-
1 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
2 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
3 satisfy
1) (to give (a person) enough of what is wanted or needed to take away hunger, curiosity etc: The apple didn't satisfy my hunger; I told him enough to satisfy his curiosity.) tilfredsstille, stille (lysten)2) (to please: She is very difficult to satisfy.) tilfredsstille•- satisfactory
- satisfactorily
- satisfied
- satisfyingoverbevise--------tilfredsstilleverb \/ˈsætɪsfaɪ\/1) (om krav, behov, forventninger, også matematikk) tilfredsstille, oppfylle2) ( om sult) mette, stille3) ( jus) likvidere, gjøre opp, betale4) gjøre godt igjen, gjøre bot for5) ( om betingelser) oppfylle6) være tilfredsstillende, være fyllestgjørende7) overbevise8) ( teologi) sonesatisfy one's curiosity stille sin nysgjerrighetsatisfy oneself about eller satisfy oneself as to eller satisfy oneself of forvisse seg om, skaffe seg visshet omsatisfy one's thirst slukke tørstensatisfy someone tilfredsstille noensatisfy the examiners ( på universitet) oppfylle minimumskravene for bestått -
4 snuff
I noun(powdered tobacco for sniffing up into the nose: He took a pinch of snuff.) snus(tobakk)II verb(to snip off the burnt part of the wick of (a candle or lamp).) klippe av veken, slokkesnyteIsubst. \/snʌf\/1) åndedrag, drag2) (tobakk, oftest i pulverform) snus, prisbe up to snuff ikke være tapt bak en vogn, være med på notene være i god stand, være i orden, normaltake snuff snuseIIsubst. \/snʌf\/tanne, utbrent vekeIIIverb \/snʌf\/bruke snus, snusesnuff tobacco bruke snussnuff up trekke inn i nesen, trekke opp i nesen, snuse i segIVverb \/snʌf\/blåse ut, slokke, snyte (et lys)get snuffed ( slang) bli drept, døsnuff a candle snyte et lys, slokke et lyssnuff (out) a rebellion slå ned et opprør, knuse et opprørsnuff (out) hopes drepe alt håp -
5 switch
swi 1. noun1) (a small lever, handle or other device eg for putting or turning an electric current on or off: The switch is down when the power is on and up when it's off; He couldn't find the light-switch.) (strøm)bryter2) (an act of turning or changing: After several switches of direction they found themselves on the right road.) omslag, skifte, omstilling3) (a thin stick.) pisk, kjepp2. verb(to change, turn: He switched the lever to the `off' position; Let's switch over to another programme; Having considered that problem, they switched their attention to other matters.) skifte, dreie, slå over til, bytte- switchboard
- switch on/offbryter--------pense--------slå--------utskiftingIsubst. \/swɪtʃ\/1) ( elektrisitet) (strøm)bryter, strømvender2) skifte, endring, bytte3) omstilling, overgang4) ( elektronikk) svitsj, bryter, velger5) løsflette, løshår6) (tynn) kjepp, vidjegren, bøyelig kvist7) pisk8) (amer., jernbane) sporvekselswitch selling forklaring: alternativt salg av dyrere vare når billig lokkevare er utsolgtIIverb \/swɪtʃ\/1) (elektrisitet, mekanikk) koble inn, koble ut, skru av, skru på, slå av, slå på2) skifte3) bytte4) svinge, vifte med, slå med5) piske (opp), slå til (med pisk)6) ( jernbane) skifte, pense7) ( kortspill) bytte farge, vri8) (amer., jernbane) rangereswitched on ( hverdagslig) moderne, inne (mekanikk, elektrisitet) påslått ( slang) tent, høy (på narkotika)( om person) (få til å) miste interessen, (få til å) sovneswitch (a)round ( også overført) ommøblereswitch through ( telekommunikasjon) koble inn\/tilswitch (over) to gå over til, bytte til -
6 copper
I 1. 'kopə noun1) (an element, a metal of a brownish-red colour: This pipe is made of copper.) kobber2) ((a piece of) money made of copper or a substitute: Have you any coppers in your change?) kobbermynter2. adjective1) (made of copper: a copper pipe.) kobber-2) ((also copper-coloured) of the colour of copper.) kobberrødt/-fargetII 'kopə noun(a British nickname for a policeman: Run - there's a copper after you!) purk, politi(konstabel)Isubst. \/ˈkɒpə\/(slang, om politi) purk, snutIIsubst. \/ˈkɒpə\/1) kobber2) kobbermynt, kobberslant, kobberskilling3) kobberkjele, bryggepanne, vaskekjele4) ( farge) kobberrødtcool one's copper slukke tørsten, leske strupen (dagen derpå)hot copper ( slang) tørr hals, dagen-derpå-tørstIIIverb \/ˈkɒpə\/forkobre, overtrekke med kobberIVadj. \/ˈkɒpə\/1) laget av kobber2) kobberfarget3) kobber- -
7 stamp
stæmp 1. verb1) (to bring (the foot) down with force (on the ground): He stamped his foot with rage; She stamped on the insect.) stampe, trampe i gulvet (av sinne)2) (to print or mark on to: He stamped the date at the top of his letter; The oranges were all stamped with the exporter's name.) stemple3) (to stick a postage stamp on (a letter etc): I've addressed the envelope but haven't stamped it.) frankere, ha på frimerke2. noun1) (an act of stamping the foot: `Give it to me!' she shouted with a stamp of her foot.) stamping, tramping2) (the instrument used to stamp a design etc on a surface: He marked the date on the bill with a rubber date-stamp.) stempel3) (a postage stamp: He stuck the stamps on the parcel; He collects foreign stamps.) frimerke4) (a design etc made by stamping: All the goods bore the manufacturer's stamp.) stempelmerke•frimerke--------porto--------preg--------stempelIsubst. \/stæmp\/1) stamping, tråkking, tramping2) (lyden av et) tramp3) frimerke4) stempel, stempelmerke, merke, pregeplate5) stempel, avtrykk, merke, preg (på mynt e.l.)6) ( i stampeverk) knusemaskin, stampemaskin7) ( overført) preg, stempel, kjennemerke8) slag, støpning, karakterbook of stamps frimerkeheftestamp of approval godkjenningIIverb \/stæmp\/1) stampe, trampe, tråkke2) trampe på, trampe ned, trampe flat, knuse3) stemple, prege, trykke (mønster på stoff e.l.), stanse (ut)4) ( overført) prege, merke5) ( overført) stemple, karakterisere6) frankere, sette frimerke på7) (teknikk, om malm e.l.) knuse, pulverisere
См. также в других словарях:
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Liste falscher Freunde — Die Liste falscher Freunde listet eine Auswahl häufiger falscher Freunde (Übersetzungsfallen bzw. Verständnisprobleme) zwischen Deutsch und anderen Sprachen, dem in der Bundesrepublik Deutschland und in anderen Staaten gesprochenen Deutsch sowie… … Deutsch Wikipedia
Hustadvika — is a 10 nautical mile long and open sea outside Fræna in Romsdal, Møre og Romsdal, in the fairway between Molde and Kristiansund. This part of the sea is considered one of the most dangerous parts at the Norwegian Coast, and many ships has… … Wikipedia
Hustadvika — Sturm in der Hustadvika. Die Hustadvika ist ein 10 Seemeilen (19 km) langer Abschnitt der norwegischen Küste vor der Kommune Fræna im Romsdal. Die Schiffsroute zwischen Molde und Kristiansund führt durch die Hustadvika. Das Gebiet ist seicht und… … Deutsch Wikipedia