-
1 sterno
sterno, ĕre, strāvi, strātum - tr. - [st2]1 [-] étendre, étaler. [st2]2 [-] coucher par terre, faire tomber, jeter à terre, abattre, renverser, faire tomber. [st2]3 [-] aplanir, égaliser; calmer (la mer, la fureur). [st2]4 [-] couvrir, garnir, recouvrir d'une couche, joncher, couvrir, paver (une route). - lectum sternere: dresser un lit. - equum sternere: seller un cheval. - (viam) sternere: paver (un chemin). - sterni (au passif): s'étendre pour dormir. - humi stratus: étendu à terre. - aliquem leto (morte) sternere: étendre mort qqn, abattre qqn mortellement. - via strata: route pavée. - aequora sternere: aplanir les flots, calmer les flots. - sternere odia militum, Tac. H. 1, 58: calmer la haine des soldats.* * *sterno, ĕre, strāvi, strātum - tr. - [st2]1 [-] étendre, étaler. [st2]2 [-] coucher par terre, faire tomber, jeter à terre, abattre, renverser, faire tomber. [st2]3 [-] aplanir, égaliser; calmer (la mer, la fureur). [st2]4 [-] couvrir, garnir, recouvrir d'une couche, joncher, couvrir, paver (une route). - lectum sternere: dresser un lit. - equum sternere: seller un cheval. - (viam) sternere: paver (un chemin). - sterni (au passif): s'étendre pour dormir. - humi stratus: étendu à terre. - aliquem leto (morte) sternere: étendre mort qqn, abattre qqn mortellement. - via strata: route pavée. - aequora sternere: aplanir les flots, calmer les flots. - sternere odia militum, Tac. H. 1, 58: calmer la haine des soldats.* * *Sterno, sternis, straui, stratum, sternere. Cic. Estendre sur quelque chose, Esternir.\Flores humi sternere, et Sternere humum floribus, Idem. Cic. Couvrir la terre de fleurs, Joncer la terre de fleurs, Semer et espandre des fleurs sur la terre.\Sternere equos. Liu. Seller et housser chevaulx, Mettre à point.\Sternere lectos. Terent. Dresser ou faire et accoustrer ou apprester les licts.\Triclinia sternere. Cic. Accoustrer et apprester, Mettre à poinct.\Iuuenci caesi strauere terram. Virgil. Ont couvert la terre, La terre a esté couverte de boeufs tuez pour sacrifier.\Venti placidi strauerunt aequora. Virgil. Ont rendu la superficie de la mer plaine et unie et sans ondes ou vagues.\Fama tibi strauit benignum iter. Stat. T'a faict beau chemin pour parvenir.\Iter argento sternunt. Lucret. Ils couvrent le chemin de monnoye d'argent.\Viam strauit per mare. Lucret. Xerxes a faict une voye et chemin sur la mer Hellespontique: C'est à dire, un pont de plusieurs batteaulx, ou navires attachees l'une à l'autre, et des tables par dessus, pour passer son armee d'Asie en Grece.\Sternunt corpora passim. Liu. Ruent par terre et tuent.\Corpore toto sternitur in vultus. Stat. Elle se couche toute estendue sur le visage, Elle se prosterne, etc.\Humi sternere aliquem. Horat. Le ruer par terre et esternir.\Terrae sternitur toto proiectus corpore. Virgil. Il tombe à terre tout esterni, ou estendu.\Torrens rapidus sternit agros. Virgil. Abbat et rue par terre tout ce qui est parmi les champs.\Pauor strauit corda mortalia. Virg. La paour et frayeur a abbatu le courage des hommes.\Exitio graui sternere aliquem. Horat. Le ruiner et destruire.\Sternere locum saxis. Liu. Paver.\Morti sternere aliquem. Virgil. Le ruer par terre et tuer.\Sternitur omne solum iaculis. Virg. On couvre toute la terre de dards.\Sternere se somno. Virgil. Se coucher pour dormir. -
2 sterno
