-
1 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
2 smooth
smu:ð 1. adjective1) (having an even surface; not rough: Her skin is as smooth as satin.) glatt, myk2) (without lumps: Mix the ingredients to a smooth paste.) jevn, glatt3) ((of movement) without breaks, stops or jolts: Did you have a smooth flight from New York?) rolig4) (without problems or difficulties: a smooth journey; His progress towards promotion was smooth and rapid.) lett, myk5) ((too) agreeable and pleasant in manner etc: I don't trust those smooth salesmen.) glatt, veltalende, slesk2. verb1) ((often with down, out etc) to make (something) smooth or flat: She tried to smooth the creases out.) glatte2) ((with into or over): to rub (a liquid substance etc) gently over (a surface): Smooth the moisturizing cream into/over your face and neck.) smøre utover•- smoothen- smoothly
- smoothnessglatt--------glatte--------roligIsubst. \/smuːħ\/1) glatthet, jevnt stykke, glatt stykke, slett stykke2) slett mark3) ( sjøfart) smult farvann, strekning med smult vann4) ( hverdagslig) det å glattegive one's hair a smooth glatte på håretIIverb \/smuːħ\/ eller smootheglatte, jevnesmooth away rydde av veien slette ut, jevne utsmooth down ( overført) berolige, bli rolig, roe segglatte på, glatte utsmooth out glatte utsmooth over ( overført) glatte oversmooth someone's path ( overført) bryte vei for noen, rydde vei for noenIIIadj. \/smuːħ\/1) glatt, glattslitt, blankslitt, jevn, slett2) myk, fin, slett, glatt, hårløs, skjeggløs3) smult, rolig, stille4) jevn, velblandet5) ( overført) jevn, jevntflytende, lettflytende, ledig, lettløpende6) friksjonsfri, friksjonsløs, uavbrutt7) bløt, rund, mild8) avslipt, beleven, vennlig, høflig9) ( nedsettende) glatt, litt for veltalende, innsmigrende, slesk, sleip• I don't like him, he has smooth mannersas smooth as a baby's bottom glatt som en barnerumpebe smooth to the touch føles slett, føles glattget to \/ reach smooth water ( overført) komme over det verste, komme inn i roligere farvannhave a smooth crossing ( sjøfart) ha en rolig overfartmake things smooth for someone gjøre noe lett for noenIVadv. \/smuːħ\/ eller smoothlyjevnt, glattgo\/run smooth gå bra, gå greit -
3 corner
'ko:nə 1. noun1) (a point where two lines, walls, roads etc meet: the corners of a cube; the corner of the street.) hjørne, krok; gatehjørne2) (a place, usually a small quiet place: a secluded corner.) (av)krok3) (in football, a free kick from the corner of the field: We've been awarded a corner.) hjørnespark2. verb1) (to force (a person or animal) into a place from which it is difficult to escape: The thief was cornered in an alley.) trenge opp i et hjørne2) (to turn a corner: He cornered on only three wheels; This car corners very well.) sneie/ta et hjørne•- cornered- cut corners
- turn the cornerhjørne--------krok--------nisje--------vinkelIsubst. \/ˈkɔːnə\/1) hjørne, gatehjørne, krok2) kant, vinkel3) hjørnebeslag, vinkelbeslag4) skammekrok5) ( på tøy) flik6) ( overført) avkrok, hjørne, kant, vrå7) ( overført) vanskelig situasjon, knipe8) ( handel) corner (spekulasjonskjøp av aksjer\/varer i et omfang som gjør det mulig å beherske markedet)9) ( sport) corner, hjørnespark, hjørnkastbe in a tight corner ligge dårlig an, være i knipebe in someone's corner ( boksing) være sekundant for noenbe round the corner ( overført) ha klart seg, være utenfor farecut (off) a corner ta en snarvei, kutte en svingcut corners ( overført) ta snarveier rasjonalisere omgå vanlig prosedyre \/ vanlige kanalerdrive someone into a corner trenge noen opp i et hjørne, sette noen i en knipein a corner i hemmelighet, i smugknock\/round\/rub off somebody's corners ( overført) slipe kantene av noenlook at someone\/something out of the corner of one's eye smugtitte på noen\/noe, skule bort på noen\/noemake a corner ( handel) foreta et spekulasjonskjøpround the corner eller