-
61 foul
1. adjective1) ((especially of smell or taste) causing disgust: a foul smell.) illeluktende, stinkende2) (very unpleasant; nasty: a foul mess.) ekkel, motbydelig2. noun(an action etc which breaks the rules of a game: The other team committed a foul.) ureglementert spill, straffespark, juks3. verb1) (to break the rules of a game (against): He fouled his opponent.) bryte spillereglene2) (to make dirty, especially with faeces: Dogs often foul the pavement.) grise/skitne til•heslig--------motbydelig--------skitten--------stygg--------ubehagelig--------vulgærIsubst. \/faʊl\/1) ( sport e.l.) ikke tillatt spill, fusk, feil ball (baseball)2) ( seiling og fisking) kollisjon, sammenfiltring3) noe som er fælt, noe som er galt, noe som er ufyselig4) fotsykdom hos dyrcommit a foul ( sport) bryte en regelIIverb \/faʊl\/1) skitne til, forurense2) ( om dyr) skitne til med avføring3) vanære(s), besudle(s), bringe skam over4) tette til, tette seg, blokkere(s)5) ( sjøfart) kollidere med, komme i veien for6) ( sjøfart) floke (seg) til, sette seg fast7) ( sport) spille galt, bryte reglenefoul oneself gjøre i buksafoul one's own nest se ➢ nest, 1foul up ( hverdagslig) feile, tabbe seg ut, drite seg utIIIadj. \/faʊl\/1) ( om lukt og smak) avskyelig, fæl, ekkel2) ( om humør e.l.) dårlig, elendig3) moralsk avskyelig, skjendig4) ( sport) regelstridig, ugyldig, utenfor, gal, uærlighan kastet ballen utenfor \/ han kastet ballen galt5) (om vær, vei, sjø e.l.) vanskelig, farlig6) tilskitnet, forurenset7) tilstoppet, tilgrodd8) ( om mat) råtten9) ( om manuskript e.l.) full av feil, full av rettelserfall\/run foul of se ➢ fallfoul dealings se ➢ dealingfoul means se ➢ meansfoul papers se ➢ paperfoul weather se ➢ weatherhave a foul mouth se ➢ mouthIVadv. \/faʊl\/feil, ureglementert, på uærlig vis -
62 grasp
1. verb1) (to take hold of especially by putting one's fingers or arm(s) round: He grasped the rope; He grasped the opportunity to ask for a higher salary.) gripe/ta (fatt i)2) (to understand: I can't grasp what he's getting at.) begripe, fatte, forstå2. noun1) (a grip with one's hand etc: Have you got a good grasp on that rope?) grep, tak2) (the ability to understand: His ideas are quite beyond my grasp.) fatteevne•- graspingbegripe--------fatte--------forstå--------grepIsubst. \/ɡrɑːsp\/1) grep, tak2) rekkevidde3) makt, vold, herredømme4) oppfatning, forståelse, fatteevnebeyond somebody's grasp utenfor noens fatteevnehave a good grasp of something ha et godt tak på noehave something within one's grasp ha noe innenfor rekkeviddebe in somebody's grasp være i noens klør, være i klørne på noenlose one's grasp of things ikke være i stand til å henge med lenger, miste taket på tingenewithin somebody's grasp innenfor noens fatteevneIIverb \/ɡrɑːsp\/1) gripe (tak i), gripe fatt i, gripe om, holde fast i, ta fatt i2) begripe, fatte, forstågrasp at gripe etter ta imot med åpne armer, gripe begjærliggrasp the nettle ta tyren ved hornene -
63 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
64 hose
həuz 1.1) ((also hosepipe) a rubber, plastic etc tube which bends and which is used to carry water etc: a garden hose; a fireman's hose.) slange2) (an older word for stockings or socks: woollen hose.) strømper, sokker2. verb(to apply water to by means of a hose: I'll go and hose the garden/car.) sprøyte på, vanne- hosiery- hose reel
- hose downslange--------strømpeIsubst. \/həʊz\/1) (for vanning, støvsuging e.l.) slange2) (tar verb i flertall, handel) strømper, sokker3) (tar verb i flertall, gammeldags) hoser4) ( botanikk) skjede, bladskjede5) hylse (for spadeskaft e.l.)support hose se ➢ support, 1IIverb \/həuz\/1) vanne, spyle2) utstyre med slange3) ( særlig kanadisk slang) lure, snyte, utnytte4) ( særlig kanadisk slang) slå ned i støvlene (i konkurranse)hose down spyle -