sterno sterno, stravi, stratum, ere расстилать(ся) -
3 sterno
sterno, strāvi, strātum, 3 ( pluperf. sync. strarat, Manil. 1, 774: strasset, Varr. ap. Non. 86, 8), v. a. [Gr. root STOR, storennumi, to spread; stratos, camp; Sanscr. star- strnāmi = sterno; cf.: strages, struo, torus, and lātus, adj., old Lat. stlatus], to spread out, spread abroad; to stretch out, extend.I.Lit. (mostly poet. and in postAug. prose; in Cic. only in the part. perf.; cf.:2.effundo, extendo, subicio, subdo): vestes,
Ov. M. 8, 658:in duro vellus solo,
id. F. 4, 654:bubulos utres ponte,
Plin. 6, 29, 34, § 176:hic glarea dura Sternitur,
Tib. 1, 7, 60:natas sub aequore virgas Sternit,
i. e. scatters, strews, Ov. M. 4, 743:harenam,
id. F. 3, 813; id. Am. 2, 14, 8:herbas,
id. M. 7, 254:poma passim,
Verg. E. 7, 54:spongeas ad lunam et pruinas,
Plin. 31, 11. [p. 1758] 47, §123: arma per flores,
Grat. Cyneg. 487:fessi sternunt corpora,
stretch out their bodies, lie down, Liv. 27, 47, 9; cf.:sternunt se somno diversae in litore phocae,
Verg. G. 4, 432.—Mid.:sternimur optatae gremio telluris,
Verg. A. 3, 509; and:in Capitolinas certatim scanditur arces Sternunturque Jovi,
Sil. 12, 340.— Part. perf.: strātus, a, um, stretched out, lying down, prostrate (syn. prostratus): strata terrae, Enn. ap. Non. 172, 20 (Trag. v. 370 Vahl.):nos humi strati,
Cic. de Or. 3, 6, 22:quidam somno etiam strati,
Liv. 37, 20, 5:ad pedes strati,
Cic. Att. 10, 4, 3:stratum jacere et genua complecti,
Quint. 6, 1, 34:nunc viridi membra sub arbuto Stratus,
Hor. C. 1, 1, 21.—Of places, to extend:B.insulae Frisiorum, Chaucorum, etc.... sternuntur inter Helium ac Flevum,
stretch out, extend, Plin. 4, 15, 29, § 101; 3, 5, 9, § 60;hence, vites stratae,
spreading, Col. 5, 4, 2 (for Nep. Milt. 5, 3, v. under rarus, II. A.).—In partic., to spread a thing out flat, i. e. to smooth, level (mostly poet.):* 2.sternere aequor aquis,
Verg. A. 8, 89; cf.:placidi straverunt aequora venti,
id. ib. 5, 763:nunc omne tibi stratum silet aequor,
id. E. 9, 57:pontum,
Ov. M. 11, 501:mare,
Plin. 2, 47, 47, § 125:stratoque super discumbitur ostro,
Verg. A. 1, 700:viam per mare,
smoothed, levelled, Lucr. 3, 1030 (acc. to the Gr. hodon storennumi):stratum militari labore iter,
Quint. 2, 13, 16; so,hoc iter Alpes, Hoc Cannae stravere tibi,
Sil. 12, 514;and trop.: praesens tibi fama benignum Stravit iter,
Stat. Th. 12, 813.—Trop. (the figure borrowed from the sea), to calm, still, moderate:II.odia militum,
Tac. H. 1, 58 (cf.:constrata ira,
Stat. S. 2, 5, 1).—Transf.A.To cover, cover over (by spreading something out; the predom. class. signif. of the word; cf. obtendo).1.Of a couch, bed, etc., to spread, prepare, arrange, make:2.lectus vestimentis stratus est,
Ter. Heaut. 5, 1, 30; cf.:strata cubilia sunt herbis,
Lucr. 5, 1417:rogatus est a Maximo, ut triclinium sterneret... Atque ille stravit pelliculis haedinis lectulos Punicanos,
Cic. Mur. 36, 75; so,lectum, lectos, biclinium, triclinia, etc.,
Plaut. Stich. 2, 2, 33; id. Most. 1, 4, 14; id. Men. 2, 3, 3; id. Bacch. 4, 4, 70; id. Ps. 1, 2, 31; Ter. Heaut. 1, 1, 73; id. Ad. 2, 4, 21; Cic. Clu. 5, 14; id. Tusc. 5, 21, 61; Hirt. B. G. 8, 51:his foliis cubitus sternere,
Plin. 24, 9, 38, § 59:torum frondibus,
Juv. 6, 5:strata cathedra,
cushioned, id. 9, 52; cf. also, ARCERAM NE STERNITO, Fragm. XII. Tab. ap. Gell. 20, 1, 25; and absol.:jubet sterni sibi in primā domus parte (sc. lectum),
