-
1 bag
bæɡ 1. noun1) (a container made of soft material (eg cloth, animal skin, plastic etc): She carried a small bag.) pose, bag, veske, sekk2) (a quantity of fish or game caught: Did you get a good bag today?) fangst2. verb1) (to put into a bag.) putte/ha i en pose2) (to kill (game).) fange, felle•- baggy- bags of
- in the bag
- bag ladybag--------dameveske--------jur--------koffert--------poseIsubst. \/bæɡ\/1) pose, sekk, bag, veske2) jaktveske, jaktbytte, fangst3) ( golf) bag4) (slang, nedsettende) hurpe, kjerring5) (spesielt amer., slang) forklaring: pose med narkotika6) ( måleenhet i det sørlige Afrika) 70 kgbag and baggage (med) alt en eier og har, (med) pikk og pakkbag of bones (hverdagslig, om person) benrangelbags (britisk, gammeldags) vide bukserbags of something ( slang) masse, mye av noehold\/carry the bag (amer.) bli sittende med skjegget i postkassenin the bag ( hverdagslig) klar, sikker, i orden, i boksmake a good bag ha jaktlykke, få en god fangstone's bag ens spesielle interesseon the bag ( golf) caddieIIverb \/bæɡ\/1) putte i pose, putte i sekk, lagre2) ( om jakt) fange, felle, få fatt i, nedlegge3) (britisk, hverdagslig) snappe, rappe, legge beslag på4) svelle, henge løst, være posete5) ( medisin) ventilere, bagge6) (australsk, hverdagslig) kritiserebags (it) (britisk, hverdagslig) fus, fritt for• bags, I go first!bag up putte i pose, lagre -
2 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
3 case
I keis noun1) (an instance or example: another case of child-beating; a bad case of measles.) tilfelle, sak, eksempel2) (a particular situation: It's different in my case.) tilfelle; kasus3) (a legal trial: The judge in this case is very fair.) (retts)sak4) (an argument or reason: There's a good case for thinking he's wrong.) bevismateriale, argument, grunn5) ((usually with the) a fact: I don't think that's really the case.) tilfelle6) (a form of a pronoun (eg he or him), noun or adjective showing its relation to other words in the sentence.) kasus•- in case- in case of
- in that case II keis noun1) (a container or outer covering: a case of medical instruments; a suitcase.) etui, futteral, hylster; veske, koffert; trekk2) (a crate or box: six cases of whisky.) kasse, eske3) (a piece of furniture for displaying or containing things: a glass case full of china; a bookcase.) glassmonter, vitrineskap, bokskaptilfelleIsubst. \/keɪs\/1) sak, hendelse, tilfelle2) forhold, omstendighet, situasjon3) stilling, tilstand, tilfelle• is it the case that...?er det tilfelle at...?4) ( jus) rettssak, søksmål, sak, tvistemål5) ( jus) beviser, bevismateriale, påstanderhan har ingen sak, saken hans står ikke sterkt6) (medisin, om person) tilfelle, pasient7) ( grammatikk) kasus8) (hverdagslig, gammeldags) original person, artig skrue9) spørsmål, oppgaveas the case may be alt etter som, alt etter omstendighetenecall a case ( jus) rope opp en saka case in point et godt eksempel, et typisk eksempeldrop a case ( jus) frafalle en sakestablish\/prove one's case ( også jus) bevise sin(e) påstand(er), bevise at man har rettfight a case ( jus) føre en sak for domstolenget off someone's case ( hverdagslig) ikke bry seg• will you get off my case?get on someone's case ( hverdagslig) bry seg (om)give away one's own case ødelegge for seg selvif the case should arise i påkommende tilfellein any case forresten, uansett, under alle omstendigheterin case hvis, dersom, i tilfellein case of ved, i tilfelle avin that case i så fall, hvis det er tilfellein the case of når man snakker om, når det gjelder, når det