-
81 populärpress
substantivPopulärpressen omfattar kvällstidningar och veckotidningar med repportage om bl.a. kändisar
Den populære presse omfatter eftermiddagsaviser og ugepressen med reportager om bl.a. kendisser -
82 populärvetenskap
substantiv -
83 slå
uregelmæssigt verbum1. slåDet var lige før, at han begyndte at slå børnene2. besejre, banke4. slå (om tid)6. lægge/placere noget rundt om noget8. slå, komme pludselig (om fx tanker)Det slog mig pludselig, at jeg havde glemt at puste sterinlysene udSærlige udtryk:Slå det du!
Gør det bedre, hvis du kan!Slå fejl, mislykkesFlotte sig, invitere på en storslået måde -
84 stor
adjektivTa stora ingången!
Gå ind ad hovedindgangen!Har du en större låda?
Har du en større kasse?Hur stor är er lägenhet?
Hvor stor er jeres lejlighed?3. om ikke-rumlige foreteelser, som også kan udtrykke en høj grad af noget m.m.4. kendt, populær (hverdagssprog/slang)H.M. er meget beundret (populær) i udlandet (H.M., bl.a. krimiforf.)5. voksenNär man är liten går man i skolan, när man är stor går man till jobbet
Når man er lille (barn) går man i skole, når man er stor (voksen) går man på arbejde6. berømt, dygtig, fremragende (også om fremragende sportslige præstatoner)Dag Hammarskjöld, en stor personlighet
D.H., en stor personlighed (FN's generalsekretær 1953-61)7. vigtig, afgørende8. om spillekort med høj værdi (sport, spil og leg)Særlige udtryk:Du store!
Du milde!, Herregud! -
85 uppburen
adjektiv1. anset, feteret, populær -
86 circumfero
circum-fero, tulī, lātum, ferre, rings herumtragen, I) im Kreise: a) übh., medial, sol ut circumferatur, sich umdreht, ihre Kreisbahn zurücklegt, Cic. de or. 3, 178: u. so linea circumferens, Kreislinie, Umkreis, Gromat. vet. 5, 10 u.a. – u. übtr., oratio deducta atque circumlata, entwickelte u. periodisch abgerundete (Ggstz. oratio simplex atque illaborata), Quint. 4, 1, 60 – b) prägn. (als t. t. der Religionsspr.), jmd. od. etw. mit etw. zur Sühnung umtragen, mit etw. sühnen (vgl. Bücheler Popul. Iguv. lustr. p. 11), purā undā, Verg. Aen. 6, 229: ohne Ang. womit? facta omnia, Lucil. sat. 2, 16 (nach Büchelers Herstellung): alqm ter pro larvato, Plaut. fr. b. Serv. Verg. Aen. 6, 229: u. so alqam pro cerrita, Plaut. Amph. 776. – II) in einem Umkreise bei dem und jenem umher- od. herumtragen, herumbewegen, a) übh.: α) eig.: caput alcis praefixum hastae, Suet.: arma, sich im Kampfe bald hier-, bald dorthin wenden (vgl. no. β, αα), Curt. 6, 1, 4: clamor circumlatus, d. rings ertönende, Liv. – filium suis manibus, Quint.: laevā clipeum ad ictus, herumfahren lassen, den Streichen bald hier, bald dort entgegenhalten, Curt. – alqm per celeberrimos vicos, Suet.: circa ea omnia templa infestos ignes, Liv.: per pectus et clunes certis ductibus eruditam manum, in geschickten Wendungen herumführen (v. Transchierer), Sen. – ad nutum licentium (der Meistbietenden) circumferri, als Parteigänger sich bald dahin, bald dorthin wenden, umherziehen, Curt. – β) übtr.: αα) handelnd ringsumher od. bald dahin, bald dorthin tragen, -spielen, -verbreiten, incendia et caedes et terrorem, Tac.: terrorem nominis sui late, Flor. – bes. bellum, arma, Liv.: bellum passim, bellum vicatim, Liv.: arma late per orbem terrarum, Flor.: bellum od. arma ad singulas urbes, Liv.: arma orbe toto, Flor. Vgl. Mützell Curt. 6, 1, 4. – ββ) im Munde herumtragen, unter die Leute bringen, verbreiten, Philippi factum atque dictum, Col.: meritum alcis verā praedicatione, Plin. ep.: cum interim illud quidem ingens fama, haec nulla circumfert, Plin. ep. – m. folg. Acc. u. Infin., quae se circumferat esse Corinnam, Ov. am. 2, 17, 29. – b) ein Glied des Körpers, bes. die Augen, herumbewegen, herumdrehen, -wenden, herumfahren-, herumschießen-, herum- oder hinschweifen lassen, tacitos tamquam sua brachia vultus, Ov.: oculos, sich umsehen, umhersehen, Plin. ep.: superbos oculos, Ov.: huc atque huc acies, Verg.: quocumque circumtuli oculos, wohin ich rings meine Augen wendete, Liv.: oculos