Plin. Ep. 7, 27, 7.—Esp., places, to cover; of a way, road, path, etc., to pave:3. 4.aspreta erant strata saxis,
Liv. 9, 35, 2:via strata,
id. 8, 15, 8:semitam saxo quadrato straverunt,
id. 10, 23 fin.; so,vias silice... clivum Capitolinum silice... emporium lapide,
id. 41, 27, 5 sq.; and absol.:locum illum sternendum locare,
Cic. Att. 14, 15, 2:pavimentum stratum lapide,
Vulg. Ezech. 40, 17:viam lapide,
Dig. 43, 11, 1.—In gen., to cover, spread:B.argento sternunt iter omne viarum,
Lucr. 2, 626:foliis nemus Multis et algā litus inutili tempestas Sternet,
will strew over, bestrew, Hor. C. 3, 17, 12:congeriem silvae vellere summam,
Ov. M. 9, 236:litora nive,
Val. Fl. 5, 175:harenam Circi chrysocolla,
Plin. 33, 5, 27, § 90:solum telis,
Verg. A. 9, 666:Tyrrhenas valles caedibus,
Sil. 6, 602:strati bacis silvestribus agri,
Verg. G. 2, 183:ante aras terram caesi stravere juvenci,
covered, id. A. 8, 719.—To stretch out by flinging down, to throw down, stretch on the ground, throw to the ground, overthrow, prostrate (mostly poet., esp. in Verg.; in prose not before the Aug. period; in Cic. only once in the trop. sense; v. the foll.; cf.2.profligo): cujus casus prolapsi cum proximos sterneret,
Liv. 5, 47:circa jacentem ducem sterne Gallorum catervas,
id. 7, 26, 8:turbam invadite ac sternite omnia ferro,
id. 24, 38, 7:alius sit fortis in armis, Sternat et adversos Marte favente duces,
Tib. 1, 10, 30:caede viros,
Verg. A. 10, 119:aliquem leto,
id. ib. 8, 566:morte,
id. ib. 11, 796; Liv. 31, 21, 15; Ov. M. 12, 604:adversā prensis a fronte capillis Stravit humi pronam,
id. ib. 2, 477: primosque et extremos Stravit humum, Hor. C. 4, 14, 32:sternitur volnere,
Verg. A. 10, 781:impetus per stratos caede hostes,
Liv. 4, 29, 1:aliquem morti,
Verg. A. 12, 464:irae Thyesten exitio gravi Stravere,
Hor. C. 1, 16, 18:corpore toto Sternitur in vultus,
Stat. Th. 12, 318:sternitur, et toto projectus corpore terrae,
Verg. A. 11, 87:toto praecipitem sternit,
Sil. 4, 182:hostes,
Just. 2, 11, 13:Ajax stravit ferro pecus,
Hor. S. 2, 3, 202:sternitur et procumbit humi bos,
Verg. A. 5, 481:strata belua texit humum,
Ov. H. 10, 106:rapidus torrens Sternit agros, sternit sata laeta,
Verg. A. 2, 306:moenia,
to overthrow, demolish, Ov. M. 12, 550; cf.:stratis ariete muris,
Liv. 1, 29, 2:sternit a culmine Trojam,
Verg. A. 2, 603; so,(elephanti) stabula Indorum dentibus sternunt,
Plin. 8, 9, 9, § 27.—Trop. (rare):A.deorum plagā perculsi, afflictos se et stratos esse fatentur,
cast down, prostrated, Cic. Tusc. 3, 29, 72:mortalia corda Per gentes humiles stravit pavor,
Verg. G. 1, 331:virtus populi Romani haec omnia strata humi erexit ac sustulit,
Liv. 26, 41, 12:stratā Germaniā,
subdued, Amm. 16, 1, 5.—Hence, strātus, a, um, P. a.; as substt.strāta, ae, f. (sc. via), a paved road or way (post-class.), Eutr. 9, 15:B.amplas sternite jam stratas,
Juvenc. 1, 315:in margine stratae,
id. 3, 656.—strātum, i, n. (mostly poet. and in post-Aug. prose; not in Cic.; acc. to II. A.).—1.A bed-covering, a coverlet, quilt, blanket; a pillow, bolster:b.lecti mollia strata,
Lucr. 4, 849:proripere se e strato,
Suet. Calig. 51; Ov. M. 5, 34; 10, 267.—Meton. (pars pro toto), a bed, couch:2.haud segnis strato surgit Palinurus,
Verg. A. 3, 513; cf. id. ib. 8, 415;3, 176: tale,
Nep. Ages. 8:quies neque molli strato neque silentio arcessita,