just around the corner rett rundt hjørnet, like i nærheten (overført, om tidsperspektiv) umiddelbart forestående, like om hjørnet, rett rundt hjørnettake a corner ( fotball) ta et hjørnesparkturn the corner runde hjørnet ( overført) passere vendepunktet, komme over det verste, klare det verstewarm corner sted der det går hett for segIIverb \/ˈkɔːnə\/1) utstyre med hjørnebeslag, utstyre med vinkelbeslag2) trenge opp i et hjørne3) ( overført) sette i en knipe, sette fast, sette i forlegenhet4) ( handel) foreta en corner, foreta et spekulasjonskjøp5) ( handel) beherske, få kontroll over, ha kontroll over (gjennom en corner)6) ta svingen, ta svingene -
4 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
5 brush
1. noun1) (an instrument with bristles, wire, hair etc for cleaning, scrubbing etc: a toothbrush; He sells brushes.) børste, kost2) (an act of brushing.) børsting, kosting3) (a bushy tail of a fox.) busket hale4) (a disagreement: a slight brush with the law.) sammenstøt2. verb1) (to rub with a brush: He brushed his jacket.) børste, pusse2) (to remove (dust etc) by sweeping with a brush: brush the floor.) børste, koste3) (to make tidy by using a brush: Brush your hair!) børste, gre4) (to touch lightly in passing: The leaves brushed her face.) stryke, streife•- brush away
- brush up
- give
- get the brush-offbuskvegetasjon--------børste--------stubbeskogIsubst. \/brʌʃ\/1) børste, pensel, kost2) børsting, det å børste3) busket hale (på rev e.l.)4) kratt, krattskog5) streif, kort møte, sammenstøt6) ( elektronikk) børste, velger (telefoni)7) (hverdagslig, om kvinnes kjønnsbehåring) dott8) ( hverdagslig) tøyte (kvinne oppfattet som sexobjekt)9) kunstmalerfrom the same brush av samme malergive someone a brush børste av noenIIverb \/brʌʃ\/1) børste2) pusse (tenner)• before you go to the dentist, you have to brush your teeth3) røre ved, streife bort i, stryke forbibrush aside\/away ( overført) avvise, avferdige, avfeiebrush away tørke bort, vifte bort, stryke bortbrush off børste av, børste vekk ( hverdagslig) avspise, avfeiebrush off on ( overført) smitte over påbrush past stryke forbibrush up (on) something ( om kunnskaper e.l.) friske opp på, gjenoppfriske -
6 green
ɡri:n 1. adjective1) (of the colour of growing grass or the leaves of most plants: a green hat.) grønn2) (not ripe: green bananas.) umoden, grønn3) (without experience: Only someone as green as you would believe a story like that.) uerfaren, grønn, uøvd4) (looking as if one is about to be sick; very pale: He was green with envy (= very jealous).) grønnblek, grønn (av misunnelse)2. noun1) (the colour of grass or the leaves of plants: the green of the trees in summer.) grønt, grønnfarge2) (something (eg paint) green in colour: I've used up all my green.) grønt, grønnfarge3) (an area of grass: a village green.) grøntarealer, park4) (an area of grass on a golf course with a small hole in the centre.) green5) (concerned with the protection of the environment: green issues; a green political party.)•- greenish- greens
- greenfly
- greengage
- greengrocer
- greenhouse
- greenhouse effect
- the green lightmisunnelig--------parkIsubst. \/ɡriːn\/1) grønt2) grønnfarge, grønnmaling3) gress, gressplen, eng4) (golf, også putting green) green5) (amer., hverdagslig, også green folding, green paper, green stuff, long green) penger, cash• is that all the green you got on you?6) ( slang) gress (marihuana)do you see any green in my eye? ( hverdagslig) tror du virkelig jeg er så naiv?forklaring: grønne kvister og grener til pynt, særlig til julin the green i den grønne ungdommenrub of the green ( golf) tilfeldig hendelsethe village green løkka, forklaring: grøntareale i en mindre byIIverb \/ɡriːn\/1) gjøre grønn, gjøre miljøvennlig, bli miljøbevisst2) male grønn, gjøre grønnmale over med grønt \/ kle i grønt3) ( slang) lure, narre4) forklaring: plante trær i urbane