-
1 speak
spi:kpast tense - spoke; verb1) (to say (words) or talk: He can't speak; He spoke a few words to us.) snakke, si, tale2) ((often with to or (American) with) to talk or converse: Can I speak to/with you for a moment?; We spoke for hours about it.) snakke, konversere, skravle3) (to (be able to) talk in (a language): She speaks Russian.) snakke4) (to tell or make known (one's thoughts, the truth etc): I always speak my mind.) si5) (to make a speech, address an audience: The Prime Minister spoke on unemployment.) tale, holde tale•- speaker- speaking
- spoken
- - spoken
- generally speaking
- speak for itself/themselves
- speak out
- speak up
- to speak ofsnakke--------tale1) snakke• how many languages do you speak?• do you speak English?• speaking for myself, I don't think sohan snakket om\/nevnte en restaurant han hadde vært på en gang2) si, ytre, uttale3) uttrykke, røpe4) tale, holde tale5) ( sjøfart) anrope, praie, utveksle meldinger med, stå i forbindelse med6) ( om hund) gjø, halse7) ( poetisk) forkynne, melde8) ( gammeldags) vitne ombe spoken for (amer.) være reservert, være opptattit speaks for itself saken taler for seg selvnothing to speak of ikke noe å snakke om, ikke noe nevneverdignot to speak of for ikke å snakke om, for ikke å nevnerelatively speaking relativt settseriously speaking alvorlig taltso to speak så å si, for å si det sånnspeak aside komme med en lavmælt bemerkning, tale dempetspeak for snakke for, være talsmann for, snakke på vegne avspeak for yourself! snakk for deg selv!speak ill of se ➢ ill, 3speaking! ( i telefon) (ja) det er jeg (som snakker!)speaking of apropos, forrestenspeak of snakke om, vitne omspeak out snakke ut, synge ut, si sin mening rett ut snakke høyerespeak out against ta til motmæle motspeak somebody fair ( gammeldags) snakke pent til noen, snakke pent om noenspeak to tiltale, snakke til, snakke med snakke alvor med, snakke til rettevitne om, bevitnesnakke om, behandlespeak up snakke høyere snakke utspeak up! ut med det!speak up for heve stemmen sin til forsvar for, ta i forsvarspeak well for være et godt tegn på, love godt forstrictly speaking strengt tatt, egentlig -
2 stumble
1) (to strike the foot against something and lose one's balance, or nearly fall: He stumbled over the edge of the carpet.) snuble2) (to walk unsteadily: He stumbled along the track in the dark.) tumle av gårde3) (to make mistakes, or hesitate in speaking, reading aloud etc: He stumbles over his words when speaking in public.) snuble over ordene•- stumble across/onsnubleIsubst. \/ˈstʌmbl\/1) snubling, snublende gange2) ( overført) feiltrinn3) feiltakelse, mistakIIverb \/ˈstʌmbl\/1) snuble, miste balansen, trå feil2) snuble av gårde, snuble i vei3) ( om tale) stamme, hakke, gå i stå4) ( overført) feile, mislykkes, begå et feiltrinn, trå feilstumble across eller stumble (up)on snuble over ( overført) snuble over, finne tilfeldig, komme over (helt tilfeldig)stumble against\/into støte påstumble along tumle av sted, snuble av stedstumble and fall snuble og falle (overende)stumble at snuble istumble over snuble overstumble over one's words snuble i ordene sinestumble through something stotre seg gjennom noe -
3 general
'‹enərəl 1. adjective1) (of, involving etc all, most or very many people, things etc: The general feeling is that he is stupid; His general knowledge is good although he is not good at mathematics.) alminnelig, generell2) (covering a large number of cases: a general rule.) alminnelig, hoved-3) (without details: I'll just give you a general idea of the plan.) generell, helhets-4) ((as part of an official title) chief: the Postmaster General.) general-, hoved-2. noun(in the British army, (a person of) the rank next below field marshal: General Smith.) general- generalise
- generalization
- generalisation
- generally
- General Certificate of Education
- general election
- general practitioner
- general store
- as a general rule
- in general