ad templa deûm, Liv.: dextrā laevāque ad circumstantia agmina oculos manusque, rings hinrichten, Curt.: minaciter truces oculos ad proceres Etruscorum, Liv.: oculos per omnes subiectorum aedificiorum partes, Val. Max.: oculos per totam civitatem, sich im g. St. umsehen, Plin. pan. – c) wie περιφέρειν, zu anderer An- und Einsicht, Gebrauch, Genuß herumtragen, herumgeben, herumreichen, herumgehen lassen, im Passiv = herumgehen, zur An- u. Einsicht, cedo codicem, circumfer, ostende, Cic.: circumferuntur tabulae inspiciendi nominis causā, Cic.: circumfertur sub nomine Caesaris tabula (Verzeichnis) ingens rerum venalium, Plin. pan.: SCtum per omnes Peloponnesi urbes, Liv. – zum Gebrauch, lyra circumfertur in conviviis, Quint. – zum Genuß, mulsum, Plaut.: merum largius, Curt.: poculum circumfertur, Liv.: reliquias (cenae) circumferri iubere, Suet.: c. humani corporis sanguinem in pateris, Sall.: hisce (poculis) etiamnunc in publico convivio potio circumfertur, Varr. LL. – übtr., Caesar circumferens terrarum orbi praesentiā suā pacis suae bona, nach allen Seiten der Welt austeilend (spendend), Vell. 2, 92, 2. – prägn., circumferri, im Publikum umhergehen = allgemein (gewöhnlich) im Gebrauch sein, v. Schriften, Quint. 2, 13, 15; 2, 15, 4. – d) zum eigenen Gebrauch an od. bei od. mit sich herumtragen, bei sich führen, signa Corinthia secum, Plin.: depictum orbem terrarum in membrana contionesque regum ac ducum ex Tito Livio, Suet.: semper et ubique pellem vituli marini, Suet.: pavimenta in expeditionibus, Suet.: capite uniones, gemmas digitis, Plin.: spolia devictarum gentium profundo ventre (v. dem, der den Ertrag der Beute vergeudet hat), Curt. – / Parag. Infin. circumferrier, Prud. c. Symm. 1, 423.
-
87 concepte
-
88 populatio [1]
1. populātio, ōnis, f. (populor), die Verheerung, Verwüstung, verwüstende Plünderung, der Raubzug, I) eig. u. übtr.: a) eig.: popul. agrorum ceterorum, Liv., agrorum suorum, Iustin., agrorum atque vicorum, Flor., villarum vicorumque, Curt.: Asiae, Iustin.: populationis iniuria, Iustin.: vagi et liberā populatione diffusi, Flor.: Macedoniam ab hostili populatione defendere, Iustin.: ita libera populatio a tergo erat, Liv.: si tamen transitus (ein Durchzug) ille, non populatio erat, Plin. pan.: populationem sepulcris circa urbem diruendis exercere, Liv.: funestam populationem facere, Liv.: populationem adeo effuse facere, ut etc., Liv.: militem a populatione Asiae prohibere, Iustin.: villas liberā populatione vexare, Amm.: terram eam a populatione vindicare, Curt. – Plur., populationes agrorum, Flor.: Veientes pleni iam populationum, die schon genug geplündert hatten, Liv.: hostem rapinis populationibusque prohibere, Caes. – b) übtr., die Plünderung, Beraubung, populationes praetereuntium viatorum, Colum.: p. murium formicarumque, Colum. – II) bildl., die Vernichtung, der Ruin, morum, Plin. 9, 104.
-
89 Stamm
Stamm, I) eig.: truncus (der mittlere Teil eines Baums, ohne Wurzeln und Äste). – stirps (der untere Teil eines Baums, das Stammende; und der ganze Stamm, von dem die Aste ausgehen). – II) bildl., a) in bezug auf Menschen und Tiere: stirps (der Stamm eines Geschlechts, einer Familie, eines ganzen Volks, d. i. die ersten Stammeltern od. auch die Stammhalter, auf denen das Dasein eines Geschlechts beruht). – prosāpĭa (die ferne Sippschaft, ein altes ausgebreitetes Geschlecht, insofern jemand davon abstammt). – progenies (die Reihenfolge der von einem Stammvater Abstammenden). – gens (das ganze von einem Stammvater abstammende Geschlecht od. Volk). – familia (Zweig, Familie eines solchen Geschlechts). – popul us (Teil, Zweig einer gens als Volk, Völkerschaft, z.B. duodecim populi Etruriae). – genus (Geschlecht als Gattung, Rasse). – vom St. der Cherusker), ab Cheruscorum stirpe oriundus; ab Cheruscis oriundus. – b) Stammwort: verbum nativum; vocabulum primitivum (Gramm.). – der St. des Wortes ist griechisch, vocabulum de Graeco flexum est. – c) Stammgeld, s. Kapital.
