-
81 sheet
ʃi:t1) (a broad piece of cloth eg for a bed: She put clean sheets on all the beds.) laken2) (a large, thin, usually flat, piece: a sheet of paper/glass.) ark, (-)plate•ark--------laken--------plate--------seilIsubst. \/ʃiːt\/1) laken2) liksvøp3) ( poetisk) seil4) (tynn) plate, skive5) ( matlaging) stekeplate6) ark, blad7) ( slang) rulleblad8) avis, tabloidavis9) (vidstrakt) flate, vidde, speil, dekkebetween the sheets under dynena blank sheet et blankt arkcome down in sheets øse neda flash of sheet lightning en kornmokeep a clean sheet ( sport) holde nullenthree sheets in the wind ( slang) fullwith flowing sheets ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/ʃiːt\/1) dekke til (med laken e.l.)2) svøpe inn (i laken e.l.)3) legge laken på4) produsere i plater, valse til plater5) ( byggfag) stemple -
82 shell
ʃel 1. noun1) (the hard outer covering of a shellfish, egg, nut etc: an eggshell; A tortoise can pull its head and legs under its shell.) skall, skjell2) (an outer covering or framework: After the fire, all that was left was the burned-out shell of the building.) skall; yttermur3) (a metal case filled with explosives and fired from a gun etc: A shell exploded right beside him.) (patron)hylse, granat2. verb1) (to remove from its shell or pod: You have to shell peas before eating them.) pille, rense, ta av skallet2) (to fire explosive shells at: The army shelled the enemy mercilessly.) skyte på, bombardere•- come out of one's shell
- shell outhylse--------musling--------skjellIsubst. \/ʃel\/1) skall2) ( botanikk) belg3) (musling)skall, konkylie, sneglehus4) skalldyr5) ( byggfag) skallkonstruksjon, skjelett, yttervegger6) ( militærvesen) granat7) ( militærvesen) patron, patronhylse8) ( militærvesen) epålett9) ( sjøfart) forhudning12) ( om likkiste) simpel trekiste20) ( fysikk og kjemi) (elektron)skall23) ( instrumentdel på banjo) ringcome out of one's shell krype ut av skallet sitt, bli mer utadvendtgo\/retire into one's shell trekke seg inn i skallet sitt, trekke seg tilbake, melde seg utin the shell i sitt skall, ennå ikke klekket ( overført) i sin spede begynnelse, uutvikletIIverb \/ʃel\/1) ta skallet av, pille, rense, belge (om erter)2) flasse, skalle av3) dekke med (et skall)4) ( militærvesen) bombardere, beskyte (med granater), skyte på5) slippe skalletbe as easy as shelling peas være så enkelt som bare det, være bare blåbærshell out punge ut med -
83 slack
slæk1) (loose; not firmly stretched: Leave the rope slack.) slakk, slapp2) (not firmly in position: He tightened a few slack screws.) løs, slakk3) (not strict; careless: He is very slack about getting things done.) slapp, treg, slurvet4) (in industry etc, not busy; inactive: Business has been rather slack lately.) treg, langsom, stille•- slacken- slackly
- slackness
- slacksslakk--------slappIsubst. \/slæk\/1) slakk, slapp del, løsthengende del2) slark, spillerom3) stille vann (ved skifte mellom flo og fjære)4) nedgang, dødperiode, stopp5) ( hverdagslig) avbrekk, avkobling, hvilepausecut someone some slack gi noen litt spilleromslacks slacks, lange ledige bukserslack suit slacks med matchende skjorte\/jakkeIIsubst. \/slæk\/kullgrus, kullstøvIIIverb \/slæk\/1) slappe (av), døse hen, bli treg(ere)2) slakke, henge løst, fire på, bli slakk3) minske, saktne, avta, slå av på4) leskeslack away! ( sjøfart) fir vekk!slack off slappe av, døse hen, bli tregere sakke farten, saktne løsneslack up sakke farten, saktneIVadj. \/slæk\/1) slakk, slapp, løs2) langsom, sakte, rolig3) ( handel) stille, død, treg4) slapp, lat, dårlig, slurveteget slack slakke på kravenekeep a slack hand være slepphendt medslack demand liten etterspørselslack lime lesket kalkslack period dødperiodeslack water ( ved skifte mellom flo og fjære) stille vannslack wind ( meteorologi) flau vind -
