-
1 reprimand
1. verb((especially of a person in authority) to speak or write angrily or severely to (someone) because he has done wrong; to rebuke: The soldier was severely reprimanded for being drunk.) irettesette, gi en reprimande, refse2. noun(angry or severe words; a rebuke: He was given a severe reprimand.) irettesettelse, reprimande, refsreprimandeIsubst. \/ˌreprɪmɑːnd\/irettesettelse, reprimandeIIverb \/ˈreprɪmɑːnd\/irettesette, gi en reprimande -
2 rebuke
rə'bju:k 1. verb(to speak severely to (a person), because he has done wrong: The boy was rebuked by his teacher for cheating.) irettesette, gi reprimande2. noun((stern) words spoken to a person, because he has done wrong.) reprimande, irettesettelseirettesetteIsubst. \/rɪˈbjuːk\/1) (skarp) irettesettelse, reprimande, skrape2) ( bibelsk) forhånelsewithout rebuke upåklagelig, uangripeligIIverb \/rɪˈbjuːk\/(skarpt) irettesette, gi en skrape, skjelle ut -
3 slap
slæp 1. noun(a blow with the palm of the hand or anything flat: The child got a slap from his mother for being rude.) klask, smekk, slag2. verb(to give a slap to: He slapped my face.) daske, klaske, slå med håndflaten- slapdash- slap-happy
- slapstickdask--------klask--------slag--------smekkIsubst. \/slæp\/1) ( med håndflaten eller en flat ting) klask, slag, dask2) ( lyd) smell, smekk, klask, plask3) ( hverdagslig) sminke (spesielt når det tas på tykt eller skjødesløst)4) ( overført) fornærmelse, skarp kritikkhave a slap at ( hverdagslig) gjøre et forsøk (med)slap and tickle (britisk, hverdagslig) flørtende lekslap at fornærmelse mot, skarp kritikk av• that was a slap in the face for him!slap on the back gratulasjon, klapp på ryggenslap on the wrist ( overført) en smekk over fingrene (dvs. en liten reprimande)IIverb \/slæp\/1) ( med håndflaten) smelle (til), daske (til), slå (til), klaske (til)2) ( hverdagslig) slenge på, legge på3) ( om lyd) plaske mot, smelle motget slapped få bankslap a fine on somebody bøtelegge noenslap down slå ned( hverdagslig) sette på plass, kritisere skarpt, gi en kraftig reprimande ( hverdagslig) slenge (ned)slap someone on the back gratulere noenslap the table slå i bordetslap up ( om å bygge) smelle oppIIIadv. \/slæp\/( hverdagslig) se ➢ slap bang, 2 -
4 выговор
irettesettelse, knups, korreks, leksjon, refselse, reprimande, utsigelse, vondord, åtale -
5 упрек
bebreidelse, daddel, klander, refselse, reprimande, ve-ord, åtale -
6 schooling
skolegang--------skoleringsubst. \/ˈskuːlɪŋ\/1) (skole)undervisning, opplæring2) skolegang3) skolering4) ( om hest) dressur5) ( gammeldags) irettesetting, reprimande -
7 severe
sə'viə1) ((of something unpleasant) serious; extreme: severe shortages of food; a severe illness; Our team suffered a severe defeat.) alvorlig, hard, voldsom2) (strict or harsh: a severe mother; severe criticism.) streng, hard3) ((of style in dress etc) very plain: a severe hairstyle.) enkel, streng•- severely- severityalvorlig--------strengadj. \/sɪˈvɪə\/1) ( om person) streng2) hard, skarp, streng3) ( om klima e.l.) streng, hard, barsk4) ( om sykdom e.l.) kraftig, alvorlig, voldsom5) ( om stil e.l.) streng, stram, enkelbe severe on someboody eller be severe with someboody være streng mot noen, være hard mot noen
См. также в других словарях:
réprimande — [ reprimɑ̃d ] n. f. • réprimende 1549; de réprimer ♦ Blâme adressé avec autorité, sévérité, à une personne que laquelle on a autorité pour qu elle se corrige. ⇒ admonestation, avertissement, région. 1. cigare, observation, remontrance, reproche … Encyclopédie Universelle
reprimande — Reprimande. s. f. Reprehension, correction faite avec authorité. Grande, douce, severe reprimande. faire des reprimandes. il ne peut souffrir les reprimandes. c est un grand faiseur de reprimandes. je ne feray point ce que vous me dites, j en… … Dictionnaire de l'Académie française
réprimandé — réprimandé, ée (ré pri man dé) part. passé de réprimander. Ce jeune homme réprimandé par son père … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Reprimande — (fr.), Zurechtweisung, Verweis, Tadel; daher Reprimandiren, zurechtweisen … Pierer's Universal-Lexikon
Reprimande — (franz., spr. māngd ), Rüge, Verweis; reprimandieren, eine Rüge erteilen … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Reprimánde — (frz.), Rüge; reprimandieren, rügen … Kleines Konversations-Lexikon
Reprimande — (reprimangd), frz., Zurechtweisung, Tadel … Herders Conversations-Lexikon
reprimandé — Reprimandé, [reprimand]ée. part … Dictionnaire de l'Académie française
réprimande — (ré pri man d ) s. f. Reproche fait du ton de l autorité. • Je me hâte de m accuser moi même, pour arrêter vos réprimandes, VOIT. Lett. 196. • Celui qui hait les réprimandes est un insensé, SACI Bible, Prov. de Salom. XII, 1. • Lorsque mon… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
réprimande — nf., remontrance, gronderie : savon <savon> nm. (Albanais.001, Thônes.004 || sav(o)nâda <savonnage> nf. (Annecy.003, Balme Si. | 004) ; morâla <morale> nf. (Saxel.002), chapitro <chapitre> (001), réprimanda (Chambéry),… … Dictionnaire Français-Savoyard
RÉPRIMANDE — s. f. Répréhension, correction faite avec autorité. Douce, forte, sévère réprimande. Faire des réprimandes. Il ne peut souffrir les réprimandes. C est un grand faiseur de réprimandes. Je ne ferai point ce que vous me dites, j en aurais, j en… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)