-
90 общедоступный
alminnelig, populær, publikk, åpenbar -
91 популярный
almenfattelig, avholdt, populær -
92 populism
-
93 away
ə'wei1) (to or at a distance from the person speaking or the person or thing spoken about: He lives three miles away (from the town); Go away!; Take it away!) bort(e)2) (in the opposite direction: She turned away so that he would not see her tears.) bort, vekk, unna3) ((gradually) into nothing: The noise died away.) (dø) bort4) (continuously: They worked away until dark.) i vei, uten stans5) ((of a football match etc) not on the home ground: The team is playing away this weekend; ( also adjective) an away match.) borte(kamp)fortaptIsubst. \/əˈweɪ\/( sport) bortekampIIadj. \/əˈweɪ\/1) ( sport) borte-2) i gangIIIadv. \/əˈweɪ\/1) bort, i vei, sin vei2) fra seg, til sides, ut av veien3) bort(e), på avstand, unna4) borte, på bortebane (sport), ikke her5) videre, på• come on, work away!kom igjen, jobb videre!6) langt7) uten å nøleaway (with)! bort (med)!, vekk (med)!, ut (med)!far and away eller out and away langt (på vei), uten sammenlikning, helt klart, absoluttstraight\/right away med det samme, med en gang -
94 beautiful
adjective a beautiful woman; Those roses are beautiful.) skjønn, pen, nydelig, vakkerfager--------pen--------skjønn--------vakkeradj. \/ˈbjuːtəf(ə)l\/, \/ˈbjuːtɪf(ə)l\/1) skjønn, vakker2) storartet, herlig, fortreffeligthe beautiful people de populære (de rike, sosialt attråverdige) -
95 beefeater
subst. \/ˈbiːfˌiːtə\/1) ( britisk) forklaring: populær betegnelse på gardist i Tower of London2) en som spiser oksekjøtt -
96 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
97 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
98 Covent Garden
\/ˌkɒvəntˈɡɑːdn\/1) forklaring: tidligere blomster-, frukt- og grønnsaktorg i London, nå populært handle- og underholdningssenter2) ( også Covent Garden Theatre) Covent Garden (operahus i London) -
99 ephemera
subst. (flertall: ephemeras eller emphemerae), entall: \/ɪˈfemərə\/, \/ɪˈfiːmərə\/, flertall: \/ɪˈfeməriː\/, \/ɪˈfiːməriː\/ eller ephemeron1) ( insekt) forklaring: døgnflue i slekten Ephemera2) (overført, noe kortvarig populært) døgnflue -
100 eugenics
subst. \/juːˈdʒenɪks\/, \/jʊˈdʒenɪks\/( konstruksjon som entall) rasehygiene, arvehygiene, eugenikk
См. также в других словарях:
popul — PÓPUL s.m. v. popor. Trimis de oprocopiuc, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 … Dicționar Român
Popul Vuh — The Creation Legend of the Quiche Indians was fortunate in having escaped the destructive efforts of the Spanish conquerors. It may be said to be a reflection of the myths, not only of the Mayas, but to some extent of the Aztecs, and is of… … Who’s Who in non-classical mythology
Popul Vu — Der Ausdruck Popol Vuh bezeichnet: ein heiliges Buch der Quiché Maya in Zentralamerika, siehe Popol Vuh (Buch) ein Hörspiel von Götz Naleppa, in dem der Schöpfungsmythos der Maya nacherzählt wird eine deutsche Krautrock Band, siehe Popol Vuh… … Deutsch Wikipedia
popul — ??? poplar? … Old to modern English dictionary
Populær — Folkelig; folkeyndet, letfattelig … Danske encyklopædi
POPUL — populares, populi, populo, populus … Abbreviations in Latin Inscriptions
popul — «us (L). People; the poplar … Dictionary of word roots and combining forms
populær — po|pu|lær adj., t, e … Dansk ordbog
Popul Vuh — Der Ausdruck Popol Vuh bezeichnet: ein heiliges Buch der Quiché Maya in Zentralamerika, siehe Popol Vuh (Buch) ein Hörspiel von Götz Naleppa, in dem der Schöpfungsmythos der Maya nacherzählt wird eine deutsche Krautrock Band, siehe Popol Vuh… … Deutsch Wikipedia
populærmusik — po|pu|lær|mu|sik sb., ken … Dansk ordbog
populærpresse — po|pu|lær|pres|se sb., n … Dansk ordbog