84 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
85 span
spæn 1. noun1) (the length between the supports of a bridge or arch: The first span of the bridge is one hundred metres long.) spennvidde, bruspenn2) (the full time for which anything lasts: Seventy or eighty years is the normal span of a man's life.) tidsrom, periode2. verb(to stretch across: A bridge spans the river.) spenne/strekke seg overbru--------omspenne--------par--------spannIsubst. \/spæn\/1) spann (avstanden mellom tommel og lillefinger, omtrent 9 tommer\/23 cm)2) tidsrom, levnetsløp, utmålt (leve)tid, spann (av tid)3) (arkitektur, elektronikk) spennvidde4) ( arkitektur) lysvidde (av overdekket åpning)5) (bro)spenn6) ( overført) spennvidde, rekkevidde, omfang7) ( EDB) variasjonsbredde8) ( luftfart) vingebredde, spennvidde9) (amer., eller sørafr.) spann, par (av hester eller okser)the short span of human life menneskets korte livthe span of an arch buevidden, bæreviddenIIverb \/spæn\/1) måle (med utspilte fingre)2) ( om bro e.l.) spenne over, strekke seg over3) ( overført) omspenne, spenne over, strekke seg over4) ( også overført) slå (en) bro over, overbygge5) ta seg over, krysse, sette over6) spenne (om), gripe (om)7) bedømme, kalkulere8) ( sjøfart) surre (fast)9) (amer., om hester, okser e.l.) utgjøre et spannspan someone's wrist gripe noen om håndleddetIIIverb \/spæn\/( gammeldags) pret. av ➢ spin, 2 -
86 splice
Isubst. \/splaɪs\/1) ( sjøfart) spleis(ing)2) ( film) skjøting, skjøtIIverb \/splaɪs\/1) ( sjøfart) spleise (rep), spleise sammen, smi sammen2) skjøte, spleise3) ( film) skjøte sammen filmstrimler, føye sammen filmstrimlerget spliced bli spleiset (gifte seg)splice the main brace ( sjøfart) dele ut en ekstra rasjon av rom\/sprit ta seg en tår -
87 stem
I 1. stem noun1) (the part of a plant that grows upward from the root, or the part from which a leaf, flower or fruit grows; a stalk: Poppies have long, hairy, twisting stems.) stilk2) (the narrow part of various objects, eg of a wine-glass between the bowl and the base: the stem of a wine-glass / of a tobacco-pipe.) stett3) (the upright piece of wood or metal at the bow of a ship: As the ship struck the rock, she shook from stem to stern.) forstavn2. verb((with from) to be caused by: Hate sometimes stems from envy.) stamme fra- - stemmedII stem past tense, past participle - stemmed; verb(to stop (a flow, eg of blood).)baug--------stengel--------stett--------stilkIsubst. \/stem\/1) ( botanikk) stamme, stengel, stilk2) ( sjøfart) stavn, stevn, forstavn, forstevn3) ( mekanikk) (bolt- eller nagle)stamme, (nøkkel)skaft, (låse)tapp, spindel (på ventil)4) stilk (på pipe), stett (f.eks. på vinglass)5) ( musikk) (note)hals6) ( på ur) (opptrekks)krone7) ( radio) (rør)fot8) ( språkvitenskap) (ord)stamme, stav (del av runetegn)9) stamme (linje av forfedre)from stem to stern fra for til akter, fra den ene enden til den andre, tvers igjennomIIsubst. \/stem\/( ski) stem, sving, plogkjøringIIIverb \/stem\/1) ( sjøfart) stevne, styre2) fjerne stilk3) sette stilk på (kunstige blomster e.l.)stem a vessel bokføre et skip for lastetørnstem from stamme fra, skrive seg fra, skyldesstem the current ( sjøfart) gå (opp) mot strømmenIVverb \/stem\/1) stanse, stoppe2) demme opp (for)3) ( overført) stanse, demme opp for4) ( ski) ploge, bremse ved plogkjøring -
