-
1 awry
forkjærtIadj. \/əˈraɪ\/1) snei, på snei, vridd2) feil, galIIadv. \/əˈraɪ\/1) skjevt, på snei, vridd2) galt -
2 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
3 cock-eyed
-
4 angle
I 'æŋɡl noun1) (the (amount of) space between two straight lines or surfaces that meet: an angle of 90°.) vinkel2) (a point of view: from a journalist's angle.) synsvinkel3) (a corner.) hjørne•- angular- angularity II 'æŋɡl verb(to use a rod and line to try to catch fish: angling for trout.) fiske, angle- angler- anglingvinkelIsubst. \/æŋɡl\/1) vinkel2) ( også overført) (skarp) kant, (skarpt) hjørne3) synsvinkel, synspunkt, innstilling, aspekt, side ved sak4) tendens, vinkling5) ( muntlig) baktanke• what's your angle, really?at an angle på snei, på skråat right angles to vinkelrett påfrom all angles eller from every angle fra alle kanterIIsubst. \/ˈæŋɡl\/( gammeldags) fiskekrokIIIverb \/ˈæŋɡl\/1) gå på skrå, bevege seg på skrå, skrå2) plassere på skrå, plassere opp mot3) tilrettelegge, gi bestemt vinkling, vinkle, vinkle mot (også overført)4) dreie, fordreie, forvanske, gjøre tendensiøsIVverb \/ˈæŋɡl\/fiske (med krok og snøre), meiteangle for ( hverdagslig) fiske etter -
5 aslant
Iadv. \/əˈslɑːnt\/på skrå, på snei, skråttIIprep. \/əˈslɑːnt\/skrått over, tvers over -
6 athwart
Iadv. \/əˈθwɔːt\/1) tvers over, på tvers, på snei, på kryss2) (overført, gammeldags) galt, bakvendt, upassende, på tverke3) ( sjøfart) tverrskipsathwart ship ( sjøfart) tverrskips, midtskipsrun athwart (overført, gammeldags) gå på tvers avIIprep. \/əˈθwɔːt\/1) tvers over2) ( sjøfart) tvers på, på tvers av3) mot, i motsetning til -
7 atilt
-
8 cock
kok 1. noun1) (the male of birds, especially of the domestic fowl: a cock and three hens; ( also adjective) a cock sparrow.) hane2) (a kind of tap for controlling the flow of liquid, gas etc.) kran, hane3) (a slang word for the penis.) kukk, penis2. verb1) (to cause to stand upright or to lift: The dog cocked its ears.) løfte, stikke i været, spisse2) (to draw back the hammer of (a gun).) spenne hanen på3) (to tilt up or sideways (especially a hat).) sette på skrå•- cockerel- cocky
- cock-and-bull story
- cock-crow
- cock-eyed
- cocksurehaneIsubst. \/kɒk\/1) hane2) hann (av forskjellige fugler)3) høysåte, liten høystakk4) anfører, leder5) hane, kran, tupp6) hane (på gevær)7) (på solur, vekt) viser8) ( om øyebryn) heving, løfting9) ( slang) sludder, tullprat, vås, vrøvlat full cock med hanen spentat half cock med hanen i halvspennbe the cock of the walk\/roost være eneste hane i kurvencock and bull ( hverdagslig) pissprat, tullprat, vrøvlcock of the eye plirring, skottingthe cock of the school skolens stjerne (i idrett e.l.)fight cocks la haner kjempe mot hverandrego off at half cock gå av for tidlig, bli startet for tidlighallo, old cock! står til gamle gutt\/venn\/kompis!a load of old cock tullprat, pisspratthat cock won't fight! ( slang) den går ikke!IIverb \/kɒk\/1) sette på skrå2) bøye tilbake (hattebremmen e.l.)3) spenne hanen på4) være stor på det5) dreie, vende (i en bestemt retning)cock a snook\/snoot peke nese (av noen)cock one's eyebrow heve øyebrynetcock one's eyes (at) blunke (til)cock one's hat sette hatten på (en) snei\/snurr brette opp hattebremmencock one's head legge hodet på skakkecock one's leg lette på benet (om hund e.l.)cock (up) one's ears spisse ørene -
9 cock-a-hoop
adj. \/ˌkɒkəˈhuːp\/1) brautende, hoverende, kry, skrytete, triumferende2) i strålende humør, opprømt3) på snei, på en snurr, på skjeve -
10 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
11 jaunty
'‹o:nti(cheerful, bright, lively: a jaunty mood/hat.) kjekk, livlig, feiende- jauntily- jauntinessmunteradj. \/ˈdʒɔːntɪ\/1) lett og ledig, sorgløs, pigg2) kjekk, stilig -
12 rakish
Iadj. \/ˈreɪkɪʃ\/utsvevende, liderligIIadj. \/ˈreɪkɪʃ\/1) stilig, flott, kokett2) ( om bil eller båt) stømlinjeformet -
13 skew
