-
41 hinge
hin‹(the joint by means of which a door is fastened to a door-frame, a lid is fastened to a box etc and on which the door, lid etc turns when it opens or closes: I must oil the hinges.) hengsel- hinge onhengselIsubst. \/hɪn(d)ʒ\/1) hengsel2) ( zoologi) lås, hengsel (på musling)3) ( anatomi) ledd4) (filateli, også stamp hinge) forklaring: brettet gummiert papir brukt til å feste frimerke i album5) ( overført) hovedpunkt, springende punkt, kjernepunktgo off the hinges gå av hengslene ( overført) gå i stykker bryte sammenIIverb \/hɪn(d)ʒ\/1) hengsle, sette hengsler på2) ( overført) være avhengig av, avhenge av, være betinget av, bero på3) ( overført) gjøre avhengig av, basere påhinge on\/upon ( overført) være avhengig avhinge something on ( overført) la noe være betinget av -
42 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
43 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
44 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
45 leash
li:ʃ(a strip of leather or piece of chain attached to a collar round its neck by which a dog etc is held.) bånd, lenkekoppelIsubst. \/liːʃ\/1) ( til husdyr) kobbel, reim, bånd, lenke2) ( jakt) kobbel, tre hunder3) ( veving) lisse4) ( overført) beherskelse, tilbakeholdenhet, kontrollgive full leash to somebody ( overført) gi noen frie tøylerhold in leash ( overført) ha taket på, ha overtaket på, ha kontroll på, holde i stramme tøyleron a leash ( også overført) i bånd, under kontrollstrain at the leash dra i kobbelet, slite i båndet ( overført) være ivrig etter å komme igangIIverb \/liːʃ\/1) koble, ta i bånd, ha i bånd, føre i bånd2) binde sammen3) ( overført) beherske, styre, ha kontroll på -
46 lose
lu:zpast tense, past participle - lost; verb1) (to stop having; to have no longer: She has lost interest in her work; I have lost my watch; He lost hold of the rope.) miste, tape2) (to have taken away from one (by death, accident etc): She lost her father last year; The ship was lost in the storm; He has lost his job.) miste, gå tapt, komme bort3) (to put (something) where it cannot be found: My secretary has lost your letter.) bli borte, forlegge4) (not to win: I always lose at cards; She lost the race.) tape5) (to waste or use more (time) than is necessary: He lost no time in informing the police of the crime.) tape, miste•- loser- loss
- lost
- at a loss
- a bad
- good loser
- lose oneself in
- lose one's memory
- lose out
- lost in
- lost onmiste--------spille--------tape1) miste, tape, bli fratatt2) ( i konkurranse e.l.) tape, bli slått, mislykkesde tapte slaget, men vant krigen3) miste, forlegge4) komme bort fra, forsvinne, bli borte fra5) misse, miste, komme for sent til6) forspille, kaste bort, ødsle, sløse7) bli av med, bli kvitt8) ( om klokke) saktne, saktne seg9) ( sport) løpe fra, springe fra, legge bak seg10) (amer., slang) bli kvitt, legge vekk• you can come in, but lose the gundere kan komme inn, men bli kvitt våpenetlose heart ( overført) miste motetlose height ( luftfart) miste høydelose interest (in) miste interessen (for) bli uinteressantlose it ( hverdagslig) miste kontrollen over temperamentet, bli sintlose oneself in fortape seg ilose one's head ( overført) miste hodetlose one's marbles\/mind ( hverdagslig) bli gallose one's nerve miste motetlose one's way gå seg vill, surre seg bortlose out (on) mislykkes, tape, dra det korteste strået, gi tapt forlose sight of miste noe av syne ( overført) se bort ifralose sleep over ( overført) bekymre seg over, engste seg for, miste nattesøvnen på grunn avlose somebody something gjøre slik at noen mister noen, få noen til å miste noelose the plot ( hverdagslig) miste oversikten (over en situasjon)lose the thread ( overført) miste trådenlose time saktne seglose to tape for miste på grunn avlose weight gå ned i vekt(be) lost dø, omkomme -