88 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
89 tackle
'tækl 1. noun1) (an act of tackling: a rugby tackle.) takling2) (equipment, especially for fishing: fishing tackle.) fiskeutstyr3) (ropes, pulleys etc for lifting heavy weights: lifting tackle.) talje4) (in sailing, the ropes, rigging etc of a boat.) rigg, takkelasje2. verb1) (to try to grasp or seize (someone): The policeman tackled the thief.) kaste seg over, gripe fatt i2) (to deal with or try to solve (a problem); to ask (someone) about a problem: He tackled the problem; She tackled the teacher about her child's work.) takle; gå løs på3) (in football, hockey etc, to (try to) take the ball etc from (a player in the other team): He tackled his opponent.) takletalje--------utstyrIsubst. \/ˈtækl\/1) redskap, greier, utstyr, tilbehør2) (mekanikk, sjøfart) blokk, talje3) ( sjøfart) takkel, takkelasje, rigg4) ( sport) takling5) (amer. fotball) taklerIIverb \/ˈtækl\/1) takle, gi seg i kast med, gå i gang med, klare, fikse, ordne opp i, ordne opp med2) sette kniven på strupen, presse, snakke alvor med3) ( sport) takle4) legge i bakken5) ( om hest) spenne for, legge seletøy på, sele på6) ( sjøfart) takle, riggetackle (up) spenne for, sele på, legge seletøy på -
90 tonnage
-
91 windward
Isubst. \/ˈwɪndwəd\/( sjøfart) vindside, lovartbeat to windward krysse opp mot vindento windward til lovartIIadj. \/ˈwɪndwəd\/(sjøfart, side som vender mot vinden) lovarts-IIIadv. \/ˈwɪndwəd\/( sjøfart) i lovart, mot vinden -
92 aback
-
93 afore
prep. \/əˈfɔː\/1) (gammeldags, sjøfart) foran, forut2) (dialekt, om tid) forut, førafore the beam ( sjøfart) forrenfor tvers -
94 aft
Iadj. \/ɑːft\/( sjøfart) aktre, akter-IIadv. \/ɑːft\/( sjøfart) akterut, akteroverfore and aft forut og akterut -
95 ahead
ə'hed(often with of) in front; in advance: He went on ahead of me; We are well ahead (of our rivals). foran; framoveradj. \/əˈhed\/1) ( i rom) foran, forut2) ( i tid) frem(over), forestående, kommende, i forveien, i vente3) ( sjøfart) forut, forover, rett fremdrive ahead of kjøre fra, legge bak segget ahead of se ➢ getgo ahead! gå i gang!, sett i gang!go on ahead gå i forveienlook ahead se fremover, være forutseendeplan ahead legge planer for fremtiden, legge planer i forveienplan far ahead arbeide på lang sikt -
96 anchor
'æŋkə 1. noun1) (something, usually a heavy piece of metal with points which dig into the sea-bed, used to hold a boat in one position.) anker2) (something that holds someone or something steady.) forankring, feste2. verb(to hold (a boat etc) steady (with an anchor): They have anchored (the boat) near the shore; He used a stone to anchor his papers.) ankre, feste- at anchoranker--------ankreIsubst. \/ˈæŋkə\/1) ( sjøfart) anker2) ( overført) anker, ankerfeste, støtte, støttepunkt3) ( hverdagslig) ankermann, nøkkelperson (sport, TV)anchors ( hverdagslig) bremser (på bil)at anchor for anker, ankret oppcome to anchor ankre oppdrop anchor eller cast anchor kaste ankerhit the anchors (austr., muntlig) stå på bremseneride at anchor eller lie at anchor ligge for ankerswallow the anchor (hverdagslig, om sjømann) gå i landweigh anchor eller raise anchor lette ankerIIverb \/ˈæŋkə\/1) ( sjøfart) ligge for anker, kaste anker, ankre opp2) ( overført) forankre, holde fast3) ( hverdagslig) slå seg til4) (hverdagslig, om TV-program) ledeanchor to holde fast ved -