områderhan beplanter byen \/ han gjør byen grønngreen out skyte nye\/friske skudd, knoppesIIIadj. \/ɡriːn\/1) grønn2) grønnsaks-3) fersk, ny4) ( om grønnsaker) umoden, grønn5) ( om ved) rå, fuktig6) ( overført) grønn, umoden, uerfaren, naiv7) ( litterært) frisk, levende8) miljøbevisst, miljøvennlig, grønn9) ( overført) grønn, grønnblekgreen food grønnsakera green hand en uerfaren arbeidsmanngreen table grønt bord, spillebordgreen with envy\/jealousy grønn av misunnelseI'm not as green as I'm cabbage-looking jeg er ikke så dum som jeg ser utlittle green men ( romvesener) små grønne menn -
7 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
8 shoulder
'ʃəuldə 1. noun1) (the part of the body between the neck and the upper arm: He was carrying the child on his shoulders.) skulder2) (anything that resembles a shoulder: the shoulder of the hill.) bryst, skråning; veikant3) (the part of a garment that covers the shoulder: the shoulder of a coat.) skulder4) (the upper part of the foreleg of an animal.) bog(parti)2. verb1) (to lift on to the shoulder: He shouldered his pack and set off on his walk.) ta på (ryggen)2) (to bear the full weight of: He must shoulder his responsibilities.) legge på sine skuldre, ta på seg skylden3) (to make (one's way) by pushing with the shoulder: He shouldered his way through the crowd.) trenge seg fram, bane seg vei•- put one's shoulder to the wheel
- shoulder to shoulderaksel--------skulderIsubst. \/ˈʃəʊldə\/1) skulder, aksel2) ( matlaging) bog3) ( langs veibane) skulder, veikant, bankett4) (fjell)utspring, avsats, brystning5) (typografi, bildekk) skulder6) ( murerfag) vederlaggive someone the cold shoulder gi noen en kald skulderhave broad shoulders være bredskuldretrub shoulders with omgås, ha (mye) å gjøre medshoulder to shoulder skulder ved skulderspeak straight from the shoulder si ting rett utsquare one's shoulder trekke skuldrene tilbake, aksle seg vise standhaftighet, vise kampviljetake something on one's shoulders ta ansvar for noe, ta noe på sin kappeIIverb \/ˈʃəʊldə\/1) ( også overført) legge på skuldrene, legge over skuldrene• he was small, but shouldered the backpack without complainthan var liten, men bar ryggsekken på skuldrene uten å klage2) dytte (med skuldrene), albue3) ( også overført) ta på seg, påta segshoulder arms ( militærvesen) på aksel gevær -
9 soap
səup 1. noun(a mixture containing oils or fats and other substances, especially formed into small regularly-shaped pieces and used in washing: He found a bar of soap and began to wash his hands.) såpe2. verb(to rub with soap: She soaped the baby all over.) såpe inn- soapy- soapiness
- soap operasåpeIsubst. \/səʊp\/1) såpe, såpe-2) (amer., slang) bestikkelse, smøring3) (hverdagslig, TV, radio, også soap opera)såpeoperaa bar of soap eller a piece\/tablet\/cake of soap en såpe, et såpestykkeno soap den går ikke, den gikk ikke det er ikke noe mer å gjøre, det var ikke noe mer å gjørenot know someone from a bar of soap ( hverdagslig) ikke kjenne igjen noensoft soap bløt såpe, grønnsåpe ( hverdagslig) smiger, fjeskIIverb \/səʊp\/såpe inn, såpevaskesoap oneself down såpe seg inn ( hverdagslig) smigre, fjeske for, forsøke å innsmigre seg hossoap someone up ( hverdagslig) smøre noen, smiske for noen -
10 wax
I 1. wæks noun1) (the sticky, fatty substance of which bees make their cells; beeswax.) voks2) (the sticky, yellowish substance formed in the ears.) ørevoks3) (a manufactured, fatty substance used in polishing, to give a good shine: furniture wax.) polerings-/boningsmiddel4) (( also adjective) (also candle-wax) (of) a substance made from paraffin, used in making candles, models etc, that melts when heated: a wax model.) voks(-)5) (sealing-wax.) segllakk2. verb(to smear, polish or rub with wax.) smøre, polere, bone- waxed- waxen
- waxy
- waxwork