47 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
48 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
49 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
50 sail
seil 1. noun1) (a sheet of strong cloth spread to catch the wind, by which a ship is driven forward.) seil2) (a journey in a ship: a sail in his yacht; a week's sail to the island.) seilas/-tur3) (an arm of a windmill.) vinge2. verb1) ((of a ship) to be moved by sails: The yacht sailed away.) seile2) (to steer or navigate a ship or boat: He sailed (the boat) to the island.) seile, navigere3) (to go in a ship or boat (with or without sails): I've never sailed through the Mediterranean.) seile4) (to begin a voyage: The ship sails today; My aunt sailed today.) seile, reise5) (to travel on (the sea etc) in a ship: He sailed the North Sea.) seile på6) (to move steadily and easily: Clouds sailed across the sky; He sailed through his exams; She sailed into the room.) seile, sveve; klare med glans•- sailing
- sailing-
- sailor
- in full sailseil--------seilasIsubst. \/seɪl\/1) seil2) skip, seilfartøy, seilbåt3) seilas, seiling, seiltur4) ( på vindmølle) (mølle)vinge5) ( i ubåt) kommandotårnat\/in\/under full sail eller (with) all sails set (out) eller with crowded sails for fulle seileasy sail småseilget under sail avseilego for a sail ta en seilturin full sail for fulle seilin\/under sail under seilmake sail sette flere seilmake\/set sail sette seilmake\/set sail for sette kursen for, avseile tilpress sail ( sjøfart) sette til alle seilSail ho! skip o'hoi!shorten sail ta rev i seilenestrike sail stryke seil ( overført) gi tapttake in sail berge seil ( overført) slå av på takten, senke ambisjonene sinetrim one's sails to the wind vende kappen etter vindentrim the sails trimme seilene, kantsette seilenewith flowing sails ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/seɪl\/1) ( om fartøy) seile, avseile, gå2) sveve, fly, seile, skride3) seile på, befare4) navigere, styrebe out sailing være på seiltursail before the wind seile i medvindsail close-hauled seile kloss til vinden, ligge tett på eller ved vindensail close to the wind ( sjøfart) seile (tett) opp mot vinden (overført, nedsettende) være på grensen, gå nesten over streken, tøye grensenesail for avseile til, gå tilsail home the winner ( hverdagslig) komme inn som nummer en, seire lettsail in gå energisk i gang sette i gang å skjelle ut komme skridende, komme seilendesail into gå løs på, kaste seg overskjelle ut, kjefte på angripe, kritisere sterktsail into harbour seile i havnsail through something greie noe lekende lett, seile (lett) gjennom noesail under false colours ( også overført) seile under falskt flagg, føre falskt flagg -
51 seal
I 1. si:l noun1) (a piece of wax or other material bearing a design, attached to a document to show that it is genuine and legal.) segl2) (a piece of wax etc used to seal a parcel etc.) forsegling3) ((something that makes) a complete closure or covering: Paint and varnish act as protective seals for woodwork.) tetning2. verb1) (to mark with a seal: The document was signed and sealed.) sette segl på, forsegle2) ((negative unseal) to close completely: He licked and sealed the envelope; All the air is removed from a can of food before it is sealed.) klebe igjen, tette, lakke3) (to settle or decide: This mistake sealed his fate.) besegle•- seal of approval
- seal off