skju: 1. adjective(not straight or symmetrical.) skjev, usymmetrisk2. verb(to make or be distorted, not straight.) fordreie, gjøre/være skjevIsubst. \/skjuː\/1) skjevhet, skråhet2) vridning, vri, dreiing3) ( statistikk) ujevn fordelingon the skew på snei, på skråIIverb \/skjuː\/1) svinge, vri2) skjele, være skjeløyd3) vinkle, stille på skrå4) ( overført) forvrenge, vinkle skjevtIIIadj. \/skjuː\/1) skjev, skrå, vindskjev2) ( statistikk) ujevn, usymmetrisk3) (matematikk, om to linjer) vindskjeve -
14 skew-whiff
adj. adv. \/ˌskjuːˈwɪf\/(britisk, hverdagslig) skjev(t), på skrå, på snei -
15 slant
1. verb(to be, lie etc at an angle, away from a vertical or horizontal position or line; to slope: The house is very old and all the floors and ceilings slant a little.) skrå, helle2. noun(a sloping line or direction: The roof has a steep slant.) skråning, helling- slantingsynspunktIsubst. \/slɑːnt\/1) skråning, skrå vinkel2) vinkling, synsvinkel3) ( hverdagslig) blikkon the slant på skrå, på tvers, på sneiIIverb \/slɑːnt\/1) skråne, gå på skrå2) tilpasse (på en negativ måte), fremstille skjevt, fargeIIIadj. \/slɑːnt\/ -
16 slantingly
adv. \/ˈslɑːntɪŋlɪ\/ eller slantwisepå snei, på skrå -
17 slope
sləup 1. noun1) (a position or direction that is neither level nor upright; an upward or downward slant: The floor is on a slight slope.) fall, helling2) (a surface with one end higher than the other: The house stands on a gentle slope.) skråning, skrent2. verb(to be in a position which is neither level nor upright: The field slopes towards the road.) skråne- slopingbakke--------helling--------skråne--------skråningIsubst. \/sləʊp\/1) skråning, helling, stigning, fall2) ( tak) reisning, valm, takfall3) skjevhet, skråhet4) skrent, skråning, bakke5) ( ofte slopes) skibakke6) (amer., nedsettende, spesielt om vietnameser) guling7) ( militærvesen) (gevær) i hvilestilling8) ( teknikk) dossering, fall9) ( matematikk) retningskoeffisientdo a slope ( hverdagslig) stikke avon the slope skrånende, på sneislope up stigningwith the rifle at the slope ( militærvesen) med geværet på akselenIIverb \/sləʊp\/1) skråne, helle2) sette på skrå, la helle, la skråne3) ( hverdagslig) gi seg i vei4) ( militærvesen) hvile på akselen, ta i hvilestilling5) ( hverdagslig) subbe6) ( teknikk) dossereslope about subbe omkringslope arms! ( tidligere) på aksel gevær!slope off stikke av, snike seg unna
См. также в других словарях:
sneiþan — *sneiþan, *snīþan germ., stark. Verb: nhd. schneiden; ne. cut (Verb); Rekontruktionsbasis: got., an., ae., afries., anfrk., as., ahd.; Vw.: s. *bi , *ga ; … Germanisches Wörterbuch
snei — snae … Dictionary of ichthyology
šneikšti — šneĩkšti, čia ( ia KŽ, šneĩškia), tė ( ė KŽ, šneĩškė) tr. NdŽ, DŽ1, Gl, šneikšti Br, Slv, Grš, Erž šiukšlinti, teršti, šnerkšti: Šneikšte prišneikštei tu aslą su šniūkais, t. y. priuršei, pridrožei, prikreikei J. Šneikštì ir šneikštì visą… … Dictionary of the Lithuanian Language
šneiderka — ךneĩderka sf. (1) K; KŽ siuvėja: Tų šneĩderkų vis per menkai Rg … Dictionary of the Lithuanian Language
šneipšti — šneĩpšti, čia, tė tr., intr. Ėr, Upt įnikus, atsidėjus dirbti, knyburiuoti: Tai žmogus: šneĩpščia sau kampan įlindęs, ir tiek Rm. Visą dieną jis ten dirbo šneipštė ir lig vakaro padarė tokį gražų puodą su skambaliukais aplink J.Balč … Dictionary of the Lithuanian Language
šneižtis — šneĩžtis, iasi, ėsi knerkiant judėti (apie kūdikį): Kūdikis lopšy šneĩžiasi J … Dictionary of the Lithuanian Language
šneikšti — šnei̇̃kšti vksm. Šneikšti̇̀ grindi̇̀s čià drožinėdamas, ei̇̃k laukañ … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
šneiderienė — ךneĩderienė sf. (1) KII165, šneiderienė (1) KŽ 1. KŽ šneiderio žmona. 2. KII165 siuvėja … Dictionary of the Lithuanian Language
šneideris — ךneĩderis (vok. Schneider) sm. (1) KII165, K, KŽ, Smln; N siuvėjas: Gizelis šneiderio Q456. Jūs šneideružiai, jūs mano balti broleliai, jūs ma[n] pasiūkit žalių šilkų vystelę RD123 … Dictionary of the Lithuanian Language
šneigtis — šneĩgtis, iasi, ėsi skursti … Dictionary of the Lithuanian Language
šneikštalas — šneĩkštalas sm. (3b) J, Gl šiukšlė … Dictionary of the Lithuanian Language