- waxworks II wæks verb1) ((of the moon) to appear to grow in size as more of it becomes visible.) tilta2) (an old word for to grow or increase.) vokse, øketilta--------voksIsubst. \/wæks\/1) bivoks2) voks3) ( foranstilt) voks-4) voksfigur5) (gammeldags, slang) grammofonplate, vinylplate• these newfangled CDs don't do justice to the Beatles, you've got to hear them on wax6) skomakerbek7) segllakk8) skismurningbe as wax in somebody's hands være som voks i noens hendermould somebody like wax ( overført) tvinne noen rundt lillefingerenIIsubst. \/wæks\/(britisk, gammeldags, hverdagslig) det å bli sintin a wax forbannetIIIverb \/wæks\/1) vokse, bone, polere• did you wax the table?2) ( skomakerverksted) beke, vokse3) ( om ski) smøre, vokse4) ( gammeldags) ta opp på grammofonIVverb \/wæks\/1) ( spesielt om månen) tilta, vokse2) (gammeldags, litterært) bli, øke (i styrke\/størrelse)wax and wane (overført, spesielt om månen) tilta og avta (i styrke), vokse og krympe, veksle
См. также в других словарях:
Rub — Rub, v. t. [imp. & p. p. {Rubbed}; p. pr. & vb. n. {Rubbing}.] [Probably of Celtic origin; cf. W. rhwbiaw, gael. rub.] 1. To subject (a body) to the action of something moving over its surface with pressure and friction, especially to the action… … The Collaborative International Dictionary of English
rub — /rub/, v., rubbed, rubbing, n. v.t. 1. to subject the surface of (a thing or person) to pressure and friction, as in cleaning, smoothing, polishing, coating, massaging, or soothing: to rub a table top with wax polish; to rub the entire back area … Universalium
rub — [rub] vt. rubbed, rubbing [ME rubben, akin to Dan rubbe, EFris rubben < IE * reup , to tear out < base * reu , to dig, tear out > ROB, RIP1, RUG, RUBBLE, L rumpere, to break] 1. to move one s hand, a cloth, etc. over (a surface … English World dictionary
Rub-a-dub-dub — is a nursery rhyme. Lyrics The oldest known printed version from the 14th century goes::Hey! Rub a dub dub! Ho! Rub a dub dub! Three maids in a tub,:And who do you think were there?:The butcher, the baker, the candlestick maker,:And all of them… … Wikipedia
Over My Dead Body (play) — Over My Dead Body Written by Michael Sutton Anthony Fingleton Characters 8 Date premiered 20 February 1989 Place premiered Savoy Theatre, London … Wikipedia
rub|board — «RUHB brd», a musical rhythm instrument, developed from the washboard, that is a corrugated metal vest fitting over the shoulders and played with metal strikers. It is a basic part of the zydeco band … Useful english dictionary
rub in — Over emphasise; repeat naggingly and irritatingly. ♣ I did wrong but I wish be wouldn t keep rubbing it in … A concise dictionary of English slang
To rub down — Rub Rub, v. t. [imp. & p. p. {Rubbed}; p. pr. & vb. n. {Rubbing}.] [Probably of Celtic origin; cf. W. rhwbiaw, gael. rub.] 1. To subject (a body) to the action of something moving over its surface with pressure and friction, especially to the… … The Collaborative International Dictionary of English
To rub off — Rub Rub, v. t. [imp. & p. p. {Rubbed}; p. pr. & vb. n. {Rubbing}.] [Probably of Celtic origin; cf. W. rhwbiaw, gael. rub.] 1. To subject (a body) to the action of something moving over its surface with pressure and friction, especially to the… … The Collaborative International Dictionary of English
To rub out — Rub Rub, v. t. [imp. & p. p. {Rubbed}; p. pr. & vb. n. {Rubbing}.] [Probably of Celtic origin; cf. W. rhwbiaw, gael. rub.] 1. To subject (a body) to the action of something moving over its surface with pressure and friction, especially to the… … The Collaborative International Dictionary of English
To rub up — Rub Rub, v. t. [imp. & p. p. {Rubbed}; p. pr. & vb. n. {Rubbing}.] [Probably of Celtic origin; cf. W. rhwbiaw, gael. rub.] 1. To subject (a body) to the action of something moving over its surface with pressure and friction, especially to the… … The Collaborative International Dictionary of English