- set one's seal to II si:l noun(any of several types of sea animal, some furry, living partly on land.) sel, kobbe- sealskinforsegle--------segl--------selIsubst. \/siːl\/1) segl, forsegling, plombe(ring), oblat2) seglstemplet, signet3) ( overført) besegling, bekreftelse, garanti4) ( overført) preg, stempel5) (brev)merke6) ( teknikk) pakning, tetning7) vannsegl (i vannlås)8) ( radio) tetning9) ( petroleumsfag) tetninggiven under my hand and seal forsynt med mitt segl og min underskriftreceive the seals tiltre embetet\/stillingenseal of approval eller stamp of approval kvalitetsstempelseals of office embete, ministerporteføljeset one's seal to besegle, billige, godkjenne ( overført) sette sitt preg\/stempel påput one's seal to sette sitt segl på\/under ( overført) gi sitt samtykke tilput the seal of one's approval on something gi sitt samtykke til, sanksjonere, skrive under (på)under the seal of confession under skrifteseglunder the seal of confidence i dypeste fortrolighetunder the seal of secrecy under taushetsløfteIIsubst. \/siːl\/1) ( zoologi) sel, kobbe2) selskinnIIIverb \/siːl\/drive selfangst, fange selIVverb \/siːl\/1) sette (sitt) segl på, besegle, forsyne med (sitt) segl2) ( overført) besegle, bekrefte, garantere, avgjøre, bestemme3) lukke med segl, forsegle, plombere4) ( overført) prege, sette sitt preg på5) tette, plombere, forsegle (med lakk eller voks), lakke, vokse6) klebe igjen7) ( om mål og vekt) justere og plombere, stemple med justeringsjernbe a sealed book for someone være et avsluttet kapittel for noenmy lips are sealed min munn er lukket med sju seglseal a gap ( militærvesen) tette (igjen) en luke (i fronten), stoppe et angrepseal (down) forsegle, klebe igjenseal off sperre avseal up forsegle, plombere -
52 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
53 smack
I 1. smæk verb(to strike smartly and loudly; to slap: She smacked the child's hand/bottom.) klaske (til), gi ris2. noun((the sound of) a blow of this kind; a slap: He could hear the smack of the waves against the side of the ship.) klask, smekk3. adverb(directly and with force: He ran smack into the door.) rett på, brasende inn iII 1. smæk verb((with of) to have a suggestion of: The whole affair smacks of prejudice.) smake av2. nounThere's a smack of corruption about this affair.) bismak, antydningdask--------heroin--------klask--------smak--------smekk--------smellkyssIsubst. \/smæk\/1) smekk, smell, klaps, klask, dask, slag2) smellkysshave a smack at something ( hverdagslig) forsøke seg på noea smack in the eye\/face (hverdagslig, overført) et slag i ansiktet ( overført) en smekk over fingrene, en skarp irettesettelseIIsubst. \/smæk\/ ( sjøfart)1) fiskeskøyte2) fiskesmakke, kvaseIIIsubst. \/smæk\/1) ( også overført) (svak) smak, bismak, anstrøk, antydning2) smakebit, munnfull, smaksprøve3) anelse, smuleIVsubst. \/smæk\/( slang) heroinVverb \/smæk\/1) smekke, klaske, daske, smelle, slå2) smake på (med en anerkjennede\/nytende smatting), smake (av)3) smatte, smaskesmack of something smake av noe ( også overført) ha anstrøk av noesmack one's lips ( også overført) smatte med leppene, slikke seg om munnenVIadv. \/smæk\/ ( hverdagslig)1) rakt, rett, tvert2) bums, pladasksmack in the middle rett i, midt i -
54 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps- -
55 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
56 tie
1. present participle - tying; verb1) ((often with to, on etc) to fasten with a string, rope etc: He tied the horse to a tree; The parcel was tied with string; I don't like this job - I hate being tied to a desk.)2) (to fasten by knotting; to make a knot in: He tied his shoelaces.)3) (to be joined by a knot etc: The belt of this dress ties at the front.)4) (to score the same number of points etc (in a game, competition etc): Three people tied for first place.)2. noun1) (a strip of material worn tied round the neck under the collar of a shirt: He wore a shirt and tie.) slips2) (something that joins: the ties of friendship.) (vennskaps)bånd, lisse, snor3) (an equal score or result (in a game, competition etc); a draw.) uavgjort kamp4) (a game or match to be played.) omkamp•- tie someone down