dreier seg omit was a case of ( også) det dreide seg om, det gjaldtjust in case for sikkerhets skyld, i tilfelleleading case ( jus) forklaring: rettsavgjørelse som kan skape presedenslose one's case ( jus) tape sakenmake (out) a case for argumentere for, tale varmt for• there is a good case for...det fins gode argumenter for...make out a case against somebody ( jus) skaffe beviser mot noenmake out one's case ( jus) legge frem bevisene, fremlegge saken, bevise at man har rettopen a case (jus, i retten) legge frem en sak for bevisføringpass (up)on a case avgi kjennelse i en sakthe plaintiff's case saksøkers sak, argumentasjonenput somebody's case tale noens saksit on a case undersøke en sak, behandle en sakstate one's case legge frem fakta, legge frem sin sakthis\/that\/such being the case siden det forholder seg slik, under slike omstendigheter, av denne årsaka welfare case sosialklientIIsubst. \/keɪs\/1) kasse2) eske, skrin3) etui, futteral4) veske, koffert5) hylster, kapsel, deksel6) hus, sett7) putetrekk, var8) ( tømrerfag) karm9) glassmonter, glasskaplower case ( typografi) små bokstaverupper case ( typografi) store bokstaverIIIverb \/keɪs\/1) pakke i kasse2) legge i eske, putte i skrin3) legge i etui, putte i futteral4) kle, innfatte5) mure ut6) ( hverdagslig) se nærmere på7) rekognosere i, snoke på, sjekke åstedet (før et tyveri)case up pakke i kasse -
4 putt
-
5 tuck
1. noun1) (a fold sewn into a piece of material: Her dress had tucks in the sleeves.) (sydd) legg2) (sweets, cakes etc: Schoolboys used to spend their money on tuck; ( also adjective) a tuck shop.) godterier, søtsaker, snop2. verb(to push, stuff etc: He tucked his shirt into his trousers.) stikke, stoppe, stappe- tuck infold--------leggIsubst. \/tʌk\/1) ( håndarbeid e.l.) fold, legg, plissé, rynke, opplegging, oppbrett2) ( hverdagslig) godter, søtsaker, kaker3) ( sport) hoftebøyning (med knærne bøyd og nært brystet, ofte med hendene om knærne)4) ( sjøfart) låring5) kraft, futt, tæl, energi, peppIIsubst. \/tʌk\/(amer., hverdagslig) se ➢ tuxedoIIIverb \/tʌk\/1) putte, stikke (vekk), gjemme (bort)2) proppe, stappe, stoppe, dytte, stikke, putte3) ( håndarbeid) rynke, folde, plissere4) ( håndarbeid) brette inn, brette opp, sy legg i, legge legg ituck away gjemme bort, stikke unna, skjule ( også tuck in) gafle i seg, legge i seg, lange i seg, sette til livs ( også tuck in) legge bort, pakke inn, sette vekktuck in stappe inn, stappe ned brette inn, brette opp ( hverdagslig) legge i seg, sette til livs, ta for seg tulle inn, stappe godt rundttuck into legge i seg, gå løs påtuck one's tail stikke halen mellom beinatuck up brette opp, folde oppdra opp, trekke opp -
6 fob
fob- fob someone off with something- fob off with something
- fob someone off with
- fob off with Isubst. \/fɒb\/1) ( også fob pocket) liten klokkelomme (i bukse), liten lomme (til klokke)2) ( også fob chain) urkjede, klokkekjede3) hempe (på nøkkelring)4) medaljongIIverb \/fɒb\/putte i lommenIIIverb \/fɒb\/lurefob off something on someone prakke på noen noefob someone off with something avspise noen med noe, avfeie noen med noe -
7 lag