Liv. 21, 4, 7.— Plur.:strataque quae membris intepuere tuis,
Ov. H. 10, 54:dura,
id. Am. 1, 2, 2; Luc. 1, 239.—Once also (sc. lectus) in the masc., Favorin. ap. Gell. 15, 8, 2.—A horsecloth, housing, a saddle, Ov. M. 8, 33; Liv. 7, 14, 7; Sen. Ep. 80, 9; Plin. 7, 56, 57, § 202. —Prov.:3.qui asinum non potest, stratum caedit (v. asinum),
Petr. 45, 8.—A pavement:saxea viarum,
Lucr. 1, 315; 4, 415: extraneum, Petr. poët. 55, 6, 11. -
4 sterno
sterno, strāvī, strātum, ere (zu Wz. *ster-, altind. strnati, streut, wirft nieder, griech. στρώννυμι, στορέννυμι got. straujan, ahd. strewen, streuen), I) auf den Boden hinbreiten, hinstreuen, A) im allg.: a) eig.: vestes, Ov.; vgl. strata sub pedibus vestis, Suet.: vellus duro in solo, Ov.: strata iacent passim sua quaeque sub arbore poma, Verg.: glaream, Tibull.: arenam, Ov.: spongias ad lunam et pruinas, Plin.: arma per flores, Gratt.: super eos (asseres) pontes, schlagen, Curt. – bildl., illos cognitioni numinis tui sternere, unterbreiten, unterstellen, Spart. Hel. 1. § 1. – b) übtr., u. zwar Passiv sterni medial, v. Örtl., sich ausbreiten, sich erstrecken, ibi Laborini campi sternuntur, Plin.: insulae Frisiorum, Chaucorum etc. sternuntur inter Helinum ac Flevum, Plin. – B) insbes.: 1) am Boden usw. hinbreiten, hinlegen, hinstrecken, niederlegen, niederstrecken, niederwerfen, a) übh.: silvas, Curt.: vineam, Colum.: u. so vites stratae, Colum. – corpora passim, Liv.: strata somno corpora, Liv.: quidam somno etiam strati, Liv. – refl. se st., sich hinstrecken, sich lagern, se somno in litore, Verg. – u. ebenso Passiv medial, sterni passim ferarum ritu, Liv.: sterni Iovi, sich niederwerfen zum Gebet, fußfällig verehren (προςκυνειν), Sil.: so auch Partiz. stratus, hingestreckt, hingelagert, liegend, humi, Cic.: sibi ad pedes strati, Cic.: viridi membra sub arbuto stratus, Hor. – ursi humanitus strati, hingestreckt-, sich hinlegend wie die Menschen, Plin. – b) feindlich, gewaltsam niederstrecken, zu Boden strecken, niederwerfen, niedermachen, niederhauen, α) eig.: ferro pecus, Hor.: omnia ferro, Liv.: caede viros, Verg.: alqm subitā morte, Verg.: alqm morti, Verg.: extremos metendo humum, Hor.: ingenti caede sterni, Liv.: strati caede hostes, Liv. – poet., ventos, sich legen machen, beruhigen, Hor. – moenia, Ov.: ariete muros, Liv.: a culmine Troiam, Verg.: stabula dentibus, vom Elefanten, Plin. – β) übtr., niederwerfen, zu Bodendrücken, -werfen, irae Thyesten exitio gravi stravere, Hor.: mortalia corda humilis stravit pavor, Verg.: afflictos se et stratos esse, Cic. – 2) Rauhes usw. zur Fläche hinbreiten, ebnen, glatt und eben legen, a) das aufwogende Meer ebnen, sich legen machen, aequor aquis, Verg.: pontum, Ov.: postea sternitur mare alcyonum feturae, Plin. – b) einen rauhen Weg usw. ebnen, eben legen, bahnen, α) eig.: viam per mare magnum, Lucr.: hoc (iter) Cannae stravere tibi, Sil.: stratum militari labore iter, Quint. – bes. durch Pflaster usw., pflastern, semitam saxo quadrato, Liv.: vias, clivum silice, emporium lapide, Liv.: fossam silice vel glareā, auspflastern, Plin.: columnam tollere, locum illum sternendum (zu pflastern) locare, Cic. – β) bildl.: praesens tibi fama benignum stravit iter, Stat. Theb. 12, 813. – II) meton., mit etwas überbreiten, überstreuen, bedecken, überdecken, a) übh.: foliis nemus, vom Sturm, Hor.: litora