Hornklofi; varmr beðr, Lex. Poët.; með vörmu vatni, Stj. 237; görði varmt vatnið, 623. 34; tak kött ok drep ok stikk hendi í hann er hann er v., Pr. 470; var honum varmt mjök, he was very warm, Nj. 95; svá at af klæða-yl mátti hann eigi heitr verða eðr varmr, Stj. 548. Warm is used of blood-heat, and is distinguished from heitr, in mod. usage it is not much used, being replaced by ‘volgr’ (see válgr).II. in local names, of warm baths, Varmi-lækr, Varm-á, Varmi-dalr, Landn. varma-hús, n. a warmed room, Bs. i. 207. -
118 reka
I.v. сильн. V; praes. rek; praet. rak, pl. rákum; conj. ræka; pp. rekinn1) гнатьreka hesta [hross], fé, svín, naut — гнать лошадей, овец, свиней, коров
II.f.посл.stikk mér í, kvað reka! — «Воткни-ка меня в землю!» — сказала лопата, GÁÞþ.
* * *гл. сильн. V гнатьг. wrikan преследовать, д-а. wrecan гнать, мстить (а. wreak давать выход чувству), д-в-н. rehhan мстить (н. rächen), ш. vräka бросать; к лат. urgēre теснить, толкать, р. враг -
119 sticker
n. plakkertje, sticker[ stikkə] -
120 beat it
(to go away: Beat it, or I'll hit you!; She told her little brother to beat it.) forsvinne; stikk av!; kom deg vekk!
См. также в других словарях:
Mister Twister — is the name of two villains in DC Comics. Contents 1 History 1.1 Dan Judd 1.2 Bromwell Stikk 2 Powers and abilities … Wikipedia
Olsen Gang — Danish Olsen Gang in Valby (Nordisk Film) 1978 Olsen Ga … Wikipedia
Tor Jonsson — (born in 1916 in Lom, Oppland, Norway and died 1951) was a Norwegian author and journalist. Tor Jonsson is known for simple, strongly worded lyric poetry, but his poems stir up conflicts and a sense of loneliness. One senses a strong resistance… … Wikipedia
Eliksir — Infobox Album Name = Eliksir Type = Album Artist = Skambankt Background = orange Released = 29 January 2007 Recorded = Propeller Music Division, Norway, 2007 Genre = Rock / Hard Rock Length = 44:12 Label = DogJob/Tuba Records Producer =… … Wikipedia
Pål Johannessen — Infobox actor imagesize = 150px bgcolour = name = Pål Johannessen birthname = birthdate = location = deathdate = deathplace = height = othername = yearsactive = 1966 1976 1999 spouse = homepage = notable role = Basse Jensen academyawards =… … Wikipedia
Arve Opsahl — (* 14. Mai 1921 in Oslo; † 29. April 2007 ebenda) war ein norwegischer Film und Theaterschauspieler. Opsahl begann seine Karriere 1942 im Theater als Schauspieler und spielte zahlreiche Rollen auf der Bühne und in mehr als vierzig Filmen.[1]… … Deutsch Wikipedia
Opsahl — Arve Opsahl (* 14. Mai 1921 in Oslo; † 29. April 2007 ebenda) war ein norwegischer Film und Theaterschauspieler. Opsahl begann seine Karriere 1942 im Theater als Schauspieler und spielte zahlreiche Rollen auf der Bühne und in mehr als vierzig… … Deutsch Wikipedia
Орки (Warhammer 40,000) — Эта статья предлагается к удалению. Пояснение причин и соответствующее обсуждение вы можете найти на странице Википедия:К удалению/14 июля 2012. Пока процесс обсуждения не завершён, статью можно п … Википедия
Орки (Warhamer 40,000) — Проект Эта статья по вымышленной вселенной Warhammer 40 000 Портал Орки (англ. Orks) это инопланетный народ, который рождается и умирает на поле битвы (в прямом смысле этого слова ведь после смерти орк или гретчин (гоблин по терминам… … Википедия
Орки (Warhammer) — Проект Эта статья по вымышленной вселенной Warhammer 40 000 Портал Орки (англ. Orks) это инопланетный народ, который рождается и умирает на поле битвы (в прямом смысле этого слова ведь после смерти орк или гретчин (гоблин по терминам… … Википедия
Орки WH40k — Проект Эта статья по вымышленной вселенной Warhammer 40 000 Портал Орки (англ. Orks) это инопланетный народ, который рождается и умирает на поле битвы (в прямом смысле этого слова ведь после смерти орк или гретчин (гоблин по терминам… … Википедия