- the general publicallmenn--------alminnelig--------general--------generellIsubst. \/ˈdʒen(ə)r(ə)l\/1) ( militærvesen) general, hærfører, feltherre• good\/bad general2) ( kirkelig) (religiøst) overhode3) (hverdagslig, medisin) narkose, totalbedøvelse4) (gammeldags, hverdagslig) tjenestepikegenerals allmenne begreper, allmenne prinsipperIIadj. \/ˈdʒen(ə)r(ə)l\/1) generell, allmenn, utbredt, vanlig2) omtrentlig3) helhets-, total-4) general-, hoved-5) general-, over-6) ( militærvesen) general(s)as a general rule generelt, som regel, som oftest, gjerneas a general thing i allmennhet, i det store og det helegeneral economic conditions generelle økonomiske betingelsergeneral expenses generelle utgifter, administrasjonsutgiftergeneral post (delivery) morgenpostthe general public den store allmennheten, folk flestthe general reader den vanlige leser, de fleste leseregeneral reserves hovedreserve(speaking) in a general way i allmennhet, i det store og det helein general generelt, som regel, som oftest, gjernein general terms med generelle begreperin general use i vanlig bruk, i normal brukin the general interest av generell interesse -
4 informal
in'fo:ml1) (not formal or official; friendly and relaxed: The two prime ministers will meet for informal discussions today; Will the party be formal or informal?; friendly, informal manners.) uformell, dagligdags2) ((of speech or vocabulary) used in conversation but not usually when writing formally, speaking in public etc: `Won't' and `can't' are informal forms of `will not' and `cannot'.) dagligdags, folkelig•- informallyuformelladj. \/ɪnˈfɔːml\/1) uformell, uten formaliteter, enkel (og naturlig), folkelig, utvungen, fordringsløs2) uoffisiell3) kameratslig4) usymmetrisk, uregelmessig, formløs (som avviker fra det vanlige)informal dress se ➢ dressinformal style se ➢ style -
5 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles -
6 oratory
noun (the art of speaking well in public.) talekunst, veltalenhetsubst. \/ˈɒrət(ə)rɪ\/1) ( også spøkefullt) talekunst, retorikk2) veltalenhet3) kapell, bedehus, oratorium
См. также в других словарях:
public speaking — noun uncount the activity of speaking formally to large groups of people … Usage of the words and phrases in modern English
public speaking — index declamation, rhetoric (skilled speech) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Public speaking — Oratory redirects here. For other uses, see Oratory (disambiguation). For the 2010 HBO documentary, see Public Speaking (film). Public speaking is the process of speaking to a group of people in a structured, deliberate manner intended to inform … Wikipedia
public speaking — noun delivering an address to a public audience people came to see the candidates and hear the speechmaking • Syn: ↑speechmaking, ↑speaking, ↑oral presentation • Derivationally related forms: ↑speak (for: ↑ … Useful english dictionary
public speaking — noun (U) the activity of making speeches in public: a clear voice, used to public speaking … Longman dictionary of contemporary English
Public Speaking and Influencing Men in Business — (ISBN 0 7661 6973 1) is a public speaking book written by Dale Carnegie and first published in 1913, with numerous revised editions published later. The main focus of this book is to present a thorough understanding of the principles of public… … Wikipedia
public speaking — noun speaking to a group of people in a structured manner; oratory … Wiktionary
public speaking — UK / US noun [uncountable] the activity of speaking formally to large groups of people … English dictionary
public speaking — noun Date: 1762 1. the act or process of making speeches in public 2. the art of effective oral communication with an audience … New Collegiate Dictionary
public speaking — 1. the act of delivering speeches in public. 2. the art or skill of addressing an audience effectively. [1755 65] * * * … Universalium
public speaking — /pʌblɪk ˈspikɪŋ/ (say publik speeking) noun the making of speeches to large groups of listeners. –public speaker, noun …