læɡ 1. past tense, past participle - lagged; verb((often with behind) to move too slowly and become left behind: We waited for the smaller children, who were lagging behind the rest.) somle, ligge etter, sakke akter2. noun(an act of lagging or the amount by which one thing is later than another: There is sometimes a time-lag of several seconds between our seeing the lightning and our hearing the thunder.) forsinkelse, etterslep, tidsavstandsommelIsubst. \/læɡ\/1) forsinkelse2) forskyvning, etterslep3) ( også time lag) tidsintervall4) ( teknikk) tidsforskyvning, retardasjon, forsinkelseIIsubst. \/læɡ\/1) ( slang) fengselsfugl2) deportert forbryter, straffangeold lag gjenganger i fengsel, gammel fengselsfuglIIIsubst. \/læɡ\/ ( teknikk)1) bekledning (på dampkjele, for isolasjon)2) isolerende materiale3) tønnestavIVverb \/læɡ\/1) ligge etter, sakke akterut, komme i bakleksa2) slentre, somle, dra bena etter seg, bevege seg langsomt3) ( overført) synke, avtainteressen avtar\/er synkendelag behind sakke akterutlag on\/along somle seg avgårdeVverb \/læɡ\/1) ( slang) putte inn, sette i fengsel, hekte2) deportereVIverb \/læɡ\/ ( teknikk)1) varmeisolere, kle med varmeisolerende materialer2) dekke med staver3) bekle -
8 manner
'mænə1) (a way in which anything is done etc: She greeted me in a friendly manner.) måte, vis2) (the way in which a person behaves, speaks etc: I don't like her manner.) stil, vesen, opptreden3) ((in plural) (polite) behaviour, usually towards others: Why doesn't she teach her children (good) manners?) manerer, oppførsel, folkeskikk•- - mannered- mannerism
- all manner of
- in a manner of speakingmåte--------vissubst. \/ˈmænə\/1) måte, vis2) opptreden, oppførsel, manér, holdning3) stil, manér, skrivestil4) type, slag• what manner of man is he?act in a disorderly manner ( jus) skape gateuorden, skape bråk, skape uroafter a manner på sett og visall manner of things alt muligbad manners ( også) dårlig oppdragelsebe to the manner born være som skapt for noe, ha noe i blodetby no manner of means eller not by any manner of means ikke på noen måte, på ingen måte, ikke under noen omstendighetforget one's manners glemme seg, oppføre seg uhøflig, være uoppdragengood manners god tone, dannelse, veloppdragenhetthe grand manner gammeldags stil, verdighet, grandezzain a manner of speaking på sett og vis, på en måte, så å simanners belevent vesen, god tone, (fine) manerer, omgangtone, folkeskikk, god takt og toneskikker, sedvaner, livsstilmanners and customs eller ways and manners skikk og brukput on a grand manner spille fornem -
9 outside
1. noun(the outer surface: The outside of the house was painted white.) ytterside, utside2. adjective1) (of, on, or near the outer part of anything: the outside door.) ytter-, ytre2) (not part of (a group, one's work etc): We shall need outside help; She has a lot of outside interests.) utenfra, utenom3) ((of a chance etc) very small.) svak, ørliten3. adverb1) (out of, not in a building etc: He went outside; He stayed outside.) ut(e), utendørs2) (on the outside: The house looked beautiful outside.) ute, utvendig4. preposition(on the outer part or side of; not inside or within: He stood outside the house; He did that outside working hours.) utenfor- outsider- at the outside
- outside inutvendig--------yttersideIsubst. \/ˌaʊtˈsaɪd\/1) ytterside, utvendig side, utside2) ( om utseende) ytre, det utvendige, det som er utenpå3) ( oppdeling av kjøtt) ytterlår4) (gammeldags, også outside passenger) utvendig passasjer (passasjer som sitter utenpå diligence e.l.)5) ( sjøfart) ytterkantat the (very) outside høyst, i høyden• give him a pill every hour, or at the outside, every two hoursgi ham en pille hver time, eller høyst hver annen timeoutside in eller inside out med vrangen utIIadj. