-
21 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
22 night
1) (the period from sunset to sunrise: We sleep at night; They talked all night (long); He travelled by night and rested during the day; The days were warm and the nights were cool; ( also adjective) He is doing night work.) natt2) (the time of darkness: In the Arctic in winter, night lasts for twenty-four hours out of twenty-four.) natt•- nightly- night-club
- nightdress
- nightgown
- nightfall
- nightmare
- nightmarish
- night-school
- night shift
- night-time
- night-watchmankveld--------nattsubst. \/naɪt\/ eller nite1) natt (også overført)2) kveld, aften3) mørke4) natt(e)-, kvelds-, nattligat night eller by night om kvelden(e), på kvelden(e), på kveldstid om natten, om nettene, på natten, på nettene, ved nattetid, natterstidfull many a night ( poetisk) mang en natthave an early night gå og legge seg tidlig, gå tidlig til sengshave a night off ta (seg) en frikveldhave a night out ta (seg) en tur på byenin the night om natten, på natten, i løpet av natten, ved nattetid, natterstid i nattenin the night all cats are grey i mørket er alle katter grålast night i går kveld i natt, natt til i dagmake a night of it ( hverdagslig) gjøre det til en helaftennight! ( hverdagslig for good night!) natta!night and day dag og natt, hele tiden, kontinuerlig, ustanseliga night's lodging nattelosji(on) Saturday night (på) lørdag kveld, på lørdagskvelden (på) lørdag natt, natt til søndagstop the night overnatte, bli over natten(on) the night before yesterday forrige kveld (i løpet av) natten til i gårthis night i kveld i natt (inneværende eller kommende natt)turn night into day gjøre natt til dagwork into the night arbeide til langt på natt -
23 romance
1) (the relationship, actions etc of people who are in love: It was a beautiful romance, but it didn't last.) romanse, kjærlighetsforhold2) (a story about such a relationship etc, especially one in which the people, events etc are more exciting etc than in normal life: She writes romances.) kjærlighetshistorie/-roman3) (this kind of excitement: She felt her life was lacking in romance.) romantikk•- romantic- romantically Isubst. \/rə(ʊ)ˈmæns\/1) romantikk (romantisk stemning), idyll, forskjønnet tilstand2) romanse, kjærlighetsaffære, kjærlighetseventyr, svermeri, forelskelse3) ( litterært) romantisk fortelling, kjærlighetsroman4) ( litterært) ridderroman, eventyrroman5) ( litterært) romanse, forklaring: lite, stemningsfylt dikt6) (poetisk, om musikk) romansethe Arthurian Romances Arthursagnetromance in the air romantikk i luftenIIverb \/rə(ʊ)ˈmæns\/1) fantasere, la fantasien løpe løpsk2) sverme, ha et kjærlighetsforhold til3) ( gammeldags) kurtisereromance about fantasere omromance with ha et kjærlighetsforhold til -
24 shadow
'ʃædəu 1. noun1) ((a patch of) shade on the ground etc caused by an object blocking the light: We are in the shadow of that building.) skygge2) ((in plural with the) darkness or partial darkness caused by lack of (direct) light: The child was afraid that wild animals were lurking in the shadows at the corner of his bedroom.) mørket, skyggen3) (a dark patch or area: You look tired - there are shadows under your eyes.) skygge4) (a very slight amount: There's not a shadow of doubt that he stole the money.) skygge, anelse, smule2. verb1) (to hide or darken with shadow: A broad hat shadowed her face.) skygge for, skjule2) (to follow closely, especially as a detective, spy etc: We shadowed him for a week.) skygge•- shadowy- shadowiness