nive, Val. Flacc.: arenam Circi chrysocollā, Plin.: solum telis, Verg.: ante aras terram caesi stravere iuvenci, Verg.: intrinsecus (solum) stratum sulphure et bitumine traditur, Iustin. – naves pontibus, Tac.: maria pontibus, Iustin. – triclinia argento privatorum alci sternuntur, die Tafeln jmds. werden mit dem Silbergerät der Privatpersonen besetzt, Eutr. – b) insbes.: α) eine Lagerstatt mit Teppichen, Polstern usw. überbreiten, decken, polstern, zurechtmachen, duabus culcitis ac duabus toros plagulis, Varro fr.: lectum vestimentis, Ter.: lectum sine linteis, sine purpura, Liv. epit.: u. so bl. lectum, Komik., Cic. u.a.: triclinium, Cic.: arceram, XII tabb. fr.: lectus lepide stratus, Plaut.: cathedra strata, gepolstert, Iuven. – absol., iubet sterni sibi in prima domus parte, Plin. ep. – β) ein Pferd decken, unser satteln, equum, Liv. u. Veget.: non stratos, non infrenatos (aufgezäumt) habebant equos, Liv.: iam dimisso synthemate (Postschein) equus publicus sternebatur, Hieron. epist. 118, 1. – / Synk. Plusquamperf. strarat, Manil. 1, 776: strasset, Varro de vit. P.R. 1. fr. 24 ( bei Non. 86, 6).
-
5 sterno
sterno, strāvī, strātum, ere (zu Wz. *ster-, altind. strnati, streut, wirft nieder, griech. στρώννυμι, στορέννυμι got. straujan, ahd. strewen, streuen), I) auf den Boden hinbreiten, hinstreuen, A) im allg.: a) eig.: vestes, Ov.; vgl. strata sub pedibus vestis, Suet.: vellus duro in solo, Ov.: strata iacent passim sua quaeque sub arbore poma, Verg.: glaream, Tibull.: arenam, Ov.: spongias ad lunam et pruinas, Plin.: arma per flores, Gratt.: super eos (asseres) pontes, schlagen, Curt. – bildl., illos cognitioni numinis tui sternere, unterbreiten, unterstellen, Spart. Hel. 1. § 1. – b) übtr., u. zwar Passiv sterni medial, v. Örtl., sich ausbreiten, sich erstrecken, ibi Laborini campi sternuntur, Plin.: insulae Frisiorum, Chaucorum etc. sternuntur inter Helinum ac Flevum, Plin. – B) insbes.: 1) am Boden usw. hinbreiten, hinlegen, hinstrecken, niederlegen, niederstrecken, niederwerfen, a) übh.: silvas, Curt.: vineam, Colum.: u. so vites stratae, Colum. – corpora passim, Liv.: strata somno corpora, Liv.: quidam somno etiam strati, Liv. – refl. se st., sich hinstrecken, sich lagern, se somno in litore, Verg. – u. ebenso Passiv medial, sterni passim ferarum ritu, Liv.: sterni Iovi, sich niederwerfen zum Gebet, fußfällig verehren (προςκυνειν), Sil.: so auch Partiz. stratus, hingestreckt, hingelagert, liegend, humi, Cic.: sibi ad————pedes strati, Cic.: viridi membra sub arbuto stratus, Hor. – ursi humanitus strati, hingestreckt-, sich hinlegend wie die Menschen, Plin. – b) feindlich, gewaltsam niederstrecken, zu Boden strecken, niederwerfen, niedermachen, niederhauen, α) eig.: ferro pecus, Hor.: omnia ferro, Liv.: caede viros, Verg.: alqm subitā morte, Verg.: alqm morti, Verg.: extremos metendo humum, Hor.: ingenti caede sterni, Liv.: strati caede hostes, Liv. – poet., ventos, sich legen machen, beruhigen, Hor. – moenia, Ov.: ariete muros, Liv.: a culmine Troiam, Verg.: stabula dentibus, vom Elefanten, Plin. – β) übtr., niederwerfen, zu Bodendrücken, -werfen, irae Thyesten exitio gravi stravere, Hor.: mortalia corda humilis stravit pavor, Verg.: afflictos se et stratos esse, Cic. – 2) Rauhes usw. zur Fläche hinbreiten, ebnen, glatt und eben legen, a) das aufwogende Meer ebnen, sich legen machen, aequor