- tie down
- tie in/upbinde--------slipsIsubst. \/taɪ\/1) bånd, lisse, snor, snøre2) slips3) ( overført) bånd, lenke4) hemsko, klamp om foten5) ( konkurranse e.l.) lik poengsum, uavgjort, dødt løpdet endte uavgjort \/ det ble dødt løpkampen skal spilles om igjen \/ det blir omkamp6) (britisk, sport) kamp, møte7) ( i noteskrift) (binde)bue, sløyfe8) ( bygg) bindebjelke, strekkbjelke, hanebjelke9) (jernbane, amer.) sville10) (amer.) lavhælt snøresko, spaserskoblack tie smokingno ties attached uten forpliktelserties of blood blodsbåndwhite tie kjole og hvittIIverb \/taɪ\/1) ( også overført) binde (fast), lenke (fast), knytte2) ( sjøfart) fortøye3) ( medisin) underbinde4) ( i noteskrift) binde sammen (med en bue)5) ( sport) spille uavgjort, komme likt (med samme poengsum), løpe dødt løpfit to be tied ( hverdagslig) fra seg av sinne, rasendemy tongue is tied min munn er lukket (med sju segl)ride and tie se ➢ ridetie a knot knytte en knutetie down ( også overført) binde• I was tied down by my children\/my jobjeg var bundet av barna mine\/arbeidet mitttied up in ( også overført) viklet inn itie in passe inn, samordne• can you tie in your holiday plans with ours?stemme, henge sammen( handel) kobletie into (amer., hverdagslig) gå til angrep påtie one on (amer., hverdagslig) bli på en snurr, bli fulltie someone hand and foot ( også overført) binde noen på hender og føttertie someone (up) in knots gjøre noen helt forvirrettie the knot ( hverdagslig) gifte seg, knytte (ekteskaps)båndtie up bunte sammen, snøre i hop, slå hyssing rundt, binde fast ( om en sak eller et problem) nøste opp, løse, ordne opp i• I'm sorry, but we are tied up all weekbeklager, men vi er opptatt hele ukenhindre, stoppe• you tie up the traffic!( eiendom og kapital) binde, båndleggefikse, ordne opp itie up with ha sammenheng med, henge (nært) sammen med -
57 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
58 tread
tred 1. past tense - trod; verb1) (to place one's feet on: He threw his cigarette on the ground and trod on it.)2) (to walk on, along, over etc: He trod the streets looking for a job.)3) (to crush by putting one's feet on: We watched them treading the grapes.)2. noun1) (a way of walking or putting one's feet: I heard his heavy tread.) skritt, gange2) (the grooved and patterned surface of a tyre: The tread has been worn away.) mønster, sliteflate3) (the horizontal part of a step or stair on which the foot is placed.) trappetrinn•gange--------skritt--------trinnIsubst. \/tred\/1) steg, skritt, gange2) trappetrinn, trinn, inntrinn3) trinnbredde, trinnflate4) ( på fot eller sko) sliteflate5) (på bildekk, også tread pattern) slitebane, slitemønster, dekkmønster, profil6) (på skinner, skosåler) slitebane, sliteflate7) (gammeldags, om fugler) paringII1) trå, tråkke, gå2) trampe (på), trampe i stykker, presse ut (med føttene), stampe (med føttene), tråkke ned3) tråkke opp4) gå (på), vandre (på), gå langs, følge5) ( overført) betre6) ( om fugler) pare seg (med)7) forsyne med slitebane, legge slitebane på8) ( spøkefullt) dansetread a measure ( gammeldags) trø dansentread down ( også overført) trå ned, trampe ned, tråkke ned, knusetread in someone's footstep gå i noens fotsportread lightly ( overført) gå forsiktig fremtread on air eller walk on air være i den syvende himmeltread on someone's corns tråkke noen på tærnetread on someone's heels tråkke i hælene på noen, følge like etter noentread on someone's toes ( spesielt overført) tråkke noen på tærnetread to death tråkke ihjel, trampe ihjeltread under foot trå under fottread water trå vannet ( overført) stagnere, ikke gjøre fremskritt -