- worn to a shadowfar--------skygge--------snev--------sporIsubst. \/ˈʃædəʊ\/1) ( også overført) skygge2) mørke, mørkt område3) øyenskygge4) ly, beskyttelse5) antydning, smule, anelse6) skygge, fast ledsager7) (britisk, politikk) skygge-frightened\/afraid of one's (own) shadow engstelig, skuggereddlive in the shadow of somebody leve i skyggen av noenthe shadow of death dødens skyggeshadows skumring, tusmørke, skyggeto a shadow utslittIIverb \/ˈʃædəʊ\/1) gi skygge2) ( mest poetisk) kaste skygge over, formørke3) skygge4) ( billedkunst) skyggelegge5) ( opplæring) følge etter som en skygge, gå i hælene på6) (britisk, politikk) være skyggestatsråd, være skyggeregjeringshadowed innhyllet i skygge, i skyggenshadow forth skissere, antyde -
25 sing
siŋpast tense - sang; verb(to make (musical sounds) with one's voice: He sings very well; She sang a Scottish song; I could hear the birds singing in the trees.) synge- singer- singing
- sing outsyngeIsubst. \/sɪŋ\/1) (amer., hverdagslig) (all)sang, synging2) (amer.) sangtreff, sangstevne3) surring, summing, sus(ing), hviningII1) synge• sing me a song!2) suse, hvine, summe, pipe3) ( poetisk) synge (om), dikte4) kunne synges, være sangbar5) ( slang) sladre, tyste (særlig til politiet)all-singing, all-dancing (britisk, hverdagslig) bare fryd og gammensing a different tune\/song eller sing another tune\/song forandre mening om noe, la pipen få en annen lydsing for one's supper ( overført) gjøre seg fortjent til noe, slite for fødensing in the new year synge inn det nye åretsing of dikte omsing out rope (opp), skrike synge ut, si ifrasing small slå\/legge an en annen tone, stikke pipen i sekk, gå stille i dørene (overført)sing somebody's praise prise noensing somebody to sleep synge vuggesang for noensing the blues ( hverdagslig) deppe, klage, jamre segsing up synge høyere, synge ut -
26 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
27 yet
jet 1. adverb1) (up till now: He hasn't telephoned yet; Have you finished yet?; We're not yet ready.) ennå2) (used for emphasis: He's made yet another mistake / yet more mistakes.) enda, nok (en feil, osv.)3) ((with a comparative adjective) even: a yet more terrible experience.) enda2. conjunction(but; however: He's pleasant enough, yet I don't like him.) likevel, dog- as yetendaIadv. \/jet\/1) ennå, enn2) nå• are you done yet?3) allerede (nå)• need you go yet?4) ennå5) til slutt, før eller senere6) hittil, enn så lenge7) ( forsterkende) enda, ytterligere8) ( men) enda, likevel, dogminnene er hyggelige, men likevel svært tristeas yet enn så lenge, hittil, ennå ikkenever yet ennå aldrinor yet (og) ikke heller, (og) ikke engangnot just yet ikke riktig ennåyet again eller yet once (more) enda en gang, en gang til, atter (en gang)yet another enda en, nok enyet awhile ennå en stund, fremdelesyet others ytterligere noenyet to see til gode, ennåyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) dette er bare begynnelsenIIkonj. \/jet\/men, i alle fall, men likevel• Mr. Brown is a kind yet demanding teacherherr Brown er en snill, men likevel krevende lærer -
28 brown
1. adjective1) (of a dark colour between red and yellow: brown paint; Her eyes are brown.) brun2) (suntanned: She was very brown after her holiday in Greece.) (sol)brun2. noun1) ((any shade of) a colour similar to toasted bread, tanned skin, coffee etc.) brunt2) (something (eg paint, polish etc) brown in colour: I prefer the brown to the green.) brunfarge3. verb(to make or become brown.) brune, (brun)stekebrunIsubst. \/braʊn\/1) brunt, brune klær2) brun farge3) ( fuglejakt) flokk (ville fugler i flukt)fire into the brown ( fuglejakt) forklaring: skyte midt i flokken på måfå\/slumpIIverb \/braʊn\/1) brune, brunsteke, brunes2) ( jakt) skyte på måfå inn i en flokk med fuglerbe browned off at someone være sint på noenIIIadj. \/braʊn\/1) brun2) mørkhudet, brun, mørk (poetisk)Brown Bess (historisk, våpen) muskettbrown bread fullkornbrød, mørkt brød, grovbrødbrown coal brunkulldo someone brown ( slang) lure noendo it up brown gjøre noe helt fullendthave a brown thumb være dårlig anlagt for hagearbeidin a brown study i dype tanker, langt borte, langt inne i sin egen lille verden -