aquis, Verg.: pontum, Ov.: postea sternitur mare alcyonum feturae, Plin. – b) einen rauhen Weg usw. ebnen, eben legen, bahnen, α) eig.: viam per mare magnum, Lucr.: hoc (iter) Cannae stravere tibi, Sil.: stratum militari labore iter, Quint. – bes. durch Pflaster usw., pflastern, semitam saxo quadrato, Liv.: vias, clivum silice, emporium lapide, Liv.: fossam silice vel glareā, auspflastern, Plin.: columnam tollere, locum illum sternendum (zu pflastern) locare, Cic. – β) bildl.: praesens tibi fama————benignum stravit iter, Stat. Theb. 12, 813. – II) meton., mit etwas überbreiten, überstreuen, bedecken, überdecken, a) übh.: foliis nemus, vom Sturm, Hor.: litora nive, Val. Flacc.: arenam Circi chrysocollā, Plin.: solum telis, Verg.: ante aras terram caesi stravere iuvenci, Verg.: intrinsecus (solum) stratum sulphure et bitumine traditur, Iustin. – naves pontibus, Tac.: maria pontibus, Iustin. – triclinia argento privatorum alci sternuntur, die Tafeln jmds. werden mit dem Silbergerät der Privatpersonen besetzt, Eutr. – b) insbes.: α) eine Lagerstatt mit Teppichen, Polstern usw. überbreiten, decken, polstern, zurechtmachen, duabus culcitis ac duabus toros plagulis, Varro fr.: lectum vestimentis, Ter.: lectum sine linteis, sine purpura, Liv. epit.: u. so bl. lectum, Komik., Cic. u.a.: triclinium, Cic.: arceram, XII tabb. fr.: lectus lepide stratus, Plaut.: cathedra strata, gepolstert, Iuven. – absol., iubet sterni sibi in prima domus parte, Plin. ep. – β) ein Pferd decken, unser satteln, equum, Liv. u. Veget.: non stratos, non infrenatos (aufgezäumt) habebant equos, Liv.: iam dimisso synthemate (Postschein) equus publicus sternebatur, Hieron. epist. 118, 1. – ⇒ Synk. Plusquamperf. strarat, Manil. 1, 776: strasset, Varro de vit. P.R. 1. fr. 24 ( bei Non. 86, 6). -
6 sternō
sternō strāvī, strātus, ere [STER-], to spread out, spread abroad, stretch out, extend, strew, scatter: Sternitur in duro vellus solo, O.: virgas, strew, O.: passim poma, V.: corpora, stretch, L.: Sternimur gremio telluris, lie down, V.— To spread out, flatten, smooth, level: Sterneret aequor aquis, V.: straverunt aequora venti, V.: pontum, O.: odia militum, to calm, moderate, Ta.— To cover, spread, bestrew: foliis nemus tempestas Sternet, H.: Congeriem silvae vellere, O.: strati bacis agri, V.—Of a bed or couch, to cover, spread, prepare, arrange, make: lectus vestimentis stratus est, T.: pelliculis lectulos: torum frondibus, Iu.—Of a way, to cover, lay, pave: locum sternendum locare: via strata, L.: semitam saxo quadrato, L.—Of an animal, to saddle: equos, L.— To throw down, stretch out, lay low, throw to the ground, overthrow, prostrate, raze, level: catervas, L.: omnia ferro, L.: Ter leto sternendus erat, V.: Stravit humi pronam, O.: Primosque et extremos metendo Stravit humum, H.: Sternitur volnere, V.: Thyesten exitio gravi, H.: Strata belua texit humum, O.—Fig., to cast down, prostrate: adflictos se et stratos esse fateantur: mortalia corda Per gentīs humilīs stravit pavor, V.: haec omnia strata humi erexit, L.* * *sternere, stravi, stratus Vspread, strew, scatter; lay out -
7 sterno