65 hump
1. noun1) (a large lump on the back of an animal, person etc: a camel's hump.) pukkel2) (part of a road etc which rises and falls in the shape of a hump.) tue, kul•- humpback2. adjective(rising and falling in the shape of a hump: a humpback bridge.) pukkelryggetkul--------pukkelIsubst. \/hʌmp\/1) pukkel, kjøtt av pukkel (særlig bisonokse)2) tue, knoll, haug, kneik3) kul (i veibane)4) ( hverdagslig) kneik, kritisk punkt5) ( britisk slang) dårlig humør, depresjon, nedtrykthet6) ( jernbane) eselrygg (kul som jernbanevogner skyves over for så å trille i nedoverbakke til en skiftetomt)7) ( luftfart) fjellkjede (særlig Himalaya under 2. verdenskrig)get a hump on bli irritert på, la seg irritere avhit the hump prøve å flykte, forsøke å rømme hoppe av (desertere)it gives me the hump det gjør meg deppa, det gjør meg nedtrykt, det gjør meg nedfor det får meg i dårlig humør, det gjør meg irritertlive on one's hump ( hverdagslig) være selvforsyntbe over the hump være over det verste, være over kneikenIIverb \/hʌmp\/1) heise opp, heve2) krumme, krøke, gjøre skutrygget, lute3) ( hverdagslig) irritere, forargre4) ( hverdagslig) gjøre deprimert, gjøre nedfor5) ( hverdagslig) anstrenge seg, slite, jobbe hardt6) (slang, vulgært) knulle, ri, pule7) (austr. slang, om sekk e.l.) forklaring: slenge på ryggen eller skulderen8) ( hverdagslig) bære, bære med seg9) skynde seg, hastehump along jobbe og slite skynde seghump it ( hverdagslig) stikke, stikke av, løpe av stedhump oneself ( slang) ta i et krafttak, gjøre en kraftanstrengelsehump up one's back ( om katt) skyte ryggkrumme ryggen, krøke ryggen ( overført) bli sint, reise busthump up one's shoulders heise opp skuldrene -
66 if
if1) (in the event that; on condition that: He will have to go into hospital if his illness gets any worse; I'll only stay if you can stay too.) hvis, dersom2) (supposing that: If he were to come along now, we would be in trouble.) hvis, dersom3) (whenever: If I sneeze, my nose bleeds.) når, hver gang4) (although: They are happy, if poor.) skjønt5) (whether: I don't know if I can come or not.) om•- if onlydersomIsubst. \/ɪf\/men, vilkår, forbehold, usikkerhetsmomentifs and buts om og menwithout ifs or ands uten om og menIIsubjunksjon \/ɪf\/1) hvis, om, dersom, ifall, hvorvidt, såfremt2) om, hvorvidt3) selv om, om... så, om enn• if he is little, he is strongselv om han er liten, er han sterk• if it had not been for him...om det ikke hadde vært for ham, så...4) når, alltid når• if I smoke, I coughand if tror du ikke• and if he didn't try to knock me down!as if som om• as if that was correct!( spøkefullt) særlig (det), du kan du tro• A: snails are edible, you should really try B: yeah right, as if!A: snegler er spiselige, du burde virkelig prøve B: ja akkurat, særlig!if a day minsthan er minst femti \/ han er i hvert fall femtiif any hvis (det er) noe(n), om noen• the difference, if any, is not visibleforskjellen, hvis det er noen, er ikke synlig• few, if any, will be invitedfå, om noen, blir invitertif anything om mulig, snarere• conditions had if anything, worsenedif not om ikke• if not perfect, at any rate satisfactoryhvis ikke perfekt, så iallfall tilfredsstillende( ofte truende) ellers, i motsatt fall• leave him alone, if not I'll tell your motherla ham være i fred, ellers sier jeg det til moren dinif only om bareif only because om ikke annet så fordiif only to om ikke annet så for å• I'll do it, if only to annoy himjeg skal gjøre det, om ikke annet så for å irritere hamif so om så er, i så fall, i så tilfelle, hvis så er tilfelleif so be ( hverdagslig) om det er såif that opptil, sannsynligvis mindre, toppen• it will take three hours, if thatdet vil ta tre timer, toppenif you ask me hvis du spør meg, hvis du vil vite min mening, hvis du vil vite hva jeg menerwell, if it isn't... ser man det, er det ikke...?• well, if it isn't John!ser man det, er det ikke John? -