29 course
ko:s1) (a series (of lectures, medicines etc): I'm taking a course (of lectures) in sociology; He's having a course of treatment for his leg.) kurs; kur2) (a division or part of a meal: Now we've had the soup, what's (for) the next course?) rett3) (the ground over which a race is run or a game (especially golf) is played: a racecourse; a golf-course.) bane4) (the path or direction in which something moves: the course of the Nile.) bane, kurs, rute5) (the progress or development of events: Things will run their normal course despite the strike.) løp, gang6) (a way (of action): What's the best course of action in the circumstances?) vei, kurs, forløp•- in due course
- of course
- off
- on coursebane--------kurs--------naturlig--------naturligvis--------tallerkenIsubst. \/kɔːs\/1) bane, løp, leie2) retning, rute, kurs (sjøfart, luftfart)3) ( overført) vei, utvei, mulighet• what are the courses open to us?4) forløp, løp, gang5) kurs, studium6) serie, rekke, følge7) ( matlaging) rett8) ( medisin) kur, behandling9) ( handel) kurs• what's the current course of exchange?12) (tømrerfag, murerfag) forband13) jakt (spesielt harejakt med greyhound)14) ( håndarbeid) maskerekkea matter of course en selvfølgelig ting, noe selvsagt, en naturlig sak, noe som sier seg selvby course of ifølgechange one's course endre kurscourse of action fremgangsmåtethe course of events tingenes forløpcourse of law lovens gangcourse of life livsløp, levnetsløp, levnetsbane vandel, livsførselthe course of the river elveløpet, elvens løp elveleietcourse of treatment kur, behandlingfor a course of years i en årrekkehold one's course holde retningen, holde kursenin (the) course of under, i løpet avin (the) course of time i tidens løp, i årenes løp fra år til annet med årenein the course of nature etter naturens gangin due course (of time) når tiden er inne, når den tid kommer, i rett tidin the ordinary course of things eller in the natural course of events under normale omstendigheter, under normale forholdkeep one's course holde kursenof course selvfølgelig, naturligvis, selvsagt, joof course! det er klart!, så klart!, ja visst!off course ute av kursstand a course ( sjøfart) holde en kurstake a dangerous course slå inn på en farlig vei ta en farlig vendingtake a normal course forløpe normalt, få et normalt forløptake\/run its (own) course gå sin (egen) gang, gå sin egen vei, følge sitt eget hodeIIverb \/kɔːs\/1) ( jakt og overført) jage, forfølge2) ( mest poetisk) løpe, renne, flomme, strømme, renne over, løpe gjennom3) ( om hund) la løpe, bruke til jakt4) ( bygg) legge i skift (murstein e.l.)course down løpe ned, renne utforcourse through gjennomløpe, gjennomstrømme, renne gjennom -
30 deck
dek1) (a platform extending from one side of a ship etc to the other and forming the floor: The cars are on the lower deck.) dekk2) (a floor in a bus: Let's go on the top deck.) etasje3) (a pack of playing-cards: The gambler used his own deck of cards.) kortstokk•dekkIsubst. \/dek\/1) ( sjøfart) dekk2) etasje, plan (i buss e.l.)3) (spesielt amer.) kortstokk, talong4) ( hverdagslig) jord, bakke5) ( EDB) bunkeclear the decks gjøre klar til kamphit the deck ( hverdagslig) ramle, falle til jorden ( slang) gå til køys ( slang) gå ut av sengen gjøre seg klarupper deck (om båt el.l.) øvre dekkIIverb \/dek\/1) ( oftest poetisk) (ut)smykke, pryde, pynte2) ( hverdagslig) legge dekk pådeck oneself out pynte seg, spjåke seg ut -
31 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
32 drink