strāvī, strātum, ere1) стлать, расстилать, распростирать ( vestem O); раскладывать, раскидывать, разбрасывать ( corpora passim L); рассыпать ( arenam O); настилать ( pontes super assĕres QC)s. corpus L, se s. или sterni V etc. — растянуться (всем телом), ложитьсяstratus humi J — стелющийся по земле или L, O etc. поверженный на землю, лежащий (распростёртый) на землеmembra (acc. graec.) stratus H — растянувшись (всем) теломsomno se s. V или sterni L — ложиться спатьstratus ad pedes alicui C — припавший к чьим-л. ногам2) устилать, усыпать ( nemus foliis H); усаживать, отделывать, украшать ( triclinium argento Eutr)3) покрывать, застилать ( lectulos pelliculis C); перекрывать ( naves pontibus T); приготовлять, стлать ( lecti strati Pt); покрывать попоной, седлать ( equi strati L)4) мостить ( emporium lapĭde L)viam per mare s. Lcr — проложить морской путь5) делать ровным, выравнивать ( iter alicui Sil)6) валить, срубать ( silvas dolabris Col); рушить, разрушать (muros ariĕte L; Trojam a culmine V)7) (тж. s. caede, morte или leto V) повергать на землю, бить, убивать (aliquem jaculo Lcn; pecus ferro H; sterni vulnere V)8) поражать, повергать в уныние (corda V; afflicti et strati C); губить ( aliquem exitio gravi H) -
8 sterno
, stravi, stratum, sternere 3расстилать(ся), повергать, стлать, устилать, мостить; pass. ложиться -
9 cōn - sternō
cōn - sternō strāvī, strātus, ere, to strew over, bestrew, thatch, floor, pave, spread, cover: altae Consternunt terram frondes, V.: contabulationem lateribus, Cs.: omnia constrata telis, S.: late terram tergo, cover, V.: constratum classibus mare, bridged, Iu.: ratem pontis in modum humo iniectā, L.: navis constrata, covered, decked: vehiculum: ut omnes constratae (naves) eliderentur, Cs.—To throw down, prostrate: signa, L. -
10 īn-sternō
īn-sternō strāvī, strātus, ere, to cover, cover over, spread upon: insternor pelle leonis, V.: pontīs altos, floored (i. e. constructed), V.: pulpita tignis, laid the stage over a scaffolding, H. -
11 per-sternō
per-sternō —, strātus, ere, to pave throughout: via a silice perstrata est, L. -
12 prō-sternō
prō-sternō strāvī, strātus, ere, to strew before, spread out, cast down, throw to the ground, overthrow, prostrate: ceteros, T.: arbor prostravit multam pondere silvam, O.: se ad pedes meos: prostraverant se omnes humi, L.—Fig., to throw to the ground, overthrow, subvert, ruin, destroy: hostem: omnia cupiditate: adflicta et prostrata virtus: sic te ipse prosternes, ut, etc., abase. -
13 sub-sternō
sub-sternō strāvī, strātus, ere, to strew under, scatter below, spread beneath: verbenas, T.: casias, O.: substratus Numida mortuo Romano, stretched out under, L.—To bestrew, spread over, cover: gallinae nidos substernunt.—Fig., to submit, give up, surrender: omne corporeum animo. -
14 (super-sternō)
(super-sternō) see superstratus. -
15 stratus
1.strātus, a, um, Part. of sterno.2.strātus, i, m., v. stratum, under sterno fin.3.strātus, ūs, m. [sterno].I.A spreading, strewing, Varr. R. R. 1, 50, 3.—II.Transf., for the usual stratum, a cover, spread:in stratu omnem stragulam vestem,
Dig. 50, 16, 45; Favorin. ap. Gell. 15, 8, 2.—Of a horse-cloth, Sol. 45 med. -
16 stratus
I strātus, a, um part. pf. к sterno II strātus, ūs m. [ sterno ]1) расстилание Vr2) попона, чепрак SolIII Stratus, ī f.Страт, главн. город Акарнании C, L, PM -
17 asterno
a-sterno (ad-sterno), ere, hinstreuen; dah. passiv in medialer Bed., asternor, astrātus, sich hinstrecken, hingestreckt wo liegen, sepulcro, Ov. met. 2, 343: ante lares, Ov. trist. 1, 3, 43: foribus plebes astrata, hingestreckt, Iuvenc. 1, 13.