97 article
1) (a thing or an object: This shop sells articles of all kinds; articles of clothing.) vare, artikkel2) (a piece of writing in a newspaper or magazine: He has written an article on the new sports centre for a local magazine.) artikkel3) (the (the definite article) or a/an (the indefinite article).) (bestemt/ubestemt) artikkelartikkel--------klausul--------tingIsubst. \/ˈɑːtɪkl\/1) ting, gjenstand2) ( handel) vare, artikkel3) (i avis, blad e.l.) artikkel4) (jus, om dokumenter) artikkel, ledd, paragraf, bestemmelse5) ( grammatikk) artikkelarticle of clothing klesplaggarticle of faith trosartikkelarticles avtale, kontraktsperiode (for utdanningsstilling for jurist, arkitekt e.l.) ( sjøfart) hyrearticles of apprenticeship lærlingkontrakt, lærekontraktarticles of association vedtekterarticles of food matvarerhousehold articles husholdningsutstyr, husholdningsgjenstander, husholdningsartiklerin articles i læreserve one's articles gå i læretake articles skaffe seg praksis, gå i lære (hos advokat e.l.)the Thirty-Nine Articles de 39 artiklene (trosbekjennelsen i den anglikanske kirke)IIverb \/ˈɑːtɪkl\/( oftest be articled) knytte til seg (person til utdanningsstilling for jurist, arkitekt eller lignende)articled clerk trainee, praktikant (f.eks. jurist på advokatkontor)be articled to ( om lege- eller advokatpraksis) være tilknyttet -
98 beat
past tense; see beathjerteslag--------puls--------rytme--------slagIsubst. \/biːt\/1) rytme, (taktfaste\/regelmessige) slag\/lyder, trommeslag, dunking, takt, taktslag, taktdel2) distrikt, (interesse)område, patruljeringsområde (for politimann)3) ( fysikk) svevning4) ( radio) svingning5) (avisspråk, amer.) fin nyhet, godbit, sensasjon6) forkortelse for beatnik, beatnik-beat frequency støtfrekvens, beatfrekvensbeat poet beatnikpoetII1) slå, piske, hamre2) ( matlaging) vispe, piske3) slå, beseire, overvinne, overgå4) (amer., slang) snyte5) ( om rytme) banke, slå, tromme6) (etter vilt, under klappjakt) drive7) ( om regn) slå, piske, tromme8) forbløffe, være uforståelig for9) (om solen, også beat down) stekebeat about ( sjøfart) krysse (opp) mot vindenbeat about for ( overført) lete etterbeat about the bush gå som katten rundt\/om den varme grøtenbeat a path\/trail gå opp en sti, gå oftebeat a retreat gå til retrett, trekke seg raskt tilbakebeat eggs piske eggbeat it! ( slang) stikk!, forsvinn!beat off slå tilbakebeat one's breast slå seg på brystetbeat somebody to a frazzle se ➢ frazzle, 1beat someone out of something (amer., slang) snyte noen for noebeat someone to it komme noen i forkjøpetbeat someone to somewhere komme frem før noenbeat the air slå i luften gjøre noe til ingen nyttebeat the streets ( hverdagslig) gå gate opp og gate nedbeat time slå takten, trampe takten, klappe taktenbeat up ( hverdagslig) jule opp, mishandlecan you beat it\/that? ( hverdagslig) har du hørt på maken!, slå den!if you can't beat them, join them man må tute med de ulver som er uteIIIadj. \/biːt\/( hverdagslig) utmattet, utkjørt, slått ut -
99 before