driŋk 1. past tense - drank; verb1) (to swallow (a liquid): She drank a pint of water; He drank from a bottle.) drikke2) (to take alcoholic liquids, especially in too great a quantity.) drikke (alkohol)2. noun1) ((an act of drinking) a liquid suitable for swallowing: He had/took a drink of water; Lemonade is a refreshing drink.) drikk(e)2) ((a glassful etc of) alcoholic liquor: He likes a drink when he returns home from work; Have we any drink in the house?) drink•- drink in- drink to / drink to the health of
- drink to / drink the health of
- drink upalkohol--------drikk--------drikke--------drikkevareIsubst. \/drɪŋk\/1) drikk, drikke2) drikkevarer3) drukkenskap, drikkfeldighet4) rus, fyll5) slurk, tår, glass, drink• have a drink!fond of drink være svak for det sterke, være glad i det sterkelong drink ( hverdagslig) longdrink (i høyt glass)stand drinks all round gi en omgang, gi en runde, rive i en omgangstrong drink sterke drikkevarer, spritvarertake to drink begynne å drikkebe the worse for drink være fullunder the influence of drink alkoholpåvirket, påvirket av alkoholIIdrikke, tømmehan drakk opp hele formuen sin \/ alt han eidedrink deep ta en stor slurkdrink heavily drikke (svært) myedrink in\/up suge inndrink oneself to death drikke seg i hjeldrink out of a bottle eller drink from a bottle drikke av flaskendrink success to the enterprise drikke for foretagendets suksess, skåle på at det skal gå bradrink to somebody skåle for noenskåle med noenwhat are you drinking? hva vil du ha å drikke? -
33 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
34 fair
I feə adjective1) (light-coloured; with light-coloured hair and skin: fair hair; Scandinavian people are often fair.) lys, blond; skjær2) (just; not favouring one side: a fair test.) rettferdig, rettskaffen3) ((of weather) fine; without rain: a fair afternoon.) pen; lettskyet4) (quite good; neither bad nor good: Her work is only fair.) noenlunde, middels5) (quite big, long etc: a fair size.) anselig, temmelig (stor)6) (beautiful: a fair maiden.) pen, fager, skjønn•- fairness- fairly
- fair play II feə noun1) (a collection of entertainments that travels from town to town: She won a large doll at the fair.) marked, tivoli2) (a large market held at fixed times: A fair is held here every spring.) marked, basar3) (an exhibition of goods from different countries, firms etc: a trade fair.) messe, utstillingfager--------fin--------messe--------rettferdig--------rimelig--------skjønnIsubst. \/feə\/1) marked2) ( handel) messe, varemesse3) ( også funfair) tivoli, fornøyelsespark4) utstillingIIsubst. \/feə\/( gammeldags) vakker dameIIIverb \/feə\/1) jevne, gjøre jevn, gi en jevn form2) ( om vær) bli pent, klarneIVadj. \/feə\/1) rettferdig, rettskaffen, real, fair2) ærlig, renhårig, hederlig3) ( sport) reglementert, fair4) skjellig, rimelig5) temmelig god, temmelig stor, ganske stor, anseelig, ganske god, tilfredsstillende6) hyggelig, rimelig7) ( meteorologi) lettskyetdet blir lettskyet vær i dag \/ det blir oppholdsvær i dag8) lovende, god, gunstig9) lys, blond, skjær10) smigrende, fager, vakker, som låter bra11) ren, tydelig, leselig• can you write a fair copy of this?12) ren, plettfri13) (gammeldags, poetisk) fager, skjønn, vakker14) fri, åpen, uhindret15) jevn, ren16) markeds-, messe-17) (austr., newzealandsk) fullstendig, ubestrideligall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfair and square åpent og ærligfair average quality (handel, forkortes f.a.q.) gjennomsnittskvalitetfair copy renskrift, renskrevet eksemplarfair dealing real behandling, ærlig opptredenfair enough det er greit, for all del, bra, greit nok, riktig nok, javel, la gå• fair enough, you can have itfor all del, du kan få den• it's a lot, fair enough, but...det er riktignok mye, men...fair impression rentrykkfair on rettferdig motfair's fair rett skal være rettfair to rettferdig motfair