-
18 disterno
-
19 sternax
sternax, ācis [sterno] [st2]1 [-] qui jette par terre (son cavalier). [st2]2 [-] Sil. qui se jette à terre.* * *sternax, ācis [sterno] [st2]1 [-] qui jette par terre (son cavalier). [st2]2 [-] Sil. qui se jette à terre.* * *Sternax, huius sternacis, penul. prod. Adiect. vt Equus sternax. Virg. Rueur, Qui est coustumier de ruer son homme par terre. -
20 stratum
stratum, i, n. et strata, ōrum, n. [sterno] [st2]1 [-] couverture de lit, couverture (pour s'envelopper). [st2]2 [-] couche, lit, natte, matelas, coussin, tapis. [st2]3 [-] housse, selle, bât. [st2]4 [-] Vitr. plate-forme. [st2]5 [-] au plur. pavage; les pavés. - strata volgi pedibus detrita viarum saxea conspicimus, Lucr. 1, 315: on voit que sous les pas de la foule les pavés en pierre des routes sont usés.* * *stratum, i, n. et strata, ōrum, n. [sterno] [st2]1 [-] couverture de lit, couverture (pour s'envelopper). [st2]2 [-] couche, lit, natte, matelas, coussin, tapis. [st2]3 [-] housse, selle, bât. [st2]4 [-] Vitr. plate-forme. [st2]5 [-] au plur. pavage; les pavés. - strata volgi pedibus detrita viarum saxea conspicimus, Lucr. 1, 315: on voit que sous les pas de la foule les pavés en pierre des routes sont usés.* * *Stratum, strati, Substantiuum. Plin. Ce qu'on accoustre et appreste pour coucher dessus, comme la lictiere aux chevauls et autres bestes, et le lict à l'homme.\Corpus corripere e stratis. Virgil. Se lever hastivement du lict.\Viarum strata. Virgil. Rues pavees.\Stratum. Plin. La housse d'un cheval ou d'une mule, Ce qu'on luy met sur le dos, comme la selle, ou autre couverture.
См. также в других словарях:
sterno- — ⇒STERNO , élém. de compos. Élém. représentant le subst. sternum, entrant dans la constr. d adj. et de subst. appartenant à la lang. méd., notamment en anat. A. ANAT. [Les mots constr. sont des adj. et des subst.; le 2e élém. est un adj.]: sterno… … Encyclopédie Universelle
Sterno — Canned Heat is a fuel made from denatured and jellied alcohol. It is designed to be burned directly from its can. Its primary use is in the food service industry for buffet heating. Other uses are for camp stoves and as an emergency heat source.… … Wikipedia
sterno — elem. Stern1, torace . (din fr. stern/o/ , cf. lat. sternum, gr. sternon) Trimis de tavi, 13.09.2007. Sursa: MDN STERNO Element prim de compunere savantă cu semnificaţia (referitor la) stern , sternal . [var. stern . / < fr. sterno , cf … Dicționar Român
sternō- — *sternō , *sternōn, *sterna , *sternan germ., schwach Maskulinum (n): nhd. Stern ( Maskulinum) (1); ne. star; Rekontruktionsbasis: got., afries., as., ahd.; Hinweis: s. *sterrōn; Etymologie … Germanisches Wörterbuch
Sterno- — Ster no A combining form used in anatomy to indicate connection with, or relation to, the sternum; as, sternocostal, sternoscapular. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Sterno — U.S. proprietary name for solidified alcohol used as fuel for cooking stoves, 1915, by S. Sternau & Co., New York, New York … Etymology dictionary
Sterno — ☆ Sterno [stʉr′nō ] trademark for gelatinized methyl alcohol with nitrocellulose, sold in cans as a fuel for small stoves or chafing dishes … English World dictionary
sterno- — [stʉr′nō, stʉr′nə] [< STERNUM] combining form sternum, sternum and [sternalgia]: also, before a vowel, stern … English World dictionary
Sterno® — /stûrˈnō/ noun A form of flammable hydrocarbon jelly used as cooking fuel ORIGIN: Sternau, original US manufacturer … Useful english dictionary
Sterno — El Sterno, que tiene como denominación genérica en inglés canned heat (es decir calor enlatado), es un combustible compuesto de etanol y alcohol gelatinoso. Fue creado en 1920 para que ardiera en la propia lata en la que venía envasado. Categoría … Wikipedia Español
sterno — stèr·no s.m. 1a. CO TS anat. osso impari mediano, piatto e simmetrico, suddivisibile in tre segmenti, che forma la parte mediana della parete anteriore del torace e si articola sui due lati con le clavicole e con le prime sette coste 1b. TS zool … Dizionario italiano