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) utvendig, ytre, utvortes, ytter-2) ute(n)frainnflytelse\/påvirkning ute(n)fra3) ute-, utomhus-, utendørs-temperaturen utendørs, utetemperaturen4) ytterst, maksimum-, høyst5) ubetydelig, svak, fjern, ytterst litenat an outside estimate medregnet alle eventualiteterdo the outside edge gå på ytterskjærget an outside opinion be om en utenforståendes råd eller synspunktan outside interest en interesse (man har) på siIIIadv. \/ˌaʊtˈsaɪd\/, \/ˈaʊtsaɪd\/1) ute, ut2) utenfor• come outside!3) utenpå, utvendigget outside of (slang, amer.) begripe, fatte, forstå ( slang) stappe i seg, putte i seg, få i seg, sette til livs, få innabordsoutside of utenfor med unntak av, utenom (amer., hverdagslig) ut over, forutenIVprep. \/ˌaʊtˈsaɪd\/ eller outwith1) utenfor, utenom2) utenpå3) ( hverdagslig) bortsett fra, ut over -
10 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
11 sack
I sæk noun(a large bag of coarse cloth, strong paper or plastic: The potatoes were put into sacks.) sekk; pose- sacking- sackcloth II sæk verb(to dismiss (a person) from his job: One of the workmen was sacked for drunkenness.) gi sparken, kvitte seg medavskjed--------plyndring--------sekkIsubst. \/sæk\/1) sekk2) (amer.) pose3) ( hverdagslig) innkjøpsveske, shoppingbag4) ( hverdagslig) avskjed, sparken5) (amer., hverdagslig) loppekasse (dvs. seng), sovepose6) (amer., slang) base (i baseball)7) (historisk, militærvesen) forklaring: (ut)plyndring (av erobret by eller område)8) ( foreldet) forklaring: hvitvin som tidligere ble importert fra Spania og Kanariøyene9) ( også sack dress) sekkekjoleget the sack ( hverdagslig) få sparkengive someone the sack ( hverdagslig) sparke noen, gi noen sparkenhit the sack (amer., hverdagslig) hoppe til køys, krype i loppekassa ( ha sex med) gå til sengs, rulle seg i halmenhold the sack ta støytenthe sack ( hverdagslig) sparken ( amerikansk slang) loppekassa ( historisk) forklaring: straff for å ha begått fadermord som gikk ut på at man ble sydd inn i en sekk og druknetIIverb \/sæk\/1) fylle i sekk2) ( hverdagslig) gi sparken, sparke, kvitte seg med3) ( også sack up) håve inn, få, vinne4) plyndre5) beseire6) (amer. fotball, om motspiller) takle7) utvise fra skolen8) putte i lommen, stikke til segsack out (amer., slang) hoppe i seng, hoppe til køys, krype i loppekassa ligge og purke, purke og sove -
12 shuffle
1. verb1) (to move (one's feet) along the ground etc without lifting them: Do stop shuffling (your feet)!; The old man shuffled along the street.) subbe, slepe med føttene; trippe2) (to mix (playing-cards etc): It's your turn to shuffle (the cards).) stokke kort2. noun(an act of shuffling: He gave the cards a shuffle.) subbing; tripping; blandingblande--------snikeIsubst. \/ˈʃʌfl\/1) sleping, subbing (med føttene), slepende gange2) forklaring: dans med glide- og slepetrinn3) ( kortspill) stokking, blanding, tur til å blande4) ( overført) omflytting, ommøblering5) røre, virvar6) krumspring, utflukt, knepbe\/get lost in the shuffle (amer., hverdagslig) bli borte i mengdenIIverb \/ˈʃʌfl\/1) slepe (med), subbe (med)• do you shuffle with your feet?2) (stå og) trippe3) forklaring: danse med glidende eller slepende trinn4) ( kortspill) blande, stokke5) ( overført) komme med utflukter, gjøre krumspring, lure, luske6) ( overført) flytte om, ommøblere, blande7) skubbe, dytte, skyve, slenge, putte, smugle8) lureshuffle away ( overført) lure unnashuffle off kaste av seg, slenge fra seg, kvitte seg med, skyve overlure seg unna, frigjøre seg fra subbe av gårdeshuffle off this mortail coil ( hverdagslig) krepere, gå hedenshuffle on kaste på segshuffle out of ( om vanskelig situasjon) krangle seg ut av, komme seg ut avshuffle the cards stokke kortene ( overført) legge om taktikkenshuffle through fare gjennom, slurve medshuffle up\/together raske sammen -