to middling ( hverdagslig) noenlunde, akseptabel, brukbarbe fair with somebody være ærlig mot noengive somebody a fair warning varsle noen i tide, forberede noen (på hva som skal komme)have one's fair share of something få sin rettmessige del av noeif that is a fair question om man får lov til å spørrebe in a fair way to succeed (være) på god vei til å lykkesthrough fair and foul i tykt og tynt, i gode og onde dagerto be fair for å være ærligVadv. \/feə\/1) realt, ærlig, hederlig, rettferdig, fairspille realt \/ spille ærlig spill2) tydelig, rent3) (dialekt, hverdagslig) fullstendig, aldelesfair (and square) ( hverdagslig) rett, direkte( hverdagslig) åpent (og ærlig), rett og rimelig -
35 fast
I 1. adjective1) (quick-moving: a fast car.) rask, hurtig2) (quick: a fast worker.) rask, hurtig3) ((of a clock, watch etc) showing a time in advance of the correct time: My watch is five minutes fast.) (gå) for fort2. adverb(quickly: She speaks so fast I can't understand her.) raskt, fort- fastness- fast foods
- fast food II 1. verb(to go without food, especially for religious or medical reasons: Muslims fast during the festival of Ramadan.) faste2. noun(a time or act of fasting: She has just finished two days' fast.) faste- fastingIII adjective1) ((of a dye) fixed; that will not come out of a fabric when it is washed.) fargeekte2) (firm; fixed: She made her end of the rope fast to a tree.) fast(gjort), festet•hurtig--------raskIsubst. \/fɑːst\/1) faste2) fasteperiode, fastetidbreak one's fast bryte fastenIIsubst. \/fɑːst\/( sjøfart) fortøyning, trosseIIIverb \/fɑːst\/faste, gå uten matIVadj. \/fɑːst\/1) fast(sittende), (godt) festet2) hardt knyttet, sterk3) dyp4) ( farge) (vaske)ekte, lysekte5) ( overført) trofast, lojal, godVadj. \/fɑːst\/1) rask, hurtig, snar, kvikk2) rask, forklaring: underlag som det er lett å kjøre eller bevege seg raskt på• driving along a wide, fast road3) vidløftig, nytelseslysten, som lever livet, lettlivet, lettsindig4) ( om klokke) som går fortse ➢ pullVIadv. \/fɑːst\/1) fast2) fort, raskt, kvikt, hurtig• run fastbe fast aground ( sjøfart) stå hardt på grunnfast asleep i dyp søvnplay fast and loose with behandle skjødesløst, leke med -
36 haste
heist((too much) speed: Your work shows signs of haste - there are too many mistakes in it.) hast(verk)- hasten- hasty
- hastily
- hastiness
- in haste
- make hastefart--------hast--------hastverk--------jagIsubst. \/heɪst\/hast, hastverk, il, travelhetbe in haste ha det travelt, ha hastverkin haste i all hast, i hui og hast forhastet, overiltin hot haste i hui og hast, heseblesendebe in no haste ikke ha det traveltmake haste skynde seg, forte segmore haste, less speed eller haste makes waste ( ordspråk) hastverk er lastverkIIverb \/heɪst\/(gammeldags, poetisk) skynde seg, haste, ile -
37 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
38 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
39 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
40 outlander
subst. \/ˈaʊtˌlændə\/1) ( mest poetisk) utlending, fremmed2) ( spesielt britisk) ikke-engelsk3) (flertall, sørafr.) ikke-boere i Transvaal
См. также в других словарях:
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Schwedische Literatur — Schwedische Literatur. In Schweden entstand erst spät eine Literatur. Das erste geschriebene Buch, die Konunga och höfdinga styrelse, eine Art Fürstenspiegel, setzt man freilich gewöhnlich in das 14. Jahrh., allein erst gegen Ende des 16. Jahrh.… … Pierer's Universal-Lexikon
Julia Nyberg — Julia Kristina Nyberg (née Svärdström; November 17 1784 ndash; April 16 1854), was a Swedish poet and songwriter. Nyberg grew up as the adoptive daughter of a mill owner, named Adlerwald, in the parish of Skultuna in Västmanland County. She wrote … Wikipedia