67 inconvenient
inkən'vi:njənt 1. adjective(causing trouble or difficulty; awkward: He has come at a very inconvenient time.) upraktisk, ubeleilig2. verb(to cause trouble or difficulty to: I hope I haven't inconvenienced you.) bry, forstyrreadj. \/ˌɪnkənˈviːnjənt\/1) besværlig, ubeleilig2) ubekvem, upraktiskinconvenient to\/for someone upraktisk for noen, besværlig for noen, som ikke passer for noen -
68 inquiring
adj. \/ɪnˈkwaɪərɪŋ\/1) spørrende2) vitebegjærlig -
69 kind-hearted
adjective (having or showing kindness: She is too kind-hearted to hurt an animal.) godhjertet, kjærligadj. \/ˌkaɪndˈhɑːtɪd\/, foranstilt: \/ˈkaɪndˌhɑːtɪd\/godhjertet, snill, vennlig, kjærlig -
70 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
71 lasso
læ'su: 1. plural - lasso(e)s; noun(a long rope with a loop which tightens when the rope is pulled, used for catching wild horses etc.) lasso2. verb(to catch with a lasso: The cowboy lassoed the horse.)I(særlig amer.) lassoIIverb \/ləˈsuː\/, \/ˈlæsəʊ\/(særlig amer.) fange med lasso -
72 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
73 level
'levl 1. noun1) (height, position, strength, rank etc: The level of the river rose; a high level of intelligence.) nivå, høyde, stilling, styrke2) (a horizontal division or floor: the third level of the multi-storey car park.) etasje, nivå3) (a kind of instrument for showing whether a surface is level: a spirit level.) vater4) (a flat, smooth surface or piece of land: It was difficult running uphill but he could run fast on the level.) slette, flate2. adjective1) (flat, even, smooth or horizontal: a level surface; a level spoonful (= an amount which just fills the spoon to the top of the sides).) flat, jevn, plan2) (of the same height, standard etc: The top of the kitchen sink is level with the window-sill; The scores of the two teams are level.) i nivå med, på høyde med3) (steady, even and not rising or falling much: a calm, level voice.) jevn, monoton, rolig3. verb1) (to make flat, smooth or horizontal: He levelled the soil.) planere2) (to make equal: His goal levelled the scores of the two teams.) jevne ut, gjøre lik (med)3) ((usually with at) to aim (a gun etc): He levelled his pistol at the target.) rette (mot)4) (to pull down: The bulldozer levelled the block of flats.) jevne med jorda•- level crossing
- level-headed
- do one's level best
- level off
- level out
- on a level with
- on the leveletasje--------flat--------grad--------nivå--------plan--------rang--------trinnIsubst. \/ˈlevl\/1) nivå, plan, høyde2) ( overført) nivå, plan3) ( overført) nivå, forekomst4) vannrett linje, vannrett flate, plan flate, flatt underlag5) flatmark, slettede bygde på flatmark \/ de bygde på en slette6) levestandard7) ( instrument) vaterpass, vater, libelle, nivelleringsinstrument8) ( gruvedrift) bunn, vannrenne9) ( geografi) koteabove sea level eller above the level of the sea over havetat the level of på høyde medat this level i denne høyden, på dette nivået (også overført)bring to a level rette opp, bringe i vatercome down to somebody's level senke seg til noens nivåfind one's (own) level komme på rett hylle, finne seg til rette, finne sine likesinnedelevel of water vannstandlevel of usage stilnivåon a dead level på nøyaktig samme plan, på akkurat samme nivåon a level with på høyde med, på nivå med, på samme plan som, like god somon the level på sletta, på flatmark ( hverdagslig) oppriktig, ærlig, rettferdig, seriøshan er real \/ han har rent mel i posendet er i orden \/ det er som det skal væreplace something on a level with something sidestille noe med noeIIverb \/ˈlevl\/1) jevne, planere, gjøre vannrett, jevne ut, vatre, bringe i vater, stille i vater, nivellere2) ( overført) jevne ut, fjerne ulikheter, gjøre likestilt3) bli jevn, bli jevnere4) velte, velte over ende, slå til jorden, legge i bakken, jevne med jorden, felle, utslette5) avpasse, tillempe, tilpasse6) ( om våpen eller overført) rette, sikte7) ( fonetikk) sammenfalle, tiljevne, jamne, assimileredeath levels all men døden gjør alle like( overført) rette mot, sikte til, hentydelevel down senke (til et lavere nivå), jevne ut bli jevn, bli jevnerelevel off stabilisere seg, oppnå likevekt( luftfart) plane utlevel oneself to something tilpasse seg etter noelevel the bayonet felle bajonettlevel to eller level with gjøre likestilt medlevel with somebody ( hverdagslig) snakke ut med noen, være ærlig mot noenlevel with\/to the ground jevne med jorden, slå til jorden, rasereIIIadj. \/ˈlevl\/1) jevn, slett, plan, flat2) vannrett, i vater3) ( overført) likestilt, jevngod, jevn, jevnbyrdig, lik, på samme nivå4) (om tone, kvalitet e.l.) jevn, monoton, ensformig5) nøktern, sindig, sanset, stø6) ( mål) strøket, uten topp• only three level measures of coffee please!do one's level best gjøre sitt aller bestedraw level komme opp på siden av, ta igjen, komme på lik høyde med hverandre, komme på linje medhave a level head være klar i hodetkeep a level head holde hodet kaldtkeep level with holde følge med, holde tritt medlevel stress ( språkvitenskap) liketrykk, jevn fordeling av trykketlevel with i nivå med, på høyde med, på linje med ( overført) like god som, på høyde med -
74 loosestrife
subst. \/ˈluːsstraɪf\/ -
75 migrant
noun (a person, bird or animal that migrates or has migrated: The swallow is a summer migrant to Britain; ( also adjective) migrant workers.) (om-/ut-/inn)vandrer; trekkfugl; gjestearbeidertrekkfuglIsubst. \/ˈmaɪɡr(ə)nt\/ eller migrator1) omstreifer, person som flytter fra sted til sted2) trekkfugl3) ( særlig om fisk) vandredyrmigrant worker gjestearbeiderIIadj. \/ˈmaɪɡr(ə)nt\/1) omvandrende, omstreifende2) ( om fugl) som trekker3) (om dyr, særlig fisk) som vandrer -
76 more
mo:comparative; = manyIadv. \/mɔː\/1) mer, flere• would you like to sleep more?2) ytterligere, mer, tilen gang til\/en tillitt til\/litt mer• what more did he say?3) mer, mest, meste4) dessuten, i tillegg• she's pretty, and more, she's smarthun er pen, og dessuten er hun intelligentall the more eller so much the more så mye mer, desto mer, så mange flereetter hvert som tiden nærmet seg, ble jeg mer og mer nervøs• the more reason for changing \/ the more reason there is to changeand what is more eller and more than that og ikke nok med det, og hva mer erbe more like it være bedre, være noe annetdet var bedre \/ det var noe annetbe more to it than ikke være fullt så enkelt som, være mer ved det ennmore and more mer og mer, flere og flere, stadig mer, stadig fleremore or less mer eller mindre, på sett og vis, til en viss grad, større eller mindre• we are all alike, more or lesscirka, sånn omtrent ytterligere, til, mer ( som adverb) mer, mest, mestelike more than anything mest\/nærmest likthe more because særlig fordi, så meget mer sommore than flere enn, mer ennneither more nor less verken mer eller mindreno more ikke mer, aldri mer, ikke lenger, heller ikke, like litehan vet veldig lite om det, og jeg vet ikke mer jeg hellerbe no more ikke være mer, være dødno more than ikke mer\/flere ennlike lite somnot any more (than) ikke mer\/flere (enn) aldri mernot more (than) ikke mer (enn)IIdeterm. \/mɔː\/mer, flere• did he ask for more?no more ikke mer, ikke flere, aldri mer• no more war!no more of that nok om det, nå får det være nok (og) dermed bastathe more the merrier jo flere desto bedrethe more... the more... jo... desto...jo mer han får, desto mer vil han ha -