59 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
60 war
wo: 1. noun((an) armed struggle, especially between nations: Their leader has declared war on Britain; The larger army will win the war; the horrors of war; ( also adjective) He is guilty of war crimes.) krig, krigs-2. verb(to fight: The two countries have been warring constantly for generations.) føre krig, krige- warlike- warrior
- war correspondent
- war-cry
- war-dance
- warfare
- warhead
- warhorse
- warlord
- warmonger
- warpaint
- warship
- wartime
- war of nerveskrigIsubst. \/wɔː\/( også overført) krig, kamp, stridcarry a war into something føre krig inn ideclare war (on\/against) erklære krig (mot)gang war gangsterkrig, bandekrig, krig mellom rivaliserende gjengergo to the wars ( gammeldags) dra ut i krigengo to war gå til krig, erklære krig, bryte fredenhave a war on with someone ( også overført) ha en feide med noenin the wars ( hverdagslig) i hardt væron a war footing\/establishment ( også overført) på krigsfotthe powers at war de krigførende makterwage war on someone føre krig mot noenwar of attrition utmattelseskrigwar of independence frihetskrig, uavhengighetskrigwar of words ordkrigwar scare krigsfryktthe wars of the elements elementenes raserithe war to end all wars krigen som skal få slutt på alle kriger (brukes særlig om 1. verdenskrig)war to the knife\/death krig på knivenIIverb \/wɔː\/( også overført) krige, føre krig, ligge i krig (med noen)war against krige mot, føre krig motkjempe med, være i konflikt med
См. также в других словарях:
Telepatisk — Overført ved telepati … Danske encyklopædi
sovs — I sovs 1. sovs (el. sauce) sb., en, e el. er, ene el. erne (et tilbehør til madretter), i sms. sovse , fx sovsejævning, sovseske II sovs 2. sovs sb., en, e el. er, ene el. erne (OVERFØRT noget som skjuler det væsentlige; OVERFØRT brunlig væske… … Dansk ordbog
Mikael Ljungman — Born November 25, 1963 (1963 11 25) (age 47) Nationality Swedish Occupation Businessman Partner Carl Freer, Stein Bagger … Wikipedia
Anførselstegn — Anførselstegn, citationstegn, gåseøjne ( ), benyttes i skrift, når man ordret gengiver, hvad der er blevet sagt; også ofte, når et ord bruges i overført betydning og lignende … Danske encyklopædi
Cul-de-sac — Blindgyde, (overført) knibe … Danske encyklopædi
Fer aut feri — (latin), tål eller slå! overført: man må enten være den lydende eller den bydende … Danske encyklopædi
Figurlig — Billedlig, overført … Danske encyklopædi
Franske ord og vendinger — På dansk vil der i nogle tilfælde blive benyttet ord og vendinger fra fransk. Dette forekommer oftere på skrift end i tale. Fænomenet er dog på ingen måde så udbredt som brugen af ord og vendinger fra engelsk. Herunder er samlet en række… … Danske encyklopædi
Fugl Føniks — er et fabelvæsen, som omtales af de gamle grækere som en ægyptisk fugl, der er symbol på udødeligheden. Fuglen lignede en hejre og var ofte motiv på de romerske kejseres mønter. Efter sagnet, hos grækerne, levede kun et enkelt eksemplar af fuglen … Danske encyklopædi
Markørgener — I gensplejsningen anvendes markørgenerne for at kunne vise, om det ønskede gen er overført til modtagerorganismen. Der findes forskellige typer markørgener, og i gensplejsning i bakterier kan man for eksempel benytte sig af et… … Danske encyklopædi
Navaja — (spansk), egentlig en barberkniv, af latin novacula. Overført enhver foldekniv. I Spanien bærer almuen tit sådanne, af skrækindjagende dimensioner, i skærfet og anvender dem med stor virtuositet som et farligt våben … Danske encyklopædi