bi'fo: 1. preposition1) (earlier than: before the war; He'll come before very long.) før, tidligere; om ikke lenge2) (in front of: She was before me in the queue.) foran3) (rather than: Honour before wealth.) før, heller enn2. adverb(earlier: I've seen you before.) før, tidligere3. conjunction(earlier than the time when: Before I go, I must phone my parents.) før (enn), innenførIadv. \/bɪˈfɔː\/før, tidligere, før i tidenat no time before or after verken før eller sidenIIprep. \/bɪˈfɔː\/1) før, innen2) foran, fremfor, for3) ( om preferanse) fremfor, hellerbe\/sail before the mast ( sjøfart) seile som vanlig sjømann, seile foran mastenbefore long innen kort tidbefore the wind ( sjøfart) for vindenIIIkonj. \/bɪˈfɔː\/snarere enn, heller enn -
100 bell
bel1) (a hollow object, usually of metal, which gives a ringing sound when struck by the clapper inside: church bells.) klokke, bjelle2) (any other mechanism for giving a ringing sound: Our doorbell is broken.) ringeklokkeklokkeIsubst. \/bel\/1) klokke, bjelle2) ringeklokke, ringeapparat3) klokkeformet gjenstand4) ( sjøfart) glass (hver halvtime)5) telefonoppringning6) ( musikk) sjallstykke, (lyd)trakt, lydhorn (på blåseinstrument)7) ( boksing) gongong8) (zoologi, om hjortedyr) brøl, skrik9) (zoologi, på hjortedyr) hudpose på halsenbell, book and candle etter alle kunstens regler, med alt som hører tilclear as a bell klokkeklargive somebody a bell ringe noen, telefonere noenpull the bell dra i klokkestrengenring a bell ( hverdagslig) høres kjent ut, lyde kjent, minne om noe, minne en på noe• does his name ring a bell?ring the bell ringe på (klokken) ringe med klokken ( overført) slå godt ut, treffe midt i blinken, gå rett hjemsaved by the bell (boksing, også overført) reddet av gongongenstrike\/sound the bells (sjøfart, slå på skipsklokken hver halve time) slå glassIIverb \/bel\/1) sette klokke(r) på, henge bjelle(r) på2) (zoologi, om hjortedyr) brøle, skrike3) (britisk, hverdagslig) plinge, telefonerebell the cat ( også overført) henge bjella på katten
См. также в других словарях:
sjöfart — s ( en) … Clue 9 Svensk Ordbok
rigg — I s ( en, ar) SJÖFART oljeborrtorn II s ( en, ar) SJÖFART tackling samt master och rundhult på båt III s ( en, ar) SJÖFART vard. kostym … Clue 9 Svensk Ordbok
MV Finnbirch — was a Swedish ro ro ship built in 1978 as M/S Stena Prosper . On November 1, 2006, the ship sank on the east coast of Sweden. At the time of the shipwreck, Finnbirch had a crew of 14, consisting of four Swedes and ten Filipinos. The ship capsized … Wikipedia
Herzogin Cecilie — was a German four mast barque (Windjammer), named after German Crown Princess Duchess Cecilie of Mecklenburg Schwerin (1886–1954), spouse of Crown Prince Wilhelm of Prussia (1882–1951). History Herzogin Cecilie was built in 1902 by Rickmers… … Wikipedia
Juno (Schiff) — Juno Die Juno in Motala p1 … Deutsch Wikipedia
Uller (1943) — Die Uller (IMO 5372458) war ein norwegischer Bergungsschlepper, der unter verschiedenen Namen von 1943 bis 2008 Dienst tat. Inhaltsverzeichnis 1 Bau, Technische Daten und Dienst in der Kriegsmarine 2 Bergungsschlepper Uller 3 Wanderjah … Deutsch Wikipedia
Juno (1874) — Juno Juno … Википедия
gatt — I s ( et, gatt) SJÖFART hål i fartygssida II s ( et, gatt) SJÖFART sund, inlopp … Clue 9 Svensk Ordbok
jagare — I s ( n, jagare, best. pl. jagarna) MILIT/SJÖFART stagsegel II s ( n, jagare, best. pl. jagarna) MILIT/SJÖFART typ av krigsfartyg … Clue 9 Svensk Ordbok
knop — I s ( en, ar) SJÖFART II s ( en, knop) SJÖFART sjömil per timme … Clue 9 Svensk Ordbok
levang — I s ( en, er) SJÖFART rengöringsborste med långt skaft II s ( en, ar) SJÖFART stång som utgör fäste för block el. hakar, som kan glida längs levangen … Clue 9 Svensk Ordbok