77 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
78 nuisance
'nju:sns(a person or thing that is annoying or troublesome: That child is a terrible nuisance.) plage(ånd), pest og plage, utingsubst. \/ˈnjuːsns\/1) uting, uvesen, uskikk2) plage, plageånd, besværlig menneske3) ( jus) uleilighet, ulempebe a nuisance ( også) være\/bli til besvær, være\/bli besværligbe a nuisance to være til besvær forcommit no nuisance ( på skilt) forsøpling forbudtit's a nuisance that... det er kjedelig at..., det er ergerlig at...make a nuisance of oneself være til bry, være en plage, oppføre seg brysomtwhat a nuisance (noe) så ergerlig, (noe) så irriterende -
79 nuzzle
(to press, rub or caress with the nose: The horse nuzzled (against) her cheek.) gni mulen/nesen motverb \/ˈnʌzl\/1) gni nesen mot, gni mulen mot2) bore nesen inn i, trykke seg kjærlig mot, smyge seg inntil3) ( særlig om svin) rote med trynet (i jorden), rote frem (med trynet)nuzzle (up) against gni nesen mot, gni mulen mot trykke seg inntil, smyge seg inntilnuzzle in rote inuzzle one's face against trykke ansiktet mot -
80 opinion
ə'pinjən1) (what a person thinks or believes: My opinions about education have changed.) mening, oppfatning2) (a (professional) judgement, usually of a doctor, lawyer etc: He wanted a second opinion on his illness.) uttalelse, vurdering, bedømmelse3) (what one thinks of the worth or value of someone or something: I have a very high opinion of his work.) stor tillit; oppfatning•- be of the opinion that- be of the opinion
- in my
- your opinion
- a matter of opiniondom--------inntrykk--------oppfatning--------synsubst. \/əˈpɪnjən\/1) mening, oppfatning2) bedømmelse, skjønn, vurdering3) ekspertise, (sakkyndig) skjønn, (sakkyndig) uttalelseact up to one's opinions handle etter sin overbevisningbe of (the) opinion være av den mening• I am of (the) opinion that...jeg er av den mening at...form an opinion of danne seg en mening omgive one's opinion si sin mening, uttale seghave a low opinion of ikke synes stort omhave no opinion of something ( hverdagslig) ikke ha særlig høye tanker omhold an opinion ha en oppfatning, ha en meningin one's opinion ifølge\/etter noens mening, etter noens skjønna matter of opinion en skjønnssakopinion about mening om sakkyndig uttalelse omopinion of mening omopinion on mening om (også om sak) ekspertise i, uttalelse om
См. также в других словарях:
ærlig — ær|lig adj., t, e, som adv. også uden t, fx ærlig(t) talt (jf. § 38. Adverbialer dannet af adjektiver på ig eller lig) … Dansk ordbog
ubærlig — u|bær|lig adj., t, e, som adv. også uden t, fx en ubærlig(t) trist historie (jf. § 38. Adverbialer dannet af adjektiver på ig eller lig); en ubærlig sorg … Dansk ordbog
sandhedskærlig — sand|heds|kær|lig adj., t, e (ærlig og oprigtig) … Dansk ordbog
særlig — sær|lig adj., t, e, som adv. også uden t, fx det gjorde ikke særlig(t) ondt (jf. § 38. Adverbialer dannet af adjektiver på ig eller lig); særlige omstændigheder … Dansk ordbog
begærlig — be|gær|lig adj., t, e (grådig) … Dansk ordbog
besværlig — be|svær|lig adj., t, e … Dansk ordbog
egenkærlig — e|gen|kær|lig adj., t, e (selvisk) … Dansk ordbog
kærlig — kær|lig adj., t, e … Dansk ordbog
magtbegærlig — magt|be|gær|lig adj., t, e … Dansk ordbog
næstekærlig — næs|te|kær|lig adj., t, e (som udviser næstekærlighed) … Dansk ordbog
rærlig — rær|lig (el. rædderlig) adj., t, e (rædsom) … Dansk ordbog