13 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
14 straitjacket
Isubst. \/ˈstreɪtˌdʒækɪt\/ eller straightjacket( også overført) tvangstrøyeIIverb \/ˈstreɪtˌdʒækɪt\/1) sette tvangstrøye på, putte i tvangstrøye2) ( også overført) kvele, undertrykke -
15 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
16 whack
wæk 1. verb(to strike smartly, making a loud sound: His father whacked him for misbehaving.) klaske til, smekke2. noun(a blow: His father gave him a whack across the ear.) klask, smekk, ørefikklaskIsubst. \/wæk\/1) slag, klask, smekk, smell2) forsøk3) ( britisk) (an)del, porsjon, bit, partgo whacks dele likthave a whack at eller take a whack at gi seg i kast med, forsøke seg påout of whack (amer., austr.) ute av funksjon, i stykkerIIverb \/wæk\/ ( slang)1) slå, smelle (til), denge, dra til2) slite ut, slå ut3) stappe, dytte, putte4) (amer.) drepe, kverkewhack around ( slang) henge rundt, slenge rundtwhack off (amer., slang) runkewhack up dele (på) -
17 tuck in
1) (to gather bedclothes etc closely round: I said goodnight and tucked him in.) stappe dyna godt rundt, putte i seng2) (to eat greedily or with enjoyment: They sat down to breakfast and started to tuck in straight away.) sette til livs, lange i seg
См. также в других словарях:
Putte — (Kloster Obermarchtal) Eine Putte, Plural: Putten, ist in der Skulptur und Malerei eine Kindergestalt, die meist wenig bekleidet oder nackt auftritt, mit oder ohne Flügel. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Putte — Putte, Dorf im Bezirk Mecheln der belgischen Provinz Antwerpen; Leinwebereien, Bierbrauereien; 3080 Ew … Pierer's Universal-Lexikon
Pütte — Pütte, Grube, aus welcher die Erde (Putterde, s.d.) zum Deichbau ausgestochen worden ist … Pierer's Universal-Lexikon
Putte — Putte, 1) Isaac Dignus Fransen van de, niederländ. Staatsmann, geb. 22. März 1822 zu Goes in Zeeland, gest. 3. März 1902, machte auf einem Kauffahrteischiff verschiedene Reisen nach Ostindien. Nach seiner Rückkehr wurde er zuerst Mitglied der… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Putte — Putte,die:⇨Amorette … Das Wörterbuch der Synonyme
Putte — Sf (auch Putto m.) barocke Gipsfigur erw. fach. (17. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus it. putto m. Knäblein . Ebenso nndl. putto, ne. putto, nfrz. putto, ndn. putto. ✎ DF 2 (1942), 842. italienisch it … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Putte — Putte: Die seit dem ausgehenden 17. Jh. bezeugte Bezeichnung für die (besonders im Barock beliebten) Knaben und Engelsgestalten der Malerei und Plastik ist aus gleichbed. it. putto, eigentlich »Knäblein«, entlehnt. Es geht auf lat. putus »Knabe«… … Das Herkunftswörterbuch
Putte — Infobox Belgium Municipality name=Putte picture= picture map arms=Putte.jpg region=BE REG FLE community=BE NL province=BE PROV AN arrondissement=Mechelen nis=12029 pyramid date= 0 19= 20 64= 65= foreigners= foreigners date= mayor=Peter Gysbrechts … Wikipedia
Putte — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Belgique Putte, une commune de Belgique située en province d Anvers … Wikipédia en Français
Putte — Original name in latin Putte Name in other language Putte State code BE Continent/City Europe/Brussels longitude 51.05337 latitude 4.63263 altitude 22 Population 15276 Date 2011 02 10 … Cities with a population over 1000 database
Putte — Sp Piùtė Ap Putte flamandiškai (olandų k. tarme) L Belgija … Pasaulio vietovardžiai